Vinnerliste

Å, da har jeg enda et tips til deg! Jeg har klippet ut et langt rektangel i kevlarstoff og sydd på feste til gåstavene. Da får du en konstruksjon som du sitter på, men får masse ryggstøtte pga gåstavene. Den veier 120gram og er så komfortabel stol at jeg flere ganger sovner i den. Du får strekt deg skikkelig ut og får god rygg/nakkestøtte, noe jeg sliter med i Helinox-stoler. Anbefales! Designet er inspirert av: https://mountainsmith.com/products/slingback-chair?gclid=CjwKCAjwy_aUBhACEiwA2IHHQCX52y92RwXHfJCZTeOnpPfuSauFApIgAnu0WK0xCM5c74aifew10RoCKyMQAvD_BwE PS: vet at tråden har sklidd ut, men det er nå det begynner å bli gøy.

Første gang til Blåfjellenden på beina. Dette året har en vond rygg skapt problemer, og selv om det nok hadde vært mulig å gå innover mot Blåfjellenden i forrige uke, så holdt jeg meg hjemme. Litt motvillig, men det var antakelig en riktig beslutning. Det var selvsagt med en viss spenning jeg gjorde meg klar for turen innover mot hytta – for første gang i sommersesongen 2022. Jeg lurte virkelig på hvor mye snø det ville være igjen oppover. Nede ved veien og oppover mot Oleskaret var det bare noen få flekker med snø. Det har hendt at jeg omtrent har tråkket i snø rett inn av veien enkelte år, men som sagt i år er jeg en uke forsinket. Dette året traff jeg ikke snøen, men Sigmund. Han er sauegjeter, og har holdt til på Fidjastølen i mange år. De siste årene har han «flyttet» over dalen til andre siden. Vi hadde en del å prate om. Litt senere traff jeg på to andre fra Fidjastølen. Alle tre hadde vært inne med sauer, og var nå på vei tilbake. Det var bare noen få sauer de hadde hatt med, mesteparten ville de drive innover den 18. Det var noen få fenner, alle på de vanligste plassen, helt til jeg kom opp i høyden. Ølbakken ligger på omtrent 825 moh, og her lå den første skikkelige fonna – som alltid. Innover var det fenner der hvor jeg hadde ventet, og de var omtrent så store som de pleier å være på de første turene innover. Ved vann 858,4 (Saftbekktjønnet) ligger det en ur og stenger. Her går sommerstien oppe i høyden over ura – i bratte lia. Med stien dekket av snø, og ur under, går jeg gjennom den storsteinede ura. Det tar minst 4 minutter lengre, eller muligens tre minutter. Værmeldingen var god for dagene fremover, men på fredagen var det overskyet og litt mer vind enn meldt. Opp mot 10 m/sek – og da ble det kaldt i bare ullblusen. Jakken måtte på øverst. Jeg møtte også en gjeng som ville til Fidjastølen i pinsen. Tre stykker med tre hunder. En gammel hund, og en helt ung. Vi hadde følge et stykke, til der stien mot Fidjastølen tar av. Oppe i høyden, på vei mot Blåfjellenden for første gang for året på beina, ble det skikkelig kjekt å være på tur. Tenk å få oppleve dette eventyret nok en gang. Mine gamle venner grepplyngen lyste opp på rabbene, og ønsket meg velkommen til fjells. Jeg så ikke ryper, men det var fugl i heia. Nedover lia mot Blåfjellenden stoppet jeg opp noen ganger bare for å få med meg utsikten. Selv om jeg har gått her i mer enn 30 år, så synes jeg fortsatt det er skikkelig kjekt å komme til Blåfjellenden. Jeg hadde snakket med to karer som også var på vei inn mot hytta. Arne og Rune var det kjekt å bli kjent med. Nettopp slik det skal være på en ubetjent turistforeningshytte. Vi fikk en hyggelig kveld med mye kjekk prat. Vi ble heller ikke alene, det kom også to karer opp Fidjadalen, som også ble med i «selskapet». En virkelig fin kveld. Skyene la seg nedpå ut over kvelden og skapte en litt trolsk stemning. Selv med skyer, ble det ikke skikkelig mørkt. Sola forsvant omtrent da vi skulle legg oss, og det er ikke mange timene den er vekk på denne tiden av året. Jeg skulle være på hytta i tre dager, og så fram til oppholdet.

