Vinnerliste

Etter en koselig tur i Alvdalfjellene i fjor ble jeg inspirert til å gjøre meg bedre kjent i området. Jeg laget meg derfor en tur med start og mål langs Rørosbanens stasjoner gjennom Østerdalen. Vi går av toget på Hanestad. Målet er Bellingmo, som er stoppestedet før Alvdal når toget går nordover. 4 dager og 3 netter. 2 voksne og 2 ungdommer. Fra Hanestad går det oppover 700 høydemeter og målet er å komme oss over Grøttingbratten på 1142 før vi slår leir for kvelden. I følge kartet skulle dette være en umerket sti, men vi finner tydelige røde T-er. Det er deilig å endelig komme over tregrensa og riste av seg skogens insekter som gir opp i den svalende fjellvinden. Vi slår opp teltene med utsikt ned mot Reinsfjelltjønna og hele landskapet vi skal vandre i neste dag. Da vi våkner har været slått om. Hvit tåke kommer rullende over Grøttingbratten. Vi tar på regntøy og setter kursen ned mot Reinsfjelltjønna. Stien fra tjønna er umerket, men tydelig og god å følge. Været skifter stadig mellom solgløtt og regnbyger. Derfor slår jeg opp teltet og hekter innerteltet nesten av slik at vi har ly når vi tar lunsj ved Storfisktjønna. Et fristende navn, igrunn. Etterhvert går vi av stien og passerer en mystisk pyramide på vei opp til Hattjønna. Jeg får en helvetes lyst til å la meg avfotografere på toppen av denne, men resten av turfølget er altfor sugne på å komme seg videre og fram til dagens mål. Vi slår leir ved Hattjønna. På den tredje dagen melder YR om at alle himmelens sluser skal åpne seg mellom klokka 08 og 12, så vi tar formiddagen inne i teltet. Trommingen på duken er i perioder så høy at vi ikke engang kan høre radioen. Jeg får i det minste bekreftet at teltet, som er 5 år gammelt, holder potte tett. Vi bryter leir ved 12 tiden og følger ryggen til Storhøaksla. Det er ruskevær i fjellet denne dagen. Stien vi skal treffe er nesten ikke eksisterende, så det går endel ekstra tid til navigasjon. Ungdommen får prøve seg på kart og kompass og vading. Energien i gruppa er på vei nedover. Vi har brukt 4 timer på 6 km. Da slår jeg opp teltet for en lang lunsjpause. Når været er dårlig er det egentlig supert å knipse av innerteltet slik at det danner seg en gapahuk der en kan sitte skjermet under lunsjen. En lang pause med varm mat gjør underverket. Det blir som å starte dagen på ny. Og etter Nordre Tegningsætra blir det god og tydelig sti. Været skinner opp og det blir en fin kveld. Alle går og prater og er lyse til sinns. Vi passerer Tegningshøa og slår oss til for den siste natten et stykke over tregrensa. I 04 tiden blåser det ordentlig opp. Vi la oss luftig til kvelden før, for å slippe mygg og fluer. Personen som sover i annekset får seg en vindfull og urolig natt. ( 1 manns telt med innertelt i mesh og høy ytterduk.) På vei nedover blir vi glade over å finne en god bro over Fjellbekken. Etter broen bærer det videre nedover mot Glomma på uregjerlige traktorstier. Vi har både nærkontakt med hoggorm og larve på sekken. Og tilslutt er vi framme på noe som må være Norges minste togstasjon: Og det første mennesket vi treffer på 4 dager må være Østerdalens hyggeligste dame. Når vi er på tur i området neste år må vi bare komme innom for en dusj og kaffe før vi tar toget hjem, sier hun.

