Vinnerliste

Har kun et 17 år gammelt Helsport Hardanger.

Ørfjellet (eller Ølfjellet) med sine 1751 moh. er det høyeste fjellet i nasjonalparken på Saltfjellet. I følge Wikipedia så er primærfaktoren på 1071 m. Toppens sekundærfaktor på 47 kilometer er blant de 40 lengste i Skandinavia. Ørfjellet ruver virkelig der det ligger i Saltdal. Når jeg kjørte E6 sørover forbi Rognan så var det dominerende i horisonten, flere mil unna. Dette var den 12. juli 2022. Ikke en sky på himmelen og knallsol. Svingte av E6 ved Storjord og fulgte en smal kjerrevei til Kjemåforsen hvor jeg parkerte bilen på 384 moh. Vegen opp fra E6 var ikke så mye å skryte av, så kjør sakte. Temperaturen klokken halv ti var på 18 grader. Terrenget var ulendt og litt kupert i starten. Når jeg kom opp på det første platået så gikk det litt lettere. Ved enden av platået så var det ei ny stigning til neste platå. Da nærmet jeg meg siste oppstigning til toppunktet. Her er det mye steinur med store faste blokker. Det gikk helt fint å komme seg opp på toppen, litt enkel klyving helt på slutten. På toppen så var det flott utsikt i alle retninger. Herfra så var mange tinder synlige, blant annet: Børvasstindene, Landegode, Eidetinden på Kjerringøy, Sulitjelmakongen og dronningen, lofotveggen var også mulig å se. Når jeg kom tilbake til bilen så var temperaturen 26 grader. Hele turen så var det mye vind som holdt insektene unna. Et mer perfekt turvær kan man knapt få. Turen opp tok 4 -5 timer, ned nesten 3 timer. Lengde tur retur ca. 16 km. Ørfjellet midt i bildet: Utsikt nordover mot Saltdal: Mot nord, her ser vi Børvasstindene, Landegode og lofotveggen: Kjemåforsen:

