Vinnerliste

Etter en koselig tur i Alvdalfjellene i fjor ble jeg inspirert til å gjøre meg bedre kjent i området. Jeg laget meg derfor en tur med start og mål langs Rørosbanens stasjoner gjennom Østerdalen. Vi går av toget på Hanestad. Målet er Bellingmo, som er stoppestedet før Alvdal når toget går nordover. 4 dager og 3 netter. 2 voksne og 2 ungdommer. Fra Hanestad går det oppover 700 høydemeter og målet er å komme oss over Grøttingbratten på 1142 før vi slår leir for kvelden. I følge kartet skulle dette være en umerket sti, men vi finner tydelige røde T-er. Det er deilig å endelig komme over tregrensa og riste av seg skogens insekter som gir opp i den svalende fjellvinden. Vi slår opp teltene med utsikt ned mot Reinsfjelltjønna og hele landskapet vi skal vandre i neste dag. Da vi våkner har været slått om. Hvit tåke kommer rullende over Grøttingbratten. Vi tar på regntøy og setter kursen ned mot Reinsfjelltjønna. Stien fra tjønna er umerket, men tydelig og god å følge. Været skifter stadig mellom solgløtt og regnbyger. Derfor slår jeg opp teltet og hekter innerteltet nesten av slik at vi har ly når vi tar lunsj ved Storfisktjønna. Et fristende navn, igrunn. Etterhvert går vi av stien og passerer en mystisk pyramide på vei opp til Hattjønna. Jeg får en helvetes lyst til å la meg avfotografere på toppen av denne, men resten av turfølget er altfor sugne på å komme seg videre og fram til dagens mål. Vi slår leir ved Hattjønna. På den tredje dagen melder YR om at alle himmelens sluser skal åpne seg mellom klokka 08 og 12, så vi tar formiddagen inne i teltet. Trommingen på duken er i perioder så høy at vi ikke engang kan høre radioen. Jeg får i det minste bekreftet at teltet, som er 5 år gammelt, holder potte tett. Vi bryter leir ved 12 tiden og følger ryggen til Storhøaksla. Det er ruskevær i fjellet denne dagen. Stien vi skal treffe er nesten ikke eksisterende, så det går endel ekstra tid til navigasjon. Ungdommen får prøve seg på kart og kompass og vading. Energien i gruppa er på vei nedover. Vi har brukt 4 timer på 6 km. Da slår jeg opp teltet for en lang lunsjpause. Når været er dårlig er det egentlig supert å knipse av innerteltet slik at det danner seg en gapahuk der en kan sitte skjermet under lunsjen. En lang pause med varm mat gjør underverket. Det blir som å starte dagen på ny. Og etter Nordre Tegningsætra blir det god og tydelig sti. Været skinner opp og det blir en fin kveld. Alle går og prater og er lyse til sinns. Vi passerer Tegningshøa og slår oss til for den siste natten et stykke over tregrensa. I 04 tiden blåser det ordentlig opp. Vi la oss luftig til kvelden før, for å slippe mygg og fluer. Personen som sover i annekset får seg en vindfull og urolig natt. ( 1 manns telt med innertelt i mesh og høy ytterduk.) På vei nedover blir vi glade over å finne en god bro over Fjellbekken. Etter broen bærer det videre nedover mot Glomma på uregjerlige traktorstier. Vi har både nærkontakt med hoggorm og larve på sekken. Og tilslutt er vi framme på noe som må være Norges minste togstasjon: Og det første mennesket vi treffer på 4 dager må være Østerdalens hyggeligste dame. Når vi er på tur i området neste år må vi bare komme innom for en dusj og kaffe før vi tar toget hjem, sier hun.

Gøt kjem av engelske gut som betyr tarm, før the age of oil lagde dei snøre av gut, tarmar alltså derav navnet gøt på norsk.

Som ren backup-brenner hadde jeg bare tatt den letteste, toppmonterte, jeg har. I mitt tilfelle FMS-116T på 47g. Den skal vel i verste fall bare brukes til du får reparert eller erstattet primærbrenneren din? Mesteparten av turen blir den forhåpentligvis kun dødvekt. Er vel ikke mange bygder i Norge du ikke kan få kjøpt vanlige gassbokser? Planlegg å bær med et par ekstra bokser når du går igjennom de mest grisgrendte strøkene.

