Vinnerliste

Det var mange på tur, selv om været var dårlig. Det er været som avgjør når jeg skal ta den ukentlige turen til Blåfjellenden. De eneste dagene med noen lunde bra vær var torsdag til fredag, men selv da var det fare for nedbør. Nå melde YR at det ikke ville blåse noe spesielt, så selv med litt regn burde det bli en grei tur. Problemet var at YR ombestemte seg. Plutselig var det både regn og vind med i varselet. Skulle jeg utsette hele greia, eller likevel ta ut, på tross av dårlig værmelding? Ingen andre dager så ut til å være bedre værmessig, så det ble til at jeg pakket sekken på torsdagen og dro oppover mot Hunnedalen. Øverst i Øvstebødalen hang det mørke skyer nedover fjellsidene, og det rant hvite bekker ovenfra. Det må tydeligvis nettopp ha kommet ned en skikkelig bøye. Det så heller ikke ut til å bli opphold med det første. Nå er det ikke første gang jeg starter oppover Oleskaret i regn. Det har skjedd noen ganger før – opp gjennom årene. Det ble nesten opphold oppover. Et lite stykke oppe i bakken gikk jeg på et helt følge med blide jenter. De hadde kommet fra Blåfjellenden, men hadde hatt været bakfra. Så heldig var ikke jeg. Regnet, som ikke holdt seg vekk spesielt lenge sto rett i mot. Værmeldingen til YR var nok noe optimistisk. Det hadde regnet mer enn de meldte, og det kom ned mye regn etter hvert. Problemet var at jeg hadde tatt værmeldingen til YR for god fisk. Jeg hadde på «sommerklær». Selv om jeg aldri dra opp i heia uten jakke og bukse i Gore-tex, så hadde jeg denne gangen latt være å ta på mellomlag, både på overkroppen og under buksa. Oppe i høyden, uten noe som tok av for vinden ble det surt. Vind og regn og lav temperatur er ikke kjekt. Jeg ble kald og våt, og tenkte jeg godt kunne ha hatt på mer klær... Nå rettet været seg for i en periode. Denne gangen fikk jeg opphold øverst, hvor vinden fikke best tak. Det ble litt «oppoverbakke» selv om det egentlig gikk slakt nedover. Uten regn, vavr det helt greit, men fortsatt synes jeg det bråker mye når vinden uler rundt ørene. Det ble mer regn da jeg kom ned til hytta. Heldigvis var det varmt inne og det var vann i bøttene. Jeg fikk av våte og kalde klær, og satte meg ned med varm te og skoleboller. Det kom folk, og jeg fikk besøk av to jenter fra Sauda på annekset. Vi fikk en hyggelig kveld. Vinden løyet ut over morgenen. Det så en stund ut som om det ville bli «bedre vær», men da jeg startet oppover bakken regnet det. Denne dagen kom vinden bakfra, og selv med nedbør var det egentlig greit å være ute på tur. Øverst oppe i bakken ble det lyst i nord, regnet forsvant. Jeg heiv jakken i sekken og fortsatte i bluse og mellomlag. Det ble en tur der jeg hele tiden gikk og ventet på regn, men oppholdet varte lengre og lengre. Jeg fikk opphold på mer en halve turen, og det kom bare neon bøyer da jeg gikk over heia. Nede ved Hunnedalen møtte jeg et stort følge, både unger og voksne, som alle skulle til Blåfjellenden. Det ville bli liv og røre på hytta den kvelden

Om man blander ekstrakt av Eucalypus og Sitrongrass i olivenolje eller håndsprit, får man et virkningsfullt mygg/ knottmiddel som lukter godt. Bruker selv 21 dråper av hver olje i en liten 2-4 ml flaske/spraydåse. Går aldri uten, og finfin gave til venner som skal på tur. Kun fått positive tilbakemeldinger. God tur i sommerNorge!

1: Enig med fiberpute! Men ta heller å sy en egen, da veier den 250 gram og stappes ned kompresjonstrekket sammen med soveposen. Jeg har sydd 3 slike hjemme av en gammel fiberdyne (til meg og ungene). Mine er litt større enn Hagløfs Apus Pillow. 2: Siden du har med luftunderlag som sikker isolerer godt nok i seg selv (?), så kan du erstatte bamsen med eks. ett vikafjell bretti: https://sportoutlet.no/product/64138?c=64 Det kan du klippe kortere, og ta med ca. En halv lengde, mer trenger du ikke. 3: Kokekar: En kaffekjele/kokekar på ca 0,7 liter og en stekepanne til fisken holder lenge. 4: Teltlys på denne årstiden trengs ikke når du har med hodelykt. 5: Som nattflaske kan du bruke en tom juiceflaske, Nalgene veier unødvendig mye. 6: Pumpepose kan erststte den elektriske pumpen og fungere som pakkpose til liggeunderlaget 7: Ullgenser og fleecegenser? Kan du ikke heller bruke ulltrøyen du har med+Fleece+keb+bergansjakken om det blir kaldt i camp? Evt. Erstatt ullgenseren med en ekstra tynn fleece?

Misunner deg den turen, men husk at det ikke selges fiskekort etter 19. august.

