Vinnerliste

Barents outdoor kom med et trivelig svar. Siden jeg hadde kjøpt teltet midt inni bytte av stenger så tilbydd de å bytte 11mm mot 9mm. Men endte opp med å sende meg et sett med 9mm DAC. Så jeg har brukt 9mm stengene i sommer på tur. 11mm har ligget hjemme, de blir nok heller brukt om teltet blir med på en tur i vinter.

Rabattkoden 15ekstra fungerer på denne. Pris 8074. Usikker på om det er en glipp, men det skal jo være 15ekstra

Birkebeiner Jr. 40 er helt grei. Litt slaskete, men det er sikkert prisen for lav vekt. Deuter Fox, også i 30 og 40 liter, pleier å trekkes fra som bra valg i denne størrelsen. De føles litt mer forseggjorte og gjennomarbeidet. 30 l her: https://www.fjellsport.no/merker/deuter/deuter-fox-mango-midnight-30-l

Det avhenger litt. Hva mener du med turstier (merkede stier, eller bare "sti") og hva du mener med "i området" Ut fra selve plassen Byrkjedalstunet, går det så vidt jeg vet, to stier. En sti går rett opp bak bygningene, og opp i høyden, en annen går i fjellsiden høyt over tunellen og ned mot Gilja. Jeg har aldri gått noen av disse, Oppe i bakken mot Maudal går det merket sti mot Vinjakulå, og det går også en sti østover i Stølsdalen (viser på kartet.) Nede i Maudal går det sti vestover mot Lanes og i øst går det sti mot STF sitt rutenett mellom Kvitlen og Tomannsbu. Mot nordvest ligger Madlandsheia med mange nye - og gamle stier og ruter. Her er det et helt stinett som er vel verdt å bli kjent med.

Det er første bud når jeg blir syk, men det hender dessverre ofte at legene "ikke helt vet" som for eksempel da de tok feil med noe så vanlig som magesår, ellet hva med egg og kolesterol, eller hva med de forskjellige fett-typene, og min egen kjepphest vann, (som ikke trenges før en blir tørst), eller hva med råd for sener og muskler, hvor "andre" mener rådene er helt feil. (Jeg kan jo ta med rygg og knær, som ikke lenger blir operert i like stor grad som før, da operasjon ikke gir bedre resultat enn ingen behandling....) Jeg tror nok at en del råd fra legene er ment å hindre risiko og er ikke en del av behandlinge . men "for sikkerhets skyld...", og spør derfor om det finnes noen forsking bak rådet om å ta det med ro etter en influensa/korona eller forkjølelse. For min del har ikke merket at det påvirker negativt å ta seg ut rett etter en sykdomperiode, om jeg føler det er riktig å ta en tur eller å trene.

Solvågtinden med sine 1559 moh. er et veldig flott fjell der det ligger ved Junkerdalen. Spesielt sett fra sør, med sin steile topp. Det er Saltdals svar på Matterhorn. Det var turmålet mitt den 19. juli 2022. Jeg parkerte bilen like ved Nordland Nasjonalparksenter på Storjord. Derfra fulgte jeg en tydelig sti som er godt skiltet oppover lia. Når jeg kom til tregrensa så ble stien utydelig. Men det er bare å holde til venstre for toppen oppover forbi noen vann (på vestsiden av toppen). Langt der oppe går man opp skaret mellom hovedtoppen og nordtoppen. Derfra er det greit videre til topps ved å gå på nordsiden av et vatn og så dreie sørover mot hovedtoppen. Den dagen så var det litt periodiske skyer som ødela deler av utsikten. Utsikten er imponerende i alle retninger når været er godt. Turen er lang, ca. 18 - 20 km tur retur. Startpunktet er på 120 moh, slik at stigningen er på 1439 m. Regn med å bruke 7 - 9 timer på turen. Solvågtinden sett fra Junkerdalen: Fra vestsiden av toppen, litt over halvveis: Fra toppen retning syd, mot Junkerdalsura: Langt ned til Junkerdalsura: Mot vest, Ørfjellet innhyllet i skyer:

En flott tur. Jeg vet jeg er litt sent ute, men bare 25 år sånn omtrent. Den gangen – for 25 år siden – var det ikke snakk om egen blogg. Jeg er ikke en gang sikker på om «blogg» var kjent i Norge. For meg var det «langt fram» til første blogginnlegg, som kom i 2011. Med elektronisk kamera er det enkelt å ta, redigere og legge ut bilder. Jeg er ikke sikker på når jeg kjøpte mitt første elektroniske kamera, men alt før 2000 hadde sjefen kjøpt et Olympus Camedia 1000 l – til en pris av omtrent 14.000,. (i dag tilsvarende nær 25.000,-) som jeg fikk bruke inne i mellom. Bildene jeg tok fra turen ble lagt ned på en CD, og størrelsen var på rundt 400 Kb. Den gangen (i 2002) var det snakk om at bildene ville tåle 10-12 års oppbevaring før kvaliteten ville bli merkbart dårligere. Mange kopieringer ville også gi dårligere kvalitet. Alt tidlig på 90 tallet hadde jeg begynt å notere ned litt fra turene mine. I 2002 minnet notatene lite om blogginnleggene, men inneholdt litt fra turen, og sammen med bilder, så gir det mulighet for å huske ganske bra hele turer. Med dette tilgjengelig, synes jeg det kunne passe med en tur-rapport 25 år for sent. Selvsagt er Blåfjellenden med, og Fidjadalen. Det har blitt færre turer i Fidjadalen de siste årene. Selv syntes jeg det var skikkelig kjekt å se bildene fra 2002, og håper at andre også synes det samme. På denne turen, som gikk så pass sent som 18. og 19. oktober, ble det opp og ned Fidjadalen. Så pass sent som i slutten av oktober, kan det lett være både frost og is mellom Hunnedalen og Blåfjellenden, og jeg regner 1. november som dato for slutten av sommersesongen. Værmeldingen var god, og det var snakk om fint vær. Likevel var det et lett skydekke og vind på veien oppover. Det kom faktisk noen snøfjoner også. Det var selvsagt ikke andre på tur i Fidjadalen disse dagene, selv med bra vær. Jeg så ikke et menneske fra jeg passerte Mån til jeg var tilbake igjen. Ganske ensomt, men kjekt. Det var litt is oppover, og myrene var stein harde. Det gjorde det enkelt å gå over de siste myrene opp mot hytta. (Den gangen var det bare en hytte, annekset kom i 2007). På denne turen, med lite vann i Månvatnet, forsøkte jeg gå på høyre side av Månvatnet. Det gikk ikke fortere, spesielt sigen jeg mistet stien i en liten ur. Jeg var på hytta rett før fem og kom til en steinkald hytte. Det tok tid før jeg fikk opp varmen. Selv om jeg var alene måtte jeg ta en runde med bøtte og kost om morgenen, før jeg kunne ta fatt på turen nedover dalen. Det hadde vært -10 grader den natta, og alt vann utenom i elva var frosset. I løpet av natta hadde klaret opp, og jeg gikk turen nedover i klar himmel og ute vind til å begynne med. Hva jeg husker best er bildene. Det var et spesielt lys den dagen, og jeg stoppet opp mange ganger for å forsøke å fange lyset og stemningen. Det ble litt tungt på slutten, og jeg fikk litt vondt i en fot, likevel gikk turen ned på omtrent 4 1/2 time. Noe jeg var fornøyd med den gangen. - Jeg lurer på hva jeg bruker nå?

XXL selger nå Bergans Sleeping Mat Extreme til 249,- Denne selges ofte ti ca. 400-500 kroner, og er vel tilsvarende som Ajungilak/Mammut Bamse. Tykkelse på 1,4 cm med R-verdi oppgitt til 3,5. Disse er vel ganske populære, særlig til vinterbruk, da de isolerer noe bedre enn brettbare underlag.

Ble en fjelltur i havgapet på Vestlandet med mellomste gutten. Fisk fikk vi også 😊

4 døgn med base på Beitostølen i forrige uke = 4 toppturer. Vi håpet å slippe unna det evinnelige regnet i Trøndelag, men slapp ikke helt unna. Et fint opphold som ga mersmak var det uansett. Gravolskampen ble første tur. Snill og familievennlig tur med nydelig utsikt over Vinstre og Bitihorn (motsatt vei). Andre tur ble Beitostølens signaltopp; Bitihorn. Vi gikk fra parkeringen ved lapp-campen. Tredje tur ble Knutshøe. En gammel drøm for min del. Mer krevende enn jeg hadde håpet på pga høydeskrekken min, men jeg overlevde og Jotunheimen viste seg virkelig fra sin beste side. Siste tur ble en times enkel «vaffeltur» fra Flye 1389 til Fisketjernnuten ved Valdresflye.

Flotte bilder fra Island @sneakyowl! Vi har tilbrakt ferien i Sverige, og jeg har fått min dose med vandring i all slags skog. De er gode på trær der i Sverige, og tilrettelegging ikke minst. På retur over grensen besøkte vi i dag Rypetoppen klatrepark. Jeg lot klatring være klatring og gikk opp på det nærliggende fjellet Steinfjellet på 909 meter. Godt å komme opp i høyden i et nydelig vær. Traff en familie som hadde plukket en god del multer, men litt tidlig enda kanskje. Men mye kart å se. Jeg har startet vandringen og ser tilbake mot Teveltunet og Rypetoppen. Mot Storlien - har kommet et enormt kjøpesenter der ved grensen. Mot sør fra toppen Gikk rundt fjellet og ned mot stien som kommer fra ruta som går sørover. Mange som går Norge på langs som går bortover her. Fin avveksling og borte bra, men Norske fjell er best!

Kjøpte meg først sekken i medium. Synes polstringen på hoftebelte ble for kort i forhold til mine hofter. Kjøpte sekken i large, og den passet meg mye bedre. Har sendt sekken i medium tilbake. Satser på å få tilbake pengene etterhvert.

Forskjellen på litt tynnere stenger, og litt tykkere stenger er enorm etter min erfaring. MYE stivere, sterkere og mindre bevegelse i teltet (mindre bråk). Jeg har originalstenger til mitt Fjellreven Abisko Endurance 3, men vinterstid bruker jeg stangsettet til Keb Endurance 3. Det blir ett helt annet telt med de tykkere stengene. Jeg vil si det er verdt de ekstra grammene. Ett par hundre gram er det du sparer om du husker å pisse før du vandrer fra bilen, men nå som du fikk forklaringen får du vel kanskje byttet stenger om du vil prioritere vekten.

234g m/brenner, 4 firesticks og nylonpose. Men ideelt har du og med den minste grillplaten for å stive av fireboxen, så da blir det 255g

Der mottok jeg den nye Firebox Freestyle Titanium. Hendig størrelse. Litt tyngre enn jeg forventet, men drastisk reduksjon i vekt kontra G2 5” SS. Tror jeg var nr 12 i kickstarter køen 😂