Forsinket turrapport fra august 2021. Jeg hadde lenge ønsket å ta meg en «kosetur», uten stress om å gå x kilometer, MÅ være der i dag for å nå målet i morgen osv. Mål: Padling Fiske Én eller flere gåturer/toppturer. Kjørte fra Trondheim til Sunndalsøra, opp Aursjøvegen til Reinsvatn. Parkeringsplass i enden av vannet ved demningen. Første steg var å pakke alt ekstra som ble kjøpt på butikken. Dette var en "luksustur", og det ble handlet inn en stor pakke smør - forventet jo masse fisk til frokost, middag og kveldsmat. 12 bokser(!) brus, potetgull og litt annet småtteri. Var ikke plass til alt i sekken (47 liter), derfor måtte brusen og potetgullet i en vanlig bærepose. En god del vind, men kjempeflott og god temperatur. Da jeg er litt pysete, og Reinsvatn er et stort vann, var jeg litt bekymret for å dra ut med fullastet packraft. Oppblåsing av packraft går normalt veldig raskt. Men ikke denne gangen. Ventilen på pumpesekken løsnet fra sekken. Dessverre hadde jeg nettopp byttet fra varebil til personbil, og hadde glemt verktøykassen med alt det rare i. Prøvde noen blås med munnen, men det fungerte ikke. Er turen ferdig før den har begynt, spurte jeg meg selv. Etter 5-10 min med fikling greide jeg heldigvis å mekke til noe med ventilen på pumpesekken, og fikk blåst opp packraften. Det så stille ut på vannet. Da jeg kom litt utpå, virket det som det ble mer vind, og godt med bølger. Såpass mye vind at jeg ikke trengte å padle. Brukte åren som ror, og satt ellers i båten livredd. Prøvde å holde meg nær land, i tilfelle det skulle gå gæli. Men ikke alt for nærme heller da mye av vannkanten var store steiner. Vannet deles av en utstikker av land, og jeg ville ikke ta sjansen ved å padle rundt den. Har fortsatt ikke mestret å komme meg inn/ut av packraft på en god måte. Men heldigvis var det et par fine strender, og da var det bare å få litt ekstra fart og komme så langt på land som mulig. Gikk til andre siden, og fortsatte padlingen. Litt utpå ble det igjen en del vind, og trengte bare å styre med åren. Gikk i land der Tjønnbotnelva renner ut i Reinsvatn. Deretter ble det en gåtur på litt over én km, opp til (nedre) Øksendalstjønnin. Litt slitsomt med sekk, packraft og bærepose med brus. Vet ikke hvor mange ganger jeg tenkte at det er galskap å dra med seg så mye, og håpte jeg ikke møtte noen. Rett og slett pinlig. Øksendalstjønnin var veldig flott, nesten litt syden-stemning, og fikk lyst til å bade. Men vannet var ikke så varmt, derfor ingen bading. Padlet et stykke, der (øvre eller midtre?) Øksendalstjønnin renner ut i nedre Øksendalstjønnin. Det var masse fisk som hoppet rundt der, og da måtte fiskestangen frem. Mye napp, men fikk bare en bitteliten ørret på land. Gikk opp til Øksendalstjønnin. Jeg har enda ikke greid å komme meg inn og ut av packraften på en elegant måte, og sliter veldig når det er mye stein i vannkanten. Greide etter hvert å finne en plass der jeg kom meg på vannet. Hadde planlagt å padle rett over vannet til en utstikker som var planlagt campplass. Men pga. mye vind, turte jeg ikke det. Og da ble det lengre padletur rett ved land, med sterk motvind. Tenkte at det kanskje var like greit å bare gå i land og gå, men nei, fortsatte padlingen. Kom frem 16:30. Da var jeg sliten og sulten. Middag/kveldsmat ble mini-ørret til forrett, og Trek'n Eat Jegergryte m/oksekjøtt og nudler til hovedrett. Resten av dagen/kvelden ble brukt til serier på nettbrett, brus, kakao og snacks. OK, så var det likevel greit å ha med seg så mye unyttig. Neste morgen var jeg oppe i 07:30-tiden, og det var kjølig i luften. Hadde veldig lyst på fisk til frokost, derfor ble det packrafttur rundt om på Øksendalstjønnin. Veldig flott med helt vindstille vann. Ingen fisk å se eller få. Ble veldig betatt av å se bunnen i vannet, veldig dypt enkelte plasser. I 11-tiden var jeg sulten og måtte innse at det ikke ble fisk til frokost. Endte opp med havregrøt og en Real-pose. I 12-tiden var det på tide med en gåtur. Målet var Reinstiden. Hadde ikke sjekket om det var noe sti i nærheten av der jeg campet, og begynte derfor bare å gå. Startet med en bratt bakke. Jeg hadde store problemer oppover. Pustet og peset, og spurte meg selv «hva er det jeg driver med?!». Mistet rett og slett alt som var av motivasjon. Gikk et par minutter til, så var det samme greien igjen. Slik fortsatte jeg i det som virket en evighet, men når jeg ser på tid på foto, var det trolig bare 15 min. Jeg greide å komme meg opp bakken, og da ble humøret straks bedre. Passet på å drikke av bekker & vann når det var mulig, siden jeg glemte drikkeflaske. Hadde tydeligvis kommet meg over motivasjonsproblemet, og fortsatte i godt tempo til jeg kom høyere opp på en liten topp. Da viste det seg at jeg hadde bommet på hvor jeg skulle gå for å komme på Reinstiden. Kunne trolig ha kommet meg opp dit, men var litt sliten da jeg hadde hverken mat eller vann, derfor stoppet jeg på den lille toppen. Uansett var humøret på topp. Sol og fint, god temperatur, god utsikt osv. På vei ned kom jeg over en metall/jern-sak ved ca. 1360 meter høyde. Den var merket «Arnold Eilertsen, Øksendal». Det var på en plass der man normalt ikke ville gått, det var ikke noe sti eller noe sånt. Noen som vet hva det kan være? Da jeg kom tilbake til camp, ble jeg usikker på hva jeg skulle gjøre videre. Er ikke SÅ glad i å ligge i telt. Kjeder meg raskt. Kunne krysse av på alle mål, ja, til og med fisk hadde jeg fått & spist. Jeg begynte også å tenke «hva hvis det er mye vind i morgen, og det blir vanskelig å padle tilbake? Også stresset i forbindelse med jobb, og alle andre grunnet til å ikke være på fjellet. Endte med at jeg pakket sammen, og startet returen. Litt mindre å ta med tilbake, og trolig bedre pakket, så det ble bare teltet som ikke fikk plass i sekken. Ingen vind, og armene ble litt slitne av all padlingen. Ble også plagsom mygg. Brukte 2 timer og 45 min på returen. Orket ikke bilturen hjem på 3,5 timer tilbake til Trondheim. Slo opp teltet rett ved bilen, og sovnet ganske raskt. Tidlig neste morgen var det å slenge alt inn i bilen og kjøre hjem. Til tider slitsom vei å kjøre ned til Sunndal, masse hull og vaskebrett. Støtdemper på ett hjul på bilen tok kvelden på vei ned. Slet med manglende motivasjon i hele 2021, og veldig stresset med tanke på jobb. Å ligge i timevis inne i et telt, når man kunne ha vært på jobb og gjort noe «fornuftig», er veldig vanskelig. Da ødelegger det selvsagt mye av kosen av å være på tur. Det er noe jeg må prøve å «jobbe» med i 2022. Skuffet over lite fisk, men må jobbe mer med tålmodigheten også. Eller rett og slett ikke ta med fiskestangen, og unngå skuffelse med lite/ingen fisk. 😊 Men synes det var en kjempefin tur, og for meg fungerer det fint når man kan padle óg gå, litt mindre slitsomt for ryggen. Dette er en type tur jeg tror jeg skal satse mer på fremover.

