Vinnerliste

Vi padlet inn i solnedgangen i går kveld klokka 10 på kvelden (Rømskog)

Nytt telt. Jeg fant ut at Hilleberg Unna kan brukes til alt, så da trenger jeg ikke flere 😆

Da har jeg ikke kjøpt Durstongear Kakwa 40, selv om denne ble sluppet i natt og kjøpelysten tyter forlengs og baklengs ut av øra. Ny sekk, ca 900 gram, 44 liter I hovedrommet i str L, klør i fingra etter å prøve meg på tilnærmet lettvekt. Hvorfor kjøper jeg ikke? Prisen er på skarve 250 dollar... - Med pålegg for frakt og moms på 134 dollar til blir det dyrt... - Dårlig kurs i disse tider - Jeg har en Osprey exos 58 som duger, så jeg trenger ikke ny sekk - det er meldt om en Kakwa55 i 2023...

Packraft i indre strøk. Fortsatt flom og smeltevann nordpå. Tore

Urberg 12W-panelet viste seg å fungere veldig greit på første prøvetur. I ganske gode solforhold på kvelden ladet den mye mer enn jeg har behov for på en enkelt dag. Da har jeg "råd" til en del dager med dårlig vær - Med Powerbank som varer meg ca. en uke med moderat telefonbruk.

Jeg har et inntrykk av at dersom man går ca 5km eller 1time bort fra et innfartspunkt som større parkering ol. så minker folkemengden. Selvsagt kan et område ha flere innfartspunkter som snevrer inn mulighetene for hvilken retning det lønner seg å gå. Hva som er langt nok og "trygt" i forhold til å finne frem oppfattes forskjellig, så å gå litt lengre enn de aller fleste kan kanskje lønne seg.

Personlig synes jeg ikke man kan ta eierskap i et område i utmarka bare fordi man kom først. Man er der på annen manns grunn fordi man har fått lov til det, og da synes jeg også man skal være såpass raus at man gir andre den samme retten. Friluftsloven har jo regler for oppførsel i utmark, og holder man seg til dem synes jeg det må være greit. Den sier at telt må ikke settes opp så nær bebodd hus (hytte) at det forstyrrer beboernes fred og i hvert fall ikke nærmere enn 150 meter. Dette synes jeg telterne kan gjøre til en slags uskreven regel teltere i mellom, men det må da være på steder der det er plass til det og der det ikke er vanlig at det telter mange (for eksempel bynære vann rundt Oslo som for eksempel Sognsvann). Å nærmest bortvise folk bare fordi man sto litt tidligere opp og klarte å komme fram til vannet først synes jeg rett og slett blir egoistisk og dårlig forlkeskikk. Den som absolutt vil være aleine synes jeg får forsøke å gjemme seg bort. I praksis vil det antakelig bety enten å dra på tur når andre holder seg hjemme/må jobbe, eller at man holder seg unna steder der andre går. Man kan ikke be andre oppfylle ens egne premisser synes jeg. Det får man selv gjøre og da heller selv holde seg unna de fine stedene om man vil være alene. Det er nå bare min mening da.

Hei Dette finner du på Nibio - Kilden, masse informasjon der men du kan f.eks bruke kartlaget arealressurser (AR50)

Da har jeg prøvd nyervervelsen i hagen, dessverre uten bilder. Uansett: DD xmid 1 v2 fremstår som palass for en. Jeg er 189 cm (eller var for 20 år siden), og har godt med liggeplass. Selvfølgelig: det er et enmannstelt og det er ikke plass til stort mer enn liggeunderlaget i innerteltet. To fortelt (diagonalt motsatt), innertelt festet i yttertelt slik at ytterteltet settes opp først, pent å se på. Og i natt en gang slippes innertelt med tett duk på markedet...

Min basevekt for langtur er på 6,8 kg, da mener jeg at jeg ikke mangler noe eller går på bekostning av sikkerhet i Nord-Norske fjell. Med fiskutstyr, gass og kaffe ender jeg på 8,7 kg. Oftest ender jeg på 12 - 15 kg på ryggen for en 3-5 dagers fjell fisketur med allt. Biff og sjokolade veier litt .

