Gå til innhold
  • Bli medlem

Vinnerliste

Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 04. juli 2022 i alle områder

  1. For 2 år siden fikk jeg en rift i duken på det ene 3-manns kuppelteltet mitt. Stoffet er 40D silikonisert ripstop nylon. Jeg prøvde disse selvklebende lappene: Jeg satte på en lapp på forsiden og en liten på baksiden. Området er rett over et pluggfeste, midt imellom 2 av hjørnene på teltet og er altså et stresspunkt. Lappen sitter like godt etter 2 års bruk. Ca 15 overnattinger både i sol, bøttevis med regn og sterk vind. Lappene er selvklebende og enkle å bruke. Anbefales.
    5 poeng
  2. ✔️ Juni Da jeg bestemte meg for å gjennomføre dette "gå-til-jobben" prosjektet i vinter, hadde jeg allerede pekt meg ut junituren. Gjennom jobben hadde vi allerede datofestet en befaring til fjellgårdene ved Bredek i Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark (Bredekrunden), og jeg skulle dagen i forveien dra opp i Stormdalen, til fjellgården "Nordre Stormdalen". Juni i nord har vært ganske hustrig (kald og våt), med flere frostnetter og lave temperaturer. Uka før jeg skulle av gårde steg temperaturene, og det samme gjorde vannstanden i elver og bekker. Flere dager på rad hadde vi over 30°C her hjemme i Saltdal, og "vår" elv passerte femårsflom (hadde heldigvis en smelteperiode i slutten av mai som hindret riktig storflom). Jeg begynte å tvile på om det i hele tatt var mulig å gjennomføre den planlagte turen i Stormdalen. For de som kjenner dalen, så vet man at det fort fylles med vann innenfor Skarpnesen. Elva snevrer inn her, og klarer ikke å ta unna når det smelter mye snø, eller når det regner kraftig, og den flate dalbunden ovenfor oversvømmes. I tillegg går det ofte skred som demmer opp elva. Derfor er det ofte flom i Stormdalen. Jeg ringte til flere ansatte i Statskog Fjelltjenesten (først og fremst i forbindelse med befaringa til Bredek) og fikk like mange svar som personer jeg ringte til. Jeg bestemte meg for å gjennomføre turen, til tross for flomstore elver! Jeg var likevel fast bestemt på at jeg ikke skulle ta noen sjanser med tanke på sikkerhet, og var egentlig ganske innstilt på å måtte snu ved Sløybekken. Turen opp og inn mot Stormdalen, starter langs med Bredekrunden. Ovenfor Stormdalshei kommer man inn i Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark, og akkurat på vernegrensa får man en flott utsikt ned mot Tespa. Den uregulerte elva, som i sin tid skulle overføres til Bjøllådalen, bruste godt der den utemmet slynget seg ned fra nasjonalparken. Etter stidelet mot Stormdalen fikk jeg betrakte elva Stormdalsåga på nært hold. Da føltes det godt å stø seg til denne kjempegrana (som en av de nordligste, i det naturlige utbredelsesområde for gran i Norge) som sikkert har stått gjennom både én og to flommer tidligere. Jo lengre inn jeg kom, jo mer tydet det på at jeg var det første mennesket til å besøke Stormdalen i 2022. Dette er ikke en dal man går inn i vinterstid, da den er forbundet med særdeles stor snøskredfare. Skarpnese kan sees som en "inngang" til Stormdalen. Her åpner dalen seg opp og vier seg ut, og det flotte landskapet kommer mer til syne. Stien går egentlig rett frem, og til venstre i bildet kan man skimte en klopp i vannet. Hele dalen er godt klopplagt, men disse lå nå og fløyt i vannet. Disse er forankret i steiner og røtter, slik at man slipper å hente de ute i Ranfjorden vær vår. Nå ligger de sånn høvelig der de skal være. På dette punktet lå stien under to meter vann. Små sildrebekker hadde blitt til store fosser, som kastet seg ned fra fjellsidene. Etter å ha sloss med kratt og vann, kom jeg inn på stien igjen lengre inn i dalen. Her skimter jeg Nordre Stormdalen-fjellgård i det fjerne. Dette var det