Vinnerliste

Jeg tror kanskje det oppkonstrueres et problem her ved at det legges inn premisser i en konklusjon som ikke helt holder i praksis. Jeg har vanskelig for å tro at de som eventuelt vil følge i hans fotspor for å prøve å slå disse rekordene er idioter som ikke skjønner risikoen med det de gjør, minst like mye som han selv gjør det. Eller er det virkelig noen som etter å ha sett et TV-program bare kjøper seg klatresko og en ryggsekk på nettet og begir seg i vei mot toppen av verdens høyeste fjell uten noen som helst kunnskap og erfaring om fjellbestigning og ikke skjønner at de kan dø av det? Det er nok av aktiviteter som er livsfarlige for de som eventuelt skulle hive seg ut i det uten noen som helst erfaring og kunnskap. Bøge Ousland og Mike Horn gjorde jo nylig en tur som nok ville endt med døden for de fleste andre. Men det er kanskje ikke skryt når de forteller om sin bragd? Formodentlig genererer "skrytet" penger som han trenger for å gjennomføre disse aktivitetene. ;-)

Jeg tenkte det var Norge på langs - ref tittelen ... Nordland er kortere ja. Det er vel bare å glede seg det. Har ikke så mye mer å bidra med. Jeg gikk selv inn i Sverige, men de områdene man da ikke får besøkt er selve indrefileten av fylket. Jeg ville kanskje tenkt litt utenfor boksen og ikke valgt selve nordlandsruta flere steder. Spesielt siden du skal gå med telt. Det er noen som går store deler av ruta på 2 uker https://www.nrk.no/nordland/spring-14-maraton-pa-14-dagar-1.16050920

Veldig mange som går NPL havner på vei - på grunn av behovet for å proviantere f.eks, eller av andre grunner. Rutevalg er viktig og prinsipp om stivalg . mest fjell/skog/natur eller mest progress - dvs vei. Hvor mange etapper? Traff en kar som hadde gått NPL uten å ligge i telt annet enn over Børgefjell - litt spesielt.. Hvor god tid har du på prosjektet? Skal du gå kun i Norge eller krysse landegrenser?

Vår spede korte tiåring har osprey Ace 38. Han får fint plass til sovepose og liggeunderlag pluss litt klær. Men til ukes speiderleir i sommer ble den for liten, da tok han brorens som er samme sekk i 50l. Så jeg ville kanskje prøvd 2 størrelser å sett hvilken som passer best.

Fluejegeren, heldigvis er det mindre fluer og andre kryp på denne tiden av året. Tore

Mine gutter hadde osprey ace. Litt tynn i stoffet men ellers svært gode sekker. Rygglengden kan justeres men det var lettere sagt enn gjort. Hvordan måle er en ting men tilbakemeldingen fra guttene var ikke helt å stole på. Men om sekken var lett som den skal være til barn var det ikke noe problem. Tore

Vi har brukt både Deuter Fox 30 og 40. Ungene mine syns disse sekkene er kule siden de ser ut som en skikkelig voksensekk. De er jo også som en voksensekk og har veldig gode justeringsmuligheter. Jeg tror vi kjøpte regntrekk utenom men kommer ikke helt på det nå.

Jeg er 175 cm, og veier omtrent 66 kg. Min Keb jakke er størrelse S, og det hadde ikke gjort noe å hatt størrelse M. Jeg kan ha en fleecegenser under, men noe mer enn det blir trangt. I alt annet av jakker bruker jeg S, og det med god margin.

Mine jenter har Deuter Fox og Osprey Ace. Jeg holder en knapp på Osprey sin.

Sjekk ut Osprey Ace 38. Den kan reguleres bra med rygglengde og også toppstrammerne. Eldste jenta på snart 10 har hatt Fox 30 noen år, mellomste på 7 har Ace 38. Fox 30 blir raskt full med pose og liggeunderlag inni sekken, men finnes jo som 40 liter. Bra sekker begge to.

Har en birkebeiner 18 til vår 130cm lange 8 åring, 30 skal i teorien ha tilsvarende rygglengde men var ikke noe suksess når vi prøvde den.

