Det var mange på tur, selv om været var dårlig.
Det er været som avgjør når jeg skal ta den ukentlige turen til Blåfjellenden. De eneste dagene med noen lunde bra vær var torsdag til fredag, men selv da var det fare for nedbør. Nå melde YR at det ikke ville blåse noe spesielt, så selv med litt regn burde det bli en grei tur.
Problemet var at YR ombestemte seg. Plutselig var det både regn og vind med i varselet. Skulle jeg utsette hele greia, eller likevel ta ut, på tross av dårlig værmelding? Ingen andre dager så ut til å være bedre værmessig, så det ble til at jeg pakket sekken på torsdagen og dro oppover mot Hunnedalen.
Øverst i Øvstebødalen hang det mørke skyer nedover fjellsidene, og det rant hvite bekker ovenfra. Det må tydeligvis nettopp ha kommet ned en skikkelig bøye. Det så heller ikke ut til å bli opphold med det første.
Nå er det ikke første gang jeg starter oppover Oleskaret i regn. Det har skjedd noen ganger før – opp gjennom årene. Det ble nesten opphold oppover.
Et lite stykke oppe i bakken gikk jeg på et helt følge med blide jenter. De hadde kommet fra Blåfjellenden, men hadde hatt været bakfra. Så heldig var ikke jeg. Regnet, som ikke holdt seg vekk spesielt lenge sto rett i mot.
Værmeldingen til YR var nok noe optimistisk. Det hadde regnet mer enn de meldte, og det kom ned mye regn etter hvert. Problemet var at jeg hadde tatt værmeldingen til YR for god fisk. Jeg hadde på «sommerklær». Selv om jeg aldri dra opp i heia uten jakke og bukse i Gore-tex, så hadde jeg denne gangen latt være å ta på mellomlag, både på overkroppen og under buksa.
Oppe i høyden, uten noe som tok av for vinden ble det surt. Vind og regn og lav temperatur er ikke kjekt. Jeg ble kald og våt, og tenkte jeg godt kunne ha hatt på mer klær...
Nå rettet været seg for i en periode. Denne gangen fikk jeg opphold øverst, hvor vinden fikke best tak. Det ble litt «oppoverbakke» selv om det egentlig gikk slakt nedover. Uten regn, vavr det helt greit, men fortsatt synes jeg det bråker mye når vinden uler rundt ørene.
Det ble mer regn da jeg kom ned til hytta. Heldigvis var det varmt inne og det var vann i bøttene. Jeg fikk av våte og kalde klær, og satte meg ned med varm te og skoleboller. Det kom folk, og jeg fikk besøk av to jenter fra Sauda på annekset. Vi fikk en hyggelig kveld.
Vinden løyet ut over morgenen. Det så en stund ut som om det ville bli «bedre vær», men da jeg startet oppover bakken regnet det. Denne dagen kom vinden bakfra, og selv med nedbør var det egentlig greit å være ute på tur.
Øverst oppe i bakken ble det lyst i nord, regnet forsvant. Jeg heiv jakken i sekken og fortsatte i bluse og mellomlag. Det ble en tur der jeg hele tiden gikk og ventet på regn, men oppholdet varte lengre og lengre.
Jeg fikk opphold på mer en halve turen, og det kom bare neon bøyer da jeg gikk over heia. Nede ved Hunnedalen møtte jeg et stort følge, både unger og voksne, som alle skulle til Blåfjellenden. Det ville bli liv og røre på hytta den kvelden