Exped down pillow så veldig bra ut. Den kan det godt hende jeg velger. Grunnen for pute er at jeg haaater å sove dårlig og jeg sover ørten ganger bedre med en ålreit pute. Men godt innspill, tusen takk! Skal vurdere å kvitte meg med bamse, evt kjøpe bamse mini, bare så jeg har noe jeg kan sitte i ved evt bål og for at bikkja skal ha noe tørt hvis det blir kaldt i bakken. Sovepose av dun har jeg, men den er for tynn/kald og jeg kjøper ikke ny kun for denne turen i alle fall. Kanskje på lang sikt. Matmessig er ikke listen ferdig enda. Tenkte i utgangspunktet på å sette av en Real til hver dag i tillegg til litt annet. Planlegger å kunne ta en fisk eller to til middag og kanskje noe annet enn Real. Jeg ser Exped Schnozzel, ikke dumt forslag. Jeg har allikevel den elektriske pumpen fra før som tar lite plass og er oppladbar så jeg ikke trenger batterier, ergo vekten ekke sååå gæli. Prøver også å tenke litt miljøvennlig og økonomisk, bruke det jeg allerede har med mindre jeg MÅ ha det. Powerbanken har mye kapasitet, mobilen har litt dårlig batteri og det er en okei trygghet mtp kart og kompass om krise. Nå er svigerbror lommekjent i området så han finner frem uten kart og kompass. Lang historie kort: vi har en syk valp hjemme og vil gjerne holde meg oppdatert på den, derfor også deilig komfort ved at jeg kan slippe å stresse over batteri. Zip-lock poser er med i listen allerede. Oda bærer dessverre ikke siden egen vekt enda, men skal gå til innkjøp av kløv, for fremtiden sin del. Rekker ikke trene henne opp til kløv før turen. Fjernet de punktene jeg allerede har svart på litt høyere opp bare. 3. Du har rett. Her kan jeg nok nedjustere. Skal også samkjøre med svigerbror på hva han har med. 4. Sant. Denne kan revurderes, dog liker jeg tanken på litt oversiktlig lys i teltet. 5. Genialt. Hadde ikke tenkt på det. Det blir nok en juice flaske. Vil bare gjøre det klart at jeg ikke er inkontinent i en alder av 31 år, det bare at å stå opp for å pisse er altså så lite innbydende. 7. Det er også en mulighet. Jeg er bare så altfor glad i en god og varm ullgenser. Jeg har vurdert behovet for Ullgenser flere ganger, men har kommet frem til at den er god å ha. Eksakt! Alt kunne nok praktisk talt vært lettere. Mesteparten av turutstyret jeg har er ikke med hundre prosent fokus på vekt. Å skulle bytte ut mye for å spare gram har jeg ikke økonomien til, samtidig synes jeg det hadde vært råflott å gjøre det mtp at det er snakk om ikke altfor mange kilo. Kjelesett og svartkjele er helt unødvendig som du sier. Det blir nok bare panne og svartkjele, etterfulgt å av å testpakke sekken. Har ikke en slik isolasjonsjakke. Har tittet på det må vite, men det har foreløpig ikke vært noe jeg har tatt meg råd til basert på hvor lite behovet har vært på dagsturer/hytteturer. Fjellrevenjakka liker jeg godt fordi jeg synes den er mye mer behagelig enn den regnjakken. Samtidig er den komprimerbar, har bedre lommeløsninger ifht fiske og synes den beskytter godt mot både mygg, surt vær og holder på varmen. Regnjakken er mest med for skikkelig møkkavær.

Siden dere er to som skal gå, så er gjerne den enkleste måten å redusere vekt på å pakke sekkene sammen før turen. Legg alt utover på stuegulvet og diskuter. Hvis den ene har et godt førstehjelpsett, ta med dette. Hvis den andre har godt kokeutstyr, ta med det. Så kan den andre bære den ekstra gassboksen. Det skal mye til for at to underlag punkterer. Ett skumunderlag som back-up bør være nok. Osv.. Da får dere også diskutert hva dere synes er gode sikkerhetsmarginer.

Godt poeng. Det jeg pleier å gjøre er å pakke om turmaten over i brødposer og tar med en kopp/boks med lokk som jeg tilbereder turmaten i. Da sparer man både volum, vekt og søppel på tur.

Syns ikke lista di er helt gæren til å være første lengre tur. Du har ting som kan byttes til lettere, men det er jo et kostnadsspørsmål og kanskje ikke nødvendig å ta alt nå? kanskje vurdere ting du har dobbelt av som type både kjele og svartkjel? Det jeg pleier å gjøre er å pakke hele sekken ferdig også tar jeg ut igjen utstyret og tenker om jeg har behov for det. Det har vært in løsning for å kutte ned på unødvendigheter.

