Vinnerliste

Jeg prøver ut 0.85l titanium kjele fra Msr og Kovea spider brenner. Hjemmelaget vindskjerm på 12g. Liten hånduk, svamp, piezo tenner, vindskjerm, strikk, Kovea spider, full 110g gassboks og kasserolle. Det får såvidt plass oppi kjelen. Vindskjermen legges rundt på utsiden og festes med strikk. Pakker i alle fall svært kompakt. Planlegger å koke havregrøt, potetmos, pasta og nudler samt rehydrere middag som jeg har dehydrert selv. Håper at systemet akkurat er stort nok og vil fungere i praktisk bruk. 552g med full 110g boks. Om jeg velger 230 g gassboks fyller den hele kjelen.

Det ble fisketur i helga som var, og min petri broder tok den største ørreten; den ble tatt på sluk og den veide hele 2390 gram! Ørreter av denne størrelsen er ikke helt uvanlig i dette vannet, som ligger et sted i Trøndelag...

Hei, felles teltfanatister, gramjegere og turteoretikere. Jeg har i 6 måneder storkost meg med å planlegge et prosjekt som jeg her skal presenterer for dere: 🎯Mål: Norge på langs i to deler, hver del ca. 50 dager, på mellom 1200-1300 km hver. Del 1 starter neste uke og varer gjennom hele sommeren 2022. 🥾Rute del 1: Fra Setertjønnhytta i Skjækerfjella, Norges geografiske midtpunkt, sørover til Lindesnes. ⏳Tidsbruk: ca. 50 dager. Start 23.juni og forventet ankomst Lindesnes i midten av august. 🎒Utstyr: Se egen liste i bunn av tråden. Målet er å pakke så «fornuftig-lett» og trygt som mulig (med all research og kombinatorikk dette innebærer). 🌄Format: Turen til det sørlige fyret er delt opp i 9 etapper, hviledag/depoter hver 7ende dag. 75% av turen gjør jeg alene, men over Jotunheimen og Hardangervidda sammen med storfint følge. 📡Oppdateringer: @mortenanst på instagram 🔮Planlegging: Der andre kanskje velger å føle seg litt frem og gjøre det enkelt, har jeg gått i stikk motsatt retning. La oss dykke litt inn i galskapen: Under ser dere selve hjernen bak turen. I dette excelarket har det sammenstilt utstyrsliste, pakkeliste, vekt- og kalorifordeling, etappeoversikt samt depot og matplanlegging. Lighterpack ble litt for endimensjonalt for en slik tur. Ved å lage min egen får jeg god oversikt og det er fantastisk måte å sørge for at man får med seg alt. Overkill? Ja. Forlengelse av turgleden? Max. Bakgrunnen for å ha dette detaljnivået er at jeg går mye alene og må ta med meg/sende akkurat det utstyret og mengden mat som trengs - selvfølgelig med en sikkerhetsmargin - for å (1) ha en så fin og trygg naturopplevelse som mulig, (2) ha minst minst mulig vekt på sekken og (3) komme meg smooth i mål. ⚖️Vekt: Basevekten på sekken kommer til å ligge på mellom 9287 og 10622 gram, og jeg bærer med ca 900gram mat (ca. 4100kcal) dagen. Utstyrserfaringene jeg har gjort meg både før og under turen kommer jeg til å legge ut etterhvert. 🛠Noen utstyrsdetaljer: Telt: Dan Durston X-mid 1p V2. Silpoly ytterduk, avhengig av staver + Har også med stargazer-kit til denne. Vekt 795g eks staver. Sekk: Gossamer gear mariposa 60l og Osprey Atmos 65l. Vekt 865g/2200g Sovepose: Cumulus X-lite 300 900FP overfylt (-2C limit) og Western Mountaineering Ultralite (-7C limit). Vekt 476/820g. Liggeunderlag: Thermarest Neoair Xlite RW. Vekt 460g. Sko: Alfa Walk King Air, Alfa Bregne og Arcteryx Norvan LD2 trail. Vekt 260/370/640g per sko. 🗺Rutevalg: - Ca 1160 km langs T-merkede stier og veier. Dagsetapper i snitt på 25km og 3,5 km/t i snittfart. Jeg unngår bevisst for mye topper for å prioriterer fremdrift - Starter i hele Norges vollgrav, Trøndelag. Det har nå regnet sammenhengende i tre uker før turstart så jeg forventer å bli «dynnjblaut på fotan». Turen går derfra sørover mot Sylan og Røros, før jeg deretter skjærer inn i landet over Rondane. Etter noe fine dager i nasjonalparken forflytter jeg meg mot Jotunheimen og drar videre ned mot mektige Skarvheimen. Tett etter kommer gode gamle Hardangervidda og deretter berg-og-dalbanen, Ryfylket. Jeg har lite erfaringen i «heiane» så gleder meg stort til denne delen. - Avvik: Mest sannsynlig må jeg transporteres noe lenger vest enn jeg ville gått for å møte et turfølge i Jotunheimen. Kilometermessig blir det ca. like avstander. Av samme grunnen vil jeg, avhengig av forholdene i Trøndelag, starte på Rondane-etappen fra Røros eller Alvdal. Som straff for dette spiser jeg kun real turmat.

