Vinnerliste

Avsluttet Island-på-tvers eventyret mitt i går med totalt 40 km på asfaltkanten for dagen. Ikke så mye kule bilder fra akkurat den etappen, men de siste 6 dagene igjennom Laugavegur og over Fimmvörðuháls bydde på mye fint, dog med begrensede leirmuligheter (typ. Rundt fjellhytter ala DNT og campingplasser). Turen ble på totalt ~570 km over 26 dager, hvorav to ble brukt til hviledag. Litt før skjema fra estimerte 29 dager da jeg hoppet over noen hviledager og endret ruten bittelitt underveis. Sekken har vært alt fra ~19 til 30 kg, avhengig av hvor på turen jeg har vært. Det tyngste partiet ble en perfekt storm av nylig proviantering som skulle vare meg 13 dager i tillegg til å bære vann for 3 dager 😬 Noen utstyrskommentarer: - Urberg 12W solcellepanel har holdt meg fint gående på hele turen selv i ganske lite skikkelig finvær. Siste uken sluttet det ene panelet (av to) å fungere, sannsynligvis pga en dårlig kobling som ikke er mulig å felt-fikse. Effekten ble dermed halvert. Lukter reklamasjon. - Glidelåsen på låret på Norrøna Falketind heavy duty buksen har begynt å fuske. Dette er "mobillommen" min, så den går mye opp i løpet av en dag. Regner med at Norrøna fikser dette uten problem. - Alfa Impact fjellskoene ble skodd om til nye såler hos Alfa's skomaker før turen. Sålene har holdt seg på, og jeg er glad jeg startet med ferske såler- mye av lavalandskapet er RØFT på skoene. Men! Limingen på sålene tror jeg ikke har vært helt perfekt. Vann hadde en lei tendens til å trekke rett inn, og tuppen/toppen på ene skoen begynte å løsne noe. Delvis fikset med Gorilla-tape. Det blir nok en liten sak her og. - Camp/vadeskoene mine har vært helt konge. Hoka Sky Hopara. Mange bekker og elver er trygt krysset takket være disse. - Blitt enda mer fornøyd med Garmin Inreach + Explore appen, spesielt til å planlegge ruter og dagsetapper presist.