Det var andre på tur denne dagen. Endelig hadde YR funnet ut at det var på tide med 4n sommerdag i heia. Den siste tiden har det vært mange våte og vindfulle dage. Så avgjort ikke vær for tur oppe i heia. En vanlig tur for meg har i mange år vært å gå inn til Sandvatn. Dette er en tur like lang som til Blåfjellenden, men utenom den lange og bratte bakken opp Lysekleiva, så er turen rimelig flat og stien er mere en grei. Det har tidligere tatt under to timer å komme inn til hytta, og noen minutter korte å komme tilbake til Lortabu. I godt vær, med sommer og sol, kortbukse, lette sko og lett sekk, så burde fortsatt være mulig å komme inn på omtrent to timer. Denne dagen var det nettopp sommer og sol, og jeg hadde på sommerklær – og lette sko. Yr holdt hva de hadde lovet, i hvert fall da jeg startet. Det var sol fra blå himmel og bare en lett bris. Perfekte forhold. Bakken var tørrere enn jeg hadde håpet, og det gikk lett innover heia. Ett stykke oppe i bakken fant jeg min gamle kjenning «fjelltjæreblom» i et lite skår i fjellet. Det passet på mange måter bra å ta en liten pause, både for å ta bilder, men også for å trekke pusten. Selv om bakken er både lang og delvis bratt, ble det likevel til at kikket meg rundt på vei oppover. Det var virkelig en flott dag. Sol, blå himmel, småpyttene blanke og det var enkelte hvite flekker oppe i fjellsiden. Rene postkortstemningen. Det var kjekt å være på vei innover heia mot Sandvatn. Selv om stien for det meste går nede i dalsøkk, så er det mer granitt enn grønt. Bare nede ved Mangædne er det grønt og beite for dyr. Nå er det ikke bare firbente som synes Mangædne er en flott plass. Det er en del bålrester, som viser at noen har hatt telt stående. Jeg hadde regnet med å være temmelig alene innover denne dagen. Mandag er liksom ikke dagen folk er på tur. Likevel var det en god del folk langs stien. Jeg gikk forbi et par grupper som var på vei mot Lortabu og bilen etter å ha overnattet på hytta, og det kom også et par som var på dagstur, som meg. Inne ved hytta var det folksomt. En gjeng ungdommer hadde tatt turen innover for å male annekset, og antakelig for å gjøre annet nødvendig arbeid – som å tømme doen. En flott gjeng, og denne dagen var de heldig med været. Nå hadde jeg truffet en av ungdommene før, og det er alltid kjekt å treffe folk igjen. Denne dagen var det flere på hytta som jeg hadde truffet før. En familie på annekset, hadde vi møtt på Nilsebu, for noen år siden, og det var kjekt å friske opp gamle minner. Mens vi pratet inne på hytta, trakk det over og ble overskyet – noe yr ikke hadde meldt. Vinden tok seg også litt opp, men siden jeg fikk vinden bakfra var dette ikke noe problem. Det var ingen grunn for å ta det med ro på vei mot Lortabu. Jeg hadde trodd at det ville bli tungt på tilbakeveien, men det gikk forbausende lett. Det er lett å komme i godt humør når kroppen fungerer og turen går lett (sikkert på grunn av lett sekk.). Det ble en kjekk og flott tur mot bilen. Det ble ikke stopp ved badekulpen denne gangen siden sola hadde gjemt seg bak skyene og det blåste. Det får være til en annen gang. Turen til Sandvatn er så pass kjekk og flott at jeg satser på at jeg kan komme innover noen ganger til i år.

Dampsperreteip er tingen å ha med, i tillegg til litt sportsteip. Den har folie på ene siden, så du klipper bare av en meter og ruller sammen og ligger i sekken. Den er såpass sterk at det som regel blir permanente reparasjoner av den. Kan være ett helvete å få løs igen, hvis den noensinne går av, så ta det med i beregningen. Har man med vindsekk eller lignende ville jeg ikke tatt med noe tarp. Selv har jeg laget min egen vindsekk, som til gjengjeld gjør pausene mye mer behagelig: Som liggeunderlag tar jeg med ett halvt bretteunderlag (thermarest z-lite kopi, eller vikafjell bretti) som er klippet smalere. Det dekker torsoen, eller jeg kan ligge i fosterstilling på det i vindsekken. Sammen med klærne jeg har anser jeg det som godt nok. Du klarer deg sikkert uten papirkart, men jeg synes det er kos å gå med papirkart. Og med papirkart og smarttelefon med offlinekart kan man klare seg uten GPS i sommerfjellet (vinterfjell og på havet er en annen ting), så sparer man vekt der. GPS og batterier veier en del. Personlig synes jeg ikke dun passer til annet enn campbruk. Ett mellomlag i syntet eller ull, kombinert med undertøy og en skalljakke holder for meg, det virker også når det er fuktig.