Liten lett lommekniv Petzl Spatha med serratert blad til kr 276,75 (etter 25% rabatt) hos Fjellsport www.fjellsport.no/petzl-spatha-kniv-gul.html Knives for Caving - Petzl, Edelrid, Trango, Leatherman, Benchmade (Mar 10, 2019) www.youtube.com/watch?v=GjGGTnXLpns

Mer 10-30 sekunder kanskje. Burde generelt unngå det uansett.

Ikke helt en fjell top tur. Men når jeg har undervist ungdoms brandmænd, i højde redning. Så har jeg typisk brugt rapelling/klatring i små etaper typisk først en meter over jorden og så langsomt øget højden. Kanske du kan bruge samme metode, hvis der er et klatre center/klub i dit nær område.

Tok feil av vekta i siste innlegg. Var en kg til med alt. 2,7 kg totalt med stenger og plugger. 1,78 bare teltet. Tore

Hei, Noen som har testet stetind? Tore

Fra KJæringsjøn på 3-4 dager hadde jeg holdt meg i småvannene langs Rogen. Da er man heller ikke så utsatt hvis det blir vind. Det er ikke tillatt å campe på øyer i Rogen/femundsmarka men mange fine plasser uansett. Har bare padlet der en gang og vi traff ingen folk før vi kom ned til gapahuken ved Rødviken i Rogen. Noe folk er det men dere finner enkelt et vann uten andre folk.

Jeg har ikke erfaring med akkura de 2 teltene du vurderer, men har 2 andre Vaude kuppeltelt. Det ene er et 3 manns Vaude invenio ul 3 og det andre er Vaude space seamless 1-2. Jeg er veldig fornøyd med begge teltene. Kvaliteten er meget god med gjennomtenkte og funksjonelle løsninger. Jeg har beholdt begge teltene men solgt både helsport- og fjellreventeltene mine. En god men undervurdert produsent.

Sorry, starter med ikkje å svare på spørsmålet... Hytte til hytte vandring med mellom fire og åtte timers vandring kvar dag (alt ettersom form og rute), kan være tungt for ein unge i meis. Kva med båt inn til Gjendebu og ta mindre dagsturer med Gjendebu som utgangspunkt?

Planlegging er minst halve turen ?! God tur!

Imponerende planlegging! "Som straff for dette spiser jeg kun real turmat.", God tur!

Gikk på en liten smell i dag, siden jeg tok en tur innom nabobyen og Sport Outlet. Endte med: Lars Monsen Mylla oppladbar pumpe til liggeunderlag mm. En vanntett pakkepose på 3l Et par turmåltider i Lars Monsens serie (som visst er på tilbud nå) Et lite sitteunderlag i ren ull som også var på tilbud Det var egentlig bare pumpen jeg skulle ha, så resten "ble med på lasset". Synes egentlig at jeg var flink. Var på nippet til å kjøpe flere ting, bl.a. en liten multitool, men besinnet meg, siden det er noe jeg faktisk har allerede.