Jeg endte opp med en 2500 snelle, av typen Shimano Sedona, da den var på salg på den lokale turutstyrbutikken. Nå gjelder det bare å komme seg opp i fjellet og finne en ørret

Alene på tur. I et par dager gikk jeg og kikket på væremeldingen, og YR var raus med både sol og temperatur der jeg planla å gå. Jeg hadde tenkt meg til Sandvatn. Hytta ligger på litt over 900 moh og vinteren varer lenge så høyt. Det blir som regel liggende noen fenner til både august og september, og den første turen har ofte gått 14 dager etter at jeg har vært på Blåfjellenden for første gang i sommer sesongen. Det er ikke kjekt å vasse i snø når det regner eller blåser. Et par dager før «utflukten» var YUR optimistiske og jeg så fram til turen. På morgenen hadde YR ombestemt seg. Plutselig var det vind og regn med i varselet. Siden jeg hadde pakket og gjort klar for en langtur, fikk jeg ta oppover å sjekke forholdene. Skulle det ikke være greit å gå til Sandvatn, kunne en tur til Taumevatn være en god reserve. Turen til Sandvatn er på omtrent 16 kilometer – frem og tilbake, og er – for meg - en langtur. Turen er likevel så pass «enkel» at jeg ikke har hatt problemer med å gjennomføre denne. Etter vel en time i bilen, sto jeg ved Lortabu, og vurderte været. Det blåste, og det var mørke skyer i sør. Om værmeldingen fikk rett, så ville det bli en «sur» tur tilbake. Jeg hoppet i bilen og kjøret videre mot Ådneram og Flatstøldalen. En ny halvtime i bilen. Nå er veien inn i Flatstøldalen bomvei, men siden jeg har nøkkel, kommer jeg igjennom. Det betyr imidlertid en liten spasertur for å hente nøkkel og så en ny spasertur for å legge nøkkelen på plass, slik at andre også kan komme gjennom. Jeg var alene ved Elsvatnet. Ingen andre biler og ingen sykler. Det tror jeg ikke har hendt før. Det er liksom alltid andre innover mot Taumevatn. Det var spor, men antakelig fra dagen før. Også dette året hadde «noen» lagt ned mye arbeid for å forbedre stien innover. Nå er det lange områder med lemmer, gamle jernbanesviller og tilrettelagt med stein. Det er mulig å komme inn til hytta uten å få for mye søle oppover bukseleggene. Denne gangen var det tørt. Jeg hadde lave sko, og hoppet elegant over et par sorpehull, og ble ikke våt på beina. Jeg husker første gang jeg gikk innover – for mer enn 30 år siden. Den gangen lå de samme jernbanesvillene der, men med gamle hodelykter som omtrent ikke ga lys og litt frost, så var jernbanesvillene lumske. Det ble en grei pause på hytta. Denne gangen tok jeg meg god tid. Varm te og kjeks er en god blanding. Selv om det ikke var andre på hytta ble det en fin pause. På vei tilbake fikk jeg vinden i mot, men det blåste aldri i nærheten av 10 m/sek.. Jeg hadde hatt sol innover, men tilbake kom det mørke skyer fra sør. Selv om jeg ikke fikk regn på meg så kunne det se ut som det regnet skikkelig rundt Sandvatn. På parkeringsplassen var det folk. En kar ville innover for å muligens finne et skadd reinsdyr. Han spurte hvor lang tid jeg hadde brukt fra Taumevatn, og jeg sjekket klokka. Turen hadde gått på omtrent en time. Det ble en lang dag med bare en mil på beina, men mer enn 20 mil kjøring. Jeg fikk anledning til å krysse av for årets besøk på nok en av hyttene til Stavanger Turistforening.

Var akkurat en testtur med packraft Tverrsjøen-Pershusvanna. Bare gjørme det vanlig utgangsstedet ved Tverrsjøstallen. Fant et ok sted litt bortenfor HC-fiskerampen. Gikk i land rett øst for dammen (demningen) i Tverrsjøen. Stien mot Skarvvann, den som går i skiløypa, var som vanlig et gjørmeplumpehav. Før returen hadde jeg fått et tips om en ok sti som tar av der førstnevnte starter (fra veien), men som går litt tilbake og lenger vest enn gjørmestien. Skarvvann/Buvann har mer steinete bredder og er ok. Pershusvann gikk jeg ikke i land fra. Vannene lenger sør har jeg ikke padlet i år. God planlegging!

Begynner å vurdere en tur til Vikbekkfjellet selv, etter mye gode innlegg og turrapporter her inne. Se om man kan planlegge en runde der, eller bare ta det på sparket.. Tur fra Haukeliseter hadde vært foretrukket, da det er kort for meg å kjøre dit, men fiskekort øst for stien opp til Hellevassbu er jo helt borte, og har jo vært der tidligere, så nye områder frister. Femundsmarka frister aller mest, men 10 timer i bil frister svært lite. Veibeskrivelsen på 1881.no sier litt over 4 timer til Kalhovd og det kan man fint leve med når man er drittlei av å kjøre bil. Betaler heller gladelig litt penger for parkering ved Synken, enn å kjøre i timesvis.. Har ferie siste delen av august, da må det vel være fint å gå på fjellet der, uten for mye mygg og ...folk