Tromsø, fantastisk natur alle veier og nært byen ikke minst. Tore

https://radio.nrk.no/serie/sommer-i-p2

Det måtte bli en kjapp strandtur. Det ble en hurtig tilbaketrekning fra Nilsebu. Meningen var å bli på hytta i en uke, gjerne med noen turer. Virkeligheten slo et slag, som traff øverst i halsen - Korona. Onsdag kjente jeg noe i halsen og håpet det selvsagt ville kjapt gå over . Natt til torsdag ble ikke veldig bra , med høy feber og frostrier og vondt for å svelge. Her var det bare å komme seg hjem – til senga. Ting går seg normalt til, og selv om jeg tvilte litt på at helsa noen gang skulle bli bedre inne i mellom, så kunne jeg i hvert fall snakke og drikke på lørdagen. Tålmodighet er en dyd, sies det. Dyd aner jeg ikke hva er, og tålmodighet har jeg aldri hatt. Søndag gikk med til kikke ut vinduet og lure på når det ville være mulig med en liten tur. Mandag morgen, var det noenlunde vær og så avgjort greit å gå. Det skulle være opphold, og selv om det blåste opp mot ti meter i sekundet, så var det varmt. Opp mot 17 grader. Broderen var også klar for en kjapp tur. Det var ikke mye diskusjon rundt hvor vi skulle gå. Det måtte bli «nærturen» nede på stranden.Fra Sele til Hellestø og retur. En tur på mellom 7 og 8 kilometer, men padde flatt. Det eneste som av og til lager litt problemer, er løs sand. Som er tung å gå i. Selvsagt kan vinden også gjøre turen tyngre enn vanlig, men det er som oftest medvind den ene veien og mot vind den andre. Denne dagen sto vinden fra sør, og vi ville få medvind mot Hellestø. Jeg var langt fra sikker på om det å gå tur 5. dagen av Korona er en god ide. Det var virkelig lenge siden jeg hadde vært like syk som natt til torsdag, og den gangen (for mer enn 50 år siden) gikk jeg på jobb. Med feber og frost i kroppen. Jeg husker ikke mye fra de dagene, men kom gjennom. Det var nok fortatt litt feber i kroppen, da broderen og jeg møttes på Sele. Vi kjørte hver vår bil, for å unngå at jeg smittet broderen. Han gikk bak med mot Hellestø, og ikke mye smitte ville klare å kjempe seg mot vinden til ham. Det første jeg merket da jeg gjorde meg klar for å gå, var at jeg hadde to ulike sko på beina. To utgaver av terrengsko fra Asics. Det tror jeg ikke jeg har opplevd før... Det var også problemer med balansen. Det minnet bitte litt om sjøgang. Følelsen av dårlig balanse forsvant fort etter at vi hadde gått litt, men stoppet vi opp for å kikke eller ta bilder, var dårlig balanse igjen merkbart. Avtalen var at vi skulle ta det med ro. Det skulle være en lett spasertur i sjøkanten. Det var meningen at tempoet skulle være lavere enn det vi vanligvis holder. Det var ingen grunn til at vi, det vil si jeg, skulle teste form og pust. En rolig tur, uten høy puls og med pusten under kontroll, i 10 meter i sekundet motvind, med broderen først i løypa? Har du hørt slikt tøys? Det ble – selvsagt – en tur sørover i vanlig tempo, med lite tanke på å ta det med ro. Det slo meg at det ikke var dette vi hadde planlagt, men siden det gikk jo greit, og jeg hang jo med i de småbakkene vi måtte opp. Ved bilen sjekket vi tiden. Helt som normalt – nesten på sekundet vanlig tid. Broderen går litt fortere alene, men når vi går sammen så bruker vi denne tiden. På vei tilbake, halsende etter broderen, tenkte jeg jo litt på Corona, men i bilen etter turen, hadde jeg glemt hele sykdommen. Jeg kjente selvsagt at jeg hadde vært ute på tur, Jeg var kald og det var bra å komme i dusjen. Bein og legger hadde fått litt trening, men hald og pust var – som normalt. Jeg lurer på om leger «advarer» mot å ta seg ut, fordi dette «føles» galt, og at holdningen ikke er basert på forsking. Jeg har i hvert fall ikke kjent noe spesielt negativt med å ta ut rett etter sykdom, snarere tvert i mot. Litt av feberen henger fortsatt i kroppen, men med prøveturen unna, er det bare å planlegge neste – litt lengre – tur.

Solvågtinden med sine 1559 moh. er et veldig flott fjell der det ligger ved Junkerdalen. Spesielt sett fra sør, med sin steile topp. Det er Saltdals svar på Matterhorn. Det var turmålet mitt den 19. juli 2022. Jeg parkerte bilen like ved Nordland Nasjonalparksenter på Storjord. Derfra fulgte jeg en tydelig sti som er godt skiltet oppover lia. Når jeg kom til tregrensa så ble stien utydelig. Men det er bare å holde til venstre for toppen oppover forbi noen vann (på vestsiden av toppen). Langt der oppe går man opp skaret mellom hovedtoppen og nordtoppen. Derfra er det greit videre til topps ved å gå på nordsiden av et vatn og så dreie sørover mot hovedtoppen. Den dagen så var det litt periodiske skyer som ødela deler av utsikten. Utsikten er imponerende i alle retninger når været er godt. Turen er lang, ca. 18 - 20 km tur retur. Startpunktet er på 120 moh, slik at stigningen er på 1439 m. Regn med å bruke 7 - 9 timer på turen. Solvågtinden sett fra Junkerdalen: Fra vestsiden av toppen, litt over halvveis: Fra toppen retning syd, mot Junkerdalsura: Langt ned til Junkerdalsura: Mot vest, Ørfjellet innhyllet i skyer:

Du behøver ikke ta med hver dag vet du. Ta noen høydepunkter (både gode og "dårlige") og ruta du gikk. Gleder meg vilt!