Fra dagens tur til Hunstadtoppen i Bodø. Litt kjedelig, men likevel en fin tur. Børvasstinder mot sør: Bodø by mot vest: Fra fredagens tur til Eidetinden (1020 moh.) i Kjerringøy i Bodø. Litt mer spennende. Mot øst, Sørfold: Mot sør, tinder så langt øyet rekker: Mot vest, Strandåtinden nest nærmest, kjent fra klatremiljøet. Lengre bak til høyre vises øya Landegode:

Har vokst opp med irsk setter og har planer om å fortsette med det livet ut. Ingen rase fanatiker men irsk passer meg best har jeg funnet ut. Robust og friske hunder som alltid er klar for dyst uansett vær. Har min tredje hannhund nå og han har blitt ca.1,5 år. Bereist i Femundsmarka og Røros-fjellan. Brukes som jakt, tur og familiehund og lyder navnet Faun. Faun var ikke gamle karen første gang han var på telt tur, alltid sovet som en stein. Til sommers begynner forsiktig tilvenning av kløv og til høsten er det å forme unghund til en god jakthund. (Bilde spam 😂) En tur og jaktkamerat for livet ❤️

Interessant forslag, har ikke egentlig ansett slike varianter som så aktuelle men bør kanskje gjøre det. Ikke minst siden jeg har hatt tanker om å kjøpe vandrestaver uansett. Når vekten begynner å nærme seg tilsvarende et par raggsokker snakker vi 😄