Ja, etter min erfaring: Første gangs montering av en 17 fots Ally i ei trang lita stue mens to forvirrede hunder "hjelper til". 🤪

Sånn jeg takler vått vær i fjellet er: 1: Varm nok sovepose så jeg kan ligge uten klær, evt bare med «tørre campklær» på. Da kan jeg også redusere hva jeg trenger å ha med av «tørt tøy/camplær». 2: Skill «vått tøy» fra «tørt tøy». Vått tøy brukes under marsj og tørkes når det er tørkevær. «Tørt tøy» brukes kun i camp. 3: Skalljakke som eneste jakke. Blir det sol og varmt tar jeg den bare av. 4: Skallbukse med luftglidelås som eneste bukse. Evt. En tynn lett zip-off turbukse i tilfelle varmt vær (har en tynn og lett fra Hagløfs). 5: Jeg fyrer lite i teltet for klestørk. Det tar for 1,5 timer med fyring for å tørke helt våte klær. Men praksis varierer litt der. 6: Aldri vått nedi soveposen. 7: Lange pauser når man er våt = kald. Jeg holder meg i bevegelse om dagen hvis det regner og er surt 8: Tarp og en tarpstang. Jeg bruker hilleberg unna, sette det opp med ryggen/siden mot vinden, spenner over en lett liten tarp, og bruker en vandrestav/halv-kassert-fiskestang som tarpstang. Da kan jeg ha åpent telt og sitte under tak mens jeg pakker inn/ut, lager mat, eller ligger i soveposen og ser ut. Samme kan du gjøre med ringstind, jeg synes det er klart verd de 500grammene dette veier totalt. 9: når teltet er oppe, jeg har fått på tørre klær og varmen i meg, og det regner ute, da er alt bra

Litt sidesprang til hvordan holde seg tørr og varm; kjørt over Hardangervidda (rv7) idag. Fikk frostvarsel i bilen da temp sank til 3 grader. I tillegg var det mye vind og regnet. Så nok klær på fjelltur er viktig - også i juli🥶

En lang lys kveld, og en flott morgen i heia. Det måtte bli en tur til Blåfjellenden denne uka også. Prislistene på hytta er fra 2021, og prisene har endret seg. Prislisten burde ha vært med i påsken, men ble glemt. Jeg ble igjen klar over dette da jeg kom inn til hytta forrige gang. Det ble en tur til byen bare for å hende prislistene. De ble liggende i bilen, og meningen var selvsagt å ta med disse i sekken neste gang jeg gikk innover. Nå ble broderen med til hytta denne gangen. Noe som er skikkelig bra. Vi har det ganske kjekt i sammen, og trives i hverandres selskap. Han heiv listene i baksetet, og der ble de liggende. Jeg skylder på alderen, min eller broderens, men vi nøyaktig like gamle så..... Listen kom ikke inn denne gangen heller. Broderen ser fram til den første turen innover på våren. En årlig begivenhet, og etter hvert en lang tradisjon. Turen til Blåfjellenden er det broderen trener for. Etter som årene går blir broderen mer og mer skeptisk til turen. Den er, av en eller annen grunn, blitt både lengre og brattere med årene. Forskjellen på ungdom og oss, kom tydelig fram da vi ut på kvelden fikk besøk av en jente på rundt 19 år. Hun kom fra Langavatn, men først hadde hun gått fra Flørli. Hun mente turen den dagen var omtrent 25 kilometer. Her var det heller ikke snakk om «lett sekk», den var antakelig på 16-17 kilo. Dagen ette ville hun tilbake til bilen i Vinddalen. Fra Blåfjellenden blir det en tur over elva nede ved Fidjastølen, så opp bakken mot Skitdalene og ned mot Korvabu, videre opp Sneliane rundt Fossejuvet og så ned mot Vinddalen. Normalt en tur på 6 timer. Jeg tror jenta ville bruke mindre tid enn det. For meg, og antakelig også for broderen, virket opplegget rimelig «umulig». Alt for lang dagsetappe og alt for tung sekk i det terrenget hun hadde gått, og ville gå dagen etter. Vi er ikke ungdom lenger. Da vi gikk mot Hunnedalen dagen etter møte vi en kar som kom løpende i mot. Han var på dagstur frem og tilbake. Nå er det ikke helt uvanlig at vi treffer folk som løper nettopp den ruta. Faktisk hadde vi snakket om dette, og jeg trodde vi hadde muligheter for å treffe en på vei mot hytta. Nå var turen frem og tilbake fra Hunnedalen til Blåfjellenden bare en forsmak, i forhold til han som satt i trappa på hovedhytta da vi gjorde oss klar for tilbaketuren. Han kom fra Flørli. Inn med den tidlige båten, og tilbake til Lauvik med båten som går klokka 4. Frem og tilbake fra Flørli til Blåfjellenden på dagen. Ingen liten tur det heller. Vi, for vår del, var ganske godt fornøyd med å komme frem og tilbake i et greit tempo. Broderen var mer enn fornøyd med, nok en gang, å få oppleve å sitte på terrassen og nyte utsikten nedover Fidjadalen, i godt selskap med en god sigar og et lite glass cognac. Vi er fortsatt bare i midten av juni, men nå er nesten alle fennene bort. Snøsmeltingen dette året har gått kjapt. Det hender de vanlige fennene ligger til langt ute i juli, og i noen tilfeller til august. Dette året forsvinner de kjapt. Sommeren er kommet i heia. Sauene er på plass og det er mange bestillinger på Blåfjellenden. Jeg håper at det blir en tørr sommer med mye sol og gode forhold, men tar til takke med det været vi får server. Det er uansett kjekt å gå i heia.

