Vinnerliste

En flott presang til meg selv. Det ble bare en tur i Kroatia. Riktig nok en varm tur, og det ble bare varmere ut over uken. Det passet å ligge på stranden. Hjemme igjen fikk jeg problemer med beina, og ble sittende i godstolen en hel dag. Nå meldte YR både lyn, torden og regn i bøtter og spann den søndagen, så det var ikke et stort savn å ikke komme på tur. Bestyrerinnen fant en «tørr» time for en strandtur – uten meg. For meg og broderen er 27. juni en litt spesiell dag, og dagen da jeg kan si at «neste fødselsdag blir jeg 75», men altså ikke noe å feire dette året. For min egen del, ble det tur i presang fra meg til meg selv. Som vanlig var det ikke lett å velge hvor jeg skulle gå. En tur i heia, var ikke mulig, Bestyrerinnen og resten av familien ville finne det noe underlig om jeg ikke holdt meg hjemme denne ettermiddagen. Det enkleste ville være å ta en tur til Gramstad. Jeg tenkte i utgangspunktet på å gå den lange runden med 5 topper, men på den turen er det mulig å korte inn flere plasser. Om føttene skapte seg skikkelig, så var det bare å sette kursen mot bilen. Det var andre på Gramstad. En masse ungdom, som antakelig var på «klassetur», og ikke mange biler. Jeg tok veien mot Bjørndalsfjellet, og mot Bjørndalsmyra. Selv om det hadde kommet en del nedbør, så var myra forholdsvis tørr. Jeg hadde i hvert fall ingen problemer med å komme innover mot Mattisrudlå. Jeg stoppet likevel opp et par plasser, for å se på flekkmarihånd blomster.. De sto ganske tett enkelte plasser, og var et pent syn. Nå er ikke flekkmarihånd noe sjeldent syn. Det er vel den mest vanlige orkideen i Norge, og finnes omtrent over alt oppe i høyden. Bare synet av blomstene var verdt hele turen, og satte meg i godt humør. Fra enden av myra og videre oppover mot skaret under Mattisrudlå, var det ikke mye sti å se. For meg som har gått her en del ganger, var det mulig å se tråkket, men for andre kan det være vanskelig. Rett under toppen av Mattisrudlå, gikk jeg bort mot «Rindå» og kikket nedover stien. Det var ikke folk på vei opp, men da jeg snudde for å mot Bjørndalsfjellet dukket det opp en jente som hadde vært oppe på selve toppen. Vi vekslet noen ord, og hold omtrent samme tempo mot Bjørndalsfjellet. Der tok jeg en liten pause, for ikke å halse etter jenta nedover mot veien. Det var ikke vanskelig å fortsette mot Fjogstadnuten. Føttene kjentes grei ut, godt hjulpet av en ibux, og det var ingen grunn for ikke å fortsette. På vei mot Dalsnuten, over den lille heia mellom veien og Revholstjørn, var jeg usikker på om det ville bli 3,4 eller 5 topper. Det ble til at jeg tok bakken opp til Dalsnuten. I bunn av bakken ned fra toppen, var det heller ingen grunn for ikke å ta med Øvre Eikenuten. Det er jo bare en «omvei» på vel en kilometer. Over markene mot Øvre Eikenuten, vokste det en hvit liten blomst med ganske strek lukt – i mengder. Selv etter en del søk, fant jeg ikke navn på planten. Det dukker nok opp en eller annen gang. Det ble en flott presang til meg selv denne dagen. Været var bra, selv om det blåste på toppene, føttene skikket seg og jeg var i god form etter noen dager uten å bruke beina. Det var kjekt å være på tur denne dagen.

Utgangspunktet på 8,5 kg er veldig bra - et stykke opp til de som trenger minst 20 kg for samme turen. Hygiene i toer'n er morsomt. Jeg hadde tatt med et par tørk i papir for nødsfall, men hvis du holder øynene åpne underveis, så er naturen full av dopapir. Ormegress, gress (tørt og grønt) og diverse mose er fint. Plukk pent og forsiktig der det passer, så er du klar for dagens og trenger ikke dra med mer enn nødvendig. 3 par ullsokker - fin kvalitet, men du trenger høyst to par, egentlig 1 par dersom du skyller dem i vann underveis. Spork.... tja, jeg synes nå en skje er mindre søl. Ikke noe kompass... vel, speilkompass er unødvendig, men hadde vært greit med et lite og enkelt ett sånn i tilfelle. Takk meg når batteriene dør og tåka kommer rullende. Vurderingen din av sekken er etter mitt syn helt riktig. Det er ikke en blytung pakkramme sekk med ramme i stål og lekre detaljer i messing vi snakker om og det at den bærer godt er viktig. Men det finnes sekker med samme volum, helt fin bærekomfort og halve vekta - til neste år 0 bamsemums - nå ble jeg trist her, men for å være helt praktisk: hva redder dagen dersom alt har gått på tverke? En pose sukker og fett nederst i sekken. To kniver - en Gerber og en Victorinox? Gjør som jeg sier og ikke som jeg gjør; det holder lenge med en. Hadde tatt med litt solid sytråd eller tanntråd samt en synål. Fin til reparasjon av det meste og ved vannblemmer: tre en tråd gjennom blemma og la den være der over natten. Virker som en veke og sørger for at blemma er borte til neste marsj.

Takk for gode innspill! Dropper sitteunderlaget - er med av gammel vane. Har gode Fjällrävenbukser og trenger ikke noe å sitte på i August. Solbrilleboksen beholder jeg, da styrke i Oakley-glassene er svinedyrt og jeg ikke har lyst til å være nervøs for hvor jeg legger sekken hele tiden. Dropper nødfyrstikker og beholder lighter just in case. I førstehjelpspakke har jeg droppet en del - tar en ny runde og ser hva som kan utgå. Når det gjelder gorillatape har den reddet meg litt for mange ganger til at jeg vil la den ligge igjen - bl.a. når jeg har lagt fra meg stavene litt skjødesløst og noen har tråkket på dem. Uten staver ryker knærne. Og apropos knær - knebeskytterne er sånne jeg trer utenpå knærne for stabilitet under gange. Tror ikke skumunderlaget passer like godt Ellers godt innspill. Tøflene kan være greie å ha inne på hyttene - det er tross alt 21 dager med gange, og jeg kan ikke gå med utestøvlene hele tiden. Selve dospaden veier 16 gram - det er dopapiret som drar vekten opp - knallgodt poeng - jeg trenger ikke en hel pakke med turdassrull, ei heller en helt full Antibac. Reduserer dette og får kuttet en del vekt. Topplokket i sekken ryker - takk! Alt I alt supre innspill - det hjelper virkelig med et nøytralt par med øyne.

Hadde en kokheit tur til Havdalsvatnet siste helg. Det ble ingen fangst å snakke om, men idyllisk var det uansett.

Måtte bare:

Jeg syns du har en fornuftig pakkeliste. Jeg hadde beholdt spaden, alt for få folk som tar seg bryet med å grave ned etterlatenskapene sine - gjør du det er det prisverdig! Dersom du er som meg og har solbriller fra Oakley med styrke i glassene - da bære jeg gladelig en tung boks for å beskytte dem. Skulle jeg spart vekt hadde jeg bytta ut sekken med en lettere - nesten en halvkilo å spare hvis du erstatter din sekk med f.eks. Osprey Levity 60 eller Bergans Helium 55. (jeg nevner ikke rammeløse sekker fra utlandet, de er i en helt annen prisklasse og langt lengre leveringstid på, men da kan du spare opp mott kiloen) Ellers - Eks. thermarest z-seat veier 60 gram (mot ditt ullsitterunderlag på 121 gram). Husk å ta med slik at du koser deg på turen!

https://www.helsport.com/no/ 40% på hele butikken - må vel være et knalltilbud. Bravsummer40