Har Bergans Kjerag (eldre jakke. Medium/tynn softshell) og Bergans Senja hybrid. Kjerag er veldig digg, men ved ruskevind på vintern er den litt for luftig. Perfekt hverdagsjakke egentlig. Senja hybrid tåler litt mer rusk siden den er tett på brystkassen, samt deilig, høy hals. Kjøpte den i våres, så har ikke fått testa vinteregenskapene enda. I en skur blir du våt (kanskje mindre våt til fots enn på sykkel...). Øverste del av jakka tåler en del vann, men det lyse stoffet er selvfølgelig ikke særlig vanntett. Laga for topptur orginalt tror jeg. Av 3-lags jakkene mine liker jeg Bergans Isogaisa (veldig utslitt) bedre enn Norrøna Svalbard (2017. Enklere versjon av nåværende/tidligere Ousland jakker) til vinterbruk. Omvendt til høst/sommer forsåvidt. Til 3-sesong bruk kunne jeg lett brukt Senja, samt en form for regnjakke. Isogaisaen var lekk som en sil i flere år, så bærte rundt på Fjellduk eller oljehyre i tillegg den perioden 😂 Hvis du vil spare vekt er en lett 3-lags jakke tingen, eller en ultralett vindjakke+ultralett regnjakke.

Jeg har ingen erfaring med den jakka, men mistenker at den verken er vindtett eller vanntett. Da har jeg mer tro på 3L-utgaven av samme jakka, som også er på tilbud. https://www.bergans.com/no/herre/jakker/skalljakker/senja-3l-jacket-fiesta-brick-pineapple

Har man med vindjakke som ikke blokkerer vinden godt nok er det lurt å ha med en tynn syntetisk isolasjonsjakke som kan trekkes over eller brukes som mellomlag (Eks. Arcteryx Atom LT). Den blokkerer resten av vinden. En fleecejakke som er noenlunde tettvevd (ikke luftig) fungerer også som mellomlag og tar av for vinden som trekker inn. Men til bruken du skisserer er en skalljakke tingen, synes jeg.

Høres fornuftig ut! Blir nok å gjøre det. Jeg har allerede nevnt det med liggeunderlag i svaret nå, men det skumunderlaget er mye for bikkja sin del også. Takk for mange gode innspill! Jeg kan fint bruke buff til nattmaske, det var fornuftig! Jeg har allerede en som kan funke som det som er tynn og lett. Den kuksaen blir nok med uansett. Jeg klarer ikke snyltekopp i plast/gummi... Får ikke samme kosen! Lifestraw kan jeg nok droppe. Jeg er helt enig i at den er vrien. Jeg er bare vant til utmark, ikke vidde og da har lifestraw vært en reddende engel mtp rent vann. Den kan ligge igjen hjemme. Når det gjelder gass så synes jeg det er helt horribelt å beregne bruk. Jeg bruker alltid mindre enn jeg tror, men frykten for å gå tom er jo åpenbar. Jeg tar til meg det du sier og velger en mindre flaske! Hvis det viser seg at dette er noe jeg får tenningen på så blir det nok lettere utstyr senere. Som allerede nevnt prøver jeg å bruke det jeg har kjøpt fra før. Alt kan selges, men da må jeg være sikker på at dette er noe jeg digger først. Forøvrig tusen takk for gode innspill fra hele gjengen. Nydelig!! Spart meg for en kilo allerede!

Her var det mange gode forslag til vektbesparelser allerede! Nevner et par ting til som jeg la merke til på lista di: Nattmaske? Bruk buffen eller soveposehetta. ~100g spart. Kuksa-koppen skjønner jeg det sitter langt inne å legge igjen hjemme. Men en foldekopp veier 25g. ~125g spart. Lifestraw-flasken er både tung, har mye unødvendig mikkmakk, og er vanskelig å holde ren. En vanlig 0,8L sportsdrikkeflaske veier under 80g. ~155g spart. Til 4-5 dager i sommerfjellet holder det lenge med en medium (230g) gassboks. ~360g spart. Du kan spare mye på et lettere telt og en mindre/lettere sekk her, men det kan jo som nevnt medføre en betydelig kostnad. Jeg tror du kan klare å få totalvekta på sekken til < 15kg, men da må du legge igjen både ullgenseren og fiberputa. 😄

Det er nok tynne 3-lags membranplagg som f. eks. dermizax, goretex, LWP og lignende som vil egne seg best til den bruken du skisserer. Det er 100% vindtett og holder elementene på avstand, samtidig som det er lett, pakker lite og tørker fort fordi det ikke absorberer vann. Med ett, to eller tre lag ull under etter behov er du godt rustet mot all slags vær. "Softshell" er vanligvis ikke helt vindtett. Stoffet puster derfor godt, men er ofte tykkere og tyngre og absorberer vann og tørker derfor saktere. Og det er garantert ikke vanntett. Det egner seg godt til aktiviteter i tørt, kaldt vintervær på grunn av pusteegenskapene og det noe mer isolerende stoffet.

Personlig hadde jeg droppa ullgenser og keb jakke, gått med regnjakke og pakka med en isolasjonsjakke av dun eller syntet. Fjellreven jakkene jeg har tørker noe fælt treigt. Kanskje pakket med en poncho om du vet det skal være møkkavær. 25 kg burde gå fint om du skal rusle på forholdsvis flat mark noen timer for å slå leir over flere dager.