Nå spørs det jo hvor turen går. De fleste steder er vel nå de spesielle forskriftene mot åpen ild opphevet for en god stund siden (de gjalt forøvrig også for tangia spritbrennere og vanlige gassbrennere, så akkurat da måtte man nok spise kald mat med mindre man brukte thermos eller kjemisk oppvarming). Unntaket er vel muligens Telemark og deler av Agder. Der er det i hvert fall varslet skogbrannfare. Det generelle "bålforbudet" åpner opp for å brenne bål når man er helt sikker på at det ikke representerer noen fare for brann. Det vil forøvrig gjelde all bruk av ild, også trangia spritbrenner og kvistbrenner. Det er nemlig ikke et generlet bålforbud. Det er et generelt forbud mot bruk av åpen ild i nærheten av skog og utmark. Å bære på to helt uavhengige kokesystem høres for meg ut som en uforholdsmessig stor og tung reserveløsning. Jeg tror heller ikke det vil fungere etter hensikten (som reserveløsning) uten at man må drasse med seg ekstra brennstoff for så og si hele turen. Det vil minske sannsynligheten for å ikke få tak i drivstoff, men det er ikke en reserveløsning slik jeg ser det. Da må du i så fall bære med deg brennstoff for hele turen. Logikken er sånn: La oss is turen tar tre uker og man bærer med seg gass for ei uke. Etter ei uke må man skaffe mer gass. Hvis man ikke får tak i det må man bruke av "reservebrennstoffet" (rødsprit) til neste mulighet dukker opp. Får man heller ikke der tak i gass må man fortsette å bruke av rødspriten. Man må altså ha med gass for ei uke og rødsprit for de to siste ukene. Ikke særlig gunstig løsning spør du meg. Så kunne man tenke seg at man bare hadde med seg gass den første uka, men satset på å få kjøpt gass eller rødsprit. Så er spørsmålet hva som skjer hvis man nå ikke får tak i gass eller rødsprit? Man har minsket sannsynligheten noe for ikke å få tak i drivstoff, men du trenger fremdeles en reserveløsning i fall du ikke får tak i en av delene. Hvor sannsynlig det er kommer selvsagt an på hvilke steder man skal innom. Er det en by er man nok nær 100% sikker. Er det en landsens butikk er usikkerheten ganske stor, alt i fra at butikken kan ha gått konkurs siden i fjor til at de er utsolgt eller ikke fører produktene. Man kan jo kontakte butikkene på forhånd og sjekke hva de har, og eventuelt reservere det man trenger (formodentlig mot forhåndsbetaling). Bruker man en brenner som tar flere typer brennstoff minsker man også sannsynligheten for ikke å finne brennstoff. Men jeg ville uansett hatt bål som backupløsning hvis jeg ikke fikk tak i brennstoff og så hatt med riktig mengde brennstoff til hver etappe. En kvistbrenner kan fungere bra i stedet for bål, men det er også omfattet av det samme bålforbudet da. Den er imidlertid adskillig mer gjerrig på ved enn et vanlig bål, men med litt øvelse er det også mulig å lage et ørlite bål som er like gjerrig på ved som en kvistbrenner. Det krever bare litt mer plunder. Et annet mulig alternativ er å ha med mat som ikke trenger varmt vann for å kunne spises. Da har man også en god reserveløsning.

Brenner den parafin brenner den vel vanlig tennvæske også som @Marius Engelsen sier. Tennvæske burde være mulig å få tak i de fleste steder i Norge syd for Svalbard i grillsesongen vil jeg tro. Lettere jo mer på landet vil jeg tro, for i byene er det vel engangsgrill som gjelder...😄 Det var en tråd her tidligere om pulserende flamme på Whisperlite som brant parafin (tror muligens det var brukerfeil), så det kan kanskje være lurt å teste og eventuelt fikse før du stryker avgårde ut i skog og fjell. God tur!

Fiskesnøret, sena. "Gøtt" sier de vel i Bergen og andre steder på vestlandet tror jeg.