Abisko har jo en stangbue i fotenden, som jeg mener er en stor fordel, særlig i vind og regn. Om du ligger på et oppbåsbart underlag vil det ikke være mange cm opp til duken i Ringstind. I tillegg skrår teltet mer mot fotenden, så praktisk høyde inni Abisko er større, selv om Ringstind har oppgitt 5 cm mer. Fjellreven står i alle fall ikke noe tilbake for Helsport i material- og sømkvalitet.

Haha! Ikke så lett å vite i disse dager om bjørnen også er lettkrenka 😅 Men takk for gode tips. Som dere sikkert skjønner, er jeg en skikkelig fersking her på Fjellforum, men du verden så mange fine tips og triks. Hit skal jeg jaggu komme oftere for å høste litt erfaringer.

Bare husk å rette den rett oppover og ikke på skrå oppover i retning mot bamsen slik at den går av bakenfor bamsen. Jeg var på et foredrag for en del år siden holdt av noen som var på langtur ned en elv i Canada (eller Alaska, husker ikke akkurat stedet). De hadde gått en tur og gikk tilbake til teltleiren som i mellomtiden hadde fått besøk av mr eller misses Grizzly (heter det da en henngrizzly?). De skremte bjørnen med akkurat en slik signalpenn. Bjørnen ble selvfølgelig alvorlig skremt av det kraftige smellet. Problemet var at de gjorde akkurat det de ikke skulle gjøre slik at skuddet gikk over bjørnen og gikk av i lufta bakenfor bjørnen. Bjørnen la på sprang - vekk fra skuddet og rett i mot dem. De fortalte at de hoppet til side og bjørnen bare sprang mellom dem og ble borte, så det virket jo på sitt vis, men... Mye å tenke på, og man må holde hodet kaldt. Det er i hvert fall et godt råd hvis du vil gi bamsen et panikkfremkallende sjokk i tillegg til å møte deg.

Lurt. Men om det kan gi fred til litt en engstelig sjel: www.klevenjaktogfiske.no/signalpenn-og-skudd/20015/signalskudd-knall-6-stk-m-gjenger

I gamle dager da det var mindre penger i omløp og det gjaldt å utnytte ressursene i naturen, pleide de å tørke myggen og bruke den som melkekrakker. Det sa i alle fall min bestefar der oppe fra nord.

Ble en fjelltur i havgapet på Vestlandet med mellomste gutten. Fisk fikk vi også 😊

Frank Løke skryter også i år (som i fjor) å ha besteget et fjell på «rekordtid». Jeg var irritert på han i fjor (på Everest) og er enda mer irritert i år. Mannen driver å markedsfører «det fantastiske» i å bestige et av verdens høyeste fjell på raskest mulig måte (bestiger på rekordtider), noe som kan anspore andre til det samme; å utfordre seg selv til å presse grensene for forsvarlig akklimatiseringstid. Gud bedre. Alle ansvarlige høydeklatrere vet at å pushe seg oppover svært høye fjell fort kan resultere i alvorlig høydesyke. Om han gjorde dette kun for seg selv hadde jeg ikke brydd meg, men det gjør han ikke. Han breker om denne fantastiske rekordfarten sin hele tiden og skjønner kanskje ikke at han med det kan anspore andre til å delta i dette racet. Mange klatrere dør av høydesyke hvert år, oftest på grunn av dårlig akklimatisering, oftest pga for rask avansement opp høydefjell. Litt av et forbilde? Han gjorde det samme på Everest. Undertegnede har vært på mange høye fjell rundt om i verden, også som guide og bl.a. 14 ganger på Aconcagua og har sett flere sørgelig utfall av overmot/Løke-syke. Dette vet han, og han er selv heller ikke immun; i en artikkel skrev han sågår at han har ligget og spydd i teltet, et soleklart høydesyke-symptom. Dårlig forbilde, Løke! (og legger igjen søppel på toppen gjør han også; han gjør et poeng av at han har lagt igjen sin "Borat-truse" på toppen av K2; patetisk) https://www.dagbladet.no/kjendis/nadde-toppen-pa-rekordtid/76704986

