Vinnerliste

En virkelig flott heiatur. En av for-sommerturene jeg ser fram til hver år, er Madlandrunden. Nå har vi alt gått til Vådlandsnuten, men ikke tatt runden rundt Rolighetsvannet og Maribakken. Dette er en tur som i mange år har stått høyt på listen over de flotteste turene jeg går. Den er fullt på høyde med turen ned Fidjadalen, men er helt annerledes. Dette er en tur i høyden, men lite trær og busker store deler av turen. Turen går i åpent heielandskap med mange kulturminner, og ikke langt vekk fra stien ligger det nylig restaurerte støler. For noen år siden var dette en tur jeg vandret ganske ensom. Det hente jeg traff folk, men som oftest var det bare mellom parkeringsplassen og Vådlandsnuten. Stien videre nedover mot Rolighetsvatnet, var utydelig og forsvant i myra enkelte plasser. For meg som synes åpent heia-landskap er virkelig flott, er dette den nærmeste heia som er lett tilgjengelig. Det blir likevel helt en tur jeg tar på for-sommeren eller litt sent på høsten – i flott vær. I regnvær liker jeg ikke helt all steinen, som blir glatt og sleip. Det kan gå i godt selskap, men alene, er det bedre å sikre seg. Denne dagen var YR raus med både sol og varme. I tillegg skulle det ikke blåse noe særlig. Perfekte forhold for en rundtur i Madlandsheia. Her var det bare å komme seg avgårde. Jeg var ikke alene som tenkte på tur i Madlandsheia. Selv om jeg startet forholdsvis tidlig hjemmefra, var det alt en god del biler på parkeringsplassene. Det var andre som startet samtidig med meg, og jeg møtte tidlig folk med store ryggsekker om hadde overnattet ute den natten. Siden Madland er et gammelt turområde, på Fisketjønnbu måtte det bestilles plass, så er stien godt opparbeidet det første stykket, og ned langs Fossebekken er det god stølsvei. Det tar ikke så lang tid for å komme opp de første bakkene til sletta under Bjødnanuten. Her var det tidligere åpent landskap med god sikt ned mot Fisketjønnbu og inn mot Høylandsskaret. Nå er det tett bjørkeskog, og det er bare så vidt mulig å få øye på den nye Fisketjønnbu – dagturhytta til Gjesdal. Det er virkelig flott langs Fisketjønnvatnene innover mot Høylandsskaret. Det er bare vanskelig å løfte hode for å se seg rundt. Stien er steinet og det krever litt konsentrasjon å komme seg fram. Likevel går det greit å komme seg opp over lia til skaret. Det er flott utsikt tilbake mot Fisketjønnene, og bakken er så pass lang og bratt at det passer som oftest bra med en stopp eller tre. Nå er Vådelandsnuten synlig fra mange plasser, men på denne turen viser den vei fra stien. I skaret viser nuten med varden godt. Det er fortsatt en del bakker igjen før toppen. Stien går i sving oppover, og så mellom toppene (Vådelandsnutene) og rundt. Fra «baksiden» er det god utsikt nedover mot Raseurolighetene og stien videre. Fra toppen er utsikten virkelig god, både utover mot Jæren og havet, men også innover mot Ryfylke og «heiene». Nedover mot Raseurolighetene, går det nå grei sti, som er lett å følge. Over ura, er det ikke spor av folk på steinene, men varder met rød T, viser hvor stien starter på andre siden. Stykket mellom Rolighetsvatnet og Maribakken er virkelig flott. Stien, eller drifteveien - for her gikk sauedriftene mot Sirdal før i tiden, er lett å følge og litt opp og ned, rundt knauser og knatter og langs myrer. Et flott terreng. Her ligger også Løedal, men jeg har ikke funnet spor av noen løe. Maribakken er bratt ned, og nede ved Kvitlabekken er det, i hvert fall for meg, tid for en pause. Denne gangen var det varmt, og det passet å fylle opp drikkeflasken. Midt i bakken står det et skilt som viser vei mot Vådlandnuten og mot Dirdal. Skiltet viser også at det 2,8 kilometer tilbake til bilen. Under tre kilometer burde være lett, men selv om det er flatt og greit å gå, er det tungt sånn på slutten av dagen og etter nesten en mil i fjellterreng. Jeg bruker nesten en time på resten av turen. Ned langs Fossebekken til parkeringsplassen er det stølsvei. Lett å gå og greit å kommefram. For meg som parkerte på den nederste parkeringsplassen er det en bratt kneik med grus i stien. Jeg går forsiktig... Nesten 12 kilometer og litt tre og en halv time var dagens tur. En virkelig flott opplevelse.

