Vinnerliste

Kunne ikke falt meg inn ett sekund å bære våpen som beskyttelse mot rovdyr noe sted i Norge, heller ikke i Passvik. Det går folk på tur der borte hele året uten våpen. Du har vel heller ikke lov å bære våpen i Norge andre steder enn i terreng der du har jaktrett, og da kun i jakttida for den arten du jakter på.

Nei, nei og atter nei. Les deg heller opp om hvordan du omgåes bjørn (tips: den vil helst ikke ha noe med gale aper å gjøre). Mar du i det hele tatt tenkt på situasjonen? Du har nettopp truffet en bjørn med to slugs innenfor 50 meter. Siden du ikke heter James Tobnot Bond, så har du ikke truffet noe som fører til øyeblikkelig død. Kanskje må bjørnen legge seg nedpå om fem minutter, men du rekker ikke å lade før en lynforbannet bjørn er på deg. Så i stedet for at bjørnen er litt næregående og kanskje gjør et skinnangrep for deretter å rusle inn i solnedgangen, så har du selv sørget for at situasjonen ble den du fryktet mest. Stikkordet fra Sverige som har mye bjørn og dessverre flere bjørneangrep pr år, er: "skadeskutt".

4 døgn med base på Beitostølen i forrige uke = 4 toppturer. Vi håpet å slippe unna det evinnelige regnet i Trøndelag, men slapp ikke helt unna. Et fint opphold som ga mersmak var det uansett. Gravolskampen ble første tur. Snill og familievennlig tur med nydelig utsikt over Vinstre og Bitihorn (motsatt vei). Andre tur ble Beitostølens signaltopp; Bitihorn. Vi gikk fra parkeringen ved lapp-campen. Tredje tur ble Knutshøe. En gammel drøm for min del. Mer krevende enn jeg hadde håpet på pga høydeskrekken min, men jeg overlevde og Jotunheimen viste seg virkelig fra sin beste side. Siste tur ble en times enkel «vaffeltur» fra Flye 1389 til Fisketjernnuten ved Valdresflye.

Solvågtinden med sine 1559 moh. er et veldig flott fjell der det ligger ved Junkerdalen. Spesielt sett fra sør, med sin steile topp. Det er Saltdals svar på Matterhorn. Det var turmålet mitt den 19. juli 2022. Jeg parkerte bilen like ved Nordland Nasjonalparksenter på Storjord. Derfra fulgte jeg en tydelig sti som er godt skiltet oppover lia. Når jeg kom til tregrensa så ble stien utydelig. Men det er bare å holde til venstre for toppen oppover forbi noen vann (på vestsiden av toppen). Langt der oppe går man opp skaret mellom hovedtoppen og nordtoppen. Derfra er det greit videre til topps ved å gå på nordsiden av et vatn og så dreie sørover mot hovedtoppen. Den dagen så var det litt periodiske skyer som ødela deler av utsikten. Utsikten er imponerende i alle retninger når været er godt. Turen er lang, ca. 18 - 20 km tur retur. Startpunktet er på 120 moh, slik at stigningen er på 1439 m. Regn med å bruke 7 - 9 timer på turen. Solvågtinden sett fra Junkerdalen: Fra vestsiden av toppen, litt over halvveis: Fra toppen retning syd, mot Junkerdalsura: Langt ned til Junkerdalsura: Mot vest, Ørfjellet innhyllet i skyer:

Og får du se bjørn, så har du vært j... heldig spør du meg. Da har du en opplevelse for livet. Det er drømmen min å få se bjørn i norsk natur. De andre 3 også. Jeg har kun støtt på bjørn, ulv og jerv i villmarka i det store utland, og da svært få ganger. Kan telle alle til sammen på en hånd. Passvik er fantastisk. Men ta med insektmiddel. Både mygg, klegg og knott kan være veldig irriterende. Sist jeg var der var det kleggen som holdt på å ta livet av meg. Jeg svømte under vann til jeg holdt på å drukne, og når jeg kom opp igjen satte den seg på hodet mitt. Antakelig så den meg der jeg svømte vekk under vann. Hadde jeg hatt hagle hadde jeg prøvd å bruke den, men tror kanskje ikke den er særlig nyttig mot kleggen. Vet ikke hvor godt det er å smekke til en klegg på ryggen med skjeftet heller. Høres vondt ut.