Nå som barmarkssesongen er like rundt hjørnet, passer det kanskje å pirre turlysten litt med en ganske forsinket rapport fra en vårtur i Femundsmarka for straks to år siden. Torsdag før pinsehelga 2020, like etter at arbeidsdagen er over, setter to trøtte, men turkåte småbarnsfedre seg i bilen. Skuldre og blodtrykk senkes umiddelbart idet kursen settes sørøstover. Det er dette vi har sett fram til i trekvart år. Det ble ingen tur i 2019, så nå var det virkelig på høy tid men en ny tur innover. Våren er ukristelig sen i år, og det er bare så vidt isen har gått i lavlandet i hjemtraktene. Vi er slett ikke sikre på om vannene i Femundsmarka er åpne, men å utsette turen er fullstendig utelukket. Turen er viktigere enn fisket uansett, så om vi må vade i råtten snø for å finne en barflekk ved et islagt vann er det egentlig helt OK. Jeg har noen dager i forveien vært i kontakt med Tommy på Femundshytten, og han sa at isen så vidt var gått på de fleste vann på Røvolfjellet. Det gir oss grunn til en betinget optimisme. Vi tar egentlig ikke beslutningen om hvor vi skal starte turen før vi passerer Kvikne. Da kjenner jeg på meg at jeg må innover Grøtådalen i år. Det er lenge siden sist, så det får briste eller bære med tanke på snø, is og vårløsning. Det betyr båtskyss over Femunden. Vi svinger inn i en busslomme og tar kontakt med Femundshytten for å høre om det lar seg gjøre med båtskyss i kveld. Dessverre er Tommy forhindret denne kvelden. Dermed ringer vi Jonasvollen, en annen tilbyder av tjenesten som vi er ute etter. Der får vi omsider et «ja», og vi kan forlate busslomma og fortsette sørøstover med en mer eller mindre konkret plan for pinsehelga. I halv ti-tida på kvelden stiger vi i land på den lille brygga i Storvika. Kriblinga man har hatt i magen det siste døgnet erstattes rask av en ro og en glede som bare akkurat denne stemningen kan gi. Maikvelden er enda lys og lun. Oppe ved Røvoltjønnene vet vi at det er smått med brensel, så vi plukker med oss ei bør med nedfall før vi passerer skoggrensa. Teltet settes opp på et nes på vestsiden av den største av Røvoltjønnene. Det blir en liten fiskerunde og litt bålkos før vi kryper i teltet første natta. På båtturen over får vi bekreftet at vi er blant de aller, aller første inn i disse traktene på sommerføre i år. Det gir på en snodig måte en liten ekstra kribling i kroppen. Et ørlite snev av oppdagerfølelse. Første morgen på tur er naturligvis lang og lat, slik den skal være. Ferden går videre innover neste dag. Vi starter med å fiske oss gjennom vannene på Røvolfjellet, og videre via Skogtjønna. Øst for Skogtjønna møter vi en herremann som er på tur opp fra Øvre Roasten til Røvolfjellet for å finne mobilsignal. Han er en del av en gjeng som ligger nede ved Røa og fisker etter de riktige storfiskene man visstnok skal kunne påtreffe like etter isgangen. Han hevder at han og gjengen hans er de første inn i marka i år, og at vi dermed er de andre. Videre forteller han om et voldsomt storfiskbett, og om en ørretfangst dagen i forveien som høres ut som fyllerøl av en fiskeskrøne, men som vi allikevel kjøper. Selv om karen overdriver med 200% er det fremdeles en fisk som får det til å gå kaldt nedover ryggen på oss. Vi tar farvel og rusler videre østover, smått desillusjonerte, men fylt med en enorm fiskeoptimisme. Nå er vi her akkurat tid rett tid. Håper vi. I Korstjønna lander Henning en stekefisk. Optimismen avtar ikke. Over Grøtåa. Kratlvola sett fra Krokethåen. Ved innløpet i Krokethåen blir det lunsj. Dette er en av de mer slitte leirplassene i marka, men bålgrua og tilfanget av ved tilsier at ingen har vært her på barmark før i år. Grøtåa er relativt stor, men den verste vårflommen er nok over. Det blir lite fisking på tur oppover. Jeg koser meg alltid noe aldeles voldsomt når jeg går langs Grøtåa. Denne gangen er intet unntak. Da vi når Grantjønnan forlater vi elva og fisker oss videre langs vannene på nordsiden. Spor etter rype. Vi vil ligge ved Halvkoitjønna i natt. Der har jeg aldri campet før, og det er nesten for galt synes jeg, så hyggelig et vann som det er. Kvelden siger på. Vi kan se tilbake på en nydelig dag i Grøtådalen. Kvelden avsluttes naturligvis foran bålet, etter en liten fiskerunde. (Bare for ordens skyld; vi brente ikke lægeren som ser ut til å ligge midt på bålet.) Neste dag står den sedvanlige runden i Kratlan på menyen. Vi legger ruta over Kratlvoltangen mot Kratltjønna, etter