nærmeste jeg kom fjellgården. En 200 meter bred elv gjorde det umulig å komme seg til andre siden. Ved normal vannstand kan man trekke seg over med trekkbåt. Slik det var nå var det umulig å komme seg dit trekkbåtsystemet startet, og wiren til trekkbåten lå under vannet. Det ble derfor ikke anledning til å besøke fjellgården. Fjellgården er åpen for alle, og eies av Statskog. Det er brukt betraktelige midler og ressurser på å holde den i stand. På vei innover dalen gikk jeg mest mulig parallelt med stien i lavlandet, men terrenget var bløtt og skogen tett. Tilbake valgte jeg å gå en litt annen rute høyere oppi fjellesiden (se GPX-spor på nederste kart. En fjellside som bar preg av mange ras, og der rasene som hadde gått i vinter lå det fremdeles et tykt lag snø. Langs sidene lå skogen flat flere plasser. Dette var skog som var tatt av et av fjorårets ras. Tre ras fra årets vinter måtte forseres. Det var enklere å gå her enn nede på flata, så da kan dere forestille dere hvordan dét var. Her er eneste bilde fra flatene som viser "jungelen", men dette lyger litt for det viser ikke alt vannet man samtidig måtte forsere. Slik så i alle fall sporloggen ut etter å ha kommet inn i den verste krattskogen. Elva hadde pressa seg opp i myra øverst i kartet. Tre plasser måtte jeg forsere nye ras. Her ser jeg nedover i nydelige Stormdalen. Skarpnesen, som jeg har referert til et par ganger, er den ryggen som kommer ned fra høyre lengst bort i bildet. Her kan man også se de flotte fossefallene som kaster seg utfor fjellsidene. Det var fire-fem mektige fosser på motsatt bredd. På min side av dalen var det bare to bekker som måtte forseres. Jeg var som sagt innstilt på å kapitulere ved Sløybekken, men med vandrestaver og leting etter egnete plasser å krysse, gikk dette problemfritt uten noen risiko (utenom å bli våt på beina da..). Vel ute av selve Stormdalen slo jeg leir og fikk testet noe av det "nye" ultralett-utstyret. "Nye" fordi jeg har kjøpt det inn over flere år, men har ikke hatt så mange anledninger til å bruke det. Her koker jeg vann med MSR PocketRocket II, i en Snønix-titankjele. Jeg ble imponert, og vannet kokte raskere enn jeg hadde forestilt meg. Usikker på tiden, men jeg skulle bare bort til teltet og hente bestikk, og på den korte stunda jeg var borte begynte vannet å koke. Riktignok bare 4 dl. Jeg fikk også testet Helsport Ringstind 1 som jeg kjøpte i fjor sommer på XXL-reward-tilbud (3999,-), til akkurat denne typen turer. Det er et telt man kler på seg, men jeg sov godt gjennom hele natta. Litt vanskelig å få det stramt i hodeenden, men det kommer seg sikkert med litt øvelse. Nå skal det sies at været ikke satte teltet på en eneste prøve, med verken vind, sol eller regn... Dagen etter gikk jeg ned til Storvollen igjen for å møte de som skulle være med på befaring. For så å gå hele Bredekrunden etterpå. Jeg måtte gå via Bredekfossen - et nydelig fossefall ved Bredek. Med den vannføringa som var i Stormdalsåga hørte jeg bruset av Bredekfossen hele natta. Slenger med et bilde fra fjellgården Bredek og. Selv om jeg nå er på jobb, og går ikke lengre "til" jobb. Til sammen ble dette en tur på 32 km (begge dagene), og det var utrolig spennende å ha vært i Stormdalen under disse vannforholdene. Det å krige seg frem som en samurajkriger, gjennom bjørkekratt og myr, var et lite minne for livet! Landskapet er helt fantastisk, og jeg drar gjerne tilbake når vannstanden er mer normal! Lastet inn sporlogg (*.GPX) fra pulsklokka. Oransje sporlogg er turen inn til Stormdalen, mens den grønne er Bredekrunden med avstikkere mot Granneset og Inner-Bredek. Fra teltplass og sørover til Stormdalshei overlapper sporene fra onsdagens tur til Stormdalen, og torsdagens jobbefaring på Bredekrunden.