Fordi de ikke skal bli tatt av vinden eller av floen. Tidevannsgrensen i Nordand er 100 meter enkelte steder. Er camp langt fra sjøen ligger de ved sjøen. Er camp nært sjøen, bæres kajakkene med all last opp til camp, så slipper vi flere turer. Kajakkene veier 19 kilo når de er tomme. Nei, absolutt ikke. Det må vel være en kald og våt lidelse å ha det sånn i 2 uker. Det er fullt av mygg, knott, flått og klegg. Vi har hatt alt fra 30 grader og vindstille til 10 grader med voldsomt regn og kuling. Man må ha telt for å holde seg tørr og slippe unna insektene. Finnes ikke noe alternativ. Jeg bruker kun dunpose, alltid. Den har holdt seg 100% tørr, og vi har hatt en sammenhengende uke med øs pøs regnvær. Syntet har stort volum i kajakken, men det går det også. Og i sånt vær som vi har enkelte dager, hvor høye krappe bølger stadig bryter over oss og det er sterk kuling i kastene vi må kjempe imot, gjerne motstrøm, så er undertøyet helt søkk vått av saltvann og svette før dagen er over. Ingenting kan tørkes i soveposene, uansett om det er syntet eller dun. Det hjelper minimalt og det blir bare klamt, vått, salt og kaldt å sove. Eneste måten å tørke klær på er å: 1: Henge opp når det er tørkevær. Å henge opp under en tarp i regnvær hjelper bare til en viss grad. Man trenger opphold og litt trekk, og helst mer enn 10 grader i luften, for å få god tørk 2: Fyre brenner i teltet. Men dette tar tid, 1,5 timer med sprengfyring og klærne er fortsatt fuktige når se skal på. Så da er det nesten like greit å la være. Skill heller mellom «vått tøy» og «tørt tøy». I kajakken holder man varmen når man padler på, selv i våte klær. 3: Gå med vått ulltøy under skallklær og åpen lufing så lenge som mulig. Det hjelper litt Vekt er ikke like vesentlig, men det har betydning. Tung kajakk som er stappfull er mye vanskeligere å håndtere enn en lett kajakk med bagasjeplass til overs. Og tung kajakk er noe tyngre å padle enn lett kajakk. Vi har plass til ca 12 liter vann per person, og må fylle ca. annenhver dag. Vi klarer oss 3 dager, men da er vi tom for vann til lunch på dag 3.

Regnjakke eller kraftig skalljakke funkar betre under slike tilhøve. Mange skalljakker i dag er av den lette og mjuke sorten. Heilt ok som nødløysing under rette tilhøva, eller med nok kle under. Ved grisete forhold vil dei dog som regel klistre seg inn til kroppen som eit skinn i staden for å danne eit skall. Ofte då med påfylgjande sakte nedkjøling utanfrå og dårlegare prestasjona frå membran (litt alt etter type membran). Då er det betre å bli klam men halde varmen nokolunde gjennom dagen, og skifte til tørr trøye med det same ein stoggar. Denne fobien mot å bli klam har eg aldri forstått, når forholda tilseier at blaut er alternativet. At ein er klam betyr som regel at kroppsfukt ikkje fordampar, og slik kjøler mindre. Av alle tilhøve synes eg 2 grader og sidelengs nedbør er det vanskeligste å kle seg for ift til nedkjøling.

