Vinnerliste

Hei! Tillater meg å svare på denne jeg, @FAUN hvis det var du som sendte oss mail i går så får det bli dobbelt svar;) Og jeg beklager personlig hvis du har forsøkt å ta kontakt med oss på Facebook uten å få svar, det skal ikke skje. Det er jeg som svarer på det aller meste i SoMe, men her må jeg har oversett noe. Det stemmer at vi for 2022-sesongen har endret stenger på alle våre telt. Disse blir produsert av Yunan i Korea. En av de (etter vår erfaring) to beste stangleverandørene i verden. Når vi startet Barents gjorde vi flere små og store valg for å differensiere oss fra andre aktører. Sterkere stenger var også et ønske. Så gjennom hele 2021 (og fortsatt - for det er en pågående og kontinuerlig prosess for å forbedre oss) har vi blant annet gjennomført uttesting av flere ulike stangtyper i samarbeid med Bengt-Are Barstad. Telt og stenger har vært i bruk hver eneste natt i perioden, og stengene vi bruker i dag er vesentlig sterkere. De har færre stangbrudd og holder fasongen lengre. De har ikke bare en større dimensjon som nevnt her, men også tykkere vegger. Lengre segmenter har også en effekt. Du må gjerne ta direkte kontakt også med Bengt-Are hvis du vil høre enda mer om hans erfaringer på dette (@1000dagerute på Instagram/Facebook). Jeg kan ikke uttale meg om stenger som brukes i Helsport TREK telt (så dog at neste års versjon av Fjellheimen Ultralight blir med stenger fra Yunan), men kan forsikre dere om at de stengene vi bruker absolutt ikke er «camping-stenger» men tvert imot de sterkeste vi har utrustet telt med så langt. Men, tilbake til vekt som jo er det som også diskuteres her. Totalt veier de nye stengene 865 gram mot de forrige på 571 gram (vekt uten ekstra stangledd), altså en forskjell på 294gram. Vi mener styrken man får gjør det verd noe ekstra vekt, men forstår jo selvfølgelig at man tenker annerledes når vekt er viktigst. Det som er ekstra kjedelig her er at dette teltet ble kjøpt rett før vi hadde oppdatert nettsiden, og det beklager vi! Håper det var oppklarende, og ikke nøl med å ta kontakt med oss hvis det skulle være noe annet. Raskest svar fås på mail ([email protected]) eller telefon 41421300 Hilsen Nora/Barents

Nå ble det aldri en egen Island-på-tvers tråd fra meg, men her i hvert fall noen smakebiter så langt fra de første 6 dagene. Bilder av ymse kvalitet. IMG_0212.MOV

For å skyte inn; Drit i å rebrande, med mindre dere har drevet med produktutvikling og/eller produksjon. Og ingen andre selger samme produktet. Det gir hvertfall meg et dårlig inntrykk. Sleng gjerne på en Barents logo. De kan til og med kalles "Barents light" og "Barents extreme'. Men la det gå tydelig frem at produktet i seg selv er Yunan something something. Ikke dra en Stormberg: "Vi lanserer nå vårt eget friluftsutstyr". Nei, nei dere gjør ikke det. Dere bare selger noe med egen logo.