    3 poeng
  3. Alene på tur. I et par dager gikk jeg og kikket på væremeldingen, og YR var raus med både sol og temperatur der jeg planla å gå. Jeg hadde tenkt meg til Sandvatn. Hytta ligger på litt over 900 moh og vinteren varer lenge så høyt. Det blir som regel liggende noen fenner til både august og september, og den første turen har ofte gått 14 dager etter at jeg har vært på Blåfjellenden for første gang i sommer sesongen. Det er ikke kjekt å vasse i snø når det regner eller blåser. Et par dager før «utflukten» var YUR optimistiske og jeg så fram til turen. På morgenen hadde YR ombestemt seg. Plutselig var det vind og regn med i varselet. Siden jeg hadde pakket og gjort klar for en langtur, fikk jeg ta oppover å sjekke forholdene. Skulle det ikke være greit å gå til Sandvatn, kunne en tur til Taumevatn være en god reserve. Turen til Sandvatn er på omtrent 16 kilometer – frem og tilbake, og er – for meg - en langtur. Turen er likevel så pass «enkel» at jeg ikke har hatt problemer med å gjennomføre denne. Etter vel en time i bilen, sto jeg ved Lortabu, og vurderte været. Det blåste, og det var mørke skyer i sør. Om værmeldingen fikk rett, så ville det bli en «sur» tur tilbake. Jeg hoppet i bilen og kjøret videre mot Ådneram og Flatstøldalen. En ny halvtime i bilen. Nå er veien inn i Flatstøldalen bomvei, men siden jeg har nøkkel, kommer jeg igjennom. Det betyr imidlertid en liten spasertur for å hente nøkkel og så en ny spasertur for å legge nøkkelen på plass, slik at andre også kan komme gjennom. Jeg var alene ved Elsvatnet. Ingen andre biler og ingen sykler. Det tror jeg ikke har hendt før. Det er liksom alltid andre innover mot Taumevatn. Det var spor, men antakelig fra dagen før. Også dette året hadde «noen» lagt ned mye arbeid for å forbedre stien innover. Nå er det lange områder med lemmer, gamle jernbanesviller og tilrettelagt med stein. Det er mulig å komme inn til hytta uten å få for mye søle oppover bukseleggene. Denne gangen var det tørt. Jeg hadde lave sko, og hoppet elegant over et par sorpehull, og ble ikke våt på beina. Jeg husker første gang jeg gikk innover – for mer enn 30 år siden. Den gangen lå de samme jernbanesvillene der, men med gamle hodelykter som omtrent ikke ga lys og litt frost, så var jernbanesvillene lumske. Det ble en grei pause på hytta. Denne gangen tok jeg meg god tid. Varm te og kjeks er en god blanding. Selv om det ikke var andre på hytta ble det en fin pause. På vei tilbake fikk jeg vinden i mot, men det blåste aldri i nærheten av 10 m/sek.. Jeg hadde hatt sol innover, men tilbake kom det mørke skyer fra sør. Selv om jeg ikke fikk regn på meg så kunne det se ut som det regnet skikkelig rundt Sandvatn. På parkeringsplassen var det folk. En kar ville innover for å muligens finne et skadd reinsdyr. Han spurte hvor lang tid jeg hadde brukt fra Taumevatn, og jeg sjekket klokka. Turen hadde gått på omtrent en time. Det ble en lang dag med bare en mil på beina, men mer enn 20 mil kjøring. Jeg fikk anledning til å krysse av for årets besøk på nok en av hyttene til Stavanger Turistforening.
    2 poeng
  4. Joda, det kunne jeg ha gjort, men at de lekker regner jeg som uomtvistelig. Uansett fristende å sette opp mobilen å lage en timelapse video for reklamasjonsbruk, men tror jeg ville ha hatt dem i en balje for å ikke risikere vannskade i kåken.