Slike folk har jeg faktisk svært lite til overs for. Kanskje måten han har blitt fremstilt og fremstilt seg selv i div realityserier på norsk tv tidligere. Han virker kanskje for opptatt av seg selv..?! Får mer respekt for slike som gjengen bak denne filmen, "14 Peaks: Nothing Is Impossible". https://www.imdb.com/title/tt14079374/ Blant annet fordi de faktisk risikerer rekordforsøket i å hjelpe andre i nød underveis. Andre hadde lett latt være i jaget for status, ære, sponsorpenger osv... Og så er det han her.. https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/ALjJer/sanu-sherpa-47-satte-ny-klatrerekord (media klarer faktisk å få inn Løke her også...) Hvor hadde Frank Løke og mange andre fjellklatrere som jager rekorder vært uten sherpaen(e) som er med? Neppe på toppene med rekordtider tipper jeg... kanskje ikke på toppen i det hele tatt.

Jeg har talt på alt jeg har av knapper og grublet i ett par år. I går gjorde jeg det. Kjøpte en nødpeilesender. Jeg ville egentlig ha en Garmin Inreach, men de er jo ikke å få tak i og ingen fysiske butikker i min landsdel har dem heller. Så det ble denne. Zoledo. Og når jeg setter meg inn i denne, ser jeg jo at den kan alt som Garmin kan. Abonnement er opprettet og den er nå paret med Iphonen min, slik at kan sende SMS uten tlf dekning. SOS knappen skal jeg jo aldri bruke, men den er der. Jeg vet ikke hvorfor jeg er plitt pysete plutselig, for jeg har gått alene i fjellet i flere tiår nå. Men siden jeg vil være 70 neste sommer alene i fjellet, tenkte jeg at nå gjør jeg det. Jeg har ikke angret enda.

Jeg har noen ganger med skinn&beinfri klippfisk. Veier lite og holder seg i måneder. Jeg legger fisken i bløt i bekken eller vannet natten over og hvis jeg skal videre morgenen etterpå, legges fisken i en plastpose som hektes utenpå sekken og tas med til neste leir. Man skal jo ikke ta med fisk til fjells, man skal fiske den selv der oppe. Men jeg liker klippfisk, og med en løk, ett par chilier og en hvitløk, blir dette sammen med noen soltørkede tomater ett festmåltid. Men det tar jo litt mer tid enn bare å tømme varmt vann opp i Dryteck posen...

Hei, Vi er to karer som skal gå fra Valdres Flye til Torfinnsbu via Rasletinden, Mugna, østre Kalvehøgde, Kalvehøgde og Nørdre Kalveholotinden. Vi tenker å gå ned til Torfinnsbu fra sistnevnte topp. Jeg har hørt litt ulike nedstigningsforslag så tenkte å høre litt her om noen har en favoritt? Vi har ikke med klatreutstyr. Tusen takk for hjelpen! Mvh Stian Andersen

Jeg og et par kompiser skal opp til Øvre Pasvik i August for å fiske og nyte deilig Finnmarksnatur. Vi skal sove ute 10-12 netter. Alle vi tre er godt jakt- og friluftsvante men det blir premiere for hele hurven med tur til Finnmark. Så vidt jeg har klart å lese meg opp er jo Øvre Pasvik ett av de stedene i landet med høyest tetthet av bjørner, og jeg har fulgt nøye med på rovbase.no for å se når siste observasjoner av bjørn og ulv har vært. Det jeg sliter med å bestemme meg for, er om jeg skal ta med hagla eller ikke? Jeg er fullstendig klar over at det ikke er jaktsesong når vi skal dit, og at det er ulovlig å felle både bjørn og ulv uten lisens. Hagla blir i så fall kun en trygghet i et eventuelt ytterst nødverge. Så, om det er noen av dere som har litt erfaringer med å oppholde seg i bjørneterreng over flere dager; sleng gjerne ut. Mulig jeg bare er en litt pysete søring, men det skader jo ikke å høste andres erfaringer. Ta med hagla eller ikke? Så et siste bonusspørmål; I følge Telenors dekningskart er det svært glissent med mobildekning på og rundt Ellenvannet. Ikke at vi nødvendigvis trenger dekning, men alltid kjekt å vite om det er mulig til å sende en liten melding hjem løpet av en lang ferie. På forhånd takk for svar