Beklager mitt slurvete innlegg. Jeg mente veien til Kalhovd når den åpner.

Kjenner utfordringen selv. Jeg har Exped UL 9 selv. De beste nettene er når jeg har bare blåst opp 50-60% og har et Bamse skumplast over Exped’n. Skumplasten fordeler trykket mer og jeg kan ha lavere trykk uten å bunne nedi. Kombinert med en god pute er det gull. Har trua på å lage meg en hybridpute av en oppblåsbar + skumbelegg oppå. Da kommer hodet høyt nok til å avlaste skuldrene.

Hadde en tur i fjor.. fra fredag ettermiddag til søndag. Kom opp til X i 17-tiden tipper jeg. Mulig et par camper litt lengre bort. Står opp til vanlig tid (6-tiden).. spiser og padler/bærer en runde.. begynte å komme folk her og der. Tilbake til camp utpå eftan... skulle en tro det var festival..... usjarmerende mye.. og noen forholdsvis tett. Jeg overså det. Lå i køya og podda/leste. Nye padlerunde på søndag på andre vann.. usjarmerende mye der også. Der jeg sov. 5 km fra p-plass og tog/buss.(eneste i nærheten).. så jeg viste det ville bli noe.. men ikke så mye. Corona har nok "ødelagt" mye. Mange som normalt ville foretrukket Løkka eller Syden/Storby.... har fått smaken på kortreist friluft med fokus på Snapstagram og minihøytalere. .. (min subjektive mening). Beste turen jeg har hatt (skrev lang rapport her i 2020). Fra nordspissen av Finnemarka til Hokksund. Tre netter i køye. Og kunne telle på en hånd de folka jeg så, før jeg kom ned til Hagatjern ved Hokksund.

Hvorfor jeg har predikert lading og USB-C: "EU har tirsdag vedtatt en felles standard for alle mobilladere, melder AFP. Innen høsten 2024 vil USB-C-porter bli standard på alle nye mobiltelefoner, nettbrett, digitalkameraer, høretelefoner og bærbare høyttalere. Dette er samme typen lader som i dag brukes til Android-telefoner, og Apple har vært motstandere av en felles standard for ladere." https://www.nrk.no/nyheter/vedtok-felles-losning-for-mobilladere-1.15993223

Hadde en kort tur i skogen i fjor høst. Tror jeg plukket et tyvetalls kryp ut av skjegg og hår underveis. Når det kravlet i skjegget på vei hjem holdt jeg nesten på å kjøre av veien, og jeg plukket vel 7-8 gufne kryp av kroppen i løpet av det påfølgende døgnet. Ufarlige, ja, men som sagt veldig ekle.

Mitt inntrykk er at minst 99 % faller fra i løpet av de første par hundre metrene man beveger seg vekk fra stien og inn i terrenget.

La meg presisere: I hvert fall i midt- og øst-Norge kan du med ganske grei sikkerhet forvente at det er lite/ingen trær 1000 meter over havet. Om det er 100 meter under eller høyere et sted, ja da går du bare litt mindre eller mer høydemeter for å komme deg dit : ) Tommelfingerregel som sagt. Ikke presisjonsfakta.

Nå varierer tregrensa ganske mye avhengig og man er øst, vest, nord eller sør, altifra 0 moh. , til godt over 1200 moh. enkelte plasser.

Gjør ikke Norgeskart dette? Eksempel - Alle de gulbrune-områdene i kartet under er snaufjell. En grei tommelfingerregel er at det meste i Norge over 1000 meter er snaut.

Supert! Tusen takk for nyttig innspill. Jeg gleder meg allerede 😊

400A ligner veldig på min 442 som jeg har hatt siden ca -94. Dønn solid, enkel, forvarmer seg selv, fungerer alltid. Litt tung. Har ikke brukt den på noen år da jeg ikke har fått ut fingeren og skaffet nye pakninger/"pumpelær".