En flott tur. Jeg vet jeg er litt sent ute, men bare 25 år sånn omtrent. Den gangen – for 25 år siden – var det ikke snakk om egen blogg. Jeg er ikke en gang sikker på om «blogg» var kjent i Norge. For meg var det «langt fram» til første blogginnlegg, som kom i 2011. Med elektronisk kamera er det enkelt å ta, redigere og legge ut bilder. Jeg er ikke sikker på når jeg kjøpte mitt første elektroniske kamera, men alt før 2000 hadde sjefen kjøpt et Olympus Camedia 1000 l – til en pris av omtrent 14.000,. (i dag tilsvarende nær 25.000,-) som jeg fikk bruke inne i mellom. Bildene jeg tok fra turen ble lagt ned på en CD, og størrelsen var på rundt 400 Kb. Den gangen (i 2002) var det snakk om at bildene ville tåle 10-12 års oppbevaring før kvaliteten ville bli merkbart dårligere. Mange kopieringer ville også gi dårligere kvalitet. Alt tidlig på 90 tallet hadde jeg begynt å notere ned litt fra turene mine. I 2002 minnet notatene lite om blogginnleggene, men inneholdt litt fra turen, og sammen med bilder, så gir det mulighet for å huske ganske bra hele turer. Med dette tilgjengelig, synes jeg det kunne passe med en tur-rapport 25 år for sent. Selvsagt er Blåfjellenden med, og Fidjadalen. Det har blitt færre turer i Fidjadalen de siste årene. Selv syntes jeg det var skikkelig kjekt å se bildene fra 2002, og håper at andre også synes det samme. På denne turen, som gikk så pass sent som 18. og 19. oktober, ble det opp og ned Fidjadalen. Så pass sent som i slutten av oktober, kan det lett være både frost og is mellom Hunnedalen og Blåfjellenden, og jeg regner 1. november som dato for slutten av sommersesongen. Værmeldingen var god, og det var snakk om fint vær. Likevel var det et lett skydekke og vind på veien oppover. Det kom faktisk noen snøfjoner også. Det var selvsagt ikke andre på tur i Fidjadalen disse dagene, selv med bra vær. Jeg så ikke et menneske fra jeg passerte Mån til jeg var tilbake igjen. Ganske ensomt, men kjekt. Det var litt is oppover, og myrene var stein harde. Det gjorde det enkelt å gå over de siste myrene opp mot hytta. (Den gangen var det bare en hytte, annekset kom i 2007). På denne turen, med lite vann i Månvatnet, forsøkte jeg gå på høyre side av Månvatnet. Det gikk ikke fortere, spesielt sigen jeg mistet stien i en liten ur. Jeg var på hytta rett før fem og kom til en steinkald hytte. Det tok tid før jeg fikk opp varmen. Selv om jeg var alene måtte jeg ta en runde med bøtte og kost om morgenen, før jeg kunne ta fatt på turen nedover dalen. Det hadde vært -10 grader den natta, og alt vann utenom i elva var frosset. I løpet av natta hadde klaret opp, og jeg gikk turen nedover i klar himmel og ute vind til å begynne med. Hva jeg husker best er bildene. Det var et spesielt lys den dagen, og jeg stoppet opp mange ganger for å forsøke å fange lyset og stemningen. Det ble litt tungt på slutten, og jeg fikk litt vondt i en fot, likevel gikk turen ned på omtrent 4 1/2 time. Noe jeg var fornøyd med den gangen. - Jeg lurer på hva jeg bruker nå?

Har kun et 17 år gammelt Helsport Hardanger.

Har vokst opp med irsk setter og har planer om å fortsette med det livet ut. Ingen rase fanatiker men irsk passer meg best har jeg funnet ut. Robust og friske hunder som alltid er klar for dyst uansett vær. Har min tredje hannhund nå og han har blitt ca.1,5 år. Bereist i Femundsmarka og Røros-fjellan. Brukes som jakt, tur og familiehund og lyder navnet Faun. Faun var ikke gamle karen første gang han var på telt tur, alltid sovet som en stein. Til sommers begynner forsiktig tilvenning av kløv og til høsten er det å forme unghund til en god jakthund. (Bilde spam 😂) En tur og jaktkamerat for livet ❤️