Forsinket turrapport fra august 2021. Jeg hadde lenge ønsket å ta meg en «kosetur», uten stress om å gå x kilometer, MÅ være der i dag for å nå målet i morgen osv. Mål: Padling Fiske Én eller flere gåturer/toppturer. Kjørte fra Trondheim til Sunndalsøra, opp Aursjøvegen til Reinsvatn. Parkeringsplass i enden av vannet ved demningen. Første steg var å pakke alt ekstra som ble kjøpt på butikken. Dette var en "luksustur", og det ble handlet inn en stor pakke smør - forventet jo masse fisk til frokost, middag og kveldsmat. 12 bokser(!) brus, potetgull og litt annet småtteri. Var ikke plass til alt i sekken (47 liter), derfor måtte brusen og potetgullet i en vanlig bærepose. En god del vind, men kjempeflott og god temperatur. Da jeg er litt pysete, og Reinsvatn er et stort vann, var jeg litt bekymret for å dra ut med fullastet packraft. Oppblåsing av packraft går normalt veldig raskt. Men ikke denne gangen. Ventilen på pumpesekken løsnet fra sekken. Dessverre hadde jeg nettopp byttet fra varebil til personbil, og hadde glemt verktøykassen med alt det rare i. Prøvde noen blås med munnen, men det fungerte ikke. Er turen ferdig før den har begynt, spurte jeg meg selv. Etter 5-10 min med fikling greide jeg heldigvis å mekke til noe med ventilen på pumpesekken, og fikk blåst opp packraften. Det så stille ut på vannet. Da jeg kom litt utpå, virket det som det ble mer vind, og godt med bølger. Såpass mye vind at jeg ikke trengte å padle. Brukte åren som ror, og satt ellers i båten livredd. Prøvde å holde meg nær land, i tilfelle det skulle gå gæli. Men ikke alt for nærme heller da mye av vannkanten var store steiner. Vannet deles av en utstikker av land, og jeg ville ikke ta sjansen ved å padle rundt den. Har fortsatt ikke mestret å komme meg inn/ut av packraft på en god måte. Men heldigvis var det et par fine strender, og da var det bare å få litt ekstra fart og komme så langt på land som mulig. Gikk til andre siden, og fortsatte padlingen. Litt utpå ble det igjen en del vind, og trengte bare å styre med åren. Gikk i land der Tjønnbotnelva renner ut i Reinsvatn. Deretter ble det en gåtur på litt over én km, opp til (nedre) Øksendalstjønnin. Litt slitsomt med sekk, packraft og bærepose med brus. Vet ikke hvor mange ganger jeg tenkte at det er galskap å dra med seg så mye, og håpte jeg ikke møtte noen. Rett og slett pinlig. Øksendalstjønnin var veldig flott, nesten litt syden-stemning, og fikk lyst til å bade. Men vannet var ikke så varmt, derfor ingen bading. Padlet et stykke, der (øvre eller midtre?) Øksendalstjønnin renner ut i nedre Øksendalstjønnin. Det var masse fisk som hoppet rundt der, og da måtte fiskestangen frem. Mye napp, men fikk bare en bitteliten ørret på land. Gikk opp til Øksendalstjønnin. Jeg har enda ikke greid å komme meg inn og ut av packraften på en elegant måte, og sliter veldig når det er mye stein i vannkanten. Greide etter hvert å finne en plass der jeg kom meg på vannet. Hadde planlagt å padle rett over vannet til en utstikker som var planlagt campplass. Men pga. mye vind, turte jeg ikke det. Og da ble det lengre padletur rett ved land, med sterk motvind. Tenkte at det kanskje var like greit å bare gå i land og gå, men nei, fortsatte padlingen. Kom frem 16:30. Da var jeg sliten og sulten. Middag/kveldsmat ble mini-ørret til forrett, og Trek'n Eat Jegergryte m/oksekjøtt og nudler til hovedrett. Resten av dagen/kvelden ble brukt til serier på nettbrett, brus, kakao og snacks. OK, så var det likevel greit å ha med seg så mye unyttig. Neste morgen var jeg oppe i 07:30-tiden, og det var kjølig i luften. Hadde veldig lyst på fisk til frokost, derfor ble det packrafttur rundt om på Øksendalstjønnin. Veldig flott med helt vindstille vann. Ingen fisk å se eller få. Ble veldig betatt av å se bunnen i vannet, veldig dypt enkelte plasser. I 11-tiden var jeg sulten og måtte innse at det ikke ble fisk til frokost. Endte opp med havregrøt og en Real-pose. I 12-tiden var det på tide med en gåtur. Målet var Reinstiden. Hadde ikke sjekket om det var noe sti i nærheten av der jeg campet, og begynte derfor bare å gå. Startet med en bratt bakke. Jeg hadde store problemer oppover. Pustet og peset, og spurte meg selv «hva er det jeg driver med?!». Mistet rett og slett alt som var av motivasjon. Gikk et par minutter til, så var det samme greien igjen. Slik fortsatte jeg i det som virket en evighet, men når jeg ser på tid på foto, var det trolig bare 15 min. Jeg greide å komme meg opp bakken, og da ble humøret straks bedre. Passet på å drikke av bekker & vann når det var mulig, siden jeg glemte drikkeflaske. Hadde tydeligvis kommet meg over motivasjonsproblemet, og fortsatte i godt tempo til jeg kom høyere opp på en liten topp. Da viste det seg at jeg hadde bommet på hvor jeg skulle gå for å komme på Reinstiden. Kunne trolig ha kommet meg opp dit, men var litt sliten da jeg hadde hverken mat eller vann, derfor stoppet jeg på den lille toppen. Uansett var humøret på topp. Sol og fint, god temperatur, god utsikt osv. På vei ned kom jeg over en metall/jern-sak ved ca. 1360 meter høyde. Den var merket «Arnold Eilertsen, Øksendal». Det var på en plass der man normalt ikke ville gått, det var ikke noe sti eller noe sånt. Noen som vet hva det kan være? Da jeg kom tilbake til camp, ble jeg usikker på hva jeg skulle gjøre videre. Er ikke SÅ glad i å ligge i telt. Kjeder meg raskt. Kunne krysse av på alle mål, ja, til og med fisk hadde jeg fått & spist. Jeg begynte også å tenke «hva hvis det er mye vind i morgen, og det blir vanskelig å padle tilbake? Også stresset i forbindelse med jobb, og alle andre grunnet til å ikke være på fjellet. Endte med at jeg pakket sammen, og startet returen. Litt mindre å ta med tilbake, og trolig bedre pakket, så det ble bare teltet som ikke fikk plass i sekken. Ingen vind, og armene ble litt slitne av all padlingen. Ble også plagsom mygg. Brukte 2 timer og 45 min på returen. Orket ikke bilturen hjem på 3,5 timer tilbake til Trondheim. Slo opp teltet rett ved bilen, og sovnet ganske raskt. Tidlig neste morgen var det å slenge alt inn i bilen og kjøre hjem. Til tider slitsom vei å kjøre ned til Sunndal, masse hull og vaskebrett. Støtdemper på ett hjul på bilen tok kvelden på vei ned. Slet med manglende motivasjon i hele 2021, og veldig stresset med tanke på jobb. Å ligge i timevis inne i et telt, når man kunne ha vært på jobb og gjort noe «fornuftig», er veldig vanskelig. Da ødelegger det selvsagt mye av kosen av å være på tur. Det er noe jeg må prøve å «jobbe» med i 2022. Skuffet over lite fisk, men må jobbe mer med tålmodigheten også. Eller rett og slett ikke ta med fiskestangen, og unngå skuffelse med lite/ingen fisk. 😊 Men synes det var en kjempefin tur, og for meg fungerer det fint når man kan padle óg gå, litt mindre slitsomt for ryggen. Dette er en type tur jeg tror jeg skal satse mer på fremover.