    2 poeng
  5. Fyll de med vann og sett de på benken et par timer.....
    2 poeng
  6. Som du säger så är det inte så stora höjdskillnader, men man är omsluten av berg och det är stora vidder som jag uppskattar. Jag är inte så van att vandra på snö så det är möjligt att det var det som gjorde det speciellt, men jag uppskattade sträckan från Myrdal till Geiteryggshytta mest på turen. Att jag inte såg en enda annan vandrare kanske bidrog också. Att ta sig fram var inga problem. Jag la upp lite bilder och en video här så du kan kolla: https://imgur.com/a/KK9qGHo
    1 poeng
  7. Takker for tips dere, bakdelen med Haukelid er at jeg må gå i samme løype på hjemturen siden jeg må starte og returnere på samme sted. Tror det blir utgangspunkt fra Kinsarvik litt mer alternativ derifra.
    1 poeng
  8. https://frivannsliv.no/products/gear-aid-tenacious-tape-silnylon-patches?gclid=EAIaIQobChMI_4eDg-Pf-AIVI5BoCR0bvw7fEAQYByABEgJkffD_BwE Norsk butikk.
    1 poeng
  9. Det er fortsatt i tankeboksen, og derfor noe jeg holder for meg selv. Men, jeg har en del ulike tanker og ideer. Men det skal være krevende, utfordrende og meget givende ellers er det ikke verdt det for meg kjenner jeg. Om du eller noe ønsker her inne ønsker tips eller ideer til ulike turer, hvordan planlegge og/eller gjennomføre så er det bare å ta kontakt. Bare kjekt å hjelpe tenker jeg.
    1 poeng
  10. Vår cocker med navn Leia. Klar for teltliv og sommer. Tore
    1 poeng
  11. Det handler jo om akseptabel risiko, også på bilreisen. Man kan kjøre i 200 km/t, kjøre uten sikkerhetsseler, evt kjøre med dårlige bremser og dekk. Eller man kan kjøre med en god bil i tilpasset fart. Det siste vil de fleste oppleve som akseptabel risiko, til og med jeg Det ligger selvsagt vurderinger om risiko inne i de mange innspillene tidligere i tråden om hvordan det kuttes vekt, men jeg synes det er viktig å faktisk uttale dette for seg selv. Man kan jo få sekken ned i 3 kg om man vil, men da vil de fleste mene at man ikke er innenfor akseptabel risiko. Ett sted vil grensen gå for at man tyner det for langt ned. Her gjør vi selvsagt ulike vurderinger utfra forutsetninger og fysikk, men sikkerhetsmarginene bør etter min mening være litt over det absolutt minimale. På en så lang tur som dette har man heller ingen værprognoser å gå etter, og må forberede seg på det verste. Jeg tør våge påstanden at en kg ekstra i en så lett sekk det her er snakk om, ikke er det som avgjør om man får problemer med knær på en tur. Er ellers veldig enig i det du sier om hvile og trening.
    1 poeng
  12. Du får kjøpt Permetrin til klær på apoteket. Cactuz clothing treatment 100 ml. Ville gått for det produktet som er ment for klær. Permetrin er rimelig harmløst for mennekser, men skal ikke helst ikke komme i direkte kontakt med huden. Så tipper tingen med permitrin behandlete klær, enten ferdig kjøpt som Exoofficio eller med spray, binder seg bedre til klærne enn typen som er ment til direkte bruk på insekter/uteområder. Permetrin er ikke bra for innsektet (Såklart), så greit at behandlingen faktisk holder seg i klærne. Har brukt Cactuz clothing treatment 100 ml selv. Funker greit tror jeg. Føler at mygg som setter seg, letter ganske fort igjen. Lukter litt sitron, og er litt "oljete", uten at det er noe nevneverdig problem. Klærne føles litt glatte etter behandling. Personlig behandler jeg sko rundt ankelåpningen, sokker og en bukse + en jakke. Er litt begrenset hvor mange vask/uker egenbehandlingen varer. Om det er et stort problem med stikkende insekter, tror jeg at ferdigbehandletet klær f.eks Exoofficio eller mekaniske tette klær f.eks Fjellreven G-1000 singi trekking shirt ect er mer solidt.
    1 poeng
  13. Ja, støvler med goretex synes jeg funker bra. For lette sko har jeg vel landa på at det er bedre å ha noe som tørker fort og så heller godta å bli våt innimellom - eller, som sagt, bruke støvler om jeg vil unngå å bli blaut. Sport1 bør godta bytte uten særlig om og men.