Jeg skal ikke bringe Trangia kit, men msr Whisperlite som kan brenne gas, bensin og paraffin. Jeg satser mest på gas. Finner jeg ikke gas, så kan jeg kjøpe alkylatbensin, og i værste tilfelle bensin for bil.

Enig. Man bør også være påpasselig med bruk av kvistbrenner. Helst bruke en som ikke slipper glørne rett på bakken. Et godt råd hva gjelder kvistbrenner som reserve (mener nå jeg) er å bruke den fra start hver gang muligheten byr seg. Slik sparer man på gassen for å sikre at man har nok gass til de våte og veldig vindfulle dagene. Tar man med en kvistbrenner (eller spritbrenner) kan noen brenselstabletter (type Esbit o.l) være grei å ha med som reserve også (men ikke bruke disse i teltet). Trangia og rødsprit er også et bra alternativ, så lenge man er vet hva man gjør(!). Som t..eks at fordi man ikke ser flammen i dagslys bør man sjekke med hånden at den ikke brenner, og at brenneren ikke er for varm, før man fyller på mer sprit. Og t.eks. at man bruker sikkerhetsflaske fra Trangia som hindrer tilbakeslag dersom det mot formodning skulle ta fyr i rødspriten når man heller fra flaska).

Stikkord som Bålforbud, Skogbrannen i Nissedal, generelle anbefalinger er noe man bør presisere tungt før man anbefaler Bål 🙈 (tenker jeg) Trangia spritbrenner eller kvistbrenner er hva jeg selv bruker som reserve på mine turer.

Bål. Det ville i alle fall jeg satset på. Du kan eventuelt vurdere å skaffe deg en brenner som tar forskjellige drivstoff. Min tar gass og bensin, men det finnes de som tar alt.

Jeg vet det er en uting å svare på annet enn det som det spesifikt blir spurt om, men har du vurdert kvistbrenner? Alle alternativene dine innebærer jo at du må bære med deg drivstoff, med en kvistbrenner kan du bruke brennstoff som du finner langs veien, aka slipper å bære, og kan prioritere dette på godværsdager der ting er tørt og spare på gassen til de mer utfordrende dagene. Men hvis jeg skal svare på akkurat det du spør om så ville vel valget mellom rødsprit eller bensin avhenge av hva mesteparten av bruken blir, for det meste koke vann til Real turmat el. så hadde jeg vel gått for rødspriten, lage ting som skal koke eller steke matvarer så hadde jeg sikker gått for bensin. Smak og behag, andre ville sikkert prioritert annerledes.

XXL har kun i dag Helsport Ringstind Pro 2 til 2999 for Reward-medlemmer. Originalpris er oppgitt til 4999, men det har hendt at samme butikk har solgt det til ca. 3700 i kortere perioder også. Et meget godt likt telt blant mange, og det er ikke veldig ofte at dette selges til en såpass fin pris. Dette er utgaven med ekstra stang i fotenden og inngang på begge sider. Så får det være opp til hver enkelt å vurdere om de ønsker å handle hos XXL, det er vel litt ulike meninger omkring dette her på forumet. Mer info om teltet hos Helsport.

Takk for at du spør😃 Ja det har det blitt og det blir litt til senere i sommer når jeg får tid. De første episoder fra årets tur ligger ute nå på "saktetur"

2 stk Hilleberg stenger til Staika, 387x10mm fra Addnature.no (men de er ikke til Staika) .

Holdt på bestille disse hos Outnorth da jeg kom på at Bergans hadde gratis frakt sist jeg handlet der. Og det hadde de nå også. Hyggelig når de tilbyr gratis frakt og dertil en "velkommen tilbake rabatt" på 15%. Fikk et par slike til kr 323 da.