Eller bare la den henge Men hvis du ikke vil ha løsning med slengende ende så kan du kjøre vanlig opplegg med clam cleat, bare lag en liten løkke i enden som passer til en plugg eller renneløkke og ha clamcleaten ved ringen:

Elendig bilde, men var det jeg fant her og nå. Med slike strammere kan du ha så lange barduner du vil, og trekke de helt inn. Geniale strammere egentlig, sammenlignet med de vanlige trekantede «clam cleats» som brukes mye.

På vintertelt liker jeg løsning nr 2 med 2 bardunstrammere. Da kan man stramme også når bardunen fryser fast i snøen. På kajakktur liker jeg også samme løsning, fordi jeg ofte bardunerer i steiner/stokker/kajakken/lyng/busker. Da kan jeg surre/knyte bardunen fast, eller rundt, det jeg vil. Og fortsatt stramme bardunene (krever en strammer i hver ende mot teltet). Dette ville og fungert med løsning nr 3 og bardunstrammer mot ringen. Bruker du løsningen nummer 3 ville jeg hatt bardunstrammeren nærmest ringen når bardunen er strukket ut. Da kan du knyte/surre fast i det du vil og fortsatt bruke strammeren. Med strammeren nærmest enden på utstrekt bardun blir strammeren ubrukelig om du må knyte den fast i lyng/busker, surrer den flere ganger rundt en stein eller den fryser fast. Vil uansett tro at vinkelen på bardunene blir best i alternativ 1 og 2. Alternativ løsning er å bruke løsning nummer 3 med bardunstrammer som kan trekke inn hele bardunen plassert ved ringen (har slik på en naturehike tarp). Da kan du korte inn bardunene helt om du vil.

Kynna.. uten tvil. Aner ikke noe om ørret-mengde, men skal være noe der. Er i hvert fall abbor og gjedde. Om dere ikke får mye fisk, får dere i hvert fall nytt vakkert landskap. https://ut.no/turforslag/112036542/padling-pa-kynna-finnskogen Strekket fra øvre Kynndam til Silkesjøen må bæres. ("rafta" med packraft der i helga... det er veldig grunt og steinete, så kano vil subbe nedi. Det er ca 1,5 km på grusvei til en hytte med en liten brygge som det er kurant å sette ut. (gjort det også). Har hytte langs med ruta der, men ikke padla så mye før siste par år (litt kano i barndommen og sånn på midtre del).. Veldig fint, (men "dessverre" blitt veldig popp siste åra, med noe utleie og sånn, så kan hende det dere møter på grupper). Jeg har hatt tre turer fra start, men har da starta høyere opp, i elva som munner i Kynnsjøen, (etter å padla over Lisjøen og båret til Storbekkoset). Det er en slags leir/raste/p-plass der veien slutter like ved hytta som er navngitt Osvang på nord/øst-siden av Kynnsjøen. Fint å palde helt ned til nedre Kynndam. (der er det også DnT-hytte). Ikke padla opp igjen derfra, kan være litt stryk, men det er ikke noe fall, bare naturlig motstrøm, så neppe problem med kano. Om dere ikke er avhengig av lange padlestrekk daglig kan dette være fint.

Jag har en gammal Camp-Trails ca 70L med en hög ramförlängare,finns ej sådana säckar ej att köpa nu så köp beg. Det är då bara att ta av eller på detta rör som sitter med 4 sprintar med låsning. Med en stor packpåse högst upp så får man 100 L de gånger man behöver detta. Även säcken sitter på ramen med öjgetter och sprintar och kan tas loss och tex en plast eller AL låda kan spännas fast. Vill man ha samma komfort som ny säck kan man lätt byta bärremmar som jag gjort sitter fast på samma sätt som ramförlängaren och med ett nytt höftbälte så är säcken ofta bättre än nytilverkade och lättare. Ca 1700 gr och bär lätt +30 kg och vissa kan bära 40-50 kg(ramen fanns med en hylla underst för militär och brandkår tex. utan att något händer mer än lite slitage på sprintar inget problem för ramen. Det enda negativa är att det blir lite oljud av glapp i sprintarna och att den ej är avdelad med blixtlås i 2 delar men det enda blixtlås som finns på en ficka är ok Inget mer än några sprintar har gått sönder fast anv otal gånger.