    1 poeng
  14. I produktbeskrivelsen står det ihvertfall : "Dropp: 6 mm (stack 33-27mm) Vekt: 510 gram Kategori: Hiking og fjellstøvel i en svært lett innpakning. GORE TEX membran holder føttene dine komfortable og tørre. Semsket skinn i overdelen gir god slitestyrke og stødighet. Blanding av RMAT og EVA såle gir både komfort og slitestyrke. Vibram megagrip yttersåle med svært godt grep. Noe bredere lest gir godt med plass til forfoten." Har sendt en reklamasjonsmail til Sport1 i dag, så vil det vise seg hva de svarer.
    1 poeng
  15. Nei hvis de lekker tvers igjennom så ville jeg tatt dem med tilbake til der du kjøpte dem ja, hvis de er annonsert som vanntette.
    1 poeng
  16. Jeg ville absolutt reklamert. De skal definitivt holde bedre enn det. Men når det er sagt så er ikke min erfaring med goretex på "myke" sko særlig god. Dvs, de holder bra tett i starten, men membranen punkterer relativt raskt (i beste fall etter noen måneder). Min "løsning" er å holde meg unna sko med goretex, og så heller bruke (lette) støvler når jeg vil holde meg tørr på beina.
    1 poeng
  17. Kjøpte skaring ul dome 2 p. Har ikke rukket å sette opp men veier ganske mye. Ikke akkurat ul. Betalte 1200 nok på outnorth og billigere telt har jeg aldri eid. Tore
    1 poeng
  18. Hentet min første valp for en uke siden. Var virkelig ikke forberedt på energinivået til en så liten krabat. Hehe. Håper han her blir en god turkompis!
    1 poeng
  19. Jeg bruker Egentlig aldri muligheten til å utvide forteltet i hilleberg unna. Men for de som liker å gjøre det finnes det en raskere måte å gjøre det på: En annen ting man kan gjøre med hilleberg unna er å bruke «half way rollup» metoden som fjellreven kaller det på sine telt. Dersom duken ved inngangen er plugget på midten kan man hekte hjørnet opp i teltet og lage ett lite vindu nede. Jeg kan vise en dag jeg får tatt bilde og gjort det litt bedre. Da kan man ligge i soveposen og se ut mens det regner.
    1 poeng
  20. Jeg skal se litt på kartet når jeg kommer hjem på pc til helga, men vil bare svare kjapt at når jeg starta fra Røros og inn så tok jeg taxi til Sundet. En halv mil på asfalt langs flyplassen fristet ikke. Hvis det er tog dere skal ta, så kan man jo vurdere å gå av på Glåmos og gå rett ut derfra, eventuelt toge til Os i Østerdalen og ta taxi et stykke opp i Dalsbygda, innerst i Vengedalen er et fint utgangspunkt.
    1 poeng
  21. Bestefar labba lett 100km i uka med hjemmelaga sekk, hagle, ullundertøy, skaller, bellinger og pesk av reinskinn. Skiene var hjemmelaga med enkel reim over forfoten samt selskinn under mot glipp. Han måtte stikke fra Tyskerne under krigen, han gikk på ski med ovenfor nevnte utstyr fra Karasjok i Finnmark til Karesuando i Sverige. Han ble registrert inn i Sverige 18/3 43 Når det er sagt så døde han i en alder av 93
    1 poeng
  22. Påskesolo Fra Finse til Haukeliseter Klokka er litt over fire på morgenen. Toget er i rute til Finse stasjon denne skjærtorsdagen i påsken 2003. Siden Geilo har jeg tittet ut på en fantastisk fullmåne som bader vidda i gyllent lys. Her blir det ikke snakk om å sove et par timer på Finse - denne stemningen må nytes: Der ute! Derfor starter påskens soloprosjekt ganske tidlig. Av Lars Selvfølgelig er det flere som skal gå sørover, men alle forsvinner inn i Finsehytta for å sove litt. Derfor er jeg helt alene når jeg passerer DNTs kjempehytte. Bare månen holder meg med selskap. Og for et selskap. Jeg tror månen må være full denne natten. Føret er skarpt, og smurningen fyker av. Det er ikke så nøye - her er det rimelig flatt og