Høres ut som noe som absolutt er i samme kategori som "Ikea besøk på en lørdag".. 😖

Bruker bare en stang midt foran teltet slik som på første bildet. Evt. sette jeg den på ene siden for å lage en skrå levegg. På bildene har jeg brukt noen tarpstenger som går til 180 høyde. Men går jeg med sekk holder det lenge med den halve fiskestangen som veier ca 100 gram. Nedre del av fiskestang er knallsterk. På kajakkturer har jeg med to stenger:

Sånn jeg takler vått vær i fjellet er: 1: Varm nok sovepose så jeg kan ligge uten klær, evt bare med «tørre campklær» på. Da kan jeg også redusere hva jeg trenger å ha med av «tørt tøy/camplær». 2: Skill «vått tøy» fra «tørt tøy». Vått tøy brukes under marsj og tørkes når det er tørkevær. «Tørt tøy» brukes kun i camp. 3: Skalljakke som eneste jakke. Blir det sol og varmt tar jeg den bare av. 4: Skallbukse med luftglidelås som eneste bukse. Evt. En tynn lett zip-off turbukse i tilfelle varmt vær (har en tynn og lett fra Hagløfs). 5: Jeg fyrer lite i teltet for klestørk. Det tar for 1,5 timer med fyring for å tørke helt våte klær. Men praksis varierer litt der. 6: Aldri vått nedi soveposen. 7: Lange pauser når man er våt = kald. Jeg holder meg i bevegelse om dagen hvis det regner og er surt 8: Tarp og en tarpstang. Jeg bruker hilleberg unna, sette det opp med ryggen/siden mot vinden, spenner over en lett liten tarp, og bruker en vandrestav/halv-kassert-fiskestang som tarpstang. Da kan jeg ha åpent telt og sitte under tak mens jeg pakker inn/ut, lager mat, eller ligger i soveposen og ser ut. Samme kan du gjøre med ringstind, jeg synes det er klart verd de 500grammene dette veier totalt. 9: når teltet er oppe, jeg har fått på tørre klær og varmen i meg, og det regner ute, da er alt bra

En viktig sak som en del ej tänker på är att kunna sätta upp ett 2 mans tält sälv om det är stort vindfång och att man fäster pinnar till stormlinorna i marken före man sätter i bågarna i kraftig vind även fäster linor i tex ryggsäcken. På HB unna så sätter jag i båda bågarna i stångkanalerna före jag sätter första bågen i stånghållaren. De tält där man kan dra ner ytter tältet ända till marken på den vind utsatta sidan för att ej få in vind som gör att det fladdrar som sliter på duken och minskar sömnen. Jag gör en avvägning av var den änds dörren riktas mot ev soluppgång eller från vinden då det är lättare hantera ur och ingång ur tältet.(ännu viktigare på de tälten med tunna vävar som jag ej vill ha på kalfjäll) När jag är klar för att byta om för att sova går jag ut och kollar uppsättningen och gör vissa justeringar för att slippa detta mitt i natten ist. Större tält eller 4- S har ju ofta 3-4 bågar jag har ju 2 då lite sämre vindstabilitet men lägre vikt och snabbare uppsättning i tex spö regn och du ev. redan är genomblöt och vill in under ´tak´och byta om till torra kläder.

Å lære seg klassisk navigering med kart og kompass er noe som man fint kan gjøre i terreng man allerede kjenner, man trenger ikke dra til ukjente steder for å drive med slikt, man kan fint gjøre det på en 2-timers dagstur også, noe som betyr at man kan få regelmessig trening på det selv om man ikke har anledning til å pakke sekken for overnatting. Jeg har stort sett alltid med kompass på overnattingsturer (med mindre jeg er lokalkjent og er i nærområdet hvor jeg bor), men jeg har valgt en litt annen tilnærming til orientering/navigering for å utfordre meg selv, så jeg forsøker å unngå å bruke kompasset og heller klare meg med kun kartet. Det er mange tegn i naturen som kan gi deg hint om himmelretninger som at maurtuer (spesielt om de er på en trestamme) veldig ofte peker mot sør der det er mest lys, det er en tendens til at det er mer greiner og mose på trærne mot sør også, selv om man ikke kan basere seg på at det er slik overalt. Dessuten kan man bruke solens posisjon om man vet hva klokken er til å få en pekepinn om himmelretningene. I tillegg har jeg en tendens til å studere kartene før en tur slik at jeg ofte kan vite hvor jeg er ut ifra hvor jeg ser f.eks vann, fjelltopper ol. Det gir nok ikke på noen måte den mest effektive ruten til målet, men det er en viss tilfredsstillelse å komme fram dit jeg skal uten bruk av kompassnål. Hvordan fyre bål finnes det mengder av gode videoer om på youtube, det samme gjelder primus og da er det greit å se på noen som har samme modell som deg. Det er også greit å teste primus bruk hjemme før man drar og gjerne lage et måltid og to der, det er ikke helt det samme som å koke på komfyren. For min del er mat en viktig del av en tur så det er greit at jeg har en viss peiling på hvordan lage den på primus/bål før jeg drar avgårde. Det skal litt til at maten blir ødelagt, men jo bedre resultatet blir jo bedre blir turen etter min mening. Hvis man velger en gradvis tilnærming og øker lengden på turene stegvis så er det ikke dumt å overdrive litt med f.eks klær man tar med, man skal jo ikke bære så langt likevel i starten, så da ser man hva man fikk brukt for og hva som var overflødig og kan kutte bort noe til neste tur. Vi er veldig forskjellige når det gjelder å holde varmen så noen trenger mer varme klær enn andre. Jeg tror jeg snakker for flere hvis jeg sier at det er vanlig å pakke for mye og for tungt i starten, og så blir det mer effektivt etter hvert som man blir mer komfortabel, og det kan kanskje virke litt rart at så mange gjør den "feilen" når det er så mye erfaring tilgengelig, men på den andre siden så er det så stor variasjon i hva folk foretrekker/anser som "riktig" utstyr i sekken at det antagelig er et visst behov for at vi alle tar en tur innom denne prosessen for å finne den kombinasjonen av utstyr, mat osv som passer oss best.

