Vinnerliste

Noen lærer aldri. Av og til bommer Yr stygt. Det skjedde denne helga. Planen var en tur til Blåfjellenden. Jeg bruker å ta en tur i uka i sommerhalvåret. Det blir mye samme turen, men siden det alltid er et eller annet å gjøre på hytta, så passer det bra med en tur innover en gang i uka. 2 - 2 1/2 time og 8-9 kilometer inn den ene dagen og det samme tilbake dagen etter. Siden det bare var 2. gangen innover, og det var en del snø og fenner første gangen, ville jeg helt ha godt vær. Som pensjonist kan jeg tilpasse turene til været. YR mente alt tidlig i uka at onsdag/torsdag var best. De andre dagene ville det både regne og blåse. Nå ville det ikke være helt bra vær på fredag, men til gjengjeld skulle lørdagen bli bra, med sol og lite vind. Innover på fredag med vinden i ryggen kunne det gjerne blåse, og selv om sola var gjemt bak skyene ville ikke det bety så mye siden turen går omtrent rett nord. Jeg satset på at YR holdt hva de hadde lovet, og pakket lite vintertøy. Forrige uke ble det varmt og jeg gikk i langbukse gore-tex mens andre brukte kortbukse – i solskinn og nesten 20 grader. Jeg håpet å få bruke motorsagen jeg har kjøpt. Blåfjellenden ligger på nøyaktig 600 moh og det har kommet mye småbjørker de siste årene. Da jeg kom til Blåfjellenden for første gang – for 35 år siden, var det bart. Nesten ikke bjørk i det hele tatt. Jeg håpet å kunne sage ned noen av de «buskene» som har kommet opp rundt hytta. Problemet var at broderen ment jeg ikke kunne bruke motorsaga uten sikkerhetsutstyr. Det hadde jeg ikke tenkt på, og slikt tar plass og veier.... Jeg fikk plass til buksa og hansker, briller ligger det på hytta. Med dette i sekken sammen med middag, som ikke er Real, så blir sekken tyngre enn vanlig. Det er kjekkere med lett sekk, og derfor ble det mindre vinterutstyr enn det jeg vanligvis drar med meg. (Lue, vanter, lang under og en ekstra bluse.) Langarmet bluse og sokker ble det likevel til at jeg tok med. Oppholdet Yr mente det ville bli, var temmelig vått. Ikke direkte regn, uten om av og til, men yr. Vinden kom fortsatt bakfra, og jeg ble ikke skikkelig våt før på siste delen av turen. Det var bare å fyre opp i ovnen, tørke klær og vente på sola – som YR mente ville komme fra morgenen av. YR tok feil. Det var tørt på morgenen og det var en lysning i sør. Jeg så ikke for meg å bruke motorsaga på sleipt underlag, og uten andre til stede. Jeg vente på sola. Som yr hadde nevnt. Det ble venting hele dagen. Av og på med regn, noen små glimt av sol og blå himmel som igjen ble avløst av mørke skyer og skikkelig slagregn. Sånn gikk nå den dagen. Klokka fem, etter å spis, pakket jeg sekken og tok avgårde – i regnet. Det regnet litt til å begynne med, Etter det kom og gikk bygene. Oppe i høyden ble jeg kald, selv med jakken igjen opp til haka, og med hetta på. Den lange under, som jeg «alltid» har med, er til bruk i nettopp slikt vær. Det ble en kald halvtime. Jeg traff en del folk som ville til hytta. De hadde været bakfra, og syntes nok at det hele var ganske greit. For meg ble det en liten aha-opplevelse. Det var en stund siden jeg hadde vært ute i kaldt regn. Jeg kommer til å ha med utstyret fra nå av. Likevel ble det – som alltid en kjekk tur både inn til hytta og tilbake. På tilbaketuren kunne jeg se sauedriften på vei mot Blåfjellenden, og jeg traff kjekke folk. Sel uten sol, så lyste det rødt på rabbene det grepplyngen blomstret. Fosser og bekker var store, og snøfennene viser god igjen. En litt annen natur enn når sola skinner og det er tørt, men flott likevel.