fint. Tid har jeg nok av - ingen savner meg før tirsdag kveld. De tolv milene ned til Haukeliseter må jo være unnagjort til da! På ryggen har jeg alt som trengs - frihet i en ganske tung sekk, som vi kaller det. Telt, sovepose, mat for 3-4 dager, mye førstehjelpsutstyr og ellers det som trengs. Hadde håpet å komme under 20 kg, men det gikk ikke. Med halvannen liter vann og maten stoppet vekta på 23 kg. Det er nærmer en fjerdedel enn en tredjedel av kroppsvekten, og egentlig ganske greit. Har hatt atskillig tyngre bører denne vinteren (se Vinterfjell). Men, tilbake til viddene sør for Finse. Månen nytes. Lyset beundres. Fjellene som bryter mot himmelranden. Etter hvert lysner det fra øst. Solen er på vei! Aldri har vel meteorologisk institutt meldt bedre vær enn denne påsken. Og det holder stikk! Akkurat i det sola dukker opp over horisonten tar jeg en stopp. Henger på stavene og ønsker den velkommen! Det er bare oss, enda en time. Så blir jeg tatt igjen av førstemann. Klokka sju er jeg fremme ved løypedelet Kjeldebu/Krækkja. Her blir det frokost, og tredjemann i løypa dukker opp. Sola varmer nesten allerede - det er helt fantastisk! Putter klisteret i underbuksa mens jeg spiser, i håp om at det skal bli litt lettere å få på skia… Velger å gå gjennom Helvetesjuvet (den vestre løypa) ned til Kjeldebu. Det er ikke noe sjakktrekk. Fremdeles er klokka VELDIG tidlig, så det er beinhardt. Jeg er utrolig forsiktig ned bakkene. Hadde ikke vært kult å ligge her med brekt bein eller hofta ut av ledd… Bauting nedover er et skikkelig sjakktrekk, men det er sporete og rister fælt. Men, det går bra! Er på Kjeldebu litt før 11. Ganske spesielt. Bare fem timer. For noen år siden brukte jeg nesten 11 timer med diaré fra Finse om Sommeren på samme distanse. Ski er fint! Får i meg litt mat, skriver meg inn i boka, og snakker litt med hyttevakta. Kreftene kommer tilbake, og det er jo ingen vits i å sitte her… Derfor får jeg på meg sekken igjen, og legger av gårde til Dyranut, som jeg ankommer et par timer etter. Her blir det en hamburger og litt prating. Dekning er det også i området. Faktisk helt til Kjeldebu, og nesten ei mil sør for Dyranut. Litt nedtur. Skal jo liksom være i ødemarak, og den er som kjent definert som et område uten GSM-dekning. Men, det er nå koselig med SMS fra venner og kjente også… Effektivt går jeg to og en halv time til, og ender sør for Langevatnet. Da er klokka litt over 17, og jeg er ganske kjørt. Har vært på farten i 13 timer, og gått ca 5 mil. Teltet kommer fort opp, og det blir Real turmat og kakao. Deilig! Prøver også å finne vann etter grave-metoden, men det funker ikke… Vet ikke helt hvorfor - smelter snø. Påskesnø smaker IKKE godt! Ligger i teltåpningen fra halv åtte. Har ikke tatt med noe lesestoff, ingen radio. Bare nyte. Slappe av. Ser sola forsvinner i horisonten. Flott solnedgang. Jeg forsvinner inn i drømmeland, og blir der. Lenge… Våkner nemlig ikke før 10 på langfredag. Har ikke vært på do engang. Kroppen min tar som regel den hvilen den trenger. 13 timers tur i går, krevde altså 13 timer søvn i natt. Er heller ikke så effektiv denne morgenen. Nyter frokosten foran teltet. Frokostblanding med varmt vann. Ikke så deilig de første gangene, men nå er jeg vant til det. Halv ett er jeg klar for avgang, og tusler videre mot Sandhaug. Dit ankommer jeg klokka to, og spiser en karbonade. Sitter i sola og snakker litt. En av de jeg snakket med mente han hadde sett flere skutere enn skiløpere. Jeg tror kanskje ikke det var helt sant, men det var mye skutertrafikk mellom Dyranut og Sandhaug. I en av bakkene