Kun med tanke på at korken før eller seinare vil lekke. pga av gammal pakning, for laust skrudd på eller rusk mellom pakning og flaske. T-helletuten har ein ekstra lekkasjemoglegheit i forhold til ein vanleg tett kork. Ei liggande flaske med trykk pga høg temperatur, vil kunne bli tømt ved ein lekkasje i korken. Står flaska, skjer ingenting.

3. juni kom det et nyhetsbrev fra Helle der de annonserte Helle Nord (14,7cm/3,7mm blad i Sandvik 14C28N): I dag 10. juni kom det et nytt nyhetsbrev der de skriver at: Hvor mange de hadde for salg fra starten av vites ikke. Har ikke bestilt den selv, men det jo lett å la seg friste. Ser at handtaket oppgis til 137 mm, men formen kniper nok litt på lengden, dvs plassen til handa . Får ta en titt når den dukker opp hos nærmeste forhandler (om og når), prøveholde...

Er i samme gaten som deg og har startet den tunge jobben med å avhende alle de andre sommerteltene selv om Unna har den klart høyeste vekta....

Jeg har heller aldri hatt lekkasje på de flaskene rødspriten leveres i. Andre flasker derimot, særlig sånne små flasker i plast som ofte selges som "flaske til rødsprit for forvarming". At ei flaske er vanntett har jeg også oppdaget ikke betyr sprittett. Men en type flaske som ikke er beregnet for sprit har jeg veldig god erfaring med, og det er disse flaskene som selges med munnskyllevann i og som har et integrert målebeger øverst i tuten (man trykker på flaska for å fylle det og det overskytende suges tilbake når man slipper). Jeg har hatt rødsprit stående i sånne i årevis uten at det har minsket noe i de (i motsetning til andre flasker som har vært tomme på grunn av fordampning før året har gått). Det er sånne jeg bruker til oppbevaring av rødsprit, enten det er i skuffen på kjøkkenet, i sekken eller i bilen.

Hei Jeg har i årevis kjørt rundt med et par gassbikse med gjenge-kopling i skapet i multivan-camperen. Uten noen lekkasjer. Ganske visst et noe kjøligere i skapet, men temperaturen kommer vel også opp der ved lang parkering i solen. Endelig kan man jo plassere spritten/gassen godt inn under bilen?! noen legge jo nøklen på forhjulet. 😉Det går vel bra, og du rekker ikke å oppdage noe som helst hvis ikke! Bare tennsatsene er en annen plass! Jeg oppdaget en gang på et dykkerskip, at jeg hadde sovet i mange frivakter på en køje full med dynamitt i kistebenken - tennsatsene lå ganske visst i maskinrummet - men et dårligt sted mht statisk elektrisitet, brann mv.

Anbefaler ultralightoutdoorgear.co.uk. De veier alle varer før de blir lagt ut i nettbutikken.

Sitter du lavt får packraften lavere tyngdepunkt og blir stødigere, du kan miste litt sikt framover, og det blir vanskeligere å oppdage hindringer i feks elv. Sitter du høyere får du bedre padlestilling og det er letter å bruke kjernemuskulaturen og riktig padleteknikk. I elv er det fint å ha noe å sette føttene mot, men padler du lange strekker på flattvann kan det være fint å strekke bena for å unngå stivhet. Anbefaler å lese «The Packraft Handbook», der har du mye nyttig informasjon.

Takk for tips alle sammen! Ser klart fordelene med to fortelt og innganger @Faun @Espen Ørud (flotte bilder). Primært blir det meg og 4 bikkjer (kjører slede) så jeg trenger litt plass, selv om bikkjene tar utrolig liten plass når de krøller seg til en ball etter en lang dag i selen. Ser Lillehammers sport har Spitsbergen 4-manns telt til 10.990, men skulle gjerne hatt det til 8500,- @Oksen

Jeg sitter mye høyere i min Kipara enn en kompis i sin Alpackaraft i alle fall. Om dette gjelder for alle modeller de to merkene mellom aner jeg ikke. Angående å ha litt ekstra lengde å gå på i front - deilig å kunne strekke seg ut eller ha plass til en vanntett sekk under spruttrekket, og vil man ikke ha fotstøtte der fremme går det også an å kjøpe lårstropper for å stramme opp kontakten mellom seg selv og båten nedover strykene.