Det har jo kommet en "skog" av forskjellige fabrikanter av turmat de siste årene. Kriteriene er jo gjerne at de skal være lette og kun kreve tilsetning av vann. Pris er gjerne høy, og kvalitet fra bra til tja til uspiselig. Tenkte derfor på en tråd med kriteriene : Lett og god turmat som ikke er produsert som turmat. Krever ikke annet enn tilsetning av vann og få eller ingen andre ingredienser. Innebefatter også mat som enkelt kan tilpasses hjemme til å være turmat. Finnes identisk tråd fra før som jeg ikke har funnet, så bare arrester meg Bare for å starte tråden med tre produkter som jeg regner å være innenfor kriteriene. Sikkert velkjent for mange men : Toro pannekakemix. Skal kun tilsettes vann. Denne er med på alle mine teltturer. Overraskende gode "pulverpannekaker", og når de får smaksløftet som all mat får når det nytes i det fri smaker det aldeles fantastisk. Mills potetmos med melk I tillegg til vann kan det også tilsettes en ss margarin/smør. Helt grei posepotetmos til turbruk. Til hjemmebruk skal potetmos lages av poteter og ikke pulver etter min mening. Punktum. Tørrfisk Her snakker man om konsentrert næring og lav vekt. 100 gram tørrfisk i sekken er som en kilo fisk. Min gamle far jobbet som botaniker og kartla store områder til fots med telt. Hovednæringen var tørrfisk. Har man camp i flere dager kan tørrfisken også legges i vann et døgns tid og kokes.

Snart ferie og forhåpentligvis tur til Hardangervidda. Passet jo bra at kartbutikken.no hadde 20% rabatt på div kart, inkl de jeg trengte. Er de to grønne som er aktuelle, slang med det tredje pga prisen. Kjekt å ha! Nå må jeg bare finne ut av hvilket kart jeg skal bruke. Det som dekker Kalhovd/Synken og gå rundt Vikbekkfjell, eller det som dekker Trondsbu/Tinnhølen og gå mot Sandhaug, Besso og området rundt Nordmannslågen...

XXL selger nå Bergans Sleeping Mat Extreme til 249,- Denne selges ofte ti ca. 400-500 kroner, og er vel tilsvarende som Ajungilak/Mammut Bamse. Tykkelse på 1,4 cm med R-verdi oppgitt til 3,5. Disse er vel ganske populære, særlig til vinterbruk, da de isolerer noe bedre enn brettbare underlag.

Høres ut som et eventyr av en tur. Flotte bilder. Og for et landskap..... Vi venter på full turrapport 😁

Hehe, blir jo nesten eksotisk å få oppleve mygg på størrelse med småfly 😅 Og jepp, poster sikkert et par fine bilder her når vi kommer hjem igjen (så fremt ikke myggen har sugd ut alt blodet vårt)

Ja, og ta med et par torskegarn og hiv over leirplassen som myggnetting, så er kveldskosen sikra.

Da var Helsport Hardanger ute av boden. Solgte det for 500,- med ødelagt glidelås i ytterteltet. I vinter kjøpte jeg Spitsbergen X-trem. Så nå har jeg: Helsport Sylan 3 Helsport Ringstind 1 Helsport Spotsbergen X-trem 3 Bergans Wiglo 4lt BÅL lavvo Kommer til å bytte ut Helsport Sylan også etterhvert. Ikke spesielt fornøyd med løsningene på dette teltet. Adjø Helsport Hardanger. En trofast sliter i alt fra orkan på Finnmarksvidda, til rolige sommerturer langs Skjebergkilen. Et telt som har gjort jobben, og vel så det!

Jeg gikk til innkjøp av en del Helly Hansen selv, å jeg må si, passform, vanntetthet og funksjoner er helt topp! Strålende fornøyd og har enda ikke blitt våt i Odin 🤩🔥 kommer nok til å handle mye derfra framover

Ellers hører du lett at Finnmarks-myggen har oppdaget deg. De pleier å ruse motorene et par minutter bak haugen der de gjemmer seg for deg før de letter for å få varmet dem opp.

Jeg har ikke sett noen advarselskilter mot bjørn der oppe, men mygg derimot advares det mot...