ble jeg kjørt forbi av en skuter som snørekjørte med tre skiturister bak. Er det sånn det blir å gå fra hytte til hytte om noen år? Jeg håper så absolutt ikke det… Bessø ses fra Sandhaug, og du går fint dit på under en time. Langfredag var det skutere på tunet, og stanken lå tett i solveggen. Jeg var bare innom for å fylle vann. På vei opp til hovedløypa ble jeg kjørt forbi av en skuter med en mann i t-skjorte. Antagelig hadde det blitt for varmt i solveggen. Derfor måtte han kjøre seg kald igjen. Dette ble gjort ved å "harve opp" kvista løypa den neste kilometeren. Nå var snøen så råtten, at dette passet dårlig. Skiene mine sank nedi til midt på leggen, og jeg forbannet lystkjøring med skuter ganske friskt… Fra Bessø til Litlos tok det sin tid, og jeg var ikke der før litt over 20. Gikk innom for å skrive meg inn i boka. Greit å vite hvor jeg ble borte, hvis jeg nå skulle bli det… Da jeg setter på meg skiene, lurer noen på hvor jeg skal nå. "Må vel litt videre", sier jeg. "Har telt og middag i sekken, det er sånn jeg liker det!" "Get a life!", sier de. Ja, vi har nok litt forskjellige preferanser. Nå skal det sies at jeg er veldig glad i DNTs hytter, men i påsken blir det altså for fullt. Da er det mye frihet i et lite telt, selv om sekken da veier litt mer. I skråningen ned til Litlosvatnet fant jeg en bar flekk (!) hvor jeg slo opp teltet. Det ble første natta med barmark under teltet i år. Kuttet ut middag denne kvelden, da jeg hadde spist ganske kraftig med havrebomber rett før Litlos. Brukte heller litt tid på å finne vann. Gravde 5 hull nærmere og nærmere bredden. Til slutt fikk jeg stukket hull med staven i isen. Kult - da har jeg tilgang til godt vann! Pumpa til MSR Dragonfly-apparatet virker lekk. Den står i flaska hele veien. Før i vinter har jeg brukket to stykker. Det blir nok Primus eller et annet merke neste år. MSR sin platdingspumpe er rett og slett for dårlig. Hvis du skal kjøpe kokeapparat, så råder jeg deg til å se nøye på pumpa - virker den solid? Å leve på vinterfjell uten kokeapparat er kjipe greier… Kryper inn i teltet 22, og får nok en natt med deilig søvn! Våkner litt over ni av at folk kommer på ski ned på vannet nedenfor teltet. Teltet har rimet veldig i løpet av natten, så det å sette telt på bar flekk er antagelig ikke det lureste du gjør. Men, det var koselig! Det tørker likevel fort opp i sola. Jeg har et telt som står av seg selv (Hilleberg Unna), så det er bare å snu det rundt i sola ettersom det tørker. Underfrokosten lar jeg skiene stå med sålen mot sola. På den måten brennes smørningen inn i skia. Kjører en blanding av universalklister i bunnen, og rød sølv voks oppå. Om morgenen bruker jeg mer universal (men det er fremdeles bakglatt), og om ettermiddagen mer rød sølv (da er det ok). En del av de jeg snakket med anbefalte noe som het VR75 på ettermiddagen - det får testes ut neste år… Frokosten nytes i t-skjorte, og jeg smører meg godt med solkrem. Dagene er jo helt skyfrie, men jeg tror det går bra. Bruker vannfast solfaktor 16. I dag kompletterer jeg med sinksalve på leppene og nesa. Ingen vits i å bli brent. Blir nok bruk nok… Avgang litt over 11. Ferden over vannene går som en lek, og det er en tent undertegnede som gyver løs på moten ved enden av vannet. Før siste oppoverbakke til Hellevassbu blir det lunsj i sola. Finner et nydelig sted i lyngen. Spiser havrebomber og fløtemysost som vanlig… Så sovner jeg! Heldigvis ikke noe særlig mer enn en halvtime. Her kunne det fort blitt kokt hummer… Selv i t-skjorte blir det VELDIG varmt oppover, og bakken ned til Hellevassbu