Hei, Jeg gleder meg stort til å gå MASSIV solo i august, og jobber med å få ned vekten på sekken. Er i skrivende stund nede i 8.5kg sekk inkludert 1l vann (går på medisiner som krever svært jevn væsketilførsel), og lurer på om noen her kanskje har innspill på andre prioriteringer. Dropper jeg vannet er jeg altså nede i rett over 7.5kg. Så langt har jeg droppet primus og gass og går kun for mat fra selvbetjent/betjent hytter, hvilket jeg anser for å være litt risikofylt da jeg har cøliaki og erfaringsmessig kan det være noe glissent med glutenfri mat på enkelte selvbetjent hytter. Har derfor tatt med 2x engelsk frokost, totalt 250gr, slik at jeg ikke risikerer å måtte gå langt uten hverken frokost eller lunch. Se vedlagt pakkeliste - super-takknemlig for innspill. Massiv pakkliste PDF.pdf

Dom kängor jag ska anv om regn eller nyss varit mkt nederbörd är Garmont tower gtx 2.0 de väger 650 st 42 ,mina st 46 väger ca 750 gr Skor om fint väder i prognos Garmont dragontile tech 425 gr st 42 Vikten extra på 160 gr st ska ju lyftas 10000 gr per mil vid 50 cm steglängd blir 1.6T gånger 15 mil blir 24000 kg som ska lyftas från marken.(kolla vad de på gym lyfter på ett träningspass när jag trände långdistans löpning tränade jag ett pass styrka/V då lyfte ca 5 T per gång) Sko/kängors vikt har för energi åt gång och då mat vikt större betydelse än tex vikt på tält och ryggsäck då den lyfts ett fåtal gr per dag men påverkar totalvikten ist på vandraren. Jfr detta med hjulvikt på cykel tex desto lägre vikt då bättre spurt vid tävling lika vid bilracing. Trailskor om man nu kan anv dessa väger ju 250-350 gr st st 42 och så länge de är torra så enorm viktbesparing men när våta tyngre än mina Aprochskor.

Bor du på dnt hytter hele veien så tenker jeg du kan ta med dopapir for evt bruk underveis på dagen fra hyttene. Priser for overnatting er høy nok til at jeg tenker det er innafor...;-)

Viktigste i førstehjelpsskrinet er sikkert for deg som meg gnagsår relatert. Gnagsårplaster, sportstape, desinfeksjon, nål, kanskje en støttebandasje. Tørkepapir istedenfor dasspapir liker jeg, da kan det fuktes om nødvendig. Eventuelt noen tørka våtservietter som kan rehydreres (men disse må pakkes ut). Om du får fatt i tykke skotrekk ala det de bruker på sykehus (ikke de tynne blå greiene som selges på Biltema) er de noen fantastisk lette innesko! 😄

På bensinstasjoner får du kjøpt kabel som er rundt 30 cm lang med vanlig usb i ene enden hvor andre enden splittes i tre kabler med micro, -C og iphoneplugg. Finnes også varianter hvor forskjellige adapter for alle variantene sitter i samme plugg. Mulig det er det du har fra før, men hvis ikke så vet du om muligheten nå

Prikken over i-en: snudde håndtakene opp-ned og tredde over silikon på min msr 0.85 titanium kjele.

Takk, og helt enig i det med spaden. Jeg er drittlei av dritt i fjellet, og de 16-17 grammene spaden veier er verdt det. Som påpekt av en annen her kan jeg imidlertid spare en del på mindre dopapir og Antibac. Forøvrig også helt enig i boks til brillene. Blir så innmari stressa når de henger utenpå sekken og jeg ikke tør sette den fra meg. Sekken er (dessverre) helt ny for turen. Jeg prøvde et par lettere sekker, men de satt vondt på ryggen i forhold. Denne sekken har skikkelig god hoftebærer og den sitter som støpt. Etter nøye avveining (som kan være riv ruskende gal) kom jeg til at en skikkelig god sekk veier opp for en halv kilo ekstra. Mulig jeg kommer til å angre på dette. Dropper sitteunderlaget - har gode bukser og det er neppe bunnfrosset i August. Tusen takk for gode råd og innspill!

Heisann folkens, her kommer en liten oppdatering direkte fra Muggsjøbua! Mugga kan padles flere strekninger nå - godt med vannstand. Jeg valgte å spasere og heller montere packraften ved nedre Muggsjø. Det er FORFERDELIG mye mygg og knott nå - spesielt sistnevnte. Har f**n ikke fått fyrt bål en gang, haha 😂 Stryker over til Sverige i morgen.

Da ble det jaggu nytt telt, nr.2 i samlingen.... la oss bare krysse fingrene for at jeg ikke blir bitt av denne basillen 🤣 Et Reinsfjell 3 PRO, footprint også en UCO flat grill...

Syftkompass? anv jag på tex kanot turer och på vintern vanlig väger ca 50%. Mkt kläder Fjällräven jacka kan man ha tunnare om man har en skaljacka med god ventilarions möjlighet ev endast denna samt byxholkar istf regnbyxor. Kortbyxor (knickers)kombinerat med underställ ev + damasker för benskydd istf långbyxor och vid blåst ta på byxholkarna.(jag som sover i tält kanske långbyxor pga bättre insektsskydd men i hytta mindre mygg) Dunväst? Gaständare? stormtändstickor som extra säkerhet vid ev möjlighet att göra upp eld vid tex skada samt ett litet nödtält eller minitarp 2-400 gr. Du kan ju enkelt tvätta kläder om du bor i hytta och torka under natten där kan du spara mkt vikt endast kläder att ha när de andra torkar om det bor fler på hytta. Om det finns solel på hyttta borde du även kunna spara på powerbank.

Uten gassbrenner trenger du ikke lighteren - holder med nødfyrstikker. Tror kanskje også en vanlig tom brusflaske er lettere enn "hydraflask" og funker akkurat like bra (til å fylle opp reservoir etc). Har du skikkelig sportstape trenger du ikke gorillatape (reparere skosåle eller staver er vel det eneste det kunne brukes til?) Spade hadde jeg tatt med om veldig lett. Lettere sitteunderlag som det sies over. Normalt trenger du bare en liten ledning om alle kan lades på samme måte (160g hørtes mye ut). Jakke bukse og belte så tungt ut men er valg. Jeg ville hatt noe lettere - en lett regnjakke og en lett vindjakke holder og så enten langermet eller kortermet ulltrøye å gå med? Skal du bo på hyttter er slippers greit å ha (lurt med noen som kan brukes til vading?). Greit med klær men er vanlgivis ok å skifte til en lettere bukse som man ikke har gått i på kvelden? Evt ville jeg faktisk også hatt med en tynn ullstilongs men buksene dine er kanskje varme nok? Selv om sekken er vanntett er det greit å ha sengetøy og ekstra (kveldsklær) i en vanntett pakkepose. Mobil og bankkort (evt dntkort på mobilen) er vel vanligvis med + evt hus eller bilnøkler? Og så ser jeg ikke selve termosen på lista! Den vil du ikke glemme (ser du har te med - om du er kaffedrikker må du huske kaffe også! Jeg synes 3-timers turene min er krise om jeg har glemt kaffe - så på langtur hadde vært katastrofe;-) Du har regnet 1 liter varmt på dagen - tenker du klarer deg med mindre enn det. Normalt 1/2l? Evt 0,75 om en tenker at en går alene og vil ha litt ekstra for å være sikker.. God Tur

Så en film med noen som tok turen omtrent slik. Virket overkommelig. Mugga har vel en del flate partier som kan padles i nedre del, noen bæringer her og der. Så er det et lengre strekk å bære opp til Muggsjøen. Så dro de over Volsjøan og til Revsjøen. Også sett folk dra på tur og ta den andre veien, noen dro da fra Volsjøan til Bjorbekken og padlet der bort til Mugga. Det blir en del ekstra bæring ved å legge turen innom det området uansett retning.

Takk for mange gode innspill. Var veldig nært å kjøpe Big Agnes Tiger Wall UL3, men fant ut at jeg telter mest på høyfjellet og at jeg derfor ville ha noe som var litt mer robust og kunne settes opp med ytterteltet først. Kom over et ubrukt Hilleberg Rogen på Finn, så da slo jeg til. Satt det opp i stua og det ser bra ut så langt. Litt spent på hvordan liggelengden blir når det er fullt bardunert, da jeg er borti duken med tærne, men ellers ser det veldig lovende ut. Får plass til to Exped underlag også (LW + M). Jeg har nå fått halvert vekten på teltet mitt, men hvis jeg blir mer hekta på å redusere vekt vil jeg absolutt vurdere de virkelig lettvektsteltene Zpacks DuplexL, Durston X-Mid 2P eller noe fra Big Agnes som har blitt nevnt over her. Nå er det bare å komme seg ut på tur!