Da jeg var oppe i Pasvik for drøyt ti år siden ble det sagt at det var Nord-Europas største bjørnestamme der oppe, men dette er ikke noe jeg har sjekka så veldig grundig akkurat. Det var faktisk så mye bjørn der at Norges minste politistasjon i Nyrud var bemannet av Bjørn også. Da var det vel én som så bjørn (dyret altså) der oppe (på lang avstand), så er nok ikke veldig dagligdags. Det er jo grensejegere ute i teig også, og de jeg kjenner som har vært der i den kapasiteten har meg bekjent heller aldri sett bjørn. Mange av disse har også vært både på jakt- og fisketurer i området på sine friperioder. Uansett, bjørnen legger nok merke til deg lenge før du legger merke til den, så det er nok unntaksvis at man får sett den. Bjørnen her er heldigvis mye mer folkesky enn f.eks. svartbjørnen er på andre sida av dammen. Men kan være kjekt å lære seg noen russiske og finske gloser, sånn i tilfelle man skulle treffe på en bjørn som bare er innom på besøk. Men som andre har påpekt; Finnmarksmyggen blir nok en større plage. Og ja; for ti år siden var det veldig glissent med mobildekning nedover i Pasvikdalen, i alle fall langs veien, så jeg antar at det ikke er noe særlig bedre ute i terrenget.