Liker innstillingen din! Friluftsliv skal jo være en artig hobby og fritidsaktivitet, ikke en profesjon/et yrke som krever masse kunnskap og opplæring før man starter. Nysgjerrighet og opplevelsestrang er drivkraften. Blir det for mye jag og mas med friluftsliv, riktig utstyr, de riktige stedene, langt nok, lenge nok, minst mulig sekk, størst mulig sekk, så er det etter min mening på tide å starte å gå en helt annen vei, for eksempel ta med kaffekjelen og primusen, gjerne den største og tyngste du har om den står fremst i skapet, gå et lite stykke inn i nærmeste skog unna vei og hus, sette seg på en stubbe i skogen og nyte fuglesangen og vinden i tretoppene mens kaffen koker, og så nyte kaffen og gå hjem igjen etterpå. Så går man videre derfra. Dét er friluftsliv det - sånn jeg ser det. Det var sånn vi drev på når jeg var ung. Telt var telt, sovepose var sovepose, fiskestang var fiskestang, sko plukket vi fra skohylla i gangen, klær fra kleshengerne, og mere tenkte vi ikke over det. Det hadde vi ikke råd til for å si det sånn. GPS og mobil var noe James Bond hadde på film. Jeg har jo også blitt bitt av utstyrsbasillen med mere i mellomtiden. Men jeg forsøker nå å finne tilbake til det enkle friluftslivet, der fugler, dyr, blomster, bading, fisking osv står i fokus, ikke hvor fort jeg klarer å koke en liter vann på den høye fjelltoppen jeg kunne gå opp på uten at de nye skoene glapp en eneste gang mens det stormet rundt øra utenfor ett telt som helst ikke skal veie mer enn noen få gram. Og i morgen skal jeg ikke strene avgårde forbi alle de flotte stedene her omkring for å nå et sted alle andre mener jeg bør dra til som er 14 mil unna. Det får noen andre ta seg av - hvis de gidder. I dag, om en time, skal jeg dra for å bade, i et tjern som ligger 500 meter unna i luftlinje. Så koker kammeraten min og jeg kaffe etterpå (han synes det er for lite varmt til å bade). Dét er friluftsliv det.