Sagt på en annen måte: Prøver man å analysere hva reklamen lover, så skulle man nesten tro at man kan ta på eg et par våte sokker, stikke beina i et par goretexsko, stå ute i ei elv og etter hvert bli tørr på beina fordi vannet i de våte sokkene vil fordampe av varmen fra foten og gå gjennom membranen og ut i læret og videre ut i elva. Det jeg tror vil skje er enten at goretexen vil fungere som gummistøvler (i beste fall) eller vannet aller nærmest membranen på utsiden av membranen vil fordampe av fotens varme og trekke gjennom membranen og gjøre deg våt over tid (hvis du i utgangspunktet hadde tørre sokker). Men er du i utgangspunktet våt på beina og det er finvær og tørr luft vil du kunne tørke på beina over tid så sant du ikke produserer svette av betydning. Men hvordan skulle du bli våt på beina i finvær med tørr luft? Jeg er altså skeptisk til konseptet med goretex i sko (og erfaringen min styrker min skepsis, men her kan det jo være forskjeller med hensyn til hvor mye svette man produserer og også hvor mye arbeid beina utfører på en tur, terrenget man pleier å gå i osv.) Problemet mitt er at jeg bruker litt store nummer og utvalget er dermed lite, i det hele tatt vanskelig å finne goretexfrie fjellstøvler som passer. Inntll ca. 1995 brukte jeg kun forede lærstøvler (siste to parene var fra Scarpa).

Goretexsko har aldri fungert for meg. Jeg har aldri skjønt hvordan goretex skal kunne fungere i sko, det vil si fungere annerledes enn et par gummistøvler vil gjøre (jeg snakke rnå om lærstøvler med goretexmembran på innsiden av læret). Man påstår altså at damp og luft skal gå gjennom, men ikke vann. Men det vil jo være damp og luft på begge sider av membranen i en sko. Vann også. I hvert fall hvis man svetter, og det gjør jo jeg. Så hvis jeg nå svetter, så vil jo damp gå igjennom membranen og havne på utsiden. Men da er det jo damp på utsiden som vil gå inn igjen. Og hvis læret trekker vann fra utsiden, for eksempel fordi det regner eller du går i våt lyng, så vil jo dette vannet havne inn mot membranen. Men foten er jo varm, og det vil dermed danne seg et lag med fuktig luft inn mot membranen (med mindre læret er så gjennombløtt at det er bare vann), og er det tørrere inn mot foten vil dampen diffundere inn mot foten, ikke utover. Jeg tror rett og slett ikke fysikken fungerer slik de forsøker å forestille oss i reklamen, altså at du skal ende opp med en tørr fot der litt damp fra svette diffunderer utover mot et område med høyere damptrykk. Fysikkens lover sier at det vil gå andre veien. Det vil aldri bli tørrere luft (relativ fuktighet) på innsiden enn på utsiden. Dette er også min erfaring. Jeg blir rett og slett klam og varm på beina med goretexsko. Til og med i tørt vær. Det blir jeg også i gummistøvler. Men skal jeg vasse i elva vikl jeg nok holde meg tørrere enn med rene lærstøvler, akkurat som med gummistøvler (men også de blir jeg klam og varm med på tørt land).

Gore tex membran punkterer lett. Sånn sett vil skinn beskytte det noe mer fra utsiden. Og godt behandlet skinn hjelper nok på. Får du derimot skoen full av barnåler eller andre små skarpe ting som stikker hull så er membran uansett gåent. Gitt opp prosjektet gore tex sko (kun brukt skinn fjellsko med gore tex) prøver nå meg på lundhags sko uten membran. Såkalte skall sko. Så langt virker det lovende. (Plages mest av at jeg aldri får tørket gore tex sko på lengre turer, derav skall sko. Våt regne jeg med å bli uansett)

Burde kunne spare over en kilo med å kutte eller endre på det ovenstående. God tur!

sitteunderlag - skum veier mye mindre enn ull solbriller - bytte til lettere boks nødfyrstikker - unødvendig lighter - tung ulltrøye - trenger du to ekstra? undikk - trenger du to ekstra? førstehjelpspakke - helt sikkert mye unødvendig gorillatape - unødvendig spade - bruk gåstaver til å grave med knebeskyttere - bruk skumunderlaget tøfler - nødvendig? topplokk sekk - unødvendig

Det er 550 hytter i DNT systemet, men de er eid og drevet av lokalforeningen. Jeg tror ikke jeg klarer å "oppdra" NRK, og for DNT passer det bra at "systemet" blir oppfattet som en helhet. Det er likevel i lokalforeningen ting skjer.... Jeg har sjekket og skiftet slanger og regulator på "mine" primuser - på Blåfjellenden.....

Fikk et nyhetsbrev fra Primus i dag 26.juni 2022. Overkriften lyder: "Ny miljövänligare gas vinner pris!". (SIP =Primus sitt eget "Sustainable Improvement Program") For mer info, se: www.primusequipment.com/se/sv-se/service/valj-ratt/valj-gas/sip-power-gas

Her fant jeg en glimrende video som forklarer grunnleggende bruk av kart og kompass. De viser tre forskjellige kompass. Prinsippet for alle er like, det er bare hvordan du holder kompasset. I tillegg vil et linjalkompass (aka vanlig turkompass) også kunne dreie kompasshuset slik at du kan stille inn en kurs og ikke trenger å holde kompasset oppå kartet hele tiden. Det er imidlertid viktig for forståelsen at man skjønner teknikken med de to første kompassene (håndleddskompass og tommelkompass). De viser godt prinsippet med kart og kompass, og dette er også beste teknikk der man må bruke kompasset hele tiden, for eksempel i tett skog og/eller kronglete uoversiktlig terreng, og også der man hele tiden skal skifte kurs. Linjalkompasset kan brukes på akkurat samme måten. Still da N-en på kompasshuset rett mot marspila (0 grader på gradskalaen). Glem alt om missvisning til du behersker kompassbruk til fulle. Øv på korte avstander til å begynne med. Ta også kart og kompass med når du besøker utsikter. Det gjør det enkelt å finne igjen ting du ser fra utsikten på kartet. Turorientering er også veldig god øving. De fleste lokale O-lag arrangerer turorientering. Det er som regel poster som henger ute hele sommeren og som man kan finne når man vil med kart (O-kart som de selger med postene påtegnet) og kompass.

Jeg stoler ikke på firmaer som ikke behersker enkle og/å-regler og normale preposisjoner og som blander sammen entalls- og flertallsformer. De har også en særskrivingsfeil. Her var det mye å ta tak i. 😎