Forsinket turrapport fra august 2021. Jeg hadde lenge ønsket å ta meg en «kosetur», uten stress om å gå x kilometer, MÅ være der i dag for å nå målet i morgen osv. Mål: Padling Fiske Én eller flere gåturer/toppturer. Kjørte fra Trondheim til Sunndalsøra, opp Aursjøvegen til Reinsvatn. Parkeringsplass i enden av vannet ved demningen. Første steg var å pakke alt ekstra som ble kjøpt på butikken. Dette var en "luksustur", og det ble handlet inn en stor pakke smør - forventet jo masse fisk til frokost, middag og kveldsmat. 12 bokser(!) brus, potetgull og litt annet småtteri. Var ikke plass til alt i sekken (47 liter), derfor måtte brusen og potetgullet i en vanlig bærepose. En god del vind, men kjempeflott og god temperatur. Da jeg er litt pysete, og Reinsvatn er et stort vann, var jeg litt bekymret for å dra ut med fullastet packraft. Oppblåsing av packraft går normalt veldig raskt. Men ikke denne gangen. Ventilen på pumpesekken løsnet fra sekken. Dessverre hadde jeg nettopp byttet fra varebil til personbil, og hadde glemt verktøykassen med alt det rare i. Prøvde noen blås med munnen, men det fungerte ikke. Er turen ferdig før den har begynt, spurte jeg meg selv. Etter 5-10 min med fikling greide jeg heldigvis å mekke til noe med ventilen på pumpesekken, og fikk blåst opp packraften. Det så stille ut på vannet. Da jeg kom litt utpå, virket det som det ble mer vind, og godt med bølger. Såpass mye vind at jeg ikke trengte å padle. Brukte åren som ror, og satt ellers i båten livredd. Prøvde å holde meg nær land, i tilfelle det skulle gå gæli. Men ikke alt for nærme heller da mye av vannkanten var store steiner. Vannet deles av en utstikker av land, og jeg ville ikke ta sjansen ved å padle rundt den. Har fortsatt ikke mestret å komme meg inn/ut av packraft på en god måte. Men heldigvis var det et par fine strender, og da var det bare å få litt ekstra fart og komme så langt på land som mulig. Gikk til andre siden, og fortsatte padlingen. Litt utpå ble det igjen en del vind, og trengte bare å styre med åren. Gikk i land der Tjønnbotnelva renner ut i Reinsvatn. Deretter ble det en gåtur på litt over én km, opp til (nedre) Øksendalstjønnin. Litt slitsomt med sekk, packraft og bærepose med brus. Vet ikke hvor mange ganger jeg tenkte at det er galskap å dra med seg så mye, og håpte jeg ikke møtte noen. Rett og slett pinlig. Øksendalstjønnin var veldig flott, nesten litt syden-stemning, og fikk lyst til å bade. Men vannet var ikke så varmt, derfor ingen bading. Padlet et stykke, der (øvre eller midtre?) Øksendalstjønnin renner ut i nedre Øksendalstjønnin. Det var masse fisk som hoppet rundt der, og da måtte fiskestangen frem. Mye napp, men fikk bare en bitteliten ørret på land. Gikk opp til Øksendalstjønnin. Jeg har enda ikke greid å komme meg inn og ut av packraften på en elegant måte, og sliter veldig når det er mye stein i vannkanten. Greide etter hvert å finne en plass der jeg kom meg på vannet. Hadde planlagt å padle rett over vannet til en utstikker som var planlagt campplass. Men pga. mye vind, turte jeg ikke det. Og da ble det lengre padletur rett ved land, med sterk motvind. Tenkte at det kanskje var like greit å bare gå i land og gå, men nei, fortsatte padlingen. Kom frem 16:30. Da var jeg sliten og sulten. Middag/kveldsmat ble mini-ørret til forrett, og Trek'n Eat Jegergryte m/oksekjøtt og nudler til hovedrett. Resten av dagen/kvelden ble brukt til serier på nettbrett, brus, kakao og snacks. OK, så var det likevel greit å ha med seg så mye unyttig. Neste morgen var jeg oppe i 07:30-tiden, og det var kjølig i luften. Hadde veldig lyst på fisk til frokost, derfor ble det packrafttur rundt om på Øksendalstjønnin. Veldig flott med helt vindstille vann. Ingen fisk å se eller få. Ble veldig betatt av å se bunnen i vannet, veldig dypt enkelte plasser. I 11-tiden var jeg sulten og måtte innse at det ikke ble fisk til frokost. Endte opp med havregrøt og en Real-pose. I 12-tiden var det på tide med en gåtur. Målet var Reinstiden. Hadde ikke sjekket om det var noe sti i nærheten av der jeg campet, og begynte derfor bare å gå. Startet med en bratt bakke. Jeg hadde store problemer oppover. Pustet og peset, og spurte meg selv «hva er det jeg driver med?!». Mistet rett og slett alt som var av motivasjon. Gikk et par minutter til, så var det samme greien igjen. Slik fortsatte jeg i det som virket en evighet, men når jeg ser på tid på foto, var det trolig bare 15 min. Jeg greide å komme meg opp bakken, og da ble humøret straks bedre. Passet på å drikke av bekker & vann når det var mulig, siden jeg glemte drikkeflaske. Hadde tydeligvis kommet meg over motivasjonsproblemet, og fortsatte i godt tempo til jeg kom høyere opp på en liten topp. Da viste det seg at jeg hadde bommet på hvor jeg skulle gå for å komme på Reinstiden. Kunne trolig ha kommet meg opp dit, men var litt sliten da jeg hadde hverken mat eller vann, derfor stoppet jeg på den lille toppen. Uansett var humøret på topp. Sol og fint, god temperatur, god utsikt osv. På vei ned kom jeg over en metall/jern-sak ved ca. 1360 meter høyde. Den var merket «Arnold Eilertsen, Øksendal». Det var på en plass der man normalt ikke ville gått, det var ikke noe sti eller noe sånt. Noen som vet hva det kan være? Da jeg kom tilbake til camp, ble jeg usikker på hva jeg skulle gjøre videre. Er ikke SÅ glad i å ligge i telt. Kjeder meg raskt. Kunne krysse av på alle mål, ja, til og med fisk hadde jeg fått & spist. Jeg begynte også å tenke «hva hvis det er mye vind i morgen, og det blir vanskelig å padle tilbake? Også stresset i forbindelse med jobb, og alle andre grunnet til å ikke være på fjellet. Endte med at jeg pakket sammen, og startet returen. Litt mindre å ta med tilbake, og trolig bedre pakket, så det ble bare teltet som ikke fikk plass i sekken. Ingen vind, og armene ble litt slitne av all padlingen. Ble også plagsom mygg. Brukte 2 timer og 45 min på returen. Orket ikke bilturen hjem på 3,5 timer tilbake til Trondheim. Slo opp teltet rett ved bilen, og sovnet ganske raskt. Tidlig neste morgen var det å slenge alt inn i bilen og kjøre hjem. Til tider slitsom vei å kjøre ned til Sunndal, masse hull og vaskebrett. Støtdemper på ett hjul på bilen tok kvelden på vei ned. Slet med manglende motivasjon i hele 2021, og veldig stresset med tanke på jobb. Å ligge i timevis inne i et telt, når man kunne ha vært på jobb og gjort noe «fornuftig», er veldig vanskelig. Da ødelegger det selvsagt mye av kosen av å være på tur. Det er noe jeg må prøve å «jobbe» med i 2022. Skuffet over lite fisk, men må jobbe mer med tålmodigheten også. Eller rett og slett ikke ta med fiskestangen, og unngå skuffelse med lite/ingen fisk. 😊 Men synes det var en kjempefin tur, og for meg fungerer det fint når man kan padle óg gå, litt mindre slitsomt for ryggen. Dette er en type tur jeg tror jeg skal satse mer på fremover.