De fleste sportsbutikker har vel slike vanntette pakkposer til salgs: Fjellsport: https://www.fjellsport.no/turutstyr/pakkposer/vanntette-pakkposer XXL: https://www.xxl.no/villmark/ryggsekk-bag-og-tilbehor/pakksekker/c/201406?sort=relevance Hekta på tur: https://www.hektapatur.no/utstyr/annet-turutstyr/pakksekker-1 Outnorth: https://www.outnorth.no/turutstyr/baere-oppbevare/pakkeposer-pakke-kuber Lars Monsen: https://larsmonsen.no/nettbutikk/turutstyr3/pakksekker1 Jeg har selv en Sea to Summit Ultrasil på 20 L som jeg nettopp testa, og der fikk jeg akkurat pressa mitt Helsport Isfjell 2 Camp ned i (firesesong 2-mannstelt, men omtrent samme pakkvolum/vekt som et lettere 3-mannstelt). Jeg har også en litt mer solid pakkpose på 20 L (litt usikker, men 20 eller 25 L) hvor jeg pakker Helsport Svalbard High 3 Camp (4-sesongs tremannstelt) nedi, men det er på håret at jeg får rulla igjen posen da. Ellers er det andre ting som kan være kjekt å ha et forhold til for utvelgelse av pakkposen: Hvor solid trenger den å være? Pakkposer får i mange tykkelser og styrker (f.eks. 15 D nylon, 70 D nylon). Høyere D (denier) er større tetthet i vevinga av stoffet, altså vil vekta gå opp og som regel går også styrken opp. De fås også i både polyester og nylon. Ripstop i stoffet? Særlig tynnere pakkposer av typen ultralight og lignende har slik ripstop i nylonstoffet for å hindre at eventuelle rifter blir store, og det blir dermed lettere å lappe en eventuell skade. Uten ripstop kan det være at man bør frem med nål og tråd for å hindre at denne skaden utvider seg over tid. Skal det være kompresjonsreimer på pakkposen? De fleste pakkposer har ikke dette, og det er nok mer aktuelt for pakking av eks. klær/sovepose enn et telt. Bære-/festeløkker? Det er ulike løsninger på pakkposer her ut fra ulike behov. Enkelte har en skulderreim, andre har påsydde hemper/løkker for å lettere kunne feste den til utsiden av f.eks. en sekk eller lignende. Finnes også pakkposer med bæreseler à la ryggsekk, men det er sikkert ikke hensiktsmessig for ditt bruk. Form/fasong: ikke velg en veldig avlang pakkpose dersom du skal pakke ned teltposen i denne. Personlig ville jeg sett etter en litt lettere pakkpose med ripstop til den bruken du beskriver, og ikke mindre enn 20 L. Greit å huske at man må ha litt ekstra plass til overs for å få rullelukkinga til å fungere

Hei Solvågtinden er også på min agenda. Den er utrulig flott å se på. Spesielt fra Junkerdalen, se bildet under. Men den er krevende å bestige siden det er langt å gå og mange høydemetre. Her er en turbeskrivelse: https://saltenhygge.no/solvagtind/

Du må prøve å få beina bak deg, og sparke med dem. Fant denne, som samsvarer med min erfaring.

Om dere ikke har dratt. Finnskogen, Nord, Kynna. Det er et utrolig fint. Finnskogen generelt, men har mest forhold til Kynna. Kommer dere med bil og må tilbake til start? Ikke alt for god (heller fraværende) kollektiv-dekning, men med taxi til/fra by/bygd er mye løst. Ikke så mye utsikter, men vakre vann og annet snacks kan kompensere. Ellers er det jo Finnemarka. Der er det en del utsikter. ER så mye stier og veier at det er vanskelig å komme med konkrete rutevalg.

Hei, det har vært lite snø øst i Jotunheimen i år så jeg er sikker på at det er null problem med de toppene du nevner her. Jeg hadde store planer om å ta Rasletind og noen kalver i helgen, men vinden satt fint en stopper for de planene. Ble heller en enkel tur opp til Kvassryggen, blåste godt nok der også så valget med å droppe Rasletinden var god.

Femunden, flott furuskog.