Glemt var ordbok, lingvistiske pekefingre og den slags. Dette var en subjektiv ekspedisjon. Tog fra Oslo til Skien, og taxi opp til Siljan. Tidvis lite vann i Siljanelva, så et par steder måtte jeg ut å vasse litt og slepe/løfte båten. Et par stryk underveis gjorde at det kom bitteitt vann i båten (brukte i trekket da). Liten rast på Langøya. Bar båten ned til Laksjø. Kistefossen var helt tørr, så jeg gikk i to runder ned langs fossen og ut på sjøen. Så på tips fra ut.no, at neste strekke kunne være for steinete, eller for tøft, så da bar jeg båten ned til Moholt jernverk og fortsatt der. Ganske lite vann der, også, så måtte vasse litt. Hadde et ønske om Bjørnnesøya, eventuelt Treskillngen, og gamble på at det var bra steder. Ut i fra kartet, er det jo ganske bratt langs vannet oppe i nord. Det hadde vært helt rolig hele turen, men nå begynte det å blåse opp. Fant en grei plass å gå i land på rett før Treskillingen, og gikk over haugen for å se hvordan det var. Det var jo den kremplassen, så da bar jeg båt og sekk opp fra der jeg var, og campa der for natta. Hadde ikke hat sjans til Bjørnnesøya med den viden. På tirsdag satte jeg kursen på en av øyene lengre sør, og fant nok en kremplass på Eikenesøya. Rigga til køya, og spiste lunsj, før jeg tok en liten runde i områdene der. Utrolig fint inne i buktene mellom Eikenesøya og Bjørnøya. Er også glad i utforske øyer, og gå i bratt terreng, så så en liten topp som frista, på vestre del av Bjørnøya. På veien opp dit, var det kjempekul grotte/hule, trekanta form, og ganske stor. Absolutt verdt “strevet” med å krabbe seg oppover. Fikk tatt en runde på Ingersøy også. Hadde lyst og gå litt rundt på Eikenesøya også, men det er veldig kupert, og gjengrodd, så bel ikke rare greiene. Var meldt om bra med vind fra lunsjtider på onsdag. Jeg står uansett opp tidlig, så jeg var ferdig spist og pakka 7.30. Da var planen å komme seg opp Vardeberget. Så på kartet, og fant en jernbanebro rett sør for Flatøya, som jeg kom under og gikk litt på det nedlagte sporet. Men der hvor jeg va like ved en vei, var det for bratt, så gikk tilbake, og padla inn Skautvetbukta. Gikk opp til både toppunkt og utsikt, og ned igjen, og spiste lunsj. da begynte vinden. På med spruttrekk, men det var ikke forsvarlig å krysse over mot Kilen der hvor turforslaget stoppa, så på kart og GPS at jeg kunne prøve med ved Anvik. Der var det ikke langt fra vei. Nokså tung økt, men er jo også gøy og kjenne at man lever litt. (på lørdag padla jeg fra Vestfossen til Drammen, da var vinden sterkere, men medvind og medstrøms, er jo det bare gøy) Fant en fin plass der, og fikk pakka sammen, uten stress, men klarte likevel å glemme finna. Luska meg gjennom en hage, og ut på veien, og ned til sentrum og stasjonen og toget hjem. Begynner snart å gå inflasjon i turopplevelser med båten(e) nå. Jon

Ser sammenlignbar ut med Cumulus sine Mysterious Traveller poser. Bra spesifikasjoner for prisen synes jeg. Men litt artig når de skryter av «hele» 700 cuin som om det skulle være spesielt høyt i dagens marked.

Begge er gode telt. Har eid fjellheimen xtrem og har nå spitsbergen xtrem. Favoritten er såklart spitsbergen pga innganger i hver ende, to fortelt, lik lengde på stenger og rette vegger og lik høyde i innertelt. Spitsbergen kan man rulle opp hele det lille forteltet på godversdager😊

10000 er mye penger, men sammenligner man med kjøpekraften en arbeider hadde på 70 tallet, er alt slik mye billigere i dag. Min far kjøpte ett Helsport Børgefjell ( ett helt annet telt enn dagens telt med samme navn) en gang på 70 tallet, og jeg mener å huske at det kostet drøyt tusenlappen. På ett tidspunkt da hans månedslønn var mindre enn 2000. Og kvaliteten var ikke i nærheten av det vi forventer som ett selvfølge i dag, selv om det var blant det beste man kunne få da. Vi må nok se det i øynene, tidligere generasjoner vil kunne hevdet at vi er blitt en smule bortskjemt, siden det finnes noen på andre siden av kloden som er villig til å produsere ting for oss, uten mer lønn at de kan ha råd til å spise seg mett hver dag.