Takk for oppklaring! Et lite tips er å inkludere litt flere slike detaljer på nettsidene deres etterhvert. Entusiaster er som regel opptatt av detaljer, og der slikt ikke er oppgitt blir det fort spekulasjoner slik som det ble litt her i tråden, noe som egentlig ikke kommer noen til gode. Både Helsport og Hilleberg har tydelig informasjon om teltstengene sine på sine respektive hjemmesider. Som sagt er jeg personlig ganske skeptisk til slike "rebrands" uten særlig mer informasjon. Både Helsport, Hilleberg, Helinox (ikke telt riktignok) oppgir jo at de bruker DAC-alustenger heller enn å benytte andre betegnelser på disse. Har du mulighet til å si noe mer om hvilke type Yunan-stenger det er dere benytter i Barents? Fra Helsports Pole and pole channel systems ser jeg at det er Yunan Pressfit som benyttes for Helsport Trek ("camping"-teltene): Det er jo selvfølgelig en sammenheng mellom dimensjon (diameter, godstykkelse og segmentlengde) på teltstenger, men som du sier vil jo nødvendigvis vekta øke tilsvarende. Jeg antar at dette er en av grunnene til at Helsport bruker 11 mm Yunan heller enn 9 mm DAC på "camping"-teltene, da de ikke er tiltekt å bæres like langt. Vekta på stengene vil dermed bli mindre vektet (ironsik nok?) i valget. Det er jo derfor det er litt fokus på et kompromiss her; vekt, styrke og pakkbarhet må ses i sammenheng. En stang med diameter 11 mm og større godstykkelse vil følgelig være sterkere enn en stang på 9 mm med tynnere gods under forutsetningen om at materialet er det samme – det er jo her de ulike produsentene skiller lag. Jeg har ikke komplett oversikt, men mitt Helsport Svalbard High 3 Camp (2011) har Yunan Air-Hercules FC-stenger, men vet at Helsport ikke lenge etter gikk over til å benytte DAC-stenger på X-trem-teltene sine, noe jeg antar skyldes bedre sikkerhet mot stangbrudd. Diameteren forble vel uforandret. For å vri litt på det, og se det fra en annen vinkel; vil dere si at Yunan-stengene dere benytter er sterkere enn DAC-stenger på 10,25 mm (som er den største diameteren på "standard" teltstenger fra DAC jeg kjenner til)? Man må jo sammenligne epler og epler, så langt det lar seg gjøre. Ellers vil jeg si at jeg synes dere gjør mye bra i Barents Outdoor, det trengs virkelig en utfordrer som dere på markedet nå!

Da har jeg postet på Facebook siden til Run Norge som er norsk importør av Hoka :

Blå tær i nedoverbakke har jeg heldigvis sluppet, men er vel heldig med fotformen min sikkert. Svampete lær sier jeg meg enig i, må være en skikkelig kjip lærkvalitet de bruker. At lærstøvler med membran uomtvistelig er tettere enn stoff/membran er sikkert nok, men har rimelige terrengjogg og halvhøye stoffsko med membran som holder vannet vesentlig bedre unna enn Hoka sine. I produktbeskrivelsen står det "GORE TEX membran holder føttene dine komfortable og tørre". Har lyst til å skrive til dem og si at de bør henge på en "*" og tilføye : * : Så fremt det ikke regner, bruker går i vått gras, i våt mose, i myrete terreng eller i vann som går høyere opp enn gummisålen

Spot er ikke min hund, men broder's sin. Spot er en Parson rusell terrier og han har passert året med en måned. Jeg passer ham i to uker og vi går masse turer sammen. I går ble det en 14 kilometer lang rundtur i Østmarka. Her er vi helt vest i Ramstadsjøen. Her ble det bading på meg. Spot har ikke turt å legge på svøm enda, så på ham ble det bare vassing. Fin vanntemperatur da, 15-20 grader minst. Og her er vi på toppen av Ramstadslottet. Ramstadslottet er med sine 394 meter over havet Østmarkas tredje høyeste topp etter Barlindåsen (398) og Bjønnåsen (396). Når det gjelder utsikt synes jeg de alle tre bytter plass seg i mellom (men andre kan være enda bedre): Ramstadslottet på 1. plass, Bjønnåsen på 2. plass og Barlindåsen på 3. plass.

Jeg har reklamert på tre støvler. Alfa Lyng.... fikk nye...som selvsagt var like dårlig (m.t.p vannavvisning). Et par La Sportiva (penger tilbake... kjøpte Alfa Impact). Og noen Mammut som sprakk opp der man bøyer foten ved stortåa... (fikk nye... samme der etterhvert). Og med erfaringer med massevis av sko/støvler... kan man reklamere å få nye..eller penger tilbake å kjøpe noe annet.. som vil ta inn vann etter en tur eller to... så gidder ikke det mer. Så lenge det ikke finnes noen merker/modeller som holder mer en noen uker før membran blir ødelagt... lever jeg bare med det.