Jeg har benyttet meg av telt på jobbreise før, men da grunnet godt vær, kortere avstand fra teltet til dagens "kontor" og smittevern mht. covid-restriksjoner. Jeg skal nok innrømme at det i enkelte tilfeller vil være mer aktuelt med hotell/brakker i stedet for telt grunnet flere forhold: På reiseregning får jeg ikke mer betalt for å benytte eget telt (og annet privat utstyr) enn jeg gjør for annen overnatting uten kokemulighet. Sånn sett blir jo økonomien i det dårligere for meg personlig hvis man hensyntar slitasje og eventuelle skader på utstyret, samt at man ikke har samme mulighet for tørking av arbeidsklær etc. Her kunne nok flere arbeidsgivere i sin miljøiver om å være "grønne" vært litt mer frempå med å tilby litt høyere døgnsats for slik overnatting, da de tross alt slipper utgifter til losji direkte, som gjerne koster alt fra 500–1000 kr/natt. Jeg er jo sånn sett ikke veldig interessert i å dekke denne "besparelsen" 100+ % for arbeidsgiver når jeg ikke har noen større insentiver enn egeninteresse for teltliv. Synes det er unødvendig at arbeidsgiver skal "profittere" på mine fritidsinteresser, om man ser sånn på det. Skille mellom jobb og privat som er blitt trukket frem. Blir fort mer mas og jag med å være et gitt sted til en gitt tid, klar til dagens arbeidsoppgaver på jobbreiser, og da forsvinner en del av kosen ved teltinga. Det blir gjerne telting relativt nærme vei også, noe som også reduserer trivselen noe for meg. Tilgang til strøm og internett. Tidvis er jo dette også nødvendig på jobbreiser, og da blir det ikke tilstrekkelig med powerbank om PC-en er med. Småting som mobil og hodelykt kan lades i bilen eller med powerbank, men erfaringsmessig er det lite gunstig å jobbe med PC i bil. Ikke alltid at det er særlig med mobildekning der jeg er på jobbreiser heller, noe som vanskeliggjør jobbing utover ettermiddagen/kvelden. Samtidig har jeg en jobb hvor slike jobbreiser ofte innebærer oppmøte et stykke unna tettbygde strøk, gjerne litt opp i fjellene, så da reduserer man samtidig nødvendig kjørelengde. Så jeg ser både fordeler og ulemper med telting kontra hotell/brakke, så noen universalløsning er det nok ikke for meg.

Enig. Det må ikke bli sånn at hobbyen blir jobben eller en del av jobben. Hobbyen må være drevet fram av frivillighet, lyst, glede og nysgjerrighet og ikke av krav som for eksempel fortjeneste, deadlines og leveranser (og mange andre ting man stilles ovenfor i jobb). Hobby bør være preget av amatørskap. Det ligger i ordet. Ordet amatør har blitt misforstått og blir ofte brukt som et negativt ladet ord, men er egentlig et veldig positivt ladet ord. Det kommer fra fransk og betyr omtrent "en som elsker". Ofte er det amatørene som kan mest om noe, rett og slett fordi de bruker mest tid på det. Et veldig godt eksempel er innenfor astronomien der man i stor grad er helt avhengige av amatører for å finne nye himmelobjekter. Ingen andre har så mye menneskelig energi og ressurser (spesielt tid) å sette inn som akkurat dem. Jeg har litt samme erfaring som deg, men fra fotografering. De forsøkte å få meg til å ta kreative bilder på jobbreiser som skulle brukes i rapporter og annet materiell bedriften produserte. Jeg nektet. De prøvde seg med at de hadde styringsrett og kunne pålegge meg å ta bilder. Jeg svarte at det ligger utenfor mit profesjonelle kompetanseområde, så det kunne de nok ikke. I tillegg sa jeg at siden de ikke en gang tilbød seg å kjøpe bilder anså de vel bildene minne for null verdt, og jeg jobber ikke gratis. Det ble slutt på maset. Den egentlige grunnen var selvsagt at jeg ikke ville ødelegge hobbyen min. Jeg ville lage de bildene jeg selv hadde lyst til å lage, ikke de bildene noen andre ville se på og bruke.

Jada, jeg er sikkert en kverulant, så jeg sendte like godt spørsmålet videre til Garmin. Her er spørsmålet jeg sendte: Og her er svaret jeg fikk:

Det jo veldig mange slike ruter i Norge, utfordringen er at etter en del høydemeter så er eksponeringen stor og konsekvensen ved et fall tilsvarende høy. Og at vi alle har forskjellig oppfatning av når noe er vanskelig, kompleksitet, og konsekvens. Derfor tror jeg neppe det vil bli førere/beskrivelser av slike ruter ut over lette ruter beskrevet i relasjon til klatring & tiderangling. På f.eks. Pionerruta til Falketind så sier beskrivelsen "Oppstigningen er forholdsvis kurant, med kombinasjon av klyving/klatring på grad 2/3-, sikringstau må benyttes." En kamerat av meg går denne opp og ned uten tau, og mener den er så lett og trygg at det bare kompliserer/er tidkrevende å bruke tau. (Ruta er enkel, men konsekvensen er stor om man gjør/trår feil.) Tilsvarende på Uranostraversen, grad 2/3, dvs klyving. Her har vi brukt tau ut fra at konsekvens om man gjør feil er stor, men sist jeg gikk der så kom det et par gutter uten tau som gikk hele veien opp til Uranostind (anbefales ikke). Sjekk eventuelle klatreførere for fjellheimen, kart som får fram bratthet osv, OG vær obs på at det er lett å gå seg fast om man ikke har god oversikt over rutevalg og man klyver /scrambler uten sikringsmidler. https://www.redbull.com/int-en/beginners-guide-scrambling-tips