gjør godt. Her nede blir det nok en innskriving i boka. Snakker litt med hyttevaktene. Mye folk. De forteller at det arrangeres "NM i kroppslyder" hver kveld klokken 23. Kan ikke si jeg savner verken deltagelse eller overværelse av det mesterskapet… Tar med meg litt vann fra vannhullet ved Hellevassbu, og begir meg videre sørover. Dårlig råtten snø, og bølger som sporet går over. Men, halv sju er jeg midt på Årmot Vatni. Her slår jeg leir på vestsiden 50 meter fra kvista løype. Utsikt mot Vesle Nup, og lett tilgang til vann i bekken nedenfor. Kjenner at kroppen er ganske kjørt for væske, og drikker en del vann. I tillegg går det med ei ny pakke Real turmat (dyr luksus) og to gode kopper kakao. Nå er det ikke igjen mer enn ei drøy mil til Haukeliseter. Denne natta settes en personlig rekord. Antagelig er det ikke et menneske nærmere enn en mil denne natta! Før hadde jeg nok kjent meg litt usikker på grunn av det, men nå bare nytes det. Ligger og ser på Vesle Nup forandrer farge i solnedgangen. På natta blir jeg stående med buksa nede. Stjernene gnistrer fra himmelen. Det er utrolig flott. Til slutt kjenner jeg at det er kaldt, og finner veien tilbake i posen. Men, jeg drar opp hele fronten på teltet, og fortsetter å nyte. Utrolig så mange stjerner denne natten. Jeg kan et par stjernebilder, men her er det altfor mange stjerner til å skille det ene fra det andre for mitt vedkommende. Men, er det så nøye? Det er flott - storslagent! Jeg føler meg fryktelig liten der jeg ligger. Det lyset jeg ser fra disse stjernene ble sent ut lenge før jeg ble født! Det er jo helt sprøtt… Våkner halv ni av de første fra Hellevassbu. De må ha startet tidlig, men skal sikkert rekke 12-bussen fra Haukeliseter. DET gidder ikke jeg. Sola skinner fremdeles, og frokosten inntas i lang underbukse! Likevel drar jeg også av gårde klokka 10. Satser på litt soling nord for Haukeliseter. Stigningen opp bak Veslenup er ganske drøy, og dette er eneste gangen på turen jeg gjerne skulle hatt feller. Blir nok kortfeller på neste tur her… Så kommer utfordringen - må jo levende ned på andre siden også… Bauting, bauting og atter bauting. Snøen holder overraskende bra, fordi det har begynt å blåse litt. Derfor er det på med anorakk, og den har ikke blitt brukt mye disse dagene… Ved Store Venaretjørn tar jeg en svipptur bortom der vi lagde snøhule med skolen (se Vinterfjell). Ingenting kunne skimtes av hulene nå, bare litt møkkete snø der vi hadde helt ut mat. Det er også merkelig å se hvor annerledes landskapet er med mye mindre snø. Går tilbake til sjøen, og graver en liten levegg. Her blir det lunsj, og nesten en time slumring. Blåser kaldt, men ligger i le. Etter hvert dukker den første skya opp, og da er det like greit å ta siste bakken ned til Haukeliseter. Den er ganske snøfattig, og det blir igjen mye bauting. Her er det såpass mye stein, at det blir ekstra forsiktig. Hadde ikke vært spesielt kult å skadet seg på de siste par hundre meterne… Vel nede på Haukeliseter møtes jeg av kjempemasse biler. Fjellturisme av i dag er jo ofte i bil… Bruker litt tid på å finne et tidspunkt da det ikke er milelang kø for å få middag. Kjøttkaker gjør godt etter frysetørrede middager… Bussturen til Bø blir lang. Nå er det over: Friheten, det "gode slitet" og nærheten til naturen. Hjemme venter prosjektoppgave og eksamener… Vidde og ski skal byttes med PC og bøker. Går nok greit, men slike overganger tar gjerne noen dager… Denne artikkelen er publisert med bilder, galleri og litt faktainfo på www.adrenaline.no
    1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.