Gratulere med nytt telt 🤩😉 jeg regnet nesten med det ja 👍🏻

Hallaien godtfolk. fikk mitt nye Reinsfjell Pro 3 i går, og måtte sette det opp i dag å se at alt var i orden. det første som slo meg var hvor knot det var å få inn de gule stengene etter den røde? 🤔 jeg er jo vant med fjellheimen, der stengene ikke krysser! ja, nå er teltet nytt å se lommene er nok litt ekstra motstand i. Men er det lettere å sette inn de gule først og den rød til sist? jeg må virkelig si at plassen i dette teltet er enorm 🤩 dæven nå gleder jeg meg til ferie

Enig. Jeg unngår tunnelteltet, for da er jeg mer «innestengt» når jeg er inni teltet

Det er bare en vanesak, du blir vant med det etter 5 minutter 2-lag og 2,5 lags skallklær er klammere enn 3-lags. Jeg bruker en Norrøna trollveggen Pro bukse, norrøna falketind er også fin å bruke.

Hadde jeg hatt Unna hadde jeg vurdert å sy fast tarpen i teltet permanent. Det der så jo bare kos ut!

Hei Marius hvilken skal bukse bruger du? Syntes nemlig at skal bukser direkte mod bar hud føles klamt og koldt.

En fin poncho, spesielt med camo Bruker pakkreim rundt magen som med Fjellduken så flakser den ikke like mye. Armene kan du sy på en tommelløkke eller en knapp/borrelås.

Nei, fester stort sett kun i bakken.

Tarpen jeg bruker er en naturehike tarp fta pakklett.no eller bikester, tror jeg. Med pose, pluggpose, lange barduner, og 8 plugger veier det totalt 550 gram. Den pakker lite, og har stått støtt i frisk bris, men jeg senker den til teltets høyde (eller lavere) om natten i tilfelle mye vind. På vandretur bruker jeg pluggene som allerede teltet er festet med, og tar derfor bare med 3 plugger til tarpen og ingen pluggpose. Finnes sikkert andre minst like gode/bedre tarper som tåler mer, men jeg har vert fornøyd med denne.

Bruker bare en stang midt foran teltet slik som på første bildet. Evt. sette jeg den på ene siden for å lage en skrå levegg. På bildene har jeg brukt noen tarpstenger som går til 180 høyde. Men går jeg med sekk holder det lenge med den halve fiskestangen som veier ca 100 gram. Nedre del av fiskestang er knallsterk. På kajakkturer har jeg med to stenger:

Hvilken senetykkelse du trenger kommer an på flere forhold vil jeg si: Hvilken type ferskvannsfiske er det snakk om? Hvor stor fisk er det i vannene du fisker i? Det vil være forskjellig krav til sena for ørret på 500–1000 g enn for store sluggere på 3+ kg. Ut fra kastevekt på 7–28 g ser det jo ut som litt tyngre ferskvannsfiske, og da vil senetykkelsen økes. Er det multifilament eller monofilament du fisker med? Multifilament er sterkere enn mono, men tåler til gjengjeld ikke like mye slitasje mot steinete bunn osv. Multilinja er også "død", mens monolinja strekker seg under påkjenning. Derfor er det mange som bruker en fortom av mono/fluor. Kastelengde – fisker du i store eller langgrunne vann slik at det trengs lengst mulig kastelengde, eller er det mindre tjern og bekker/kulper hvor rekkevidden er av mindre betydning? Basert på 10' stang og 2500 snelle antar jeg at det er litt åpnere landskap og ønske om rekkevidde som gjelder, og da kan det være en fordel med lett multifilament for å maksimere kastelengden. Jeg har selv flere ulike stenger og sneller for ulike forhold, og jeg benytter stort sett multifilament 0,10–0,16 mm med en fortom av mono som er litt tykkere enn hovedlina (0,16–0,20 mm f.eks.). Jeg har aldri opplevd at det er lina som blir for tynn, det er heller knutene som ryker først. Enkelte liker derfor å ha en dråpe lim på knutene for å forsterke disse litt ekstra. Og helt til sist; du kommer nok til å få mange ulike svar og anbefalinger på hvilken sene som egner seg best. Til syvende og sist vil det nok være litt prøving og feiling som må til før du finner det som passer for deg. Noen liker fortom av fluor også, mens andre dropper fortom helt. På generelt grunnlag ville jeg anbefalt å ha så tynn sene som du tør, da gjerne multifilament som hovedline. Dette øker fiskegleden for min del. Man får lengre kast og bedre kontakt med fisken under kjøring, og ved riktig bruk av bremsen på snella er det sjelden at det er selve sena som blir det svakeste punktet.