Med alla inlägg om säkerhet är det väl bäst att stanna inne och se på TV och WEb sidan. Det farligaste inslagen i en fjällvandring är tex bilresan till start och slutpunken. Samt på vandringen att ej planera in någon vilodag spec om man har kända fysiska problem,samt att ej ta dessa när problemen börjar och ist. ta den när det blivit värre. Jag börjar även dagen med lite gymnastik några minuter. Jag själv vill gärna ta med mer än absolut nödvändigt men fick erfara att då kan man få nya problem som man ej hade innan turen pga. för tung packning som tex svullna knän som är första tecknet på överansträngning innan man ev får värk. Nu har du en månad på dig att testa utrustningen och träna upp kondition tex genom intrvall träning,lite styrketräning med vikter ev vattenfyllda dunkar , gå med ryggsäcken vid tänkt fullvikt se hur varm man blir och välja ut rätt kläder(man kräver mindre kläder pga belastningen av säcken och du producerar då betydligt mer värme). Jag sköter fötterna bättre än vanligt ett par veckor före vandringen med fotbad och därefter insmörjning med mjukgörande krämer, klipper naglar osv. I år ska jag ha 2 klädvals påsar beroende på väderprognosen och provade i förväg i aktuell temperatur,klara att packa och som vanligt en våg stående frame för att som en viktig egenskap kolla vad prylen väger. Kollar även hur mkt ström telefon och GPS drar och då städa bort appar som ej anv och stänga av appar att starta samtidigt som telefon startar,ställa om laddningsnivå till full om man laddar till tex 60 el 80% hemma för att spara batteriet samt om GPS har utbytbara batterier ta med några extra om Powerbank laddar telefonen. Jag ska skriva ut kartor på papper och ha som reserv samt ev liten kompass.

I løpet av vinteren/våren har jeg hatt 5 dager på jaktprøve og en håndfull treningsturer som går i samme tempo. Det kommer en jaktprøve til helga også. Jeg har kledd meg relativt likt alle dagene og det har egentlig funket utmerket. Temperatur på morgenen var nede i 15minus den ene dagen, ellers har det vært noen minusgrader, og noen dager godt over null i solen. - Ullstilongs(varierte mellom en litt "tykk" fra Kari Traa og en tynn fra Norrøna etter hvor kaldt det var meldt) - Skibukse i litt tykk soft shell - BH i ull med tynne stropper over ryggen - Ulltrøye - Fjellreven Keb jakke - Ullvang ullgenser som pausegenser, men som ofte ble tatt på mot slutten av dagen når energien ebbet ut og sola gikk. Denne startet jeg også dagen med når gradestokken viste 15 kalde. Jeg har ikke vært for svett, ei heller veldig kald. De to beste grepene tror jeg har vært å kle meg varmt på underdelen og ha BH i ull som hadde tynne stropper over ryggen, der mesteparten av fuktigheten befant seg. Takk for tips dere som har bidratt

Jeg hadde droppet dama ...