Selv om du har veto på fiberpute, så vil jeg forslå en Exped Down Pillow, den veier 150g i størrelse medium. Veldig behagelig, den bruker jeg selv. Liggeunderlag på totalt 1,6 kg er ganske mye. Dette bør kunne reduseres. Jeg ville også valgt en lettere sovepose (dun), om du har dette. Har du riktig antall av hver enhet på maten din, det ser ut som antallet er satt til 1 av. hver, eller skal du spise mye fisk? Jeg ville byttet ut den elektriske pumpen med en vanntett pakksekk av type som også fungerer som pumpesekk. (Exped Snozzle Bag er ett eksempel, men jeg aner ikke om ventilen på akkurat den passer ditt underlag) Trenger du så stor powerbank, dersom det ikke er dekning så er telefonen avslått dersom du ikke bruker den till navigasjon? Kart og kompass, bør være med. Tomme Realposer brenner dårlig, og lukter "høgg" etter noen dager, jeg pleier å ha med noen ziplockposer til søppel. Ikea sine er ganske solide og får ikke så lett hull. 2 store poser (6L) burde holde, så kan du fortsette med den andre posen etter noen dager på tur. Bærer Oda noe av sitt eget, tenker mat og Jerven duk?

Jeg har med gasbind og en steril kompress. Veier «ingenting» og kan brukes som støttebandasje, forbinde sår etc. Veier nok omkring 25 gram det også. Den sterile kompressen er plastbelagt, så den skal ikke gro fast i såret. Sager du av en bit av en plastfolierull har du også en tilnærmet steril plastrull som kan brukes til mye rart.

Dampsperreteip er tingen å ha med, i tillegg til litt sportsteip. Den har folie på ene siden, så du klipper bare av en meter og ruller sammen og ligger i sekken. Den er såpass sterk at det som regel blir permanente reparasjoner av den. Kan være ett helvete å få løs igen, hvis den noensinne går av, så ta det med i beregningen. Har man med vindsekk eller lignende ville jeg ikke tatt med noe tarp. Selv har jeg laget min egen vindsekk, som til gjengjeld gjør pausene mye mer behagelig: Som liggeunderlag tar jeg med ett halvt bretteunderlag (thermarest z-lite kopi, eller vikafjell bretti) som er klippet smalere. Det dekker torsoen, eller jeg kan ligge i fosterstilling på det i vindsekken. Sammen med klærne jeg har anser jeg det som godt nok. Du klarer deg sikkert uten papirkart, men jeg synes det er kos å gå med papirkart. Og med papirkart og smarttelefon med offlinekart kan man klare seg uten GPS i sommerfjellet (vinterfjell og på havet er en annen ting), så sparer man vekt der. GPS og batterier veier en del. Personlig synes jeg ikke dun passer til annet enn campbruk. Ett mellomlag i syntet eller ull, kombinert med undertøy og en skalljakke holder for meg, det virker også når det er fuktig.

Vi har hytte ved Kynna, så har traska og sykla rundt i årevis. Utivider og utforsker stadig. Er ikke alt for mye merka stier (og mye av de merka er tidvis gjengrodd/vanskelig å se... ) Kjøp kart. Nordeca har Nord, midt og sør. Den nye seriem Topo (grønn) har ikke interessepunkter.. men kombinert med UT kommer man langt. Har gått et noen bryddstykker av Finnskogleden fra Gravberget i nord og østafor Svullrya i sør. DnT selger et fint hefte om Leden. Noen stikkord/steder som er fine/interessanste. Løvknuten (åpen bu.. DnT), Kynndammen, Flotsberget (utsiktstårn). En topp som nå er hogstfelt (gått forbi før uten å tenke over den).. Tjennsbergknappene (den nordlige).. der har du fin panoranautsikt. Du har også Kvilbua ved Skårsjøen. Er vel litt utsikt fra Bølsjøknappen også. Koselig borte Måsåfløgsjøen/Fløgåa. Ellers er jo hele vassdraget magisk å padle på. Historie og kultur ved Halsjøen... og da kan man smette innom Sverige også.