Dette møter kanskje de fleste kriterier untatt pris. Mulig å finne brukt. https://flyalfscreek.wordpress.com/2021/06/15/first-impressions-tarptent-aeon-li/

Endelig ser det ut til å være mulig oppdrive Trangia 2,5l kjelen igjen. Det har vært fullstendig umulig de siste 6 månedene. Da har jeg endelig en stor kjele for å komplettere Trangia 27 stormkjøkkenet, uten å ta nevnverdig mye mer plass. https://www.widforss.no/trangia-lagerkittel-med-lock-2-5l-passar-27-serien?gclid=EAIaIQobChMI8eKf166b-AIVj4xoCR079QOyEAQYAiABEgIFEPD_BwE Det ble også to stk. Trangia matbokser. Jeg var først litt skeptisk til unødvendig vekt i en matboks, men så liker jeg også utstyr som kan brukes til flere ting. Disse kan brukes over brenneren for matlaging på tur 👌 https://www.widforss.no/trangia-matlada-210-med-handtag https://www.widforss.no/trangia-matlada-211

Nytt telt. Jeg fant ut at Hilleberg Unna kan brukes til alt, så da trenger jeg ikke flere 😆

XXL har tilbud på Barents Outdoor Trollheimen 3 Classic

Nå har det vel snart gått en måned siden du postet innlegget uten at du har fått svar. Har du funnet deg et nytt telt?