Søndagstur til Solhomfjell og ned over Marishei tilbake til bilen, i meget variert vær, var sol og regn om hverandre, til tider både sol og regn, og regn og sol Men det var faktisk finere å gå tur i slikt vær enn med helt blå himmel og solsteik! Bildemessig hjelper det også, finere lys uten sterk sol hele tiden. Og man slipper å bli så solbrent... Løypen over Marishei er nyskiltet og merket med blå merker, "nyåpningen" var offisielt i går med tur med det lokale turlaget "Havrefjell turlag - Risør, Gjerstad og Nissedal" kl 11.00, men jeg tok turen alene kl 15.00, når de andre var ferdig. Løypa deler stinettverk med stiene fra Heiland til Solhomfjell, og fra Heiland til Uvdalen via Karibu. Kjører man feks mellom Felle og Gjerstad, anbefales det å stoppe på Heiland å ta en av disse turene om man har tid. Flere turer å velge mellom, og har jo skrevet om de her før. UT.no: https://ut.no/turforslag/1111305/rundt-maristjenn-i-gjerstad Og nå, bildespam! Burde kanskje bli flinkere til å redusere antall bilder fra turer, men..... Alle bilder her ble tatt med mobil, da kameraet ble puttet i plastpose i sekken. Ble fort vått når regnet kom, men tørket fort når sola kom tilbake, og i vinden. Blåste ganske kraftig til tider, Yr meldte 10-12ms. Maristjenn: Utsikt mot Havrefjell: Nye regnbyger på vei, bare å knipse noen bilder og komme seg ned... utsikt mot Havrefjell: Utsikt mot Gautefall: Og så kom regnet... ..bare å få gjemt seg under en gran, og de var det ikke mange av langs denne stien. Marishei, Gjerstads høyeste topp. Solhomfjell er høyere, men ligger i en annen kommune. Og med helt fersk postkasse, på selveste "åpningsdagen", var jeg mer opptatt av bilder enn å skrive meg i boka Utsikt fra Marishei mot et fint vann. Trooor ikke det er fisk her.. Enda et flott vann man går forbi. Her har jeg lyst til å finne ut om det er fisk. Ser og ut som en flott plass å overnatte. Kanskje til høsten... Oversikt over ruta:

Har ikkje nytta telt like heftig trur eg, men noko har det blitt. Eg har mellom anna pendla i mange år. Har ungar med delt heim. Når ungane var yngre brukte eg bu ein del i telt på den øya eg jobba, når dei var hjå far. Hadde dusj i bygget som kontoret mitt låg i, når det var behov for slikt. Elles har eg budd i telt når eg har teke samlingsbaserte deltidsstudiar ved sidan av jobb. Då var det dog mest praktisk å bu i "nærskogen" til campus. Dette då vi hadde lange dagar og eg trengte internett til kveldsarbeidet (både skulearbeidet og det eg skulle følgje opp på jobb heime). Dette var før "uendelege datamengder" var ei sjølvfølgje, og det var verre å kople pc'en opp mot mobilt nettverk. Eg flytta difor camp nærare og nærare, og enda til slutt bak rosebuskene på campus i eit lite Hilleberg Niak. Funka igrunnen veldig bra. Ser stort sett ikkje mørkt på å bu i telt i noko høve. Praktisk og greit.