Jeg var ivrig dagsturgåer fra 2003-ish til 2018. Tok ting gradvis. (Gått fra mer trim/trening til ekspedisjon og utforsk med lavere puls) Var vel ikke før i 2014 jeg begynte med primus. Bryr meg ikke med bål. En del DnT-hytter '14-18 . og telt 2018, køye 2019 (ingen overnattinger ute når det er under 0, og dropper DnT nå.. for å slippe å forholde seg til folk. ) planlegger også overnattinger for å unngå regn.. eventuelt kun om natta, når køye og tarp er slått opp. Kjøpt packraft i 2020. Noe av de beste jeg har gjort. Ta litt ett etthvert. Learning by doing. Å spørre om klestips f.eks, blir nesten som å spørre film/musikk... nesten. Noen sverger til noe som andre gir finger'n. Noen er av natur kreative og kan modifisere og trikse til utstyr (f.eks hengekøye-stæsj)... andre er (som meg)... er ikke så "smart". Når det gjelder mat, så er det ingen fasit. Jeg har min måte spise på/tenke mat.... så uaktuelt med mer en tre netter uten ny forsyning. Andre kan pakke sekken og leve en uke. Det er tusenvis av vidoer, både norsk og engelsk med masse gode tips. Bruker det en del. Men gjør man feil på en tur, gjør man ikke det igjen. Jeg er subjektivt imponert over hva jeg får til nå. Jeg vet hvilke (mentale)begrensninger jeg har og lever fint med å f.eks ikke sove ute om vintern eller fyre bål i regnvær. Om jeg kan bidra med mine tanker og erfaringer: Garmin GPS (Topo premium på sd-kort). Jeg har vært kart/geo-nerd siden 90-tallet... elsker kart. Men GPS som er med på alle tur siste 10 år.. gir ny dimenjon i friluftsliv for min del. (Har med kompass på om jeg skal gå mye utenfor stier/veier i ukjente områder) Har landa på Optiumus Vega (til større kjeler/panner) og Crux med 0.95 l kjelesett. Hvert til sitt bruk. Funker perfekt for meg Hennessy Azym-zip med både rull og oppblåst underlag (vurderte quilt, men for avansert for meg) Gore-Tex støvler/sko (tekstil) er ikke veldig vannavisende. Sverger til Alfa lær på bløte vår/høst-turer. Gor-Tex klær... enten kommer vann inn, eller svette blir inne.. er min erfaring. Kjør på. Dette blir topp. Lykke til. (Andre kan sikkert bidra med mer nyttig info)

Her er noen bilder og lenker til 2 videoer fra oppgraderingen. Teltets totalvekt inklusive oppgradering og doble stenger er ca 2632 gram, ca 392 gram mer enn hva det er orginalt. Teltet veier 1850 gram uten innertelt men med doble stenger. Innterteltet veier ca 782 gram Teltet er forresten en 2018 modell, ikke 2017 som beskrevet i headingen. Video 1 viser brenneren i teltet. Det er god plass til brenneren og rikelig med takhøyde over flammen. Video 2 viser når jeg røsker godt i teltet. Det er doble stenger i stangkanalen. NB! Stengene som er brukt tilhører Helsport Svalbard 5 X-Trem der de to korteste stengene er 347 cm som er match med hva Ringstind har. Jeg ser foreløpig ingen grunn til å kjøpe ekstra x-trem. Konklusjon: Teltet fremstår som komplett og mer anvendelig etter oppgraderingen. Det er slik jeg ville hatt det fra butikk om jeg kunne ha valgt. Jeg har ved valg av oppgradering sett bort fra vekt, og kun tatt høyde for mine behov. Teltet er stort nok for 2 personer med "store" (exped synmat ul lw winter er 65x9x197 cm) liggeunderlag uten innertelt på høsttur etter at innsektene har begynt å roe seg. Som vintertelt er det perfekt for 1 person der beddingen går fint inn i teltet og det er god plass til å fyre primus samt at det er bra plass til utstyr ved siden av beddingen. Pulken plasseres langsmed inngangen slik at den nås lett. På vinterstid foregår alt i teltet og dobesøk organiseres i teltet før videre marsj. Og med det får vi et nytt ordtak "what happens in Ringstind, stays in Ringstind". PS! teltet er i testen satt opp med medfølgende teltplugger. På vinterstid bruker jeg gamle veistikker kappet i ca 50 cm lengder og Helsport sine vinterplugger på 50 cm. I tillegg brukes ski og staver på bardunene i front og bak. Jeg liker å bruke ski og staver som raier for å få motvekt mot duken slik at duken ikke får så mye nedadgående press fra vind mot duken. Når det er sagt må duken få lov til å bevege seg og stengene ta av for vinden slik at det ikke er for stramt.