Da var det dus for turskildringen som jeg har tenkt lenge på å skrive. Det var de dager, sommeren 2021, jeg hadde min lange sommerferie. 2 måneder hvor jeg kjørte i min gamle yaris oppi nord. Planen var klar. Saltfjellet, og ikke minst, Børgefjell! Børgefjell har vært planlagt siden vinter 2019-2020. Grunnet høy elveføring sommer 2020 måtte vi utsette turen til 2021. Planen var og møtes på majavatn togstasjon fredag 30.juli. Jeg skulle gå turen med min gode venn Kyrre, men han ringte 1 uke i forveien og sa han hadde knekt et ribben. Da fikk det bli solo. Ila juli hadde jeg gått saltfjellet på langs (se turskildring), leid feriehus på Nesna, kjørt til tromsø, senja, og lyngsalpan. Nå var det bare å bunkre opp med mat, fyre madammen på toget til Oslo og hive meg oppover lia. Dag 1 - Grå kveld i simskardet. Det startet med å kjøpe frosne grønnsaker, karbonader og egg. Jeg skulle spise så mye jeg klarte før jeg dro innover. På perrongen til Majavatn stekte jeg 6 karbonader, 6 egg og grønnsaker og spiste med maria. Kl var 17 og toget gikk litt før 18. Det var kanskje 8 grader og vind og oppi heimen var det tåkete og lumskt. Jeg må si jeg gruet meg litt til potensielt 14 dager alene i noenlunde drøy villmark. Jeg hadde dagen før kjøpt mat for 16 dager og pakket sekken. Maria tok toget hjemover og jeg kjørte inn til simskardet. Parkerte, gikk over alt sammen og gikk oppover. Kl var vel kanskje 19.30. Planen var å gå 4km inn og sette opp teltet og starte tidlig. Jeg møtte på et hyggelig par som sa at simskardet åpnet akkurat så der var det bare å ta inn. Jeg kom til simskardet, gikk inn, slengte fra meg, drakk to øl utenfor og merket at det var litt for kjipt å sove i en nyoppusset hytte enn å være i det fri. Det ble for stille og isolert. Jeg pakket sammen kl 21.30 og gikk 1 km lenger opp til en nydelig furu med en kampestein foran. Her var første campen. Det var yr i luften og tåken lå tung i dalen. Dag 2 - Simskardhytta til Simskardvatnet. God natt søvn, tidlig morgen, grått i været men lett til sinns. Spise graut og begi seg oppover. Det må sies at det er svært befriende å gå etter kart og kompass i oversiktlige forhold. Så lenge nesegrevet ikke drar for mye til verken høyre eller venstre. Jeg bega meg oppover og planla å ende på sørsiden av vann. Det blåste godt fra vest så jeg formelig fløy oppover lia. Jeg var i god form og sekk med 30kg var ikke et problem. Jeg satt opp camp i 16 draget. Det var ikke drømmeforhold rundt vannet. En del humpete og vanskelig, men fant noe som dugde. Jeg følte meg alene og fri. Fisken beit ikke selvfølgelig men får skylde på vinden og det kalde været! Dag 3 - Simskardet til Gapsfjella. Etter å ha campet ned og en solid porsjon med havregraut og valnøtter dro jeg sydover mot gapsfjella. Planen var å dra til Ranseren og vurdere hva jeg gjorde derfra. Turen nedover var fabelaktig. Oversiktlig og fint med kvigtinden som hilste hele veien. Etter et par timer måtte Storskavlbekken forseres. Heldigivs var det lav vannføring denne sommeren så den tok jeg uten sko til og med. Lunsjen ble satt til livs her nede. Typisk lunsj for meg er 50gr nøttemiks, 50 gr kokesjokolade, 2 knekkebrød og 4 bixit kjeks. På toppen av gapsfjella var det dystert med litt tåke og regn i luften. Det var vel gjerne bare 5 grader på toppen, maks! Ved vann 1072 var det lite gjestmildt for telt. Men jeg fant en liten stripe med flatt gress, riktig posisjonert mot vinden så jeg var fornøyd. Mener å huske jeg var temmelig sliten da jeg satt opp camp denne kvelden. Brukte Urberg UL 1P med Mackenzie tarp som fortelt. Smørstekt pannebrød til frokost Dag 4 - Gapsfjella Ranseren. Det må ha vært minusgrader på natten siden vannet var blitt flakete i flasken. Men jeg hadde sovet som en stein i steinete landskap. Været var sånn halvveis. Jeg peilet meg mot vannene nedenfor Ratetinden. Da jeg kom til flåfjellet satt jeg fra meg sekken og løp oppover fjellet for å se om det var dekning for å si at jeg levde. På veg ned fant jeg ikke sekken. Jeg brukte en stor poncho med viddemønster som var over sekken. Den var ikke til å finne. Panikken begynte å sette seg men jeg fant sekken etter å rasjonalisere søket. Følte meg temmelig forbanna idiot der. Lunsjen ble inntatt med utsikt over dalen på veg ned til vannene nedenfor Ratetiden. Herrejemini der var det flott! Det bærte videre innover til Ranserbua. Jeg var sliten på dette tidspunktet ved bua. Jeg ville ta en natt her, men det var opptatt. Det så ut som noen skulle bo der over flere dager siden det såg relativt etablert ut. Jeg gikk mot ranseren, tok et dårlig valg hvor jeg gikk over elva og gikk midt mot elva. Det var kjempetabbe. Vanskelig og vått og tungt. Da jeg kom frem til enden var det attpåtil dårlig med teltplasser. Altfor kupert. Men igjen, fant jeg meg noe som dugde, og sovnetsom en stein. Tror jeg gikk nærmere 10 timer denne dagen, nesten uten pauser. Dag 5 - Hviledag´ish Idag var det tid for å hvile. Jeg følte meg bra etter en god frokost og lå under tarpen og smilte. Planen var å forsere elva med dagstursekk og gå langs sørsiden av ranseren og fiske. Bettet var meget dårlig til nå. Det var ingen fisk å få langs ranseren så jeg gikk opp til Monsens famøse