Det har dessverre blitt lite tid til overnattingsturer denne våren. Derfor er det med spenning og kribling i kroppen jeg planlegger en 4 dagers pinsetur over Blefjell. Jeg lover kona mi rolige dagsetapper. Det får bli en slags oppvarming til sesongen sier jeg. Tanken er å starte på Bolkesjø fredag 03.06 og gå sliten men lykkelig over målstreken på Numedal kro mandagen etter. Det blir omtrent 41 km fordelt over 4 dager med start på 400 moh, høyeste punkt på 1342 moh (Bletoppen) og avslutning på 200 moh. Litt detektivarbeid må til for å komme seg fra Oslo til Bolkesjø med kollektivtransport. Et supert verktøy til slik planlegging er Entur appen som kombinerer reiser mellom flere reiseselskaper og tilbyr billettkjøp for hele reisen. På den første dagen blir det mye mer regn enn yr lovet. Derfor starter turen med full skallbekledning på, oppover regntung skog. En bekk må krysses og jeg gjør et elegant hopp over. Landingen blir ikke like elegant. Se for dere Donald Duck som sklir på et bananskall. Et frosset øyeblikk henger jeg i luften før jeg deiser ned på steingrunnen med 16 kg ekstra slagkraft fra sekken. Blodet fosser ned fra skinnleggen og jeg må plastre på kryss og tvers for å stoppe blødningen. Vi fortsetter oppover. Det hadde vært fint å komme seg over tregrensen før vi slår leir. Stien passerer rett under Surløytenuten, og en kilometer videre renner en stor bekk med godt og friskt vann. Der slår vi opp teltet. I ni tiden gir regnet opp og en praktfull regnbue svinger seg over kveldshimmelen. Dagen etter skal vi videre inn i fjellet. Stien går rett forbi Store Ble på 1342 meter og vi bestemmer oss for å ta en avstikker opp på Bletoppen. Men først blir det lunsj med nudler og spekepølse. Været er aldeles strålende og den salte pølsen smaker utrolig godt. Det blir også kaffe og sjokolade før vi gyver løs mot toppen. Her er det storslått utsikt utover hele fjellet og vestover ser vi rett bort på den majestetiske Gaustatoppen. Videre nordover er landskapet mykt og bølgende. Det er behagelig å gå i og en mild vind gjør at det ikke blir for varmt. Stien leder oss mellom 2 store bautasteiner. Jeg er ikke overtroisk, men disse må være halvt magiske. Energifeltet gir meg gåsehud idet jeg går mellom steinene. Etterhvert kjenner vi at det er på tide å finne teltplass for kvelden og vi sikter oss inn på Blomtjønn. Vi finner et fint lite høydedrag nede ved vannet som leirplass. Neste morgen blir jeg vekket i sekstiden av sol mot teltet og må ut for å åpne opp dørene på vid gap. På Allak 2 er det store paneler med myggnetting som gir god gjennomtrekk i teltet. Jeg slenger også opp et solcellepanel for å lade telefonen min. På denne turen har panelet erstattet powerbanken. I godvær som dette er den ganske effektiv. På 3 timer lades telefonen full fra 58%. Jeg kryper ned i posen igjen og slumrer videre. Fantastisk å våkne sakte og rolig opp med den svale fjellvinden som stryker over teltet. Etterpå blir det knekkebrød og bøttevis med kaffe. Det ser ut som det blir en ny gnistrende dag. Etter noen kilometer begynner stien å gå nedover mot den ubetjente DNT hytten Eriksbu. Etter en liten rast i nærheten av hytten, så går vi videre nedover. Etter noen timer er det ikke tvil om at vi er i skogsterreng igjen. Det er endel hytter rundt de større vannene, så vi satser på å finne en fin leirplass ved Sølvtjønn. Her er vegetasjonen tett, avløst av våt myr, så vi jubler av glede når vi finner den ene gode teltplassen på denne siden av vannet. Vinden har stilnet helt og jeg forbereder meg mentalt til å møte myggen. Som ikke kommer. Ikke en eneste en. Ingen fluer heller. Det eneste det er mye av er gjøk. Kanskje det enda er litt tidlig i sesongen for myggen? Det er i alle fall herlig å sitte ute å koke middag i ro og fred. Jeg sover uvanlig godt denne siste natten og er full av energi til siste etappe nedover mot Numedal. Det er tydelig at denne delen av stien ikke er så mye brukt. Den er smal og tidvis gjengrodd. Og vi møter haugevis med trær som har rotveltet over stien. Det tar mye tid og krefter å gå rundt i den tette vegetasjonen. Jeg antar at det må være den heftige høststormen i november 2021 som har herjet i skogen på denne måten. Da vi kommer ned til grusveien orker vi ikke flere veltede trær og velger vei istedet for sti. Vi ser også at vi kanskje kan nå en tidligere buss. Derfor setter vi god marsjfart nedover lia. Dette rekker vi. 50 meter unna kan vi nå se hovedveien. Og der dundrer bussen forbi. Rett foran nesene våre. Da blir det i alle fall tid til en god middag på Numedal kro.

Flotte stemninger! Vann gir naturen liv!

Er alltid imponert over dem som klarer å blande jobb og hobby. Bandt fiskefluer til eget bruk og hadde mulighet til å selge da jeg var ung. Etter de første 1000 helt like fluene var det ikke morsomt lengre. Hobby er hobby og jobb er jobb. Jobb skal helt være så langt unna at man kan drømme seg bort og glede seg til neste tur i skog og mark. Men i perioder går det nok an. Tore

Fine bilder fra et flott turområde! Var der selv for et par uker siden og litt kuriøs info herfra er at sjøl om Marishei kanskje er den høyeste toppen i Gjerstad, så er det høyeste punktet "Punkt øst for Solhomfjell" 588 moh. Den ligger i skråninga like ovenfor svabergene For øvrig.. siden du nevner Solhomfjell, så ligger det høyeste punktet i Nissedal også i en skråning - "Førheinutane Sørøstskråning" 1040 moh Kartutsnitt fra Peakbook.no: En ganske beskjeden varde på Gjerstads tak:

Nå har jeg testet den på flere gassflasker og det viser seg faktisk at den ikke virker på den ene typen av Coleman flaskene. Det fungerte helt fint på Primus og Kovea flaskene