å ha fisket oss gjennom Lille Halvkoi. Utsikten fra Kratlvoltangen er en av mine absolutte favoritter i Femundsmarka. Synet av en islagt Vonsjø minner oss om at vi er tidlig ute. Det er nok ikke mange dagene siden isen gikk på vannene i Kratlan. Runden rundt om Kratltjønna, Rundtjønna og Stortjønna blir naturligvis resultatløs fiskemessig, men vi får en fantastisk fin dag i nydelig vårvær i indrefileten av marka. Ved Rundtjønna blir det et lite lunsjbål fyrt på småkvist fra bakken og forrige turfølges ubrukte ved. Det har nok ikke vært noen her på sommerføre i år. På turen tilbake til Grøtådalen går vi langs stien som går mot setra, og kommer ned til Grøtåa like over «brua». Fisken biter ikke i Grøtåa heller, men du og du så vakkert det er her – spesielt på en tidlig vårdag som dette. Vel tilbake på Halvkoitjønna går det ikke lenge før rastløsheten tar overhånd. Vi bestemmer oss for å trekke ned mot Røa denne kvelden. Beretningene til karen ved Skogtjønna sitter fremdeles i kroppen. Det er i Røa det skjer. Det er for tidlig her oppe i Grøtådalen og inne i Kratlan, konkluderer vi med, og pakker sammen. Vi har ingen klar plan, men å finne en innbydende leirplass er sjelden en utfordring i Femundsmarka. Vi går ned til Krokethåen, krysser Grøtåa, og følger stien ned til Grisslehåen. Henning må fram med gammel høyre-back-spenst for å komme seg tørrskodd over Grøta nedstrøms Krokethåen. Vi klarer rett og slett ikke å gå forbi leirplassen ved Røas innos i Grisslehåeen, så da blir det en natt her. Det ser ut til at vi er de første til å campe også her. Den største fordelen med det er at man har bra tilgang på ved. Ved flere av de mest populære leirplassene registrerer vi at det er lagt ut fin ved, ja liketil tørrfuru. Antar at det er oppsynet som har lagt det ut her til glede for tidligturister. Trolig er det vindfall eller rekved de har plukket med seg og lagt ved leirplassene. Det vet vi å sette pris på. Kvelden blir en av de sjeldne her ved Grisslehåen. Neste dag blir en rolig fiskedag oppover langs Røa. Selv om det har blitt noen turer i Femundsmarka, har jeg aldri gått langs Røa mellom Storbuddhåen og Kløfthåen. Nå får jeg omsider sett noe av dette. Fisket er til å gråte av, så vi sier oss fornøyde like før vi ser Kløfthåbua. Vi treffer ikke en kjeft langs Røa. Undervannsklopper ved Grøtåas utløp i Røa. Så – ved innoset i Øvre Roasten smeller det omsider! Et kontant hugg og en kort kamp – så ligger kilosørreten til Henning plutselig på land. En gedigen opptur. Da er turen berget fiskemessig, og vi kan se fram til noe annet enn frysetørket i kveld. Vårkvelden er lys og lang, og vi føler oss spreke, så vi bestemmer oss for å traske opp på Røvolfjellet og ta siste natt der. Jaggu finner vi ikke en leirplass med en enorm tyrirot også. Trolig noe som er dratt opp hit i løpet av vinteren – som kjent står ikke storfurua tett her oppe. Et så fint bål er virkelig en sjeldenhet på Røvolfjellet. Og med slike råvarer – - og slike solnedganger – - kan man trolig ikke ha det bedre. Mens middagen fordøyes og bålkaffen drikkes går tiden med til å studere kart og forsøke å identifisere alle toppene man ser herfra i nord og i øst. Jeg får til et brukbart panorama, og drister meg ut på navnsetting av disse grensefjellene. Fra venstre (nord) mot høyre (øst): Rödfjället (helt i venstre bildkant) – Skedbrofjällets to topper, med Skedbrofjelltangen foran – Brattriet – Fiskbäckvålen (like til høyre nedenfor Brattriet, det det er et «hakk» i panoramaet) – Skomshåriet (den lange, lave formasjonen) – Lill-Handskinnvålen (så vidt synlig som en topp til venstre for den mer markerte Bustvålen) – Bustvålens to topper (den vestre er den spisse omtrent midt i bildet og den østre er den lavere og rundere til høyre) – Rogsvola – Bredåvålarna. Korriger meg gjerne! På bilder under ser man Rogsvola, Bredåvålarna, Nordre Litlevonsjøvola, Kralvola og Kratlvoltangen. Dette er jeg mer bombesikker på. Videre følger litt solnedgangs-spam. Det får dere nesten bare tåle. Litt ved sankes mens man tar kveldens siste fiskeøkt – slik at man har til et ørlite kaffebål siste morgen. Våren har kommet brått på noen. Får håpe isfiskeren kom seg i land, selv om utstyret ble stående igjen på isen. Siste dag blir bare transportetappen ned til Storvika og båtturen til Jonasvollen. En av de finere turene jeg har hatt i Femundsmarka er over. Og tror du ikke kilosgrensa røk også. Takk for turen!