Den bruker jeg i både bråkebrenner og stillebrenner, sommer og vinter. Brenner svært bra her. Kjemien tilsier at det skal brenne akkurat like bra som annen parafin i en parafinbrenner. EDIT: ser svaret ditt under nå, så da gikk det bra allikevel 👍

Jobber vi for samme selskap? 🤔 Fra spøk til revolver, jeg ligger på rundt 850-940g mat om dagen - avhengig av tur og lengde. Jeg begynner på NPL om tre uker og da ligger jeg på 942g dagen i snitt med ca.3800kcal dagen (må opp til 5000kcal dagen etter 14 dager). Mat er som regel: Målet er å ha 40-50% karbohydrater, 35% fett og 15% protein. Brenner i hovedsak fett i det tempoet man går i på langtur, så fettlagrene må fylles godt opp. Frokost: Egenlaget frokostblanding med innslag av energitette karakterer som kokosfett, quinoa og kanelsukker Lunsj: Barer. Middag: Real med tilbehør som ofte er en tortillalefse varmet over flammen + olje/smør. Snacks: Tørket frukt, kjøtt og nøtter. Energifyllere: Sjokolade. Når kcal skal rampes opp er det nok letteste å fylle på med smør, nøtter og sjokolade. Hviledager brukes også godt til å fylle på med alt som kan trylles frem på bensinstasjonskjøkkenet.

@Msadian hva spiser du når du skriver: "Med ca. 850gr mat om dagen så er dette mer enn godt nok til å bevege seg over lange strekk og få en nydelig naturopplevelse." Kan vi la bærekraftbegrepet ligge? Arbeidsgiveren min har bestemt at FNs bærekraftsmål skal implementeres i alt vi gjør. Snart er eneste fokus bærekraft, i stedet for det vi egentlig skal gjøre... "Kanskje vi burde droppe «ultralett» som begrep i Norge siden vi bør operere med en egen skala og heller kalle det «bærekraftig» 😋?" Kan vi heller snakke om fornuftig lett?

Enig, amerikanernes versjon av «ultralett» bør egentlig ikke overføres til Norge. De beveger seg i et klima som (veldig forenklet) ville tilsvart å bevege seg mellom nord-Afrika og Tyskland. Høyere gjennomsnittstemperatur og stabilt klima = mindre risiko. Den «offisielle» definisjonen av ultralett er: *Ultralett: Under 4,5kg i basevekt *Lettvekt: mellom 4,5kg og 6,8kg i basevekt Da snakker vi sekker som har plass til null ull, telt som er erstattet med tarp, ingen turkjøkken (cold soaking), halvkappet liggeunderlag og ingen skallbekledning. Å begi seg ut i norske forhold med en slik oppakning er som å be om trøbbel. Jeg har selv slitt med å komme under 8kg i basevekt - og samtidig kunne trygt oppholde meg i fjellheimen over lang tid. Da har jeg virkelig gått inn for det letteste og beste utstyret. Med ca. 850gr mat om dagen så er dette mer enn godt nok til å bevege seg over lange strekk og få en nydelig naturopplevelse. Kanskje vi burde droppe «ultralett» som begrep i Norge siden vi bør operere med en egen skala og heller kalle det «bærekraftig» 😋?