Godt poeng: flaks om du ser de store, sky rovdyrene, men du blir garantert oppsøkt av skyer av insekter som har menneskeblod øverst på menyen. Blir sikkert en fin tur, tross alt

Dersom du er Loyalty-medlem hos Norrøna utvides garantien til 7 år. Jeg har ikke benyttet garantien fra Norrøna på klær, men de reparerte nylig min Para Ranger sekk etter at plasten i høydejusteringa knakk, og dette gjennomførte de gratis. Jeg har Arc'Teryx Beta LT og Beta SL Hybrid og er veldig fornøyd med disse så langt (kun hatt de i et drøyt år). Lommene er fint plassert med hensyn på bæring av sekk med hoftebelte, for eksempel. Uansett så er nok jevnlig vedlikehold av skallbekledningen lurt mtp. holdbarhet. Erfaringsmessig er det gjerne limet i de teipede sømmene rundt nakke og håndledd som løsner først dersom man ikke sørger for å vaske skallklærne med jevne mellomrom. Dette er gjerne de punktene på jakken som kommer i direkte kontakt med huden, og oljer fra huden kan være med på å løse opp limet over tid. Dette har skjedd på noen gamle jakker jeg har vært mindre flink til å vaske, både av Norrøna og Bergans. Jeg valgte Arc'Teryx grunnet ønske om full glidelås på buksa og glidelås under armene på jakka, og fordi jeg likte fargene på disse bedre enn alternativene. I tillegg er disse en del billigere enn Norrøna-klærne, men hos Norrøna ser jeg for meg at det er litt enklere mtp. garanti.

Norrøna har god service, både membranet og plagget har 5 års tetthetsgaranti. Min erfaring er at de ikke holder tett, men du får nye plagg…

Kunne da Helsport Fonnfjell Superlight 2 eller Fonnfjell Pro 2 vært aktuelt? Dette er et tunneltelt med sideinngang, altså at den ene langsiden kan åpnes i sin helhet, noe som gir et relativt stort fortelt til tross for kun to stenger. Disse selges kanskje ikke fra forhandler lenger, men det hender at de ligger ute til salgs på Finn. Ellers har vel Ringstind 2 til og med 2018-modellen bare én inngang og dermed ett fortelt, men jeg tror nok ikke dette er større enn på dagens Ringstind Pro 2, da 2019-utgaven og nyere er noe bredere (220 cm vs. 200 om jeg husker riktig). Hvis det er et krav at teltet skal være et utpreget 4-sesongstelt blir nok utvalget fort en del redusert.

Shape 2 har jeg slått fra meg fordi jeg syns det ser veldig stort ut. Har tenkt mye på det med å ha hund i telt, og kjenner jeg min hund, vil han nok helst ligge ute. Han ligger eller fint ute hele året, mye pels. i tillegg tror jeg at det faktisk er verre om hunden er inne i teltet enn utenfor, hvis det kommer fristende rein/sau forbi. Ser for meg at jaktinstinktet kan føre til at teltet blir ødelagt uansett, og da er det bedre at han ligger ute, godt tjoret fast. i så måte er det jo mange telt som kunne vært aktuelle, men enmannsteltene blir for klaustrofobisk for meg! Derfor har jeg nå gått over til å finne et lite og lett tomannstelt, som kan brukes i 4 sesonger og har god lufting og stabilitet. Liker at ringstind har bare en stang, men foretrekker faktisk ett (litt større) fortelt enn to små på hver side.