Det var andre på tur denne dagen. Endelig hadde YR funnet ut at det var på tide med 4n sommerdag i heia. Den siste tiden har det vært mange våte og vindfulle dage. Så avgjort ikke vær for tur oppe i heia. En vanlig tur for meg har i mange år vært å gå inn til Sandvatn. Dette er en tur like lang som til Blåfjellenden, men utenom den lange og bratte bakken opp Lysekleiva, så er turen rimelig flat og stien er mere en grei. Det har tidligere tatt under to timer å komme inn til hytta, og noen minutter korte å komme tilbake til Lortabu. I godt vær, med sommer og sol, kortbukse, lette sko og lett sekk, så burde fortsatt være mulig å komme inn på omtrent to timer. Denne dagen var det nettopp sommer og sol, og jeg hadde på sommerklær – og lette sko. Yr holdt hva de hadde lovet, i hvert fall da jeg startet. Det var sol fra blå himmel og bare en lett bris. Perfekte forhold. Bakken var tørrere enn jeg hadde håpet, og det gikk lett innover heia. Ett stykke oppe i bakken fant jeg min gamle kjenning «fjelltjæreblom» i et lite skår i fjellet. Det passet på mange måter bra å ta en liten pause, både for å ta bilder, men også for å trekke pusten. Selv om bakken er både lang og delvis bratt, ble det likevel til at kikket meg rundt på vei oppover. Det var virkelig en flott dag. Sol, blå himmel, småpyttene blanke og det var enkelte hvite flekker oppe i fjellsiden. Rene postkortstemningen. Det var kjekt å være på vei innover heia mot Sandvatn. Selv om stien for det meste går nede i dalsøkk, så er det mer granitt enn grønt. Bare nede ved Mangædne er det grønt og beite for dyr. Nå er det ikke bare firbente som synes Mangædne er en flott plass. Det er en del bålrester, som viser at noen har hatt telt stående. Jeg hadde regnet med å være temmelig alene innover denne dagen. Mandag er liksom ikke dagen folk er på tur. Likevel var det en god del folk langs stien. Jeg gikk forbi et par grupper som var på vei mot Lortabu og bilen etter å ha overnattet på hytta, og det kom også et par som var på dagstur, som meg. Inne ved hytta var det folksomt. En gjeng ungdommer hadde tatt turen innover for å male annekset, og antakelig for å gjøre annet nødvendig arbeid – som å tømme doen. En flott gjeng, og denne dagen var de heldig med været. Nå hadde jeg truffet en av ungdommene før, og det er alltid kjekt å treffe folk igjen. Denne dagen var det flere på hytta som jeg hadde truffet før. En familie på annekset, hadde vi møtt på Nilsebu, for noen år siden, og det var kjekt å friske opp gamle minner. Mens vi pratet inne på hytta, trakk det over og ble overskyet – noe yr ikke hadde meldt. Vinden tok seg også litt opp, men siden jeg fikk vinden bakfra var dette ikke noe problem. Det var ingen grunn for å ta det med ro på vei mot Lortabu. Jeg hadde trodd at det ville bli tungt på tilbakeveien, men det gikk forbausende lett. Det er lett å komme i godt humør når kroppen fungerer og turen går lett (sikkert på grunn av lett sekk.). Det ble en kjekk og flott tur mot bilen. Det ble ikke stopp ved badekulpen denne gangen siden sola hadde gjemt seg bak skyene og det blåste. Det får være til en annen gang. Turen til Sandvatn er så pass kjekk og flott at jeg satser på at jeg kan komme innover noen ganger til i år.

Ørfjellet (eller Ølfjellet) med sine 1751 moh. er det høyeste fjellet i nasjonalparken på Saltfjellet. I følge Wikipedia så er primærfaktoren på 1071 m. Toppens sekundærfaktor på 47 kilometer er blant de 40 lengste i Skandinavia. Ørfjellet ruver virkelig der det ligger i Saltdal. Når jeg kjørte E6 sørover forbi Rognan så var det dominerende i horisonten, flere mil unna. Dette var den 12. juli 2022. Ikke en sky på himmelen og knallsol. Svingte av E6 ved Storjord og fulgte en smal kjerrevei til Kjemåforsen hvor jeg parkerte bilen på 384 moh. Vegen opp fra E6 var ikke så mye å skryte av, så kjør sakte. Temperaturen klokken halv ti var på 18 grader. Terrenget var ulendt og litt kupert i starten. Når jeg kom opp på det første platået så gikk det litt lettere. Ved enden av platået så var det ei ny stigning til neste platå. Da nærmet jeg meg siste oppstigning til toppunktet. Her er det mye steinur med store faste blokker. Det gikk helt fint å komme seg opp på toppen, litt enkel klyving helt på slutten. På toppen så var det flott utsikt i alle retninger. Herfra så var mange tinder synlige, blant annet: Børvasstindene, Landegode, Eidetinden på Kjerringøy, Sulitjelmakongen og dronningen, lofotveggen var også mulig å se. Når jeg kom tilbake til bilen så var temperaturen 26 grader. Hele turen så var det mye vind som holdt insektene unna. Et mer perfekt turvær kan man knapt få. Turen opp tok 4 -5 timer, ned nesten 3 timer. Lengde tur retur ca. 16 km. Ørfjellet midt i bildet: Utsikt nordover mot Saltdal: Mot nord, her ser vi Børvasstindene, Landegode og lofotveggen: Kjemåforsen:

Finnskogen finner du en god del informasjon om på nettet, her for eksempel: https://www.statskog.no/vare-perler/turperler/finnskogen https://ut.no/utforsker/sok?tekst=Finnskogen Jeg har også for en del år siden gått en lengre tur på Finnskogen sammen med en kammerat (turen gikk også inn i Sveriges del av Finnskogen) og vil også anbefaler Finnskogen. Jeg tror dere vil trives der. Vi overnattet da på åpne hytter både i Norge og i Sverige. Jeg har lagt Finnskogleden (hele i en jafs) i bucketlista mi.