Første gang til Blåfjellenden på beina. Dette året har en vond rygg skapt problemer, og selv om det nok hadde vært mulig å gå innover mot Blåfjellenden i forrige uke, så holdt jeg meg hjemme. Litt motvillig, men det var antakelig en riktig beslutning. Det var selvsagt med en viss spenning jeg gjorde meg klar for turen innover mot hytta – for første gang i sommersesongen 2022. Jeg lurte virkelig på hvor mye snø det ville være igjen oppover. Nede ved veien og oppover mot Oleskaret var det bare noen få flekker med snø. Det har hendt at jeg omtrent har tråkket i snø rett inn av veien enkelte år, men som sagt i år er jeg en uke forsinket. Dette året traff jeg ikke snøen, men Sigmund. Han er sauegjeter, og har holdt til på Fidjastølen i mange år. De siste årene har han «flyttet» over dalen til andre siden. Vi hadde en del å prate om. Litt senere traff jeg på to andre fra Fidjastølen. Alle tre hadde vært inne med sauer, og var nå på vei tilbake. Det var bare noen få sauer de hadde hatt med, mesteparten ville de drive innover den 18. Det var noen få fenner, alle på de vanligste plassen, helt til jeg kom opp i høyden. Ølbakken ligger på omtrent 825 moh, og her lå den første skikkelige fonna – som alltid. Innover var det fenner der hvor jeg hadde ventet, og de var omtrent så store som de pleier å være på de første turene innover. Ved vann 858,4 (Saftbekktjønnet) ligger det en ur og stenger. Her går sommerstien oppe i høyden over ura – i bratte lia. Med stien dekket av snø, og ur under, går jeg gjennom den storsteinede ura. Det tar minst 4 minutter lengre, eller muligens tre minutter. Værmeldingen var god for dagene fremover, men på fredagen var det overskyet og litt mer vind enn meldt. Opp mot 10 m/sek – og da ble det kaldt i bare ullblusen. Jakken måtte på øverst. Jeg møtte også en gjeng som ville til Fidjastølen i pinsen. Tre stykker med tre hunder. En gammel hund, og en helt ung. Vi hadde følge et stykke, til der stien mot Fidjastølen tar av. Oppe i høyden, på vei mot Blåfjellenden for første gang for året på beina, ble det skikkelig kjekt å være på tur. Tenk å få oppleve dette eventyret nok en gang. Mine gamle venner grepplyngen lyste opp på rabbene, og ønsket meg velkommen til fjells. Jeg så ikke ryper, men det var fugl i heia. Nedover lia mot Blåfjellenden stoppet jeg opp noen ganger bare for å få med meg utsikten. Selv om jeg har gått her i mer enn 30 år, så synes jeg fortsatt det er skikkelig kjekt å komme til Blåfjellenden. Jeg hadde snakket med to karer som også var på vei inn mot hytta. Arne og Rune var det kjekt å bli kjent med. Nettopp slik det skal være på en ubetjent turistforeningshytte. Vi fikk en hyggelig kveld med mye kjekk prat. Vi ble heller ikke alene, det kom også to karer opp Fidjadalen, som også ble med i «selskapet». En virkelig fin kveld. Skyene la seg nedpå ut over kvelden og skapte en litt trolsk stemning. Selv med skyer, ble det ikke skikkelig mørkt. Sola forsvant omtrent da vi skulle legg oss, og det er ikke mange timene den er vekk på denne tiden av året. Jeg skulle være på hytta i tre dager, og så fram til oppholdet.