Nå er det vel ingen som kritiserer Løke for hans harde arbeid. Det overgår hva de aller, aller fleste ville være i stand til. Han kritiseres for noe helt annet i åpningsinnlegget. Å kalle dette jantelov uten å svare på selve kritikken blir for enkelt. Når målet er å gjøre disse risikofylte bestigningene på rekordtider så ansporer det andre til å slå disse rekordene. Og det vil ligge lik igjen etter denne rekordjakten. Enhver som begir seg inn på dette og har medieoppmerksomhet som en del av stategien sin, må tåle å bli kritisert for å oppfordre til dødsrisiko.

takk for svar @fjellrypa setter pris på det. Da burde vi vel klare å komme oss ned fjellet på en måte :)Blir spennende.

Helt enig! Synes utgangspunktet til trådstarter minner om janteloven. Helt enig i at det blir litt «sensasjonelle» nyheter ut av greiene med Løke. Men gjenspeiler ikke dette mer norske mediers manglende evne til å skrive om interessante ting uten å måtte overdrive, lage clickbait-overskrifter etc?

Hadde lyst på en topptur uten å måtte reise i mange timer, så jeg droppet 2K-lysten og så meg ut noe nærmere feriepalasset i Oslomarka. Har tidligere lest meg opp på Hestgjuvnatten (Hestejuvnatten), øst for Norefjell. Så, etter en fantastisk natt ved Pershusfjellets fot, på testtur med packraft, bar det avgårde etter at fartøyet var returnert til BUA Jevnaker (fantastisk ordning!). Det er en liten p-plass ved en sidevei til «motorveien» opp mot Høgevarde hyttefelt. Ingen trengsel denne julitirsdagen (12. juli, for å være nøyaktig). Deretter trasking på grusvei bortover og oppover. Jeg hadde lest noen turrapporter på Peakbook og div. sosiale medier og falt ned på den enkleste løsningen, nemlig å gå til den blåmerkede stien. Det fristet ikke å gå opp ura denne gang. Det ble et godt stykke på vei, cirka fem kilometer. Blir det noen neste gang tar jeg med sykkel, selv om den pr. i dag ikke ville kunne bli brukt helt frem til Fiskebekkhytta pga noen gedigne vindfall over veien. Også på stien ble det en del klyving i mikadoskog. Skiltet som peker opp blåstien er lett å se og her begynner moroa. Det er etter hvert flott utsikt og fin skog, jeg skjønner hvorfor dette er et naturreservat. Stien er tydelig og lettgått (avhengig av hvor glad du er i oppoverbakker, selvfølgelig, jeg elsker dem). Lite vind og høy temperatur gjorde det mulig å ha en laaang stund på toppen for å nyte utsikten og ta bilder. Med kikkertadapter klarte jeg å ta et bilde av Tryvannstårnet i hjemlige trakter bak de sju blåner. Betydelig nærmere er hyttefeltene som bygges spiser natur både på Høgevarde og Turufjell – og i det fjerne kunne jeg skimte Jotunheimens snøkledte topper. Tidsbruk drøyt fire timer.

Nå er det kjempelenge siden jeg gikk til/fra Nordre Kalveholotind, men jeg fulgte bare det som så naturlig ut i terrenget. Mulig det er varder/en sti noe av veien, jeg husker ikke. Men jeg gikk alene og hadde ingen problemer med å finne veien opp og ned med Torfinnsbu som utgangspunkt (selv ikke med opptil en halvmeter nysnø på toppen den julidagen) (og uten gps).

Den jeg lånte var en eldre garmin inreach med sos-knappen på forsiden på lik linje med av/på knappen. Ingen lokk eller lignende.. Har sett litt på garmin mini inreach og det virker lovende at knappen er beskyttet på det viset! Takk

Ett vanlig kjøkkenhåndkle i bomull er gull verdt på våte turer. Jeg tørker over teltgulvet, liggeunderlager, alle pakkposer og øvrig utstyr før det kommer inn. Særlig på lange kajakkturer blir ting litt vått. (Disse turhånkle i microfiber er ikke brukbare).

ALLE forhandlere av turutstyr med ekstremt få unntak har vanntette pakkposer som har plass til et telt. Pakketips for mindre volum: pakk stengene for seg selv i en sidelomme eller lignende.....