Hvis dette skulle ha overførbarhet til skoslitasje, så måtte en vel konstant krølle jakke ned i sekken, og dra den opp igjen, mens man er på tur, for å komme i nærheten av det antall påkjenninger en sko vil få på samme turen. Personlig så har jeg god erfaring med Gore-tex i sko, men det er hovedsakelig snakk relativt robuste i støvler i fullær. I lettere støvler har jeg brukbar erfaring. I sko styrer jeg unna.

Takker så mye! Fant den til en enda bedre pris på DNT-butikken i Oslo, og den fikk prøvd seg på Hardangervidda i helgen. Fornøyd, men enig i at pakkposen er dårlig. Kan kanskje sende duken til Helsport for at de kan sy inn en lomme slik som Hilleberg-tarpene har.

Misforholdet mellom reklamen (tørr) og brukers erfaring (våt) er så stor at dette er en klar reklamasjonssak. Når jeg ser bilder og vekta av disse skoene, så aner det meg kanskje at membranen er dårlig beskyttet. Ingen unnskyldning for reklamen, men muligens en årsak. Selv er jeg i tvil om gårkjeksen (takk, @Den glade vandrar), i tøy, men den har ingenting å gjøre i fottøy. Ikke fordi den ikke virker, men fordi prisen ikke står i forhold til holdbarheten. Det gjelder for tøy også, men på sko er det temmelig hårreisende. Dessuten skaper gårkjeksen en forventning, nærmest et krav, om at vi skal være tørre hele tiden. Selv har jeg kommet til at når det regner, så kommer jeg til å bli litt våt.

Ble også overtalt av en som som roste de opp i skyene. Hadde et par prøveturer i oppholdsvær der jeg gikk i tørt terreng og var faktisk veldig fornøyd. Det endra seg når jeg tok de med på en dagstur på jakt og himmelens sluser åpna seg. Tørr og god var jeg, men ikke på beina. Hokaene ble bokstavelig talt fylt med vann på kort tid (under timen). Ullsokkene var metta med vann, og når jeg tok av støvlene kunne jeg bokstavelig talt tømme vann ut av dem. Dama var lett fuktig på føttene med sine eldgamle Alfa Walk Queen der membranen sikkert har tatt kveld for lenge sia. Har stelt pent med mine også, men virker ikke som impregnering har mye effekt på den lærkvaliteten de bruker, læret trekker vann selv om de er nyimpregnerte. Virker ikke som de skoa der har noe i marka å gjøre med unntak av på tørre opparbeidete grusstier.

Har de samme selv. Ble overtalt til å kjøpe dem. Ble positivt overraska de første turene, kontra de andre merkene jeg har brukt i 15-20 år... men som med SAMTLIGE!!!!! går-kjeks fottøy.. så er de tydeligvis ikke egnet for å bruke i terrenget, skogen (mulig en barnål som blåser borti punkterer går-kjeksen) eller i våte omgivelser. De skal ha pluss for at de er lette, og gode å ha på beina. Kanskje det er det at jeg skyller av skit, børster de (med myk børste), impregnerer dem.... og mere til som gjør at de ikke holder vann ute?

Jeg har Sky Kaha i "gammel modell", den har eVent. Har vel omtrent samme erfaring, ytterstoffet/læret er som svamp, da hjelper det ikke uansett membran. Skoene er gode å gå i, men har følgende problem: Dempingen gjør de for "daue" i steinur, men det største problemet er at jeg får blå tær i nedoverbakker. Skoene er store nok, men materialene er for myke, de greier ikke å holde foten igjen fra å butte fremover. Selv om jeg har snørt de i 3 "segmenter" som jeg strammer individuelt. Flatt, tørt og ikke steinur er de gode til.