Da gikk årets pinsetur til samme vann som forrige pinsetur i 2020, til Hellersvann i Drangedal/Telemark. Men denne gang på andre siden av vannet, og via Holmvann som jeg var på dagstur til på 17. Mai for sjekke ut området, som er et av mine favorittsteder! Turen var planlagt å skulle være på 3-4 dager, men var litt syk før turen, og ble værre på dag 2, så da ble det kun en overnatting og hjem for å hvile før ny arbeidsuke. Dag 1: På vei inn Uvdalsveien, bomvei kan betales kontant eller med VIPPS, dagskort koster 40,- og årskort 500,- Full 45l sekk på 16kg... Hadde bittelitt regn på vei oppover, men det var så lite at man ble ikke våt, og det fordampet så fort det traff bakken. Amok Draumr 5.0 XL og Fjøl XL tar litt mer plass enn TTTM-hengekøya, men det gikk akkurat. Fristet lite å pakke i 85l-sekken. Framme ved Holmvann Framme ved elven/fossen som renner ned fra Hellersvann. Tydelige tegn fra tømmerfrakt fra gamledager. Stor bro/demning, ganske heftig byggverk med tanke på at man er langt inne i skauen langt fra noe vei. Ble ganske fasinert over presisjonsarbeidet som ligger bak dette. Rett og pent laget! Tømmerstokkene på midten her var litt råttene, men man bør nok heller velge å krysse på steina i elva nedenfor om man kan og vannstanden er lav nok. Første syn av Hellersvann Her ble det en liten strek i regningen, for her hadde jeg planer om å gå langs vannkanten, men det gikk altså ikke. Så da måtte man enten gå et stykke tilbake og over fjellet, eller klatre opp skråningen. Jeg kunne se dit som var målet for turen, 100meter på bortsiden... Jeg valgte det siste alternativet, som sikkert var det mindre lure valget, men det gikk greit denne gang... På toppen av heia, og ser ned på målet for turen Utsikt bort på halvøya og øyene der jeg var i pinsen 2020. Leiren var da ved vannet ca midt i bildet, rett til venstre for de store steina i vannet. Endelig på andre siden, tok litt energi og komme seg over den heia. Klatret opp på høyre side i bildet... Man måtte og gå noen hundre meter bortover pga en kløft som gikk innover i landskapet, bort til et lite vann (386.4moh). Endelig framme, camp er satt og sola er på vei ned.. Oppsettet: Amok Draumr 5.0 XL (Limited Edition - light green), Fjøl XL og DD Hammocks Superlight tarp 2,9x3m. Fin kombinasjon på slik tur. Så var det tid for middag, og den hadde jeg gledet meg til hele dagen! Til første kveld hadde jeg handlet med meg en biff, nypoteter, sjampignon, paprika og rødløk. Siden jeg hadde planlagt å være flere dager, hadde jeg med mer av tilbehøret, men hadde tenkt å ha det til stekt ørret de neste dagene, men slik skulle det jo ikke bli. Hadde jeg visst jeg skulle hjem dagen etter hadde jeg nok kokt fler av potetene jeg hadde med. Ja, jeg kokte faktisk poteter på tur! Men siden jeg plukket med meg de minste jeg fant i butikken, så var det ikke lenge de skulle koke. Jeg skulle steke de sammen med resten av tilbehøret etterpå, men neste gang blir de bare kokt. De var faktisk best da fant jeg ut av, siden jeg ikke klarte å vente å spise av de før biffen og resten var klart... Angrer jeg på at jeg bærte med meg poteter på tur? Nei absolutt ikke, for det var så sykt godt at det skal bli fast tilbehør på slike turer med få overnattinger eller dagsturer med middag! Det ble ikke mange ekstra gram heller, så bærer heller med meg god mat som dette, fremfor å sitte med en trist pose med REAL turmat eller tilsvarende! Mens maten gjorde seg klar, ble fiskestangen satt sammen og jeg måtte testet fisket. Det var mye vak på vannet, og fikk denne på første kast! Neste fisk var på 240gr, og da har man fin fisk til å steke i panna. Jeg trenger egnetlig ikke så mye større fisk enn det til mat.. Brukte samme sluk hele tiden, den var tydligvis helt grei å bruke her, både i Hellersvann og Holmvann. Dag 2 og på vei hjem, forbi vannet (uten navn 386,4moh), og opp via Lomkilheia(434moh). Der har man litt utsikt mellom trærne ut over Hellersvann, Holmvann og Mjonevatnet. Frokost/Lunch ved Holmvann. Det var og her neste overnatting skulle være. Men pga at jeg ble mer syk og det var kokvarmt denne dagen, fristet senga hjemme mer... Ble litt fisking etter lunsj, før hjemreise, men ingen fisk ville sitte, men flere var etter sluken. Noen med ganske grei størrelse også.. På vei ned igjen til Uvdalsveien.. Med god planlegging så har man iskald Coca Cola i bilen når man kommer til bilen Rute dag 1: Rute dag 2: Kamera: Canon EOS M100 m/Canon EF-M 15-45mm f3.5-6.3 IS STM Fiskekort for området: https://www.inatur.no/fiske/5672a2c0e4b09d5eeb580f26/fiskekort-i-ase-vollestad-skogen

Ikke sikker, men jeg har tidligere hatt tre mottakere på samme melding.