Ti på topp Ringerike, pleier å ha en "høgfjellstur" hvert år. I år det det Hestebrenna og Tjuvenborg som var denne turen. Bare det og komme seg til utgangspunktet som ligger ved Saksentjern er en liten ekspedisjon. Først til Sokna, så inn 10 km inn Strømsoddbygda på asfalt. Det er teknisk mulig å kjøre med bil til Hedalen (Vassfaret) via små åpne grusveier. Derfor skiltet over. Etter 10 km, er det over på en liten grusvei med bompenger 4 km til. Hestebrenna er er del av Ådalsfjella, hvor Vikerfjell og Høgfjell (1010 MOH) er mest kjent. Litt for langt for en nærtur, etter min mening. Men en flott tur, med mye historie. Dette er den minst gåtte turen i år, sikkert på grunn av reiseveien. Tjuvenborg ligger som en vorte som stikker opp i terrenget. Fra stupbratt, til bratt på alle sider. En tur som har vært merket opp lenge. Selve røverhula ligger her, og du kan se den fra nedsiden, hvis du vet hvor den er. Det er mye sagn om Tjuvenborg kilde: Ifølge sagnet skal røverne ha overfalt gjeterjenta Tiril-Tove på Oppensetra og fraktet henne og mye tjuvgods opp til røverhula. Her ble den stakkars jenta holdt som fange, og fortvilet diktet hun ei vise med følgende tekst: Tiril-Tiril-Tove, tolv mand i skove, vesle baane dænger de, buhunden hænger de, bjeldekua binder de, storstuten stinger de, budraatten bær de fra, mig vil de med sig ha, langt, langt borti skove. – ukjent opphav Tiril-Tove sang visa utover dalen, men ingen hørte henne. Da røverhøvdingen ville gifte seg med henne, sa Tiril-Tove ja, på den betingelse at hun fikk gå tilbake til Oppen og etter brudesølv. Det fikk hun, men måtte love å ikke snakke med noen. Men på veien tilbake merket hun veien med tøystykker så husbondfolket kunne skjønne hvor hun ble holdt fanget. Tilbake på Tjuvenborgen skjenket hun røverne fulle, og bygdefolket tok seg ned til røverhula fra den minst bratte sida og overmannet tjuvpakket. Flere av røverne styrtet i døden utfor stupet fra Tjuvenborgen, som fjellet ble hetende etterpå, men for Tiril-Tove endte historien godt. Litt stein, og ras før du går inn på kanten. Ut til selve hula er det satt opp tau. Mer info på Peakbook link Litt lengere film jeg fant om selve røverhula. Luftig, det er tau på de værste plassene. Det er klyving for å komme opp. Fra toppen ser du langt både sør og vestover. Bilde er tatt sydover. Vestover og ned ser du parkeringsplassen. Fint og raste på kanten. Her er det også rester etter bål. Må være den perfekte plass for ættestup . Ref NRK serien Vikingarna episode 1 ca 1.50 utti. Fra Tjuvenborg ser du bort på Hestebrenna, som var dagens mål. Fra østsida av Tjuvenborg ser du også ganske langt. Ganske lett å gå en umerket sti for å gå rett til Hestebrenna. Ti på topp har hengt opp et merke her. Det et ca 5 km i luftlinje til Høgfjell på 1010 MOH, Hestebrenna ligger på 772 moh. Tjuvenborg sett fra Hestebrenna. Rett nordover fra Hestebrenna Det begynte å blåse, så jeg gikk ned til Tjuveborgkoia, for å raste der. Partistan steinen er et krigsminnesmerke Det er to koier her, en gammel og en litt mindre og nyere. Vassfarstien går forbi her. Nok et flott naturreservat. Antagelig har det vært skogbrann her, og området har fått stå utrørt etter dette. Lett å finne stien her. Lynet slå ofte ned i furu, og de blir litt rare etterpå. Soknaområdet er kjent for mye bær, etter krigen gikk det "bærtog" til område. Plukket en pose til min far. Litt uvær på gang, men jeg slapp unna med litt vind. Her er ruta jeg gikk.