Da er Massiv endelig gjennomført etter to år med Covid-utsettelser. Og for en timing! Med unntak av dag 1, 2 og 5 hadde vi sol fra skyfri himmel hele turen! Vi var 3 stk som startet turen sammen fra Sota lørdag i palmehelgen. Vi gikk med relativt likt utstyr; Amundsen ski og pulker med faste drag (2stk med Paris, siste med Fjellpulken X-country). De faste dragene fungerte utmerket hele turen, og vi følte at de ga oss litt mer kontroll på pulken i traverseringene (som det er en del av de første dagene). Fjellpulken var mer retningsstabil i traverseringene, men vinglet MYE mer enn Parispulkene i nedoverbakkene. Her kommer min rapport fra 14 fantastiske dager i fjellet: Dag 1 - Sota-Nørdstedalsseter 22,5km 998m stigning Opp 05.30 på Sandane. Kjapp frokost og kaffi før vi pakket Hiacen og var klar for avreise ca kl0600. Vær og kjøreforhold var dårlige så var ikke på Sota før kl10.30. Klar for marsj ca kl11. Bommet på ruta i starten og havnet inn i bratt og tettvokst terreng. Ikke optimalt med pulk og nysnø. Generelt en veldig tung etappe med 900 høydemeter de første 9km. Over breen fikk vi sterk vind og snødrev, men vi hadde hele tiden sikt til neste kvist. Herlig å endelig starte på nedkjøringen fra breen, men traverseringen langs vannet før hytta var brutal på skare. Måtte av med ski her. Med vonde bein og slitne kropper ankom vi Nørdstedalseter kl19.00, akkurat tidsnok til herlig 3retters middag i godt lag med 16 andre gjester. Ompakking, tørking og organisering av utstyr før leggetid ca. 22.00 Dag 2 Nørdstedalsseter-Sognefjellshytta 21,1km 1101m stigning Opp 07.40 for å gjøre klart utstyr før frokost. God frokost buffet. Klar til marsj sammen med resten av gruppa ca. Kl 10. De andre går uten pulk så de forsvant i første bakke. Vi var innstilt på at skulle bli en del motbakker i dag også men hadde lest at denne etappen skulle være noe enklere enn gårsdagens. Det skulle vise seg å ikke stemme. Vi brukte ca 4 timer til det vi trodde var toppen og byttet til kortfeller for å renne ned til og gå over Storevatn. Lite visste vi om at de tøffeste motbakkene lå foran oss. Det ble en mye lengre og tøffere etappe enn vi hadde forventet med over 1100 høydemeter stigning på 21km. Etter mye slit ankom vi Sognefjellshytta 10timer og 35min etter at vi forlot Nørdstedalsseter. Vi spiste god middag, oppgraderte til rom med bad og ble på rommet til leggetid ca22.15 Dag 3 Sognefjellshytta-Skogadalsbøen 14km 265m stigning Søvnen var dårlig etter gårsdagens slit. Det er tydelig at kroppen jobber på høygir med restituering av slitne muskler. Vi fikk i oss en veldig god frokost og var klar til marsj ca 9.30. Veldig fin etappe med variert vær og terreng. Startet med noen stigninger og traverser første 5km før det gikk bratt nedover noen km. Det ble noen solide fall og utfordringer med pulkene nedover. Siste del av etappen gikk slakt nedover i fin bjørkeskog. Vi ankom Skogadalsbøen kl14 og brukte ettermiddagen til å hvile kroppene i stua. Hytta var iskald da vi kom, så vi måtte sitte med uteklærne på hele dagen. Det er nye bestyrere på hytta, så de får være unnskylt siden da kun hadde vært der noen få dager før vi kom. Service og mat var uansett upåklagelig. Vi ble godt kjent med mange kjekke folk på turen og det var god drøs i stua hele ettermiddagen og kvelden. Einar, som er en rutinert turlegende fra Tjelta, har gått i front på alle etappene og vi var glade for sporene hans i dag. I seng kl22.30 for å samle krefter til en ny hard etappe i morgen. Dag 4 Skogadalsbøen-Fondsbu 22km 860m stigning Våknet i en fremdeles iskald hytte etter en ny natt med dårlig søvn, men etter frokost kom vi ut til en strålende dag med blå himmel og vindstille. Klar til marsj ca kl09. Etappen startet i kupert bjørkeskog før vi begynte på stigningen opp Uradalen. Nydelig utsikt med Hurrungane bak oss og Uranostind i front. Brukte god tid på etappen med mange pauser i sola for å nyte utsikten. Framme på Fondsbu etter 7,5t. Etter noen dager i fjellet med relativt lite folk rundt oss føltes det som å komme til afterski i Hemsedal da vi ankom Fondsbu. Veldig trivelig kveld på hytta med nydelig kveite til middag, sang av Solbjørg, påskequiz (som vi vant) og god prat. Siste kveld med gjengen vi har blitt kjent med så det blei litt seint:) Foto: Anna Lovinda Hulbak Dag 5 Fondsbu-Slettningsbu 22,2km 400m stigning Etter en solid frokost på Fondsbu tok vi farvel med Einar og gjengen vi hadde gått sammen med til nå. Videre blir det kun oss. Turen i dag startet med en liten stigning opp fra Eidsbugarden til Tyinvannet. Vi tok ruta som går over vannet og gikk ca 11km rett fram. En tålmodighetsprøve. Da vi kom til andre siden startet vi rett på bratt stigning opp mot Slettningsbu. Været var dårlig fra vi startet stigningen med snø/regn i lufta og lite sikt. Etter noen timer oppover fjellet ankom vi Slettningsbu og var godt fornøyd med at det ikke var noen andre på hytta. Dette er den første selvbetjente hytta og det var en stor overgang fra oppvartning og fullt hus på Fondsbu til en rolig kveld alene her. Fin hytte! Dag 6 Slettningsbu-Sulebu (Suleskar) 24,5km 780m stigning Vi våknet uthvilte etter en god natt på hvert vårt rom og spiste havregrøt til frokost. Vi smeltet snø til drikkevann og la i vei på turen mot Sulebu. Første del av turen gikk i flatt terreng over noen vann. Her var det stor rypeaktivitet og vi fikk de tett på. Så startet bakkene nedover mot Kyrkjesætra. Lange fine nedkjøringer med ok snø. Noe klabbing på fellene. Nede på Kyrkjesætra valgte vi å følge ruta som går østover i skiløypene for å slippe klabbing. Det ble noen brutale stigninger opp til Sulebu, men føret var greit i tråkket spor. Oppe på Sulebu hentet vi proviant og fortsatte videre over Suleskaret for å finne teltplass for natten. Vi fant en fin plass og rigget camp ca kl19. Vi la oss rett i soveposene for å hvile mest mulig før morgendagens etappe som er både lang og tøff. Dag 7 Sulebu-Bjordalsbu 25km 950m stigning Vi våknet til blå himmel og nydelige forhold i Suleskaret. Rypesteggen kaklet i fjellsiden like over oss da vi våknet i 7tiden. Vi tok oss god tid til å spise frokost og pakke ned camp og var ikke klar til å gå før 9.30. I dag var føret helt nydelig. Blå himmel, vindstille og puddersnø i bakkene ned dalen vi sov i. Kupert terreng i ca13km nedover til Breistølen hvor vi krysset veien og startet på en av mange solide stigninger opp til Bjordalsbu. Varmen gjorde også sitt til at dette ble en spesielt slitsom etappe. Vi gikk tomme for vann siste timen og gikk i trass med krommet nakke de siste km opp til hytta. Der stod Håvard-hyttevakt og tok imot oss med gratis appelsiner. Vi var glade for å komme til varm hytte. Jeg spiste en hel pakke med sjokoladepudding til kvelds før vi la oss kl21:) Dag 8 Bjordalsbu-Iungdalshytta 17km 150m stigning Sov som en stein i natt fra 21.30-07.30. Kroppen har tydeligvis blitt vandt til hardkjøret nå. Rolig frokost på hytta før vi startet på dagens lette etappe ned til Iungdalshytta. Flatt og nedover stort sett hele turen og i nydelig påskevær. Hytta ligger nydelig plassert og var et syn der vi kom traskende over isen. Sjekket inn på hytta og fikk oss en dusj før vi kjøpte rømmegrøt til lunsj og satte oss i solveggen. Deilig å få servert god middag igjen etter noen dager med Real og havregrøt. Vi hadde kalkulert inn et potensiell hviledag her, men valgte å droppe den siden været ver fint og kroppene fungerte 100%. Dag 9 Iungdalshytta-Geiterygghytta 25,5km 650m stigning Våknet 07.15 etter en god natts søvn og vi gjorde klart utstyret før frokost for å ha god tid til dagens lange marsj. Vi hadde trivelig lunsj på Kongshelleren sammen med Håvard-hyttevakt (som går sammen med oss ned til Finse) før vi startet på siste halvdel av ruta. Fint terreng å gå i hele dagen, og stort sett godt føre, men det ble noen solide motbakker i dag også. Hælene har begynt å bli vonde, men fremdeles ikke noen gnagsår av betydning. Kombinasjonen Kompeed og Tensoplast som forebygging har fungert utmerket hittil. Framme på Geiterygghytta fikk vi oss en dusj og slappet av i sola fram til middag kl19. Også her fikk vi nydelig mat og god service. Dag 10 Geiterygghytta-Finse (snarveien over Flakvatnet) 16km 425m stigning Ny dag med blå himmel og vindstille. Utrolig gode forhold i fjellet! Etter frokost satte vi kursen mot Finse på siste etappe i Skarveheimen. Det ble en flott, lettgått etappe ned til Finse. Litt opp i starten og over et bratt skar for å kommer over på «snarveien» over vannet, men stort sett flatt og nedover. På Finse ca kl14.30 og måtte vente litt for å få sjekket inn. Slappet av på hytta fram til middag kl19. Føles litt som å være i sivilisasjonen igjen. Dag 11 Finse-Krækkja Landskapet har endret seg og vi er glade for å være i gang med vidda. Lange slake bakker opp og ned. Deilig føre og vær i dag også. Kom fram til Krækkja etter 6timer. Pils i solveggen før dusj og en strekk på senga før middag. Veldig trivelig betjening på hytta! La oss tidlig for å lade opp til en potensiell dobbeldag i morgen. Dag 12 Krækkja-Stigstuv-Sandhaug 35,9km 637m stigning Deilig frokost på Krækkja før vi satte avgårde i nok en dag med strålende vær. Hadde ikke tenkt på forhånd at en av de største utfordingene ville bli å ta hensyn til solbrenning. Har fått noen skikkelige forbrenninger på lårene etter å ha gått med åpne luftinger på buksene de siste dagene:) Siden vær og føre var bra bestemte vi oss tidlig for å kjøre på helt til Sandhaug. Alternativet hadde vært telting et sted etter Stigstuv, men noen stygge gnagsår på en i turfølget har gjort at vi styrer unna telting til fordel for hyttene. Etter litt over 8 timer i lettgått terreng ankom vi selvbetjeningskvarteret på Sandhaug. Her måtte vi bruke en del tid på å rydde og vaske opp etter de som hadde vært på hytta før oss. Irriterende. Utover kvelden kom det flere turfølger og hytta ble til slutt helt full. Vi sovnet tidlig til lyden av rypesteggen like utenfor vinduet. Dag 13 Sandhaug-Litlos 23,7km 300m stigning Gnagsårene til kameraten vår har nå begynt å bli betente, sa dagens etappe ble preget av at han gikk med mye smerte. Hendigvis er været fremdeles strålende, så det er uproblematisk å ta gode pauser underveis. Da vi ankom Litlos var foten hans blitt så betent at vi så oss nødt til å tilkalle hjelp. Verten på Litlos gjorde en kjempefin jobb med å organisere evakuering med Røde Kors til Røldal. Han kom seg på legevakten i Odda og fikk god hjelp der. Selvfølgelig veldig surt for han å måtte dra hjem når målet om Haukeli er så nært, men det var ikke forsvarlig å fortsette. Vi to som var igjen brukte ettermiddagen til å samle krefter til de siste etappene. Det har sneket seg inn en tanke om å gå Litlos-Hellevassbu-Haukeli i morgen om været er ok. Dag14 Litlos-Hellevassbu-Haukeliseter 42,5km 820m stigning Vi stod opp tidlig og var effektive med frokost og pakking for å få nyttet skareføret på morgenen. Med godt føre, perfekt vær og gode kropper kom vi fram til Hellevassbu før lunsjtid og bestemte oss raskt for å sikte videre mot Haukeliseter i dag. Stigningen opp fra Hellevassbu ble forsert og vi gikk på "autopilot" helt fram til de siste brutale stigningene over til Haukeliseter. Det er rart hvordan kroppen kan mobilisere nye krefter når målet er innenfor rekkevidde. Etter noe tunge bakker, både oppover og nedover de siste kilometerne, var det to strålende fornøyde (og relativt solbrente) karer som sjekket inn på Haukeliseter og bestilte hver vår burger og øl:) Jeg har lagt ved dokumentet vi brukte til planlegging av turen. Her har jeg også lagt inn kortfattet evaluering etter turen på enkelte punkter. Massiv 2022.xlsx 20220409_110437058_iOS.heic 20220409_134357229_iOS.heic