Kängan på bilden ser ju väldigt bra ut och känt märke så sänd in reklamation och köp ett annat märke jag har haft Mamut GTX helt ok efter 3 år och 5 år sedan tillverknings datum då nedbrytning av membranet börjar och sedan blir veck där skon böjer sig jag, har nu bytt til Garmont. Det ända som är vattentätt är en bra gummistövel och har man en med uttagbar innersko så kan det vara ett bra val,tid fanns det modell av Treton sarek där man kunde vika ner skaftet och ventilera ut fukt när det var torrt i vegetastionen. Jag köpte lågskor med GTX det var ingen bra kombo med blött gräs men ska nu ev anv med damasker som jag sätter lågt så de täcker sockar ock skor. Jag förväntar mig ej att GTX fungerar i flera år och byter sko/känga när stötdämpning och sula blitt hal pga åldersförändringar,och köper billigare skodon på rea. Prova Salomon GTX mid som många här på Web sidan valt.

Som du säger så är det inte så stora höjdskillnader, men man är omsluten av berg och det är stora vidder som jag uppskattar. Jag är inte så van att vandra på snö så det är möjligt att det var det som gjorde det speciellt, men jag uppskattade sträckan från Myrdal till Geiteryggshytta mest på turen. Att jag inte såg en enda annan vandrare kanske bidrog också. Att ta sig fram var inga problem. Jag la upp lite bilder och en video här så du kan kolla: https://imgur.com/a/KK9qGHo

Kjøpte nettopp Outdoor Research helium 2 i både bukse og jakke. Jakken veier 175 gram og pakkes så liten at du så og si kan putte den i lomma. Kjøpes på Sports outlet litt over tusenlappen.

https://frivannsliv.no/products/gear-aid-tenacious-tape-silnylon-patches?gclid=EAIaIQobChMI_4eDg-Pf-AIVI5BoCR0bvw7fEAQYByABEgJkffD_BwE Norsk butikk.

Amazon https://www.geartalk.net/2010/11/keeping-your-pot-handles-cool-different.html?m=1

Er det nå vi skal si at; "dersom folk fortsatt velger feil sko etter at vi har reklamert for rett fottøy i en årrekke, så får de skylde seg selv"? Men altså? Det er jo egne lange tråder her inn om hvorfor "ingen" sko med stoff og GTX(-varianter) holder tørt i mer enn 20 minutter første dagen og deretter aldri. Det er jo bare sånn. Når man har forsøkt seg gjennom 10 forskjellige typer og ingen holder vannet ute så er sjansen for at neste type gjør det forholdsvis liten. Når butikkene og merkene annonsere "vanntette" sko så tror de fleste at sånn er det og forventer tette sko. Selv har jeg egne og mange kompisers erfaringer i baklomma når jeg åpner en post som dette, klikker meg inn på linken og etter å sett bilde av skoen før jeg leser videre så sier jeg til meg selv: "Den skoen der er jeg imponert om holder vannet ute over 30 minutter i fuktig gress". Det går helt sikkert an å reklamere fordi skoen ikke holder hva som er lovet, men det er neppe en produksjonsfeil på akkurat DET paret du har fått. Så sjansen for at du får akkurat samme problem med neste par og neste par og neste par er forholdsvis stor.

Black Diamond Stormline?