Den var ny. Når jeg har leste weben deres (InReach/Garmin) tidligere (en stund siden nå!) så har jeg kommet til samme konklusjon som @Joachim V ga uttrykk for over her. Men svaret du delte her åpner vel da for flere muligheter, som f.eks at flere kan gå sammen og spleise på en Inreach og abonnement, så lenge man ikke har behov for den samtidig da.

Ang tine kurvertsmør:

Synes denne ser litt snasen ut, om man først skal bruke gass. Det åpner jo opp noen alternativer. https://www.msrgear.com/ie/stoves/stove-accessories/lowdown-remote-stove-adapter/11582.html

Du kan bare skrive i Emergency Notes feltet at du har lånt den ut og for hvilken tidsperiode. I tillegg endrer du på nødkontaktene hvis noen andre passer bedre. Se svaret jeg fikk i posten over.

Bliver et Fjallraven Abisko lite 1 som nyt solotelt til fjellbrug. Ser frem til at få det prøvet af 🙂

Du finner det hvis du søker hos Norway bussekspress som har Haukeliekspressen: https://www.nor-way.no/ruter/haukeliekspressen/#/?step=3&originId=6D2418D7-7429-4002-A09D-B614E0D2B18C&originName=Oslo bussterminal&departureDate=2022-08-02&destinationId=CB135C46-AD44-4E9A-86CD-3A037FCA6002&destinationName=Haukeliseter&departureTime=00%3A00 Det er et lite snag med søkefunksjonen. Når du skriver inn stedet vil det dukke opp ei liste av steder som passer med søket ditt. Du må gå ned i denne lista og velge stedet, selv om du har skrevet akkuirat det samme som står der. Hvis du ikke gjør det får du ikke opp søke-knappen og kommer videre i søket. Men den Entur-appen ser jo bare veldig smart ut, så den skal nok lastes ned.

Du kan tilogmed søke på reisen i Entur appen fra Haukeliseter helt til Gøteborg.

Flott turrapport! Om du bruker mandelpoteter så har de kort koketid, eller rettere sagt, de skal bare trekke. Skjært i biter fungerer det fint til suppe/gryte også, er ikke nye varme som skal til. Ps, du glemte å trekke fra slukvekten på vekten av fisken🙂

Jeg slo til og kjøpte meg sekk, den ser veldig fin ut, gleder meg til å prøve! Osprey Ariel Plus 100 Black | Fjellsport.no Også kjøpte jeg meg noen teltplugger, for å ha i reserve: Arctic Tern Camping V-Peg 27cm 5-Pack Silver | Fjellsport.no

Borrowing or lending out an inReach handheld that has been activated with an inReach Personal subscription can have some complications. Legg spesielt merke til ordlyden "can have some complications". Det indikerer vel tvert i mot at man ikke låner den bort med subscription. Men du kan gjerne låne den bort uten personlige abonnement. Legg også merke til ordlyden i "inReach Personal subscription". Legg spesielt merke til ordet PERSONAL. Over og ut herfra. Dere får holde på.

Ja, jeg har ikke særlig tillit til sånne tester. Man kan stå to stykker ved et vann, mer eller mindre ved siden av hverandre og fiske med samme sluk. Den ene får fisk, den andre ikke. Med slukfiske i vann tror jeg det er mye viktigere hvordan man sveiver inn, at man varierer, at man flytter seg ofte, at man bytter sluk ofte, at man varierer dybde osv. osv. I elv er det viktig å finne ut hvor fisken faktisk står. Typisk anekdotisk bevis for beste sluk i boksen: Som regel har man best tro på den sluken som har gitt flest fisk. Dette blir derfor den sluken man fisker mest med. Og siden man fisker mest med den er det den man får mest fisk på. Så derfor tror man mest på den sluken. osv. osv.

Det viser seg at Colemanflaskene forlanger litt lengere tapp til å trykke ned ventilen på flaska for å få ut gassen. Denne fra biltema veier 70 gram mer enn Vega: https://www.biltema.no/fritid/friluftsliv-og-camping/kokeapparat/kokeapparat-26-kw-2000046768 Samme problemet med gassbokser, men tar du bort den svarte gummiplata (pakningen) så går det mye bedre. Det høres nesten ut som om det er flaskekoblinga og reguleringa som er problemet med Vega'n. Biltemamodellen som jeg har lenket til sprer varmen bedre enn 3kW modellen, som da blir vanskeligere å lage mat på. Dette var mest for å påpeke forskjellene og ikke et klart råd om at dette er en super brenner. Kriseløsningen min en gang med colemanflaske var å putte en liten stein i ventilen før jeg skrudde på brenneren. Anbefales ikke for jgeg kunne ikke skru av flaska igjen før den var tom da denne krisløsningen ødela ventilen på toppen av flaska.... men det ble en fin tur