Bilde 1: Idyll ved Hansbuflåten i kaldt norsk vintervær Her følger en turrapport fra tur alene over vidda fra Finse til Rjukan i perioden 2.2.18 til 11.2.18. Jeg har valgt å inkludere en del detaljer og erfaringer rundt rutevalg osv som kanskje kan være til nytte for andre som planlegger å gjennomføre denne turen Hilsen Haavard Haaskjold Dag 1: Finse 1222 - Hansbuflåten Etter å ha tatt nattoget fra Tronhdiem til Oslo S fikk jeg en flott togtur mot Finse i strålende solskinn. Etter en liten halvtime med forberedelser på Finse startet turen i to-tida fredag ettermiddag. På Finse hadde det snødd mye de siste dagene så det var relativt tungt å gå i dyp nysnø, men været var helt fantastisk. Blå himmel, nesten vindstille. Teltet ble satt opp ved Hansbuflåten noen kilometer sør for Finse. På perrongen i Oslo hadde jeg blitt kjent med en annen fjellvandrer med pulk som skulle til Finse og vi slo følge denne dagen før han returnerte dagen etter. Soveposen som jeg bruker er en helt ok vintersovepose, ikke en veldig dyr en. Men selv i netter med 30 minus hadde jeg det komfortabelt. Til liggeunderlag bruker jeg reinsdyrskinn og et «vanlig» enkelt liggeunderlag. Det duger fint. Både reindsdyrskinn, liggeunderlag og sovepose var pakket i en «arctic bedding» som er utrolig kjekk på slike turer. I denne kan en pakke mye av det en trenger inne i teltet. Beddingen ligger oppå pulken og dras bare rett inn i teltet. Da er det bare å åpne den og vips så ligger både underlag og sovepose ferdig utrullet. Inne i soveposen bruker jeg en hjemmelaget dampsperre av søppelposer. Jeg sover da med tynt ull på kroppen inne i denne plastposen. Dermed blir all fuktigheten fra kroppen fanget i denne posen og gjør ikke soveposen fuktig. Det blir litt klamt inne i plastposen, men det venner en seg fort til. Dette har jeg brukt på vinterturer tidligere (bla i fjor når jeg gikk en uke i Sylan) og det fungerer utmerket. Jeg hadde ikke problemer med kulde selv om det var flere netter i minus 30. Soveposen holdt seg tørr og fin. En liten varmeflaske med varmt vann puttet jeg nederst i posen for å gi litt ekstra varme på bena. Jeg hater å fryse på bena, så da er det skikkelig god komfort med varmen fra varmeflaska. Inne i teltet har jeg laget meg en hjemmelaget «ekstra bunn» av tynn enkel bobleplast som lå løst inne inne i teltet når jeg rullet det sammen. Denne fungerte greit og ga et ekstra isolasjonslag mot bakken inne i teltet. Vottesystemet jeg bruker er ullvott innerst, deretter en fleecevott utenpå og så en vindvott ytterst. Tanken her er at fuktigheten går gjennom ullvotten ut i fleecvotten. Dermed blir fleecevotten fuktig, men ikke ulla. Fleecevotten tørker jeg også på kroppen. Selve vindvotten rensens for ispartikler hver kveld (både innside og utside). Dampsperre bruker jeg også i skoene. En tynn ullsokk innerst, en rema1000 plastpose og så en tykk ullsokk. Dermed holdes den tykke ullsokken og selve skoen seg tør mens den innerste tynne ullsokken blir «søkk våt». Denne sokken tørker jeg hver natt på kroppen (i lysken). Utenpå skiskoene har jeg tredd en gammel ullsokk, det gir også ekstra isolasjon. Mange av disse detaljene har jeg lært fra boka til Børge Ousland (Ekspedisjonshåndboka). Her deler han av sine erfaringer om hvordan håndtere problemet med kondens og fuktighet i kulda. En bok som absolutt kan anbefales. Dag 2: Hansbuflåten - Finsbergvannet (1190) En god natt i teltet , selv med temperatur på ned mot -30 var det godt og varmt i posen. Klarte faktisk å forsove meg til klokka 8.30! Først klokken 10.30 var jeg klar til å gå. Fra nå av ble vekkerklokka satt til 05.20 sånn at jeg er klar til å sette avgårde når det lysner i halvåttetida hver morgen. I dag var det skikkelig kaldt og da tar ting tid. I tillegg var det mye dyp snø så jeg sneglet meg videre sørover med utallige pulkvelt i den dype snøen. Det var klar blå himmel og lett å navigere etter kartet. Vinterruta mot Krækkja er ikke kvistet så tidlig på året, men jeg gikk en trase tilnærmet lik der denne vanligvis går. Brattefonnsvatnet (1381)-Midnutevatnet (1323) deretter ned til Finsbergvannet (1190). Opp fra Finsbergvannet er det en bratt stigning på seksti høydemeter. Jeg har blitt fortalt at denne bakken visstnok omtales som «Wiesel bakken» ettersom det en gang i tiden var et femtitalls personer som måtte til for å trekke opp en Wiesel beltevogn som hadde kjørt seg fast her. Uansett. Klokka var 16.30 og mørket falt på så jeg bestemte meg for å slå leir i bunn av denne Wiesel-bakken og heller starte på den neste morgen når jeg var uthvilt. Bilde 2: Tining av Japp i sprengkulda Dag 3: Finsbergvannet (1190) - RV7 ved Fagerheim Frisk og rask etter en ny god natt i teltet gikk det greit å komme seg opp Wiesel-bakken. Det tok en liten time i gode spor etter to sporty jenter som hadde forsert bakken dagen før og snudd på toppen. Nå fortsatte turen i kupert terreng sørøst over vannene 1239 og 1210 før jeg dreidde sør og gikk rett vest av Andersbunuten og krysset Drageidfjorden (1176). Dreide øst mellom høyde 1206 og 1216 og satt deretter kursen sørøst ned mot Storekrækkja (1151). Her kunne en lett se Fagerheim Fjellstove og Rv7 i horisonten så det var bare å gå rett på over vannet. Også her var det mye dyp nysnø, så spesielt fort gikk det ikke! Her fikk jeg også besøk av kjentfolk. Min far og kona var på hytta på Maurset og gikk en liten søndagstur fra Fagerheim for å gå meg i møte. Her fikk jeg servert en kald cola og litt sjokolade. Topp service. Etter å ha krysset Rv7 ved Fagerheim vinket jeg farvel og satt opp teltet så i si brøytekanten. Kanskje ikke den mest idylliske teltplassen men pyttsann. Inne i teltet var det uansett trivelig og jeg sovnet til lyden av et og annet vogntog som krysset Hardangervidda i vintermørket. Bilde 3: Utsikt ned mot Finnsbergvannet (1190) Dag 4: Fagerheim - Vest for Heinsæther I løpet av natten hadde været slått om og det iskalde klarværet var erstattet med lavt skydekke og ti minusgrader. Dagens rute var betydelig mindre kupert enn strekket fra Finse til Rv7 og fulgte i stor grad vannene Veslekrækkja (1148), Heinungen (1138) og Øvre Hein (1113) før jeg slo leir i skråninga oppe i lia på vestsida av Heinsæther. Sikten denne dagen var dårlig da det meste var hvitt, men med god disiplin med kart og kompass gikk det greit å navigere. Dette var viktig da dagens rute gikk over flere vann med tilknyttede elver som var åpne, så her var det viktig å være sikker på at jeg holdt trygg avstand til både elver og innløp/utløp. Spesielt området sør på Øvre Hein (1113) og Heintjønn (1112) er guffent. Dette området er da også spesielt merket på iskart.no som et område hvor en kan forvente usikker is. Jeg hadde på forhånd skravert inn alle slike områder fra iskart.no inn på papirkartene mine som jeg hadde med på turen. Dette var svært nyttig og ga meg god oversikt i løpet av turen, spesielt i de områdene hvor det er regulerte vann til vannkraft. Bilde 4: Nyttig informasjon fra www.iskart.no Dag 5: Vest for Heinsæther - Skrykken (1158) Dagen startet som vanlig med vekkerklokka 05.20. De neste tyve minuttene går med til å skrape av all isen som har samlet seg på innsida av teltduken, på soveposen osv løpet av natten. Dette er fast rutine som jeg gjennomfører nøye hver morgen i teltet for å hindre fuktighet. På lange turer blir dette veldig viktig for å holde ting tørt. Etter å ha skrapet teltet fritt for is er det tid for å fyre opp primusen og få opp litt varme i innerteltet. Frokosten består av ferdiglaget pose med havregrøt og tilberedes i forteltet, hvor jeg også smelter snø til drikkevann og fyller termosene for dagens etappe. Rundt kl 07.30 er morgenrutinene ferdig og jeg pakker fort ned teltet og er klar til marsj. Lunsjposen ligger i lomma og kan spises med votter på. Også denne dagen var det mye hvitt og lite sikt, men ikke verre enn at det gikk greit å navigere sørvest opp til Butjønn (1128) og deretter stikke ut en kurs sør-sør-øst mot Geitsjøen hvor jeg spiste lunsj like ved hytta som ligger på sørsida av vannet. Stigninga opp mot Hølen (1157) var slakk og gikk greit med pulk selv om snøen også her var dyp. Generelt var det stort sett dyp snø hele turen og pulken gravde seg godt ned. Snøen var såpass dyp at jeg hadde utallige pulkvelt på flat mark og vann rett og slett fordi pulken grov seg så dypt ned i puddersnøen at den gradvis la seg over. Litt frustrende til tider, men sånn er det å gå i høyfjellet vinterstid. Oppe ved Høen (1157) er det utrolig flatt og fint. Her fikk jeg også to timer hvor skydekket lettet litt og jeg så Hårteigen langt mot vest før det ble grått igjen. Etter å ha krysset hengebrua over elva som renner ut av Høen(1157) var det en flat og fin etappe resten av dagen og jeg slo leir ikke langt fra noen hytter som ligger på nordsida av vannet Langvannet/Skrykken (1158). Bilde 5: Mange åpne elver på vidda. Her fra broa over Hølen (1157) Bilde 6: Magisk norsk vinterlandskap åpner seg når solen bryter opp skydekket innimellom. Her viser fjellreven(?) veien. Dag 6: Skrykken (1158) - Mårbu (1130) Nok en dag med whiteout, men fin temperatur på minus 15 og svak vind. Denne morgenen fikk jeg trøbbel med primusen. Et forsøk på feilsøking og reparasjon i teltet ga ikke noe videre suksess. selv om jeg kjenner primusen min godt, er det begrenset hva en får til å reparere med kalde fingre i forteltet. Uten primus er en ganske sårbar, spesielt da en ikke får smeltet snø til drikkevann. Ideelt sett bør en jo ha med seg en identisk reservebrenner på slike lange turer, men jeg har ikke tatt meg råd til å kjøpe det. I stedet har jeg som back-up med to liter rødsprit og en liten rødsprit-brenner fra et gammelt stormkjøkken som jeg har hatt liggende lenge. Denne brenneren brukte jeg derfor denne morgenen for å få smeltet vann til dagens etappe. Første del av dagens etappe går i virkelig historiske omgivelser. Det var her på Skrykken at Joachim Rønneberg landet i fallskjerm med sine fem medsoldater i gruppen «Gunnerside» i Februar 1943 for å sprenge tungvannsanlegget på Vemork. Også på flukten mot Sverige etter aksjonen var de innom dette området da de blant annet hadde lagret mye utstyr i terrenget her. Dagens etappe