Jepp! Har gått med dem i noen dager nå med 15 kilossekk og mye ur (Alvdal/Rondane). Førsteinntrykket er at dette er en veldig god sko som sitter godt med Boa-stramming, har svært klebrig såle og, kanskje aller viktigst, er en mellomting av Alfa Walk King og Lone Peak/Arcteryx Norvan-skoene mine. Sålen er hakket mykere enn Walk King, så man kjenner terrenget mer. Hvis Walk King føles ut som å ha to tanks på føttene, er Bregne som å ha to Jeeper. Bregne gir mer beskyttelse og demping enn Salomon X Ultra Mid 4, men er mindre «marshmallow» enn La Sportiva Raptor og Hooka. Etter å ha gått 14 dager i strekk med Walk King og kjent på dens svakheter langs grusvei/fjellplatå/traktorvei så er bregne en frisk opplevelse å gå med. Skoen har samme yttermateriale (air?) som Walk King. Dette har jeg begynt å bli veldig glad i, da man kun trenger å spyle ned støvlene etter en grisete dag. Enkelt vedlikehold! Boa-stramming er en vanesak, så den er jeg ikke så opptatt av. Den aller største fordelen, slik jeg ser det, er vekten. Den veier rundt 360g per sko, nesten 300g mindre enn Walk King med sine 650g per sko. Dette gjør at marsjen går lettere, og de dagene joggeskoene må på så blir ikke sekken en kilo tyngre. Siden jeg får samme vanntetthet og robusthet, men litt mykere såle, så kommer jeg til å velge Bregne over Walk King de neste 200-300km gjennom Jotunheimen og Hallingskarvet. Kanskje jeg angrer og går tilbake til de gamle robuste mursteinene - vi får se

Høyfjellet i august kan være kaldt. Har du marginene som trengs her for en alenetur? Si at du brekker foten en regnværsdag med pluss to grader. Inreach er jo en sikkerhet, men hjelp kan være mange og lange timer unna. Kanskje ei våt og kald natt. Ingen underlag, ikke longs, ikke sovepose, ikke tarp eller fjellduk, ikke ullgenser, kun en varmevest av dun som ikke varmer lenger når den blir våt. Jeg hadde ikke turt. Men du får lett sekk de dagene alt går som planlagt.

Nå får du Barents Outdoor Ultralight for 1500kr også. Den har vel en pakkpose som fungerer også.

Hadde en kokheit tur til Havdalsvatnet siste helg. Det ble ingen fangst å snakke om, men idyllisk var det uansett.

26 grader i nordnorge... Skulle nesten tro det var sommer. Tore

Har vokst opp med irsk setter og har planer om å fortsette med det livet ut. Ingen rase fanatiker men irsk passer meg best har jeg funnet ut. Robust og friske hunder som alltid er klar for dyst uansett vær. Har min tredje hannhund nå og han har blitt ca.1,5 år. Bereist i Femundsmarka og Røros-fjellan. Brukes som jakt, tur og familiehund og lyder navnet Faun. Faun var ikke gamle karen første gang han var på telt tur, alltid sovet som en stein. Til sommers begynner forsiktig tilvenning av kløv og til høsten er det å forme unghund til en god jakthund. (Bilde spam 😂) En tur og jaktkamerat for livet ❤️

Nei nå ser dere jaggu ikke skogen for bare stråmenn. Er vel ingen her som har kritisert de mange ubetjente hyttene og den frivillig innsatsen, er det? Å gi uttrykk for at man burde kunne bruke mer på små bærekraftige prosjekter, mindre på store, burde være mulig å si uten at man blir anklaget for å være dugnadsdødare eller innbitt motstander av overnatting under tak! 😄