Dersom du er Loyalty-medlem hos Norrøna utvides garantien til 7 år. Jeg har ikke benyttet garantien fra Norrøna på klær, men de reparerte nylig min Para Ranger sekk etter at plasten i høydejusteringa knakk, og dette gjennomførte de gratis. Jeg har Arc'Teryx Beta LT og Beta SL Hybrid og er veldig fornøyd med disse så langt (kun hatt de i et drøyt år). Lommene er fint plassert med hensyn på bæring av sekk med hoftebelte, for eksempel. Uansett så er nok jevnlig vedlikehold av skallbekledningen lurt mtp. holdbarhet. Erfaringsmessig er det gjerne limet i de teipede sømmene rundt nakke og håndledd som løsner først dersom man ikke sørger for å vaske skallklærne med jevne mellomrom. Dette er gjerne de punktene på jakken som kommer i direkte kontakt med huden, og oljer fra huden kan være med på å løse opp limet over tid. Dette har skjedd på noen gamle jakker jeg har vært mindre flink til å vaske, både av Norrøna og Bergans. Jeg valgte Arc'Teryx grunnet ønske om full glidelås på buksa og glidelås under armene på jakka, og fordi jeg likte fargene på disse bedre enn alternativene. I tillegg er disse en del billigere enn Norrøna-klærne, men hos Norrøna ser jeg for meg at det er litt enklere mtp. garanti.