Må si meg enig i det @Lompa sier. Jeg ser heller ikke helt hvordan en kartløsning med punktmarkeringer på hvor det er gode/fine teltplasser kan være med på å "oppdra" brukerne til hensynsfull adferd i naturen. Da må man jo legge inn en hel masse tekster/artikler om slik atferd i kartløsningen, og dette er ikke informasjon som GIS-løsninger er særlig egnet for, i og med at slik kunnskap ikke har noen eksplisitt geografisk komponent. Da jeg tok GIS-fag på universitetet var nettopp dette en del av poenget med GIS: utvelgelse av hvilken informasjon som er hensiktsmessig presentert på et kart, og hvilken informasjon som bør presenteres på andre måter. Jeg åpner ikke en kartapp for å finne informasjon omkring friluftsliv og ferdsel i naturen generelt, og det tror jeg ikke mange andre gjør heller. Om det på noen måte skulle fungere som noe mer enn et kjapt oppslagsverktøy for teltplasser (altså fungere oppdragende/opplærende); hvordan sørger man for at denne informasjonen blir formidlet på en god måte til brukerne av løsningen? De som søker informasjon om skånsom bruk av naturen finner jo den andre – bedre egnede – steder, og da gjenstår jo etter mitt skjønn i hovedsak de som er mindre interesserte i slikt i utgangspunktet? Altså de som er passive i informasjoninnhentinga. Jeg synes du er ganske vag i beskrivelsen av hvordan du mener at denne appen kan være med å gi mer kunnskap til hvordan folk skal opptre hensynsfullt, du må gjerne utdype mer heller enn å sende den ballen til meningsmotstanderne – det er jo din påstand at din løsning kan ha en slik effekt. Hvis dette skal gjøres i form av kommentarer på oppføringene må jo dette gjentas på hver eneste oppføring i løsningen? Å kalle det gatekeeping at folk ikke ser på dette som en bra løsning synes jeg blir useriøst – om forumbrukerne hadde hatt innstillingen at folk kan holde seg hjemme med mindre de er supererfarne fjellfolk ("fjellet for fjellfolk"), så hadde jeg sett poenget ditt, men å kalle meningsmotstandere for gatekeepere drar ikke diskusjonen fremover på noen konstruktiv måte. Jeg tror ikke du finner en samling med folk her til lands som er mer interesserte i å bidra til at folk får fine naturopplevelser enn nettopp her på Fjellforum. Fjellforum er jo i bunn og grunn basert på utveksling av tips, triks, erfaringer og turtips! Jeg har lært masse av å være inne på forumet, og mine turopplevelser har utelukkende blitt bedre av den grunn. Løsningen på problemet kan jo også sies banalt enkelt; ikke skap problemet i utgangspunktet... Og i den grad formålet med løsningen er å få folk til å ta del i naturopplevelser skjønner jeg ikke helt hvordan denne appen skal gjøre det på en bedre måte enn for eksempel UT.no allerede gjør? Da vil jeg utfordre deg til å se problemstillingen på en litt annen måte; hvilket insentiv har vi som brukere for å legge inn våre gode teltplasser i løsningen din når vi mener at en slik løsning i hovedsak er til ugunst for oss selv og naturen vi selv liker å benytte oss av? Jeg kommer nok dessverre ikke til å legge inn mine teltplasser i en slik løsning av disse grunnene, men jeg vil selvfølgelig dele slikt med familie og bekjente, bare ikke åpent på internett for alle og enhver. For all del, jeg er veldig for innovasjon, så du skal ha kudos for det. Men denne tråden viser kanskje hvorfor det gjøres omfattende markedsundersøkelser før man går i gang med ferdigstille produktet.

Hei! Tillater meg å svare på denne jeg, @FAUN hvis det var du som sendte oss mail i går så får det bli dobbelt svar;) Og jeg beklager personlig hvis du har forsøkt å ta kontakt med oss på Facebook uten å få svar, det skal ikke skje. Det er jeg som svarer på det aller meste i SoMe, men her må jeg har oversett noe. Det stemmer at vi for 2022-sesongen har endret stenger på alle våre telt. Disse blir produsert av Yunan i Korea. En av de (etter vår erfaring) to beste stangleverandørene i verden. Når vi startet Barents gjorde vi flere små og store valg for å differensiere oss fra andre aktører. Sterkere stenger var også et ønske. Så gjennom hele 2021 (og fortsatt - for det er en pågående og kontinuerlig prosess for å forbedre oss) har vi blant annet gjennomført uttesting av flere ulike stangtyper i samarbeid med Bengt-Are Barstad. Telt og stenger har vært i bruk hver eneste natt i perioden, og stengene vi bruker i dag er vesentlig sterkere. De har færre stangbrudd og holder fasongen lengre. De har ikke bare en større dimensjon som nevnt her, men også tykkere vegger. Lengre segmenter har også en effekt. Du må gjerne ta direkte kontakt også med Bengt-Are hvis du vil høre enda mer om hans erfaringer på dette (@1000dagerute på Instagram/Facebook). Jeg kan ikke uttale meg om stenger som brukes i Helsport TREK telt (så dog at neste års versjon av Fjellheimen Ultralight blir med stenger fra Yunan), men kan forsikre dere om at de stengene vi bruker absolutt ikke er «camping-stenger» men tvert imot de sterkeste vi har utrustet telt med så langt. Men, tilbake til vekt som jo er det som også diskuteres her. Totalt veier de nye stengene 865 gram mot de forrige på 571 gram (vekt uten ekstra stangledd), altså en forskjell på 294gram. Vi mener styrken man får gjør det verd noe ekstra vekt, men forstår jo selvfølgelig at man tenker annerledes når vekt er viktigst. Det som er ekstra kjedelig her er at dette teltet ble kjøpt rett før vi hadde oppdatert nettsiden, og det beklager vi! Håper det var oppklarende, og ikke nøl med å ta kontakt med oss hvis det skulle være noe annet. Raskest svar fås på mail ([email protected]) eller telefon 41421300 Hilsen Nora/Barents