✔️Januar Da var månedens "gå-til-jobben"-aksjon gjennomført. Fra torsdag til fredag forrige uke. Januar måned har vært preget av enorme snømengder, regn, og mer snø. Det toppet seg med covid-utbrudd i barnehagen, flom på gårdsplassen, hjemmekontor, og jeg trodde ei lita stund at prosjektet skulle ryke allerede før det hadde begynt. Nuvel.. Værmeldinga helga før meldte en liten åpning med opphold mellom torsdag og fredag 27. - 28. januar. Minstejenta måtte være hjemme fra barnehagen og madammen hostet sammenhengende. Det gikk hardt ut over hurtigtestene forrige uke. Torsdagen kom og jeg hadde ingen symptomer eller utslag på hurtigtester og øvrige familiemedlemmer var på bedringens vei, så da var det bare å spenne på seg skiene og dra. Pulken har jo vært klar i flere uker allerede.. Nå var jeg endelig på tur! Barnepulk og 40 cm nysnø skulle vise seg å bli krevende. I tillegg til at det var djupt spilte heller ikke føret helt på lag: -2°C og regn gjorde at fellene fort ble ubrukelige. Etter en liten kilometer var disse så nediset at jeg ikke hadde noe feste. Jeg hadde så vidt begynt på stigningene før jeg måtte bytte fra feller til festesmuring. Nydelig vinterføre, men dette skulle bli i tyngste laget. De første fire timene var et salig slit i djupsnøen, og jeg skjønte at denne turen ble krevende, mye mer krevede enn først tenkt. Jeg hadde som mål å komme meg til fjells før det mørknet ut, men det var bare å glemme. Når jeg kom så høyt at jeg kunne se huset hjemme, tok jeg på meg hodelykt, ringte familien og sa at jeg hadde det bra tross lavt tempo. Da hadde jeg såvidt kommet meg over tregrensa. Eller 3,5 km på 3,5 time.. Fredagen uka før gikk jeg til samme høydedrag, for å lage "løype", da brukte jeg 1 time og 20 minutter, inkludert ei brødskive og en appelsin. Løypa var forresten ikke i nærheten av å være synlig. Det lå minst en meter snø oppå løypa. Når jeg hadde passert første fjelltopp (Båtfjellknausen) kom jeg på litt mer vindpåvirket snø, og det ble litt enklere føre. Dessverre hadde den lilla festesmurninga som jeg brukte tidligere, alt for godt feste mot den kalde snøen i fjellet. På baksiden av Båtfjellknausen tok det seg også opp med vind og snø. Det var med andre ord null sikt. Jeg gikk kun på GPS, men i kjent og flatt terreng gikk dette nokså greit. Planen var å komme forbi "vannskillet" slik at jeg bare hadde nedoverbakker på dag 2 på tur til jobb. Jeg gikk hele turen med pulsklokke. Torsdagen gikk jeg 9,26 km og brukte 6 timer og 27 minutter, en snittfart på 1,24 km/t og en gjennomsnittspuls på 153 bpm. Til slutt måtte jeg bare kapitulere for manglende krefter, samt at klokka begynte å bli mye med tanke på at jeg hadde en morgentur jeg skulle rekke. Halv ti bestemte jeg meg for å slå leir og sette opp telt. Vel fremme i teltet tok jeg til å koke vann og nyte ei iskald Coca-Cola. Jeg prøvde meg på en pose Real Turmat, men etter tre skjeer var det stopp. Bikkja var ikke helt sikker på hva hun skulle mene om denne turen. Hun har aldri vært med på noe som har vært i nærheten av dette. Hun var også veldig sliten, og lå hele natta på samme plass inne i innerteltet på jervenduken. Hun fikk mange rypesituasjoner å jobbe med, men som den unghunden hun er ble det bare støkking. Siden hun også er blandingsrase er det jo heller ikke 100 % sikkert at hun noen gang vil ta stand. Jeg har jo hatt hjemmekontor hele januar.. Så kontorutstyret måtte være med over fjell. Jeg prøvde meg på å jobbe litt i teltet, men pcen slo seg av, antakeligvis på grunn av lav temperatur? Jeg har fått mange gode tips her på forumet om telting på vinteren. Jeg endte til slutt med å lage meg egne snøplugger av strø, og så kjøpte jeg tre pakker med snøplugger på thansen. Og