Er ikke det noe du bare kan ha lagret på mobilen da, hvis du bruker den når du skal skrive meldinger? Ser ikke helt problemene egentlig. Hvilke juridiske forviklinger? Så vidt jeg kan se er det ingen krav til at den som utløser SOS må være den som eier enheten. Det blir en helt annen ting hvis du har et SAR-abonnement, men det er jo en forsikringsordning som kommer i tillegg. Hvis det blir satt i gang en SAR-operasjon i regi av Garmin og det viser seg at den som utløste alarmen ikke er dekket, da må man nok betale for operasjonen. Men det skjer altså kun hvis du har SAR-abonnement (og i Norge trenger du det ikke, og jeg tror heller ikke du får tegnet det for turer i Norge) Hvis min samboer vil ha den med seg ville jeg bare gitt henne den. Hun står også som nødkontakt, så hvis de ringer vil de enten ikke få tak i henne eller hun kan svare dem og forsikre dem om at hun trenger hjelpen. Jeg kan eventuelt også endre nødkontaktene til å være meg. Det tar kanskje ett minutt. Hvis jeg hadde lånt ut enheten til noen andre ville jeg satt meg som en av nødkontaktene. Den andre ville de fått velge selv. Jeg har ikke SAR-abonnement. Hvis jeg hadde dratt på en tur der jeg ville hatt det ville jeg tegnet et sånt abonnement. Men da ville jeg ikke lånt ut enheten. SAR-abonnement er et dyrt tilleggsabonnement, så hvis noen vil ha en sånn type forsikring får de kjøpe seg en enhet selv tenker jeg, ikke låne min.

Ser ut som et nydelig område! Definitivt lagt til på inspirasjonslisten for områder å besøke på tur.

Godt poeng, og jeg er enig. Jeg har også alltid aktivt skilt mellom arbeidsaktiviteter og fritidsaktiviteter. Men man kan kombinere det uten å mikse det også. Et eksempel er at jeg av og til brukte enhjulssykkel (både elektrisk "ståhjuling" og pedaldrevet) for å komme på jobb. Jeg drømte også om å padle kano til jobb, men det ble aldri noe av før jeg flyttet fra der jeg hadde muligheten. Og jeg laget ei ca. en mil lang langrennsløype som jeg gikk til jobb et år det var snø nok til det. Det var OL-vinteren. Det husker jeg godt, for en morgen fant jeg deler av løypa mi full av brennende fakler. Mørkt og veldig stemningsfult! Det var OL-ilden som ble bært gjennom landet som hadde en etappe der hun som bar fakkelen brukte en del av løypa mi.

Jobber i byen og reiser fint lite i jobben, så det får bli med drømmen/tanken. Men jeg er ikke sikker på om jeg egentlig har lyst til å blande jobb med teltliv rett og slett fordi friluftsliv for meg er avkobling og fri fra tidsjaget. Og av erfaring har jobb lett for å "kontaminere" hobbyer om jeg ikke er flink til å holde dem adskilt. Jeg mener ikke å klage på jobben min, men den er en typisk "jobbe for å leve"-jobb, ikke "leve for å jobbe". På campingtur i Namibia for mange år siden traff vi en kar som reiste rundt og inspiserte skoler. Han lå i telt eller hengekøye når han skulle besøke skoler litt godt utpå landsbygda - mye fordi det ikke var så mange alternativer, da. Kjørte Hilux og hadde med seg bikkja. Da vi traff ham var han på vei opp i nordvestre hjørnet av landet, og det var rett før regntida. Han var litt urolig for at regnet skulle komme for tidlig, for da ville det fort ta noen uker før det var mulig å krysse elva tilbake.

Jeg har ca 30 minutter reisevei til jobb, og en flott furuskog rett i nærheten av arbeidsplassen. Minst 1 gang i uka sover jeg der, å stå opp kl 0400 og bryte leir og gå en 30-60 minutters tur om morningen er for meg en fin måte og brekke av det dagligdagse A4 livet en har til tider med å jobbe på fabrikk. Ingen på verksted klager om det lukter litt bål av meg heller 😄

Slenger på en +1 på Vega. Har hatt en Vega nå i ca 8 år. Ikke vært veldig hard bruk, men har fungert problemfritt hver gang.

Har Vega og min har fungert fint i mange år. Vet noen ikke liker COleman bokser men min tar de fint. Ellers har jeg brukt bokser fra Biltema og Primus. opplevd en gang at en boks fra Biltema ikke virket på den. Greit å teste boks før man drar på langtur. Den gang hadde jeg heldigvis en ekstra liggende i bilen.