Nesten ingen andre i heia. Etter en uke uten tur til Blåfjellenden, men en tur i sjøkanten i Kroatia, var det på tide med et besøk på Blåfjellenden. Jeg kom hjem på lørdag. Søndag mente YR det ville både regne og være torden og lyn. Nå hørte jeg ikke noe til torden, og så ikke noe lyn, og bare litt regn, men alt gjennom stuevinduet. Det ble ingen tur den dagen. Av en eller annen grunn mener Bestyrerinnen at jeg får holde meg hjemme og være til stede, når familien feirer min fødselsdag. Jeg skjønner selvsagt ikke hva alt oppstyret skal være godt for, men ordre er ordre. Det ble en langtur den dagen, men ikke oppe i heia. Tirsdag og onsdag mente yr det ville bli bra vær. Det var snakk om temperaturer på over tyve grader, sol fra blå himmel – etter hvert, og skikkelig bra forhold. Det var ingen grunn til å sitte hjemme og kikke ut stuevinduet disse dagene. Det var bare å hive i sekken og komme seg avgårde – til Blåfjellenden. Det var ikke helt sommer på parkeringsplassen. Sola var godt gjemt bak skyene, og tittet bare frem sånn inne i mellom. Med en ganske bra bris, var det kaldt. Jeg måtte ha på en jakke i tillegg til den tynne ullblusen. Oppe i bakken, nesten i toppen mot Oleskaret, kunne jeg også dette året, se mine gamle venner - flekkmarihånd. Flere dette året enn tidligere. Nå spørs det bare om andre seg syn på blomstene, og plukker alle. Noe som har skjedd de siste årene. Det var tørre og flotte forhold. Etter å har forsert en 2 meter bred fonn rett over skaret, gikk resten av turen uten å trå på snø i det hele tatt. Det er ikke ofte all snøen i stien er borte før 1. juli Det ble en grei tur innover heia. På vei nedover bakken mot Blåfjellenden, kom sola fram. Omtrent som YR hadde spådd. Da fant jeg ut at det hadde vært en fordel med skyene oppover bakkene. Det ble varmt. Som vanlig kom jeg til tom hytte, men ikke lenge etter at jeg hadde fått vann på plass og te i kannen og skolebollene på bordet, kom det to jenter. De tok inn på hovedhytta, og ville bare tilbake neste dag. Litt senere på ettermiddagen ankom tre glade jenter, som mente det ville passe å ta inn på annekset sammen med meg. Jentene testet badevannet i elva. Det var omtrent så kaldt som jeg hadde mente det var. Ikke stort over 14 grader. Jente ville nedover Fidjadalen dagen etter, og med en skikkelig god værmelding ville de få en flott tur. Det blåste litt på morgenen, men ellers var det skyfri himmel, flott. Skikkelig flott. For egen del fikk jeg dagen til å gå med vask og rydding – og litt soling. Jeg tok ikke ut før i tretiden, og da jeg gikk kunne jeg se en person på vei mot hyttene fra Sandvatn. Vinden hadde løyet og det blåste bare over toppene. Det var tørt i marka, og selv om vinden kom rett i mot, var det nesten perfekte forhold for tur i heia. I løpet av den siste uka, var heia blitt grønn. Det var sommer og varme. Kortbukse og litt lettere sekk enn på vei inn, gjorde at jeg kunne holde god fart mot Hunnedalen. Det ble likevel til at jeg stoppet opp for å beundre naturen – og ta noen bilder. Det ble en tur over heia i god gammel fart. Virkelig hyggelig å kjenne at det faktisk fortsatt er mulig.

Bruker Thermarest Neoair Mini pumpe. Litt større enn en fystikkeske og bruker 2 stk AAA og klokker inn på 61g. på min kjøkkenvekt. Veldig fornøyd med pumpa, men det hadde jeg sikkert vært med en annen en også. Nå fikser pumpa jobben mens jeg fikser mat. Er spesielt fornøyd med vekt/volum og syns ikke den støyer nevneverdig. Kan ses og høres på Bikepackingfilmene mine, "saktetur" på YT.

Jeg har prøvd meg med forskjellig fotoutstyr på tur. Hadde speilreflekskamera med forskjellige linser. Kjøpte også en dyr lyssterk vidvinkellinse for å ta gode bilder i mørke og dårlig lys. På en tur hadde kameraten med seg en billig kinesisk mobiltelefon som tok utrolig gode nattbilder. Da ga jeg opp og kjøpte meg en mobiltelefon med godt kamera. Har aldri angret på dette. Sekken er lettere nå og logistikken enklere. Vedlagte bilde er tatt med mobiltelefon. God tur.