gikk rett sør over Skrykken (1158) før jeg dreidde sør-sør-øst og fulgte Skjortedalen mot Mårbu. Her brukte jeg kart og kompass flittig for å sikre at jeg hele tida holdt en linje litt øst i dalen et titalls høydemeter over dalbunen hvor det går et uryddig elveløp i myr-terrenget med en del åpne råk. Klokka 14 var jeg fremme med Mårbu og jeg bestemte meg for å avslutte dagen og ta inn for natten på den selvbetjente sikringsbua til DNT. Her fikk jeg fort opp varmen med vedovnen og hadde det riktig så fint. I slike omgivelser var det en god anledning til å gjennomføre ordentlig reparasjon av primusen. Etter en liten time hadde jeg fått byttet og smurt alle pakninger og primusen var god som ny. Det var også deilig å få varmet opp vann til en skikkelig vask og ikke minst pleie noen såre ben. Kvelden ble avsluttet med hodelykt i soveposen og boka jeg hadde tatt med om tungtvannsaksjonen.Bilde 7: Flittig bruk av kart og kompass. Dag 7: Mårbu (1130) -Kalhovd (1087) Frisk og uthvilt etter en natt på Mårbu startet jeg på dagens etappe mot Kalhovd. I dag blåste det friskt og det var lavt skydekke. Spesielt kaldt var det ikke (rundt minus 10). Sikten var vekslende, men dagens etappe ble svært enkel å navigere da det nylig var satt opp kvister for sesongen helt til Kalhovd! Løypen går over Mår (1121-1100) frem til den dreier inn over land ved Storodden. Mår er et regulert vann hvor en skal være varsom. Det er i hovedsak området rundt Synken i Sørenden som er skumlest da inntaket til kraftanlegget går her. Det var derfor ekstra betryggende at dagens rute over Mår var kvistet for sesongen. Fra Storodden følger den kvista løypen en fin trase med jevn stigning østover opp til Oppnestjønni (1203) før den dreier sørover over Gryvletjønnan (1207), Store Gloppetjønn (1197) og Vestre Flottetjønni (1212). Her oppe blåste det friskt og sikten var tidsvis såpass dårlig at det var vanskelig å se mer enn til neste kvist. Jeg valgte derfor å følge kvistinga helt frem til Kalhovd, selv om den tar en liten «omvei» bakom Hesteviernuten før den dreier vestover igjen tilbake til Kalhovd turisthytte. I bedre vær hadde jeg nok vært fristet til å dreie sør mot Kalhovd tidligere for å unngå denne omveien. Men jeg vet at det området er bratt og med dårlig sikt var det en unødig risiko å ta slik jeg vurderte det når jeg hadde en trygg kvistet løype og følge. Jeg slo opp teltet i nærheten av Kalhovd turisthytte og fant litt ly for vinden som hadde begynt å ta seg opp. Jeg var ekstra nøye med bardunering og retning på teltet denne ettermiddagen. Teltet har jeg pakket i en lang pølse på toppen av pulken. Stengene er tapet sammen bortsett fra ett ledd på midten for å lett kunne sette det opp. I enden har jeg festet en lang stropp som er det første jeg drar ut av posen. Denne stroppen sikrer jeg med en karabinkrok til meg selv eller pulken. Teltet er pakket slik at den første enden som kommer ut er den lave enden som jeg ønsker opp mot vinden. Da kan jeg rulle ut teltet «med vinden» mens jeg setter det opp. Hele operasjonen tar dermed noen få minutter og lar seg gjøre alene i vind uten å ta av vottene eller risiko for å miste teltet i vindkast. Det var godt å komme seg inn i varmen og få i gang primusen som oppførte seg eksemplarisk etter reparasjonen på Mårbu. Det ble en god natts søvn i posen mens kong vinter herjet på utsiden. Dag 8: Kalhovd (1087) -Nedre Strengetjønn (1087) Det hadde snødd mye i løpet av natten så teltet måtte spades frem. Denne dagen startet med turens hardeste etappe med nesten 200m stigning opp til Vøgårhovde. I dyp nysnø var det skikkelig tungt å få med seg pulken på 40kg opp her og det var tre timer med regelrett blodslit. Også her var det kvistet helt frem mot Strengen. Det blåste frisk og sikten var dårlig så jeg hadde flere pauser hvor jeg ventet på nok sikt til å se neste kvist. Selve Strengen er imponerende damanlegg bestående av en flere demninger hvor vannet fosser ut i bunn i en voldsom elv fra den ene. Det finnes to måter å krysse anlegget på. Enten å bruke brua i bunn eller gå opp på selve demningene. Det var dårlig sikt og lite oversiktlig så jeg var litt usikker på hva som var mest hensiktsmessig, så siden det var mobildekning her benyttet jeg muligheten til å ringe DNT sitt lokalkontor i Telemark, samt en kjentmann på Krossobanen i Rjukan. Disse var var begge kjent i området og bekreftet at begge alternativer var greie, men at sommeruta gikk over demningen og det var kanskje det enkleste hvis snøforholdene var greie der. Alternativet med brua går litt lenger nede så en sparer litt høydemeter med å følge demningen. På demningen lå det mye snø opp til høyden på rekkverket, men ikke verre enn at det var trygt å passere den. Hadde det vært en liten halvmeter til med snø hadde jeg nok valgt brua. Demning nummer to var full av snø og ikke mulig å komme opp på med pulk, men her går sommerruta rett på nedsida av demningen hvor det ikke går noen elv så det var trygt å følge samme trase. Etter å ha krysset damanlegget slo jeg leir ved enden av Nedre Strengetjønn (1087) da klokken var blitt halv fem. Bilde 8: Det snødde og blåste mye de siste dagene av turen Dag 9 Nedre Strengetjønn (1087) - Helberghytta Også i dag blåste og snødde det med dårlig sikt. Fra Strengen var det slutt på kvisting så dette ble en etappe hvor kompasset ble brukt flittig. Ruta gikk sørover i greit terreng opp den slake stigningen til Skånevatn (1132) før en starter den litt brattere stigningen opp mot Ljostjørn (1203). Det siste strekket her var forholdsvis bratt og tungt med dyp nysnø. Det var spesielt viktig å treffe riktig med navigeringa i dette partiet for å finne riktig rute mellom toppene. Her plukket jeg frem GPSen for å dobbelsjekke koordinatene. Jeg har en enkel GPS uten kart som jeg i slike tilfeller kan bruke for å dobbelsjekke posisjonen min på papirkartet (tar ut WGS84 kart koordinater fra GPS og sjekker mot kart). Generelt så liker jeg best å navigere uten GPS og bare benytte kompass, kart og klokka (marsjhastighet), men det gir en ekstra trygghet å ha med GPS og kunne dobbelsjekke posisjonen i situasjoner hvor sikten er dårlig og terrenget er utfordrende. Etter å ha krysset Ljostjørn (1203) dreidde jeg rett vest og startet nedrennet mot Butjønn (1135). Her hadde jeg en skikkelig engelsk brems i altfor stor fart inn i en snøfonn. Engelsk brems beskriver jo som kjent det å bremse med hodet først i snøen! (Dansk brems er forøvrig å sette seg på rumpa). Det må ha vært et komisk skue for fjellreven hvordan jeg kavet meg nedover denne lia uten å se mer enn et par meter foran meg. Heldigvis skadet jeg hverken meg selv eller noe av ustyret. I finvær er nok dette et flott nedrenn, men i snøbyger og vind var det rett og slett ikke like idyllisk. Siden sikten var dårlig fulgte jeg den enkleste ruta å navigere etter frem mot Helberghytta ved å gå over Butjønn (1135) rundt Ormshovde og dreie sør ved Sudtjønn (1131). I bedre vær er det sikkert mulig å spare litt tid ved å legge ruta oppe i lia sør før Butjønn og dreie sør mot Helberghytta før Ormshovde. Uansett, vel fremme ved Helberghytta luktet jeg røyk fra peisen i den minste av de to hyttene og inne i hytta møtte jeg to trvilige karer fra forsvaret som benyttet hytta i forbindelse med en vinterøvelse i fjellet. Her ble jeg møtt med en fantastisk gjestfrihet og fikk servert salmalaks og risotto. Virkelig en høydare etter ni dager med Real turmat. Disse to karene var forøvrig de første menneskene jeg hadde sett siden jeg krysset RV7 på dag 3. Bilde 9: Stø kurs mot Rjukan Dag 10 Helberghytta-Gvepseborg Fra Helberghytta er det bare 9km ned til Gvepseborg i greit terreng, men ute herjet vinden som var oppe i kuling så det krevde fullt fokus også denne siste etappen for å komme trygt frem. Karene fra forsvaret opplyste om at det var kvista løype fra sørenden av Våervatn (1079) og de anviste på kartet nøyaktig hvor denne kvistinga startet. Etter noen timer med nøye navigering med kart og kompass gikk jeg rett på kvistene akkurat der de sa. Da var jeg rett og slett litt imponert over navigeringa mi i så dårlig sikt. På veien hit opplevde jeg faktisk å miste speilkompasset mitt. Vinden var såpass sterk at kartmappa fløy fram og tilbake og kompasset må regelerett ha blåst over hodet mitt i et vindkast. Jeg har alltid med et ekstra kompass på tur, men dette var første gang i mitt liv jeg har fått bruk for det. Det var surt å miste et kostbart speilkompass, men samtidig var jeg sjeleglad for at jeg hadde med ekstra kompass. Uten ekstra kompass måtte jeg nok slått leir og ventet på bedre vær siden dette skjedde før jeg nådde den kvista løypa og det ville vært vanskelig å navigere trygt videre uten kompass i så dårlig sikt. Sikten var såpass dårlig at selv når jeg nådde kvistinga så måtte jeg flere ganger vente opp til et kvarter før jeg kunne se neste kvist 30m fremme, men jeg hadde god tid så det var bare å ta ta tiden til hjelp. Humøret var på topp og etter noen timer i kupert terreng forbi Ormetjønn (1080), Damtjønn (1091) rundet jeg Pignatten på nordsiden før nedrennet startet. Her kom en fort ned til hyttefeltet og hadde et fantastisk nedrenn til Gvepseborg, øvre stasjon av kabelbanen Krossobanen som ble bygget i 1928 for at Rjukans befolkning skulle lett kunne komme seg opp på fjellet og få sol. Etter en flott tur ned fra fjellet med kabelbanen var det tid til en burger på den lokale kiosken før retur til Oslo med Rjukan ekspressen som korresponderte med nattoget til Trondheim. En fantastisk tur var over, og jeg gledet meg virkelig til å komme hjem til kone og barn som ventet i Trondheim. Det å krysse Hardangervidda tidlig Februar er en fantastisk opplevelse og det var artig å få oppleve flere sider av norsk vintervær på høyfjellet. Jeg har stor respekt for norsk vinter på høyfjellet, men samtidig så vet jeg at ved å gjøre fornuftige vurderinger, være godt forberedt og har riktig kunnskap og utstyr så er det fullt mulig å ferdes trygt alene her oppe vinterstid og få noen utrolige opplevelser. Bilde 10: Deilig å være fremme etter ti dager på tur! Bilde 11: Mye nyttig informasjon var tegnet inn på papirkartene før avreise Bilde 12: Klar for start på Finse 1222