En liten hilsen fra meg, nesten et halvt år er gått siden jeg var på Forumet. Og mye har skjedd. Dette er meg 24 november 2021., 4 dager etter min siste teltur, bare noen timer etter at jeg skulle jeg fyre opp i ovnen. Det jeg ikke så i halvmørket var at det hadde dannet seg en gass og da jeg kastet inn en fyrstikk, slo en intens hvit flamme mot meg, og jeg sto i full fyr. Jeg styrtet inn i dusjen og og det siste jeg husker var et håret brant. Det jeg ikke husker, noe om sikkert var en ren reflekshandling, og sikkert skyldes min militære bakgrunn var at jeg klart å ringe til 113, og oppgav de nødvendige data. Ambulansen kom raskt, men først i april kom jeg rimelig til meg selv. Jeg ble fløyet med ambulansehelikopter til brannskadeavdelingen ved Haukeland sykehus og ble lagt i koma i ca 9 døgn. Jeg var ganske så dårlig, og den 14 januar stoppet hjertet. (Jeg vet dette fordi de skrev dagbok som jeg fikk tilsendt med sterke bilder). Hjerte – lunge redning ble utført, men gjenopplivingen hadde sin pris - jeg kunne ikke lenger gå Etter ca en måned ble jeg fløyet tilbake til Tønsberg Pr nå er jeg pasient ved en rehabiliseringsavdeling hvor jeg måtte lære å gå igjen. Pr i dag klarer jeg å gå vha rulator. Venter på plass på Kysthospitalet ved Stavern hvor jeg skal lære å gå for egen maskin. Legen der spurte om hvilket mål jeg hadde satt meg «Hardangervidda» Hun ble litt overrasket, men avviste ikke tanken. Jeg har ligget nede for telling før, og har klart å reise meg, så hvorfor ikke denne gangen også Så kanskje jeg ennå en gang kan si som en 80 års present til meg selv: «Holken – here I come»

Hvis du bare husker å vaske kjelen og ikke koke kaffen på fiskekrafta, så vil du overhode ikke kunne merke at det er kokt fisk i kjelen når du koker kaffe. Sånn er det jo hjemme også. Jeg liker ikke fiskesmak på risgrøten, men koker allikevel både fisk og risgrøt i samme kjelen. Dog ikke samtidig. En kaffekjel som jo har smalere hull enn kjelediameteren kan dog være litt vanskeligere å vaske ordentlig rein enn en vanlig kjele, når man er på tur.

Forøvrig så starter Bendik båtruta 24. juni fra Synken - Mårbu og han regnet med at veien åpnet noen dager før det.

Endelig ser det ut til å være mulig oppdrive Trangia 2,5l kjelen igjen. Det har vært fullstendig umulig de siste 6 månedene. Da har jeg endelig en stor kjele for å komplettere Trangia 27 stormkjøkkenet, uten å ta nevnverdig mye mer plass. https://www.widforss.no/trangia-lagerkittel-med-lock-2-5l-passar-27-serien?gclid=EAIaIQobChMI8eKf166b-AIVj4xoCR079QOyEAQYAiABEgIFEPD_BwE Det ble også to stk. Trangia matbokser. Jeg var først litt skeptisk til unødvendig vekt i en matboks, men så liker jeg også utstyr som kan brukes til flere ting. Disse kan brukes over brenneren for matlaging på tur 👌 https://www.widforss.no/trangia-matlada-210-med-handtag https://www.widforss.no/trangia-matlada-211

Innlegget over fikk jeg fra @Tom42 på epost og jeg logget meg inn som han for å legge det ut her på forumet. Han sliter litt med teknologien og det skulle vært med bilder. Jeg lovte at jeg skulle legge det ut for han og når jeg får bilder skal jeg legge det inn for han. Det er ikke annet å gjøre enn å ønske deg god bedring Tom! Maksimalt uheldig i det siste - men du skal vite at du også er til inspirasjon som ikke lar deg stoppe. Fjellene drar ingen steder.

I dag bestilte jeg bare noe småtteri: 4 stk 22cm lange teltplugger Et par ekstra merinoullsokker Noen billige karabinkroker sånn i tilfelle. Billig, lett stativ for stødigere gassboks.

Bestilt Sea to Summit sitt nye telt Telos tr3. Blir veldig spennende å teste. Ligger ikke så altfor mye informasjon på nettet, men det ser ut som det har en del veldig spennende funksjoner, i tillegg til super takhøyde. Håper det er en fullverdig erstatter for mitt Reinsfjell SL2 fra 2015!

Det der er den eldre modellen. Derav lavere i fotenden enn 2018-utgaven. Dessuten er bardunene mellom de to bakerste stengene strammet til altfor hardt. Legger ved bilde av min egen 2018-utgave. Relativt tight og fint til tross for ujevnt underlag.

Jeg har fått meg en ny favorittsluk til ørretfiske i sommer: Sølvkroken spesial exclusive hammer 12g CRD. Denne fisket så bra at jeg bestilte hele reservebeholdningen til Skittfiske etter forrige tur.