Multifilamentsnøre: 0,12-0,16mm Monofilamentsnøre (sene): 0,18-0,22mm

Enig. Klam er helt greit i denne sammenheng, neste tur blir regnjakke med, evt bare poncho. Litt upraktisk, men dekker godt, også over sekken.

Hei. Ja, den ponchoen har jeg faktisk. Den skal nok bli med neste gang. Hvordan strammer du inn i armene og hva slags belte bruker du? Du bare stremmer inn beltet ved hofta på utsiden av ponchoen? Ja, jeg har flere soveposer, Alta m lakenpose blir nok med denne gang. Jeg skal ikke basere meg på klær denne gang med unntak av ullundertøy som jeg kun skal bruke i soveposen. Netting innerst høres bra ut, så blir det et luftlag helt innerst.

Skogens Stønn, eg og har merka at eg kan bruka liggeunderlag til mykje meir enn og berre og ligga på, sidan favorittstillinga mi er kneståande istadenfor sittande så brukar eg det då og til og slenga meg nedpå i lyngen for og dorma litt på dagtid samt litt andre ting. Eg er og einig med deg at samtlige ting må reknast med når det gjeld vekt men og sova godt er nok kanskje viktigaste så må kanskje gje avkall på ein del anna.

Det er romslig ja. 2 thermarest LW + 1 exped LW. 1 mammut med 52 cm bredde i fotenden.

Fordi vi er ca like høye er det nyttig å høre din mening om teltet. Virker lovende dette - særlig siden jeg får et makent i posten til uka. 👍

Ringstind er jo et velprøvd telt, om enn litt trangt. Om du synes det er for stor glipe nederst er det mulig å forkorte stanga med noen cm. Teltet blir dog (enda) lavere.

Det blir jevnlig noen innkjøp som er halvveis planlagte og halvveis impulsbetonte: Katadyn Hiker Pro vannfilter. Det er en del sau på beite i en del av fjellområdene hvor jeg oftest er på tur, og da er det en ekstra sikkerhet å kunne redusere risikoen for å bli dausjuk på grunn av drikkevann noen kilometer til fjells Hilleberg Tarp Pole 210 cm. Mangla midtstang til Helsport Lavvulight 4-lavvoen min, så da måtte det suppleres med en stang i riktig lengde. Brukt Helsport MIL1 LT-telt, 2 stk (ett sett) Helinox Chair Two. Har Helinox Ground Chair fra tidligere, men til litt mer komfortturer tenker jeg det er kjekt med en stol med høy rygg i tillegg.

Helsport sin poncho er ganske bra siden den er mer tubeformet enn firkanta, så da renner det ikke vann inn langs hele siden. Men lurt å modifisere med litt stamming i armene og et belte. Brynje syntetisk netting under ulla føler jeg hjelper når jeg er våt og trasker. Ellers er varm nok sovepose helt essensielt for meg, klær inni posen blir liksom ikke det samme. Jeg har en todelt pose med mindre isolasjon i ene delen for bruk sammen med isolasjonsjakke for å spare vekt, men det som skjer er at med mindre jeg drar en strikk rundt hvor todelingen skjer er at beina blir kalde tross den ekstra isolasjonen fordi overkroppen ikke lenger varmer opp posen men jakken. Enten må posen deles i soner, eller så må man ha like mye ekstra isolasjon på hele kroppen. Eventuelt legge klærne utenpå posen.