navnløse 905 vann på svenskegrensen. Ikke et napp der heller etter 2 timers fiske. Men jaggu var det flott der! Dag 6 - Ranseren store kjukkelvatnet Jeg kan begynne med å si at det var unødvendig å gå dette strekket i ett drag. Det var langt! Samme vei tilbake i det kjipe terrenget fra Ranseren til reingjerdet. Jeg fikk hoppet over og gikk nordover mot Rotnan. Det var fint vær og lettgått terreng. Nydelig opplegg rett og slett. Lunsjen ble inntatt ved Rotnan. Ingen fisk dessverre. Jeg møtte på en liten gjeng som hadde vært ute i 10 dager allerede. De hadde kommet fra tiplingen og sa det ikke var like fint der grunnet ungbjørkeskogen. Jeg fikk sjokolade av dem før vi dro hver vår vei. Jeg fant en fin høydekurve jeg fulgte nord for Reinfjella. Denne holdt jeg hele veien til Store Kjukkelvatnet. Jeg vurderte å slå camp kl 16 på en nydelig flate ved en elv med flott utsikt. Men jeg følte det var for lenge av dagen til å ikke gå mer. Jeg sjekket forsåvidt også Topo GPS kartet i flightmode. Den viste posisjonen min i sanntid selv uten dekning. Der ble jeg overrasket. Ellers brukte jeg kart og kompass hele turen. Det ble en seig camp ved vannet for jeg var skikkelig sliten. Det var ei noen opplagte campesteder. Mange humper og steiner. Sent på kvelden kom det en bande og satt opp camp 50 meter fra meg. Noe overrrasket ble jeg av denne vulgære handingen, men det fikk gå siden de var desperat etter lang marsj. Dag 7 - Store Kjukkelen til kjukkelvassdragan Denne dagens husker jeg som blandt de flotteste på turen. Det var fint vær og jeg var ved godt mot. Jeg vurderte hvor jeg ville angripe de veldige vassdragene lenger vestover. Jeg forstod at det var vanligst å gå på sørsiden av store kjukkelen. Da endte jeg med å gå på nordsiden over passet nord for Lille kjukkelen (fjellet). Denne passasjen var ordnetlig vakker. Jeg fisket selvfølgelig så mye jeg klarte men bettet var der ikke, men dagen idag var varmere, mindre vind og fiskedeltaet var i anmarsj. Da jeg ankom området så jeg vake veldig i et lite vann. Jaggu fikk jeg ikke to fine 400grams ila 10 minutter. Da jeg gikk videre innover tenkte jeg bare at ejg skulle slå meg ned ved første og flotteste campespott. Det endte med at jeg fant et nydelig høydedrag ved et middels stort vann og begynte å fiske. Endte med å få 7 fisk totalt ila 2 timer. Jeg var i himmelen og endelig skulle jeg få oppleve fiskemanien i fjellheimen. Middagen bestod kun av fisk, Jeg kokte kraft av haler og hodene, deretter kokte jeg et par fisk i kraften. I tillegg ble et par biter stekt med smør så ble det med det. kraften drakk jeg til slutt. Jeg hadde mye mer fisk igjen så det ble med til frokosten og middagen dagen etter. Herlig dag og for noen omgivelser! Dag 8 - Kjukkelvatnan til Nedre rørskardvatnet. Dette var opprinnelig tiltenkt å være en hviledag. Jeg våknet og spiste stekt fisk på knekkebrød. Solen skinte men det var ordentlig styrke i vindkastene. Jeg gikk en lengre runde og fisket og hilste på de jeg støtte borti. Etter å ha vadet i elven etter en trøblete forsering tok jeg en kort lunsj i teltet etterfulgt av en noe risky kaffekoking i det lille forteltet. Det blåste slik at jeg trodde duken skulle ta fyr. Klokken var slagen ett og jeg fikk rasten i meg. Jaggu pakket jeg ikke ned og dro nordover. Dette strekket vet jeg ikke hvor langt er men kanskje 15-18km eller noe. Jeg gikk det i rekordfart. Turen var meget fin. Nydelig utsikt, vann, og fjellformasjoner. Da jeg kom frem var jeg dautrøtt. Toro fiskesuppe blandet med potetmos og stekt fisk gjorde susen. Det var nå bare til å legge seg etter å ha lest noen sider i Pan av Knut Hamsun. Dag 9 - Rørskardvatnet - Simskardet. Siste dagen var kommet. Nå skal det sies at jeg hadde mat til en liten uke til åi bagasjen, men tanken på å besøke venner i molde og drikker uendelig med øl var for sterk der og da. Det er rart hvordan en higer etter de trivielle tingene når en er i verdens vakreste natur. Når jeg tenker tilbake på det nå skulle jeg bare blitt men der og da var det det riktige. Nå var det bare å gå rørskardet rett nord så ender en opp i simskardet. Dette strekket var også helt fantastisk fint. Det er ikke så mye å si annet enn at det var vemodig å avslutte turen. Jeg hadde kost meg gløgg i hjel og oppdaget Børgefjell. Jeg har også lært meg å kjenne at jeg trives best i selskap med andre når jeg er ute. Tilbake skal jeg absolutt og da kanskje oppleve de mer østlige og sydlige delene av nasjonalparken.

Ønsker ett kamera dedikert til bilder, som jeg kan være mer kreativ med

Pringles er et fint flerbruksprodukt. Først har man potetgull som ikke krønsjes under transport. Når så innholdet er fortært åpenbarer det seg en rekke bruksområder: -Tørr oppbevaring av batterier og småelektronikk -Søppelkasse -Tisseflaske -Henting av snø til smelting -Snøplugg -Oppbevaring av beyond sure sokker -Oppbevaring av never og tyri man plukker med seg underveis på turen -Bær/soppsamler -Sikker oppbevaring av champagneglass -Stikk inn en halvbrukt Torky tørkerull, så har du en utmerket kjøkkenpapirdispenser -Toalettmappe ... bare for å nevne noe!

Stor forbokstav og punktum etter setning er nesten minstekrav. Spørsmålstegn , komma, mm er en fin bonus.