jeg supplerte med både ski og staver. Utpå natta tok det til å blåse, og ut fra meldingen vil jeg tro det var en plass mellom stiv kuling og liten storm i vindstyrke. Teltet sto fjellstøtt! Jeg slet litt med å sove til å begynne med. Kroppen min verket, det vil si krampetendenser, og jeg hadde ikke fått i meg særlig næring. Jeg våkna flere ganger mellom 23 og 01:30. Da bestemte jeg meg for å stå opp å spise resten av Real Turmaten, drikke mer vann og gå ut på do, før jeg gjorde et nytt forsøk på å krype ned i posen. Da sov jeg uavbrutt til vekkerklokka ringte 07:30. Deilig! På morgenen tok jeg meg endelig bryet med å ta det klassiske "utenfor-teltet-bildet". Her hadde jeg som smått begynt å pakke sammen tingene for å rekke jobb klokka 09:00....(!) Etter et times gåing begynte det å lysne og fjellene kom til syne. Den toppen man ser bakerst på bildet er Solvågtind. For oss lokale er dette et kjent fjell langs denne ruta, men de fleste kjenner det nok best igjen fra øst. Etter å ha gått stort sett hele torsdagen i mørket, var det deilig at dagslyset kom mer og mer frem utover fredagen. Men her skjønte jeg at tidsskjemaet kom til å ryke så det holdt. Ølfjell i Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark. Her var det rart å forestille seg at Saltdal skulle ligge mellom meg og fjellet, for det syntes så nært. Etter hvert bar det nedover mot jobb. Rundt 700 høydemeter skulle forseres, noe som heller ikke var bare bare med pulk. Nå var jeg faktisk litt glad for den dype snøen. Terrenget er formet som terrasser. Der man går en terrasse 500 meter, slipper seg ned 50 meter, før man går neste terrasse 500 meter (se kart under så skjønner dere). Disse terrassene var ikke akkurat flate som fotballbaner, men småkupert og skogkledd. Dette var siste bilde jeg orket å ta fra turen. Det viser godt hvordan de siste kilometerne var. Når jeg endelig kom på kjerreveien, som skulle bringe med trygt ned til Storjord, så satte jeg meg i hockey og lot pulken presse meg ned bakkene. Helt til de siste 500 meterne. Der var det nesten ikke snø igjen, og det var stort sett bare is på veien. Nye utfordringer, nye forsinkelser. Tidsskjemaet sprakk med 3 timer.. For å rekke dagens gjøremål på jobb (hvor vi skulle skifte saksbehandlingssystem klokka 14), måtte jeg rett og slett løpe inn på kontoret uten å ta et eneste bilde på at jeg hadde kommet frem. Fredagen gikk jeg 9,94 km på 4 timer og 22 minutter, med en maksfart på 2,27 km/t. Dette til tross for at jeg kjørte ned 700 høydemeter. Turen over fjell en helt annen opplevelse enn jeg hadde sett for meg. Selv om jeg kjenner ruta brukbart, bydde den på noen overraskelser. Særlig det siste stykket ned mot jobb. I tillegg ble jeg overrasket over hvor høyt i fjellet jeg måtte grynne i djupsnø. Som regel blir snøen vindpåvirka en god stund før tregrensa, men her måtte jeg over første fjell før jeg kom på vindpåvirket snø. Halvveis på ruta ligger to fiskevann (rett nord for teltplass- se kart under og bilder i åpningsinnlegg). Om sommeren går man normalt til disse på under to timer. Jeg hadde sett for meg at hele turen skulle ta 5-6 timer. Kanskje opp til 7 timer på en dårlig dag. Jeg brukte 10 timer og 49 minutter på 19,2 km! Jeg lærte meg mange nye banneord på turen! Og før helga var jeg bare glad for at turen endelig var over.. Nå er denne gleden byttet med mestringsfølelse, og har allerede begynt å tenke på turen for februar. Hvor skal jeg gå? Kan den stien som går parallelt med der jeg gikk ned være et bedre valg? Bør jeg ha andre feller? Bør jeg ha noe annet enn barnepulk? Kanskje er pariserpulk et bedre alternativ? Svarene finner jeg nok her inne! 😁 Kart: Rød GPS-spor fra pulsklokke. Gult flagg viser teltplass.