Jeg har for moro skyld sett litt på regnestykket for en ubetjent turistforening i fjellet, med utgangspunkt i Blåfjellenden. Hytta har 25 sengeplasser + et nesten tilsvarende antall plasser på madrass på gulv. Besøket er høyt – hytte er vanligvis en av de best besøkte selvbetjeningshytter som STF har. Besøket på snitt er omtrent 1200 overnattinger i året. Med dette besøket har hytta et snittbelegg på 10 personer pr dag i sommersesongen – vesentlig lavere på vinteren, noe som gir et belegg på under 40%. Hytta ligger tre timer inn i heia, og det finnes ikke vei. All transport går normalt med scooter på vinteren. (Ved større utskiftninger og liknende brukes helikopter – 15.000 pr tur) Dette gir en inntekt på litt over 300.000 (antakelig noe mer med de nye prisene, men for enkelthets skyld bruker jeg det runde tallet.) For en privat hytte ville regnestykket lett bli 120.000 i krav til avkastning (2% av verdien 6 mill) og 120.000 (de samme 2%) i vedlikehold og avskrivinger. Når det i tillegg kommer ved og utstyr og ikke minst transport av dette, er det igjen omtrent 30.000 til dekning av lønn for vedlikehold og liknende. (Det må rengjøres, bosset må fås på plass og veden må i hus, dassen skal tømmes - det er alltid en dør, et vindu eller liknende som trenger litt «hjelp» og ikke minst brannalarm og solcelleanlegget krever jevnlig vedlikehold. Alt dette krever også noe «administrasjon») Selv 300.000 – hele inntekten – er ikke mer enn ca 1/3 hel stilling, eller litt over 600 arbeidstimer eller 70 dager. Det går ikke rundt for en privathytte. (Jeg har omtrent 20 dager på hytta som tilsyn.) For STF er det et helt annet reknestykke. Ingen krav til avkastning, vedlikeholdet er der, men antakelig mye mindre enn 2% siden mye blir gjort på dugnad. (Blåfjellenden fikk nye vinduer i fjor, etter omtrent 30 års bruk – det kostet en del penger. Dassen er skiftet to ganger – vi har nå to hull...) Ting blir gjort med solseller og liknende.) STF sitter igjen med en del, men alt dette så blir brukt til andre «gode» formål, som nye hytter. (Stier og bruer og skilt og merking inn til hytta er slike «gode» formål.)

Nei nå ser dere jaggu ikke skogen for bare stråmenn. Er vel ingen her som har kritisert de mange ubetjente hyttene og den frivillig innsatsen, er det? Å gi uttrykk for at man burde kunne bruke mer på små bærekraftige prosjekter, mindre på store, burde være mulig å si uten at man blir anklaget for å være dugnadsdødare eller innbitt motstander av overnatting under tak! 😄

Man må kunne stille seg spørrende til deler av DNTs virksomhet uten at det er ensbetydende med å slakte hele organisasjonen. Man kunne like gjerne flytte fokuset til stimerking og ryddig av turstier. På dette området er DNT helt fantastiske! Du verden å glad jeg blir i dem når jeg går blåmerkede stier med god fremkommelighet! Virkelig supert arbeid 👍 Hyttetilbudet burde vært enklere, enda mer tilgjengelig og mer oversiktlig. Koier er det mange av oss ønsker oss. Man legger torvtak og kler med løftet tømmer. Det holder i mange tiår uten særlig tilsyn. DNT er DNT, på godt og vondt.

DNTs formålsparagraf har hele tiden vært å fremme det enkle friluftslivet. Det å gå fra hotell til hotell er jo enkelt, men det var kanskje ikke det som var den opprinnelige betydningen…

Jeg kjøpte Klattermusen Gere 2.0 i fjor for å ha en turbukse til "alt". Den ser nesten ubrukt ut på tross av å ha vært med på stort sett alt av turer i fjor sommer. Det er nok en tyngre og mer solid bukse enn du kanskje ser etter, men luftingen er ok (med netting) og den virker å være bortimot uslitelig. Jeg er i alle fall frelst

Trenger ikke ha med tarp for å få skygge

Hva med hengekøye? Jeg har ofte litt av samme problemet. Pute under hodet pleier å hjelpe meg. Ellers har jeg vennet meg til at straffen for å bli gammel nok til å passere 50 (som jeg gjorde for over 13 år siden) er mye vondt her og der, som regel helt uten påviselig grunn. Men jeg godtar det siden gevinsten er upåklagelig stor. En annen måte å se det på er at ubehag gir følelse av at man lever.

Jeg et ingen stor fotograf, men jeg liker å ta litt bilder på tur. I tillegg til mobilen så tar jeg med meg et olympus tough kamera. Det er robust og duger til det meste. Jeg syns det tar brukbare nærbilder, bra naturbilder generelt og det tåler vann så jeg får tatt bilder på de dagene det er litt vær eller jeg er ute i røffe forhold på vannet også. Det finnes helt sikkert bedre kameraer, men dette er et godt kompromiss for min bruk.