I en annen tråd og på litt ymse meldinger kom det såpass med spørsmål at jeg tenkte det like greit å opprette en tråd på det. Jeg har to Massdrop Pine duntepper. Det ene har jeg gjort om til Topquilt, det andre til underquilt. For å gjøre det om til underquilt har jeg tredd elastikk i de eksisterende sømmene i lengderetningen til teppet samt sydd på feste i hvert av hjørnene. NB! Dette dunteppet har fra før av elastikk i kortsidene, så det slapp jeg å gjøre noe med, men om det ikke var tilfelle hadde jeg måttet gjøre det og. På ene enden har jeg en fast bardun med en karabinkrok, Den tilpasser jeg en gang med en strammeknute. Den andre siden har 3mm elastikk med en strammer. Jeg tilpasser endene slik at de sitter behagelig inntil hengekøya uten å være for stram og bruker langsidestrammerne til å lukke luftgap langs sidene. Dette holder meg ned til ca 4c komfortabelt. Jeg bruker et vindseil på undersiden i tillegg. Her fra en tidligere tur før jeg tredde inn elastikk i sidene og sydde på festene. Skikkelig påknytta MacGyver hack med andre ord

Oops, hva som skjer når du blir sittende inne å lengte ut… Nå går jo turbutikkene fra det ene super deal til sommer kampanje via 40% nedsatt på alt (unntatt x, y & z). Så det har blitt fylt opp litt i bua: - Helsport Fjellheimen 3 camp extreme - Helsport Fjellheimen 2 camp superlight - InReach mini 2 (Red) - Thermacell backpacker + refill - Gerber Freescape Camp Saw - Lawson Explorer GT 4 9 foot + 2000 snelle + haug med Sølvkroken sluk 7gr-12gr - Revir Umulium titanium (Range – titianium Hobostove (kvistbrenner)) - Revir Umulium titinum 1l kjele - Sea To Summit Mosquito net, 2-pers (for lavoen) - Nemo Moonlite Reclining Chair - Nytt Bamse extreme liggeunderlag - Diverse Real turmat og brew in a bag