Flotte bilder fra Island @sneakyowl! Vi har tilbrakt ferien i Sverige, og jeg har fått min dose med vandring i all slags skog. De er gode på trær der i Sverige, og tilrettelegging ikke minst. På retur over grensen besøkte vi i dag Rypetoppen klatrepark. Jeg lot klatring være klatring og gikk opp på det nærliggende fjellet Steinfjellet på 909 meter. Godt å komme opp i høyden i et nydelig vær. Traff en familie som hadde plukket en god del multer, men litt tidlig enda kanskje. Men mye kart å se. Jeg har startet vandringen og ser tilbake mot Teveltunet og Rypetoppen. Mot Storlien - har kommet et enormt kjøpesenter der ved grensen. Mot sør fra toppen Gikk rundt fjellet og ned mot stien som kommer fra ruta som går sørover. Mange som går Norge på langs som går bortover her. Fin avveksling og borte bra, men Norske fjell er best!

Frikart benytter kartdata fra OpenStreetMap, så jeg kikka inn på hva som ligger inne i området som vises på klokka på bildet ditt. Ut fra det jeg ser, så kan det virke som at det er utvalgte typer punkter som blir vist, i dette tilfellet punkter som ikke ligger inne bare med en adresse: Det vil si, her vises litt diverse; bussholdeplasser, områdenavn, bosetning/gårdsnavn osv. De hvite punktene over er rene adressemarkører, og de er ikke med på kartutsnittet ditt. Antar at den kartstilen du har lasta ned litt ukritisk inkluderer punkter ikke er rene adressepunkter (eller andre utvalgte punkttyper). Som du ser ligger det masse informasjon inne i OpenStreetMap som ikke nødvendigvis blir vist på kart; dette kommer helt an på kartstilen. Det er jo gjerne ulik informasjon som er aktuell/ønskelig å ha med på et kart beregnet for bilkjøring enn for et turkart til fjells, for eksempel Dersom kartstilene som ligger til nedlasting på Frikart ikke filtrerer på slikt kan jo kanskje kart for Garmin-enheter på OpenTopoMap være et alternativ? På Frikart er siste publiserte oppdatering/blogpost fra 06.04.2020, så hvor ferske kartdata som ligger tilgjengelig der er jeg heller ikke sikker på. Jeg lasta ned en tilfeldig stil fra Frikart, og der er endringsdatoen på fila 12.07.2022, så veldig utdaterte kan de nok ikke sies å være. Nedlastingsfilene på OpenTopoMap oppdateres daglig (tror jeg). Kan også virke som filene her er litt mindre enn hos Frikart.