4 døgn med base på Beitostølen i forrige uke = 4 toppturer. Vi håpet å slippe unna det evinnelige regnet i Trøndelag, men slapp ikke helt unna. Et fint opphold som ga mersmak var det uansett. Gravolskampen ble første tur. Snill og familievennlig tur med nydelig utsikt over Vinstre og Bitihorn (motsatt vei). Andre tur ble Beitostølens signaltopp; Bitihorn. Vi gikk fra parkeringen ved lapp-campen. Tredje tur ble Knutshøe. En gammel drøm for min del. Mer krevende enn jeg hadde håpet på pga høydeskrekken min, men jeg overlevde og Jotunheimen viste seg virkelig fra sin beste side. Siste tur ble en times enkel «vaffeltur» fra Flye 1389 til Fisketjernnuten ved Valdresflye.

Slike folk har jeg faktisk svært lite til overs for. Kanskje måten han har blitt fremstilt og fremstilt seg selv i div realityserier på norsk tv tidligere. Han virker kanskje for opptatt av seg selv..?! Får mer respekt for slike som gjengen bak denne filmen, "14 Peaks: Nothing Is Impossible". https://www.imdb.com/title/tt14079374/ Blant annet fordi de faktisk risikerer rekordforsøket i å hjelpe andre i nød underveis. Andre hadde lett latt være i jaget for status, ære, sponsorpenger osv... Og så er det han her.. https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/ALjJer/sanu-sherpa-47-satte-ny-klatrerekord (media klarer faktisk å få inn Løke her også...) Hvor hadde Frank Løke og mange andre fjellklatrere som jager rekorder vært uten sherpaen(e) som er med? Neppe på toppene med rekordtider tipper jeg... kanskje ikke på toppen i det hele tatt.

jeg har en 700 pluss en warmlite anbefales knall pose

God kundeservice når noe går galt er så viktig og skaper lojale kunde. Noe Møller bil burde lære av…

Da har jeg fått håv og skaft, så her kommer bildene dine @Snytitingen Tror jeg skal bli fornøyd med denne håven som jeg anser som en god oppgradering fra den forrige. Men som sagt, håvringen er bøyelig, så man må venne seg til hvordan den skal brukes hvis man ikke er vant til det. Vekt på de enkelte delene så du kan plusse sammen de delene du ønsker: Håven uten skaft: 169 gram Det medfølgende skaftet: 72 gram Teleskopskaftet: 137 gram Taska: 70 gram Håven kan bæres i beredskap i beltet i den medfølgende taska. Da er det bare å rive opp håven og håve i vei til man går lei. Men man trenger ikke bruke taska for at den skal holde seg sammenfoldet. Den åpner seg hvis jeg rister litt på den. Håven med det medfølgende grepet (57 cm totalt) Håven med teleskopskaftet skjøvet helt inn (76 cm totalt) Håven med teleskopskaftet fult utdratt (98 cm totalt) Som sagt trenger man ikke taska, men det kan sikkert være greit å ha en strikk eller en liten plastpose over håven når man pakker den så den ikke slår seg ut når man roter rundt i sekken. Her har jeg satt på en liten plastpose som veier 2 gram. Lengden på håven slik den er på bildet er rett under halvmetern, så den går sikkert i mange sidelommer også. Og er dette i lengste laget så kan man jo skru av skaftet og ha håven og skaftet hver for seg. Og her har jeg håvet ei djævelsk stor gjedde, eller e det ei hyse? Æ e sannelig ikke sikker...