Jeg har gjort litt research på terrengsko, som jeg fikk lyst til å dele med forumet. Lista er overhodet ikke komplett ettersom markedet virker endeløst for denne type sko. Men jeg har valgt noen favorittmerker og har lest meg litt opp på de fleste. Fokus er vandring i terrenget og på fjellet med sekk på opp til 10-14 kg. I et par tilfeller tyngre sekk (Hoka Kaha). Noen av skoene har innslag av støvelfølelse, mens andre er rene løpe- og lette vandresko. Etter nylig å ha gått over til fastpacking prøver jeg å finne den beste skoa, noe som egentlig er et helt umulig prosjekt. Ingen har vel tid eller ork til å prøve såpass mange modeller, men om noen har erfaring med noen av modellene, legg gjerne inn en kommentar. Denne lista er like mye ment som en liten veileder slik at man kan orientere seg i jungelen av lette fjellsko. Vekt er stort sett oppgitt i størrelse 42. Ekstra utfordring: Jeg har litt problemer med å skille alle Hoka-modellene utenom Speedgoat og Challenger. Kommenter gjerne. -Adidas Terrex Free Hiker GTX, dropp ukjent (200g/sko) - Lett, rask og myk urban terrengsko, men ikke helt vanntett. Primeknit overdel og boost-såle. -Adidas Terrex Skychaser GTX 2.0, dropp ukjent (278g/sko) - Lett, solid og stabil. Best til vandring, men kan løpes i. Mid-versjon mer støvelaktig. -Adidas 4x4 mid GTX - Reklameres som stabil, inspirert av fjellstøvel og demping som i terrengløpesko -Altra Lone Peak A-W Mid, 0 dropp (428g/sko). Legendarisk løpesko omgjort til lett støvel som kan løpes med. God plass i forfoten. Mulig litt "sloppy". Ikke mye støtte. -Arc’teryx Aerios FL Mid GTX, dropp ukjent (370g) -Skoen er designet med inspirasjon fra løpesko - gjør at skoen sitter tett på foten og minimerer friksjon. Laget for hurtig forflytning med lite oppakning. Myk fleks i sålens flekspunkt, men stivere bakover, og god vridningsstivhet. En av de letteste. -Hoka Anacapa Mid GTX, 6 mm dropp ( 450g/sko) - "Urban hiking". Solid, mer som en støvel, men lett. God rocker. -Hoka Challenger mid GTX, 5 mm dropp (415g) - "Urban hikingsko". Terrengversjonen av populære Hoka Clifton. Passer til både løping og vandring, men ikke like solid som Speedgoat. -Hoka Kaha, Dropp 6 mm, (508 g/sko) - Gode kritikker for å være utrolig lette og komfortable med ankel støtte. Tviler på at de er gode til løping. -Hoka Sky Toa GTX, dropp ukjent (500g/sko) - Lett, myk og mer komfortabel enn de fleste med god demping. Gir noe ankelstøtte, løpeskofølelse men best til vandring. Sammenlignes med: Arc’teryx Aerios FL Mid, Altra Lone Peak 4 Mid og Vasque Breeze LT Mid GTX -Hoka Speedgoat Mid GTX, 4 mm dropp (320 g) - Klassiker med legendarisk god demping - populær blant både fjellvandrere og terrengløpere. -Hoka Tennine, 4 mm dropp (504 g/sko) - Nytt påfunn fra Hoka med utstikkende baksåle ment for rask nedstigning og lange turer, god demping, kostbar. Kan være krevende i teknisk terreng pga den store sålen. -Inov8 Roclite 345 GTX, 8 mm dropp (345g/sko) - Populær løpe- og vandresko. Vanntett og godt feste. Litt stiv. En favoritt. -Inov8 Roclite Pro G 400 GT, 8 mm dropp (400g/sko). Oppdatert versjon av den over. Keramisk beskyttet overdel. Kan løpe, men regnes som litt tung. Bygget for beskyttelse mot elementene. 345 er nok et bedre valg. -La Sportiva Spire GTX Hiking Shoes (bra rocker, mellomting boots og sko) -La Sportiva TX4 Approach shoes, 4 mm dropp (365g/sko) - Såkalte "approach shoes" ment for steinete og bratt terreng. Gode kritikker, stivhet gjør at de også passer til klatring. Læroverdel, men likevel vanntette. Litt "clunky" siden de også er beregnet til klatring. -La Sportiva Ultra Raptor Mid GTX, 9 mm dropp (940 g/par) - Finnes også med lavt skaft. Solid vandresko. Kan løpes i, men litt tung. -Salomon X Ultra 3 GTX (365g/sko) - Regnes som en av de beste for fastpacking/hiking. Mulig bruk til terrengløping (?). Lett, solid og med godt grep. Ikke god nok demping for de lengste turene. -Salomon X Ultra 4 Mid, (450 g/sko). Litt støvelaktig med god rocker. Klassiker. Regnes som en av de beste. Klokker inn som vanntett, lett og med supert grep. Ikke like god demping som Hoka, som også er mer "springy". -Salomon X Ultra 4 Low, 11 mm dropp (390g/sko) - samme som over, men med lavt skaft. -Salomon Cross Hike Mid GTX (340 g/sko) - Lett, smidig og rask. Mindre stabil og ikke like godt grep som andre. Ideell for lett fastpacking/løping pga lav vekt. -Salomon X Raise Low GTX, 11 mm dropp (390g/sko) - Inspirert av terrengløpesko. Komfortabel, lett, "springy" og med god demping. Beregnet for vandring. -Salomon X Raise Mid GTX - Samme som over, med høyt skaft. -Salomon Predict Hike Mid GTX (376g/sko) - Annerledes sko uten at jeg vet hva det betyr. Lett og god for speed hiking, sies det. -Saucony Peregrine 12 ST, 4 mm dropp (272 g/sko). Legendarisk terrengløpesko. Vanntett, sitter tett og godt. Hard i sålen kan ble ubehagelig i lengden. -Scarpa Rapid, 6 mm dropp (295g/sko). Lett terrengløpesko for bratt terreng, gode kritikker, holdbare, smal passform. Men kjøp Hoka om du vil ha mer demping. -Vasque Breeze LT (377g/sko) - God vandresko med noe ankelstøtte, kan brukes til løping. Lett.

Barents Outdoor Trollheimen 3 for den dette sum av 6900,-

Hermine, irsksetter tispe, født sep 2017.

To nye farger for de som vurderer å handle seg en til, eller kanskje for første gang.

Hei! Ikkje erfaring med X-mid 2, men har hatt X-mid 1 ei stund no og det er det beste teltet eg veit om. Fungerer framifrå i norsk natur heile året. Krever - som du er inne på - gode pluggfester i hjørna, men har aldri opplevd å ikkje få ein god pitch; Når grunnen er vanskeleg kan ein alltids bruke stein. Står ellers fint i moderat vind. Angåande mesh så er det klart at eit tett innertelt holder litt bedre på varmen, men så lenge ytterduken går heilt ned til bakken så er det ikkje noko problem for meg. På den andre sida så gjev mesh best ventilasjon, utsikt og bedre plassfølelse.

Synes dette framstår som en av de beste tarpene jeg har vært borti med gode liner som er enkle å justere og med hemper for å rulle linene inn i. Prisen er ikke så helt gæren heller. At man må seam-seale for å få den helt tett framkommer vel når man kjøper tarpen etter hva jeg husker. Medfølger tube og pensel. Blir å kjøpe en til av de nye som er litt større til Dream-hammock køya mi.