Jag har nu inpregnerat ny ryggsäck ,shorts, kängor,byxholkar,damasker,packpåsar.(sedan vädrat en hel dag) Lämnar sedan regskydd hemma till säcken men tar med plastpåsar samt en tjockare plast att sätta på ´topplocket´vid behov ev ok med en liten bit liggunderlag el EPS plast till att ha som underlag i Abside för utr mot våt mark och ´slå´2 flugor i en smäll.bara vända våta sidan ned som skydd. Vid nästa fina dag starta tidigt och lägg ut utr på tork och ev vila lite till och städa tält och ät frukost bl viktigt vädra sovsäcken även på sommaren då även lite fukt sänker isoleringsförmågan.

Greit å lukke glidelåsen på regn/skalljakka og trekke den over fotenden av soveposen for å unngå kontakt med våt teltduk.

Finner du løsningen har du spart deg selv for 10.000 penger! Et lite tips for å kunne teste noe uten å sy fast løkke/bardunfeste: Hvis du legger ei lita klinkekule, en litt stor knapp eller lignende på den ene siden av duken kan du slå ei snor rundt duken og kula/knbappen på den andre siden. Da er det mulig å flytte et feste rundt omkring til man eventuelt finner et sted man vil ha det. Dette kan også være en mulig løsning på et akutt problem som oppstår på en tur (en liten glatt stein fungerer fint, men ikke bruk noe skarpt selvsagt - ta helst med noe som ligger klart i sekken, gjerne også en liten stoffbit/lommetørkle til bruk mellom duken og snora som bindes rundt på utsiden så teltduken spares, gjerne et lag på innsiden også så teltduken kommer i midten). Når det gjelder regntøy sverger jeg til det som er helt vanntett. Pusteegenskaper bryr jeg meg overhode ikke om da sånne plagg overhode ikke puster i regnvær, og når det ikke regner tar jeg det av. Dette er i hvert fall min erfaring. Man blir fuktig uansett i langvarig regnvær, men spør du meg føles det bedre om det kommer innenfra enn utenfra pluss innenfra. Ull er digg. To tynne lag varmer mer enn ett tykt lag som er like tykt som begge de to andre til sammen. Da har man i tillegg mye større mulighet til å regulere og til å forsøke å holde det ene laget tørt mens det andre er fuktig osv. Mer fleksibelt altså. Prøv å impregnere sekken slik at den ikke suger vann. Det kan godt tenkes den blir våt igjennom allikevel, men den suger kanskje til seg mindre. Selv bruker jeg en søppelsekk i sekken for å holde ting tørt. En søppelsekk veier mindre enn mange små pakksekker. Fordelen med pakksekker er selvsagt at man har muligheten til å skille mye bedre på hva som er vått og hva som er tørt (samt at det er lettere å organisere saker og ting da). Hvis teltet er trangt kan det være en idé å prøve å tre en søppelsekk over fotenden av soveposen om natta for å holde den vekk fra den våte teltduken. Ikke dra den for langt opp da, så den blir fuktig innenifra. Det er også mulig å bruke ryggsekken til dette hvis den er stor nok, men kanskje ikke en våt ryggsekk... Man kan også lage seg en spesialløsning av noe vannavisende stoff. Selv har jeg dårlig erfaring med yttertrekk på soveposen da jeg synes det lett blir kondensering og fuktig sovepose. En lakenpose innvendig kan forsterke temperaturgrensene noen grader (og holder posen renere). Ved langvarig regnvær må det prioriteres å utnytte enhver tørkemulighet. Ta lunsjen når det er opphold og tørkevær i stedet for å tørke hvis mulig når du tar lunsj, osv. Bare noen spredte tanker og idéer.

Nå har jeg slipt ryggen på kniven sånn at den har en skarp 90 grader vinkel og testa den ut på tennstål. Så svaret er ja. Stålet i kniven er hardt nok til å skrape av store fine gnister og det ser ikke ut som om tennstålet sløver kanten jeg har slipt til.