Flott vær og mye folk. Det var endelig mulig å få til en uke som hyttevakt på Nilsebu. De to siste årene har Corona satt en stopper for denne tradisjonelle turen. Dette året ville vi innover. Nå viste det seg at alt ikke var på stell. Båtmotoren, som for en av oss, er nødvendig for å komme inn til hytta, hadde fått hoste og slag. Den stoppet og gikk bare av og til. Ikke helt bra for oss som må ha denne i orden. For et styr det er å få med seg alt som er nødvendig, sammen med en god del unødvendige ting, og en del «kjekt å ha». Tilsammen blir dette et godt lass. Poser, esker og ryggsekker, samt stav, fjellsko (som ikke ble brukt) og en del cola. Nødvendig for meg som, cola-avhengig. Som alltid er det virkelig kjekt å se hytta dukke opp i enden av Nilsebuvatnet, - og vite at det er en del dager før vi trenger å tenke på sivilisasjonen. Nå betyr det å være hyttevakt også en del arbeid, og denne gangen hadde Per tenkt at jeg skulle svinge malerkosten. Nilsebu, opprinnelig fra 1911, men pusset opp et par ganger, har fått en skikkelig opprusting det siste året. Mye av det gamle er behold, og jeg mener hytta har beholdt den hyggelige «stemningen» og stilen. Med en stor oppgradering, følger det også at alt ikke er helt ferdig. Vi fant ikke verktøy, som burde være på hytta, men fikk likevel gjort noen småting, som å kle inn døra inn mot kjøkkenet og det manglet noen planker på et rekkverk. Det ble straks mer orden på sysakene da Odd Steinar ankom. Han fant verktøyskrinet og drillen som var godt gjemt inn under trappa. Med kyndige folk på plass ble det også mulig å montere saga. Tirsdag var det tid for den tradisjonelle komlemiddagen. Gjestene som kommer den dagen kan velge å få servert komler av hyttevakten. For de fleste var dette en stor overraskelse, men ingen sa nei-takk denne gangen. Vi ble 8 som satte oss til bords og det var tre til som kom litt for sent, men som fikk middag likevel. Det er litt rart at noe så enkelt som å spise et måltid sammen, gjør at deltakerne blir en sammensveiset gjeng. Det er alltid kjekt å servere komler. (Denne gangen var det Bestyrerinnen som sto for matlagingen.) Hver gang vi gjør dette på en selvbetjent turistforeningshytte, blir det en skikkelig hyggelig opplevelse. Vi får nesten nye venner og blir god kjent med folk vi bare har snakket med i noen timer. Ut på tirsdag ettermiddag kom det en kar fra Eidavatn. Det var Alexander Rügert-Raustein, leder av MDG sin gruppe på Fylkestinget. Han hadde hatt en lang og varm tur, og bestemte seg for å bli over en dag. Det passet nærmest perfekt for meg, da han fant ut at det var helt bra å ta i et tak. Han syntes det var helt greit å bruke materialer som eller ville blitt kastet, til noe fornuftig. Jeg følger ikke med i politikken på Fylkestinget, men jeg kan skrive under på at han er en dyktig snekker. Det jeg hadde brukt dager på, fikk han unna i løpet av noen timer. Det ble en ny platting utenfor kjøkkeninngangen. Stor takk for den jobben som ble gjort. Ganske ofte går det galt når jeg og maskiner barker i hop. En god del ganger har reserveløsningen ligget klar, og alt har gått greit. På tross av at jeg ikke fikk start på maskinen eller noe annet som gikk galt, så dukker det opp folk med erfaring og kjennskap til problemet. Denne gangen var det motoren som var i ustand. Og når den først stoppet så skjedde det ved dammen. Vi på den ene siden og Sverre med båten på den andre side, Båten var umulig å få gang på. Sverre var på dammen for å hente folk som ville inn til hytta. Odd Steinar og to andre ville på tur – og overnatte på hytta noen dager. Selvsagt hadde Odd Steinar krok på bilen, og like selvsagt kunne han starte og manøvre den store båten. Som sto godt plassert på land, og ikke til vanlig bruk for hyttevaktene. Etter en stund – en lang stund, kunne vi se en båt komme i mot oss. De dagene vi var på besøk på Nilsebu, traff vi mange kjekke mennesker. Det var familier, Far og datter og gamle kamerater på tur. Nilsebu tok vel i mot alle som kom, selv om det ble trangt på loftet da 12 tyske unger skulle finne seg plass. De var på en riktig langtur opp i høgheia, noe jeg synes er modig gjort. Så slo Coronaen til. Torsdag hadde Odd Sigve meldt at han måtte tilbake til bilen, og alle som var på hytta slo følger. Etter en flott frokost laget av Bestyrerinnen.

Fra dagens tur til Hunstadtoppen i Bodø. Litt kjedelig, men likevel en fin tur. Børvasstinder mot sør: Bodø by mot vest: Fra fredagens tur til Eidetinden (1020 moh.) i Kjerringøy i Bodø. Litt mer spennende. Mot øst, Sørfold: Mot sør, tinder så langt øyet rekker: Mot vest, Strandåtinden nest nærmest, kjent fra klatremiljøet. Lengre bak til høyre vises øya Landegode:

Besøker i kveld fjellet Rødrevheia - rimelig rett opp fra veien. Mest besøkt på vinterstid tror jeg. familiebesøk med kakespising og alskens utskeielser gjør sitt til at turen ble tung. Helt vindstille og sitter å venter på at solen skal forsvinne bak Haveren - der jeg var for 2 dager siden. Godt å besøke andre områder. Så en falk og et hi men så langt ingen rev!

Personlig synes jeg Kina-produkter med vestlig merkelapp har blitt for dyre. Når jeg kan kjøpe håndlaget småskala produkt fra europeisk eller amerikansk produsent for det samme som et masseprodusert Kina-produkt er valget enkelt.

Har i nøden tapet fellene fast på randoskiene med sportstape en gang limet på fellene sviktet etter noen ganger av/på i løpet av dagen.. Fellene satt, men det var ikke antydning til glid...