Men altså, hvis man slår leir ved vann i tilknytning til parkeringsplasser og veinett så bør man aldri forvente fred og ro. Jeg skriver dette for å nyansere det jeg skrev over. Det er jo sånn at hvor mer tilgjengelig man camper desto mer støy og ferdsel vil det medføre. Det jeg skrev over gjelder primært camp med minimum 5 km vandring fra nærmeste innfartsvei. Har man klart å traske i mange km til leir så klarer man også å finne seg et tilstøtende vann i nærheten uten å klenge på andre teltere. Unntak fra dette må da være tap av dagslys og begrenset tid.

Det er fritt bostedsvalg i Norge.....

En liten hilsen fra meg, nesten et halvt år er gått siden jeg var på Forumet. Og mye har skjedd. Dette er meg 24 november 2021., 4 dager etter min siste teltur, bare noen timer etter at jeg skulle jeg fyre opp i ovnen. Det jeg ikke så i halvmørket var at det hadde dannet seg en gass og da jeg kastet inn en fyrstikk, slo en intens hvit flamme mot meg, og jeg sto i full fyr. Jeg styrtet inn i dusjen og og det siste jeg husker var et håret brant. Det jeg ikke husker, noe om sikkert var en ren reflekshandling, og sikkert skyldes min militære bakgrunn var at jeg klart å ringe til 113, og oppgav de nødvendige data. Ambulansen kom raskt, men først i april kom jeg rimelig til meg selv. Jeg ble fløyet med ambulansehelikopter til brannskadeavdelingen ved Haukeland sykehus og ble lagt i koma i ca 9 døgn. Jeg var ganske så dårlig, og den 14 januar stoppet hjertet. (Jeg vet dette fordi de skrev dagbok som jeg fikk tilsendt med sterke bilder). Hjerte – lunge redning ble utført, men gjenopplivingen hadde sin pris - jeg kunne ikke lenger gå Etter ca en måned ble jeg fløyet tilbake til Tønsberg Pr nå er jeg pasient ved en rehabiliseringsavdeling hvor jeg måtte lære å gå igjen. Pr i dag klarer jeg å gå vha rulator. Venter på plass på Kysthospitalet ved Stavern hvor jeg skal lære å gå for egen maskin. Legen der spurte om hvilket mål jeg hadde satt meg «Hardangervidda» Hun ble litt overrasket, men avviste ikke tanken. Jeg har ligget nede for telling før, og har klart å reise meg, så hvorfor ikke denne gangen også Så kanskje jeg ennå en gang kan si som en 80 års present til meg selv: «Holken – here I come»

Jeg var en tur inn til Nedre Blanksjø (like ved Sognsvann, Nordmarka, Oslo) i går kveld. Populært sted. Barnevennlig. Under 10 meter mellom hvert telt/familie/hengekøye. Jeg trodde først at det var en klasse på tur, ettersom det var så tett mellom campene, men ved nærmere sjekk så jeg at det ikke stemte. Attpåtil lå folk midt på stien langs vannkanten... Glad jeg kun var på tur med bikkja og ikke desperat letende etter teltplass. Hadde det vært meg som hadde ligget der først og noen kom 10 meter bortenfor hadde jeg reagert som @Skaubjønn på truger, holdt kjeft og irritert vettet av meg...

Artig sak! Man kan også bruke sekken.

Som nevnt så blir den for kostbar til vårt bruk. Da ville det også bety at vi må være forsiktig med den. Børene er ofte uhåndterlige - bunt med kjetting, 1 meters 20 mm gjengestål, 36 V boremaskin, kvasse metallskilt eller trekasser med plastboks for å ha på toppen, eller en bunt med kjepper/skilt som vist under. Derfor ble det en gammel pakkrammesekk.

Enig, amerikanernes versjon av «ultralett» bør egentlig ikke overføres til Norge. De beveger seg i et klima som (veldig forenklet) ville tilsvart å bevege seg mellom nord-Afrika og Tyskland. Høyere gjennomsnittstemperatur og stabilt klima = mindre risiko. Den «offisielle» definisjonen av ultralett er: *Ultralett: Under 4,5kg i basevekt *Lettvekt: mellom 4,5kg og 6,8kg i basevekt Da snakker vi sekker som har plass til null ull, telt som er erstattet med tarp, ingen turkjøkken (cold soaking), halvkappet liggeunderlag og ingen skallbekledning. Å begi seg ut i norske forhold med en slik oppakning er som å be om trøbbel. Jeg har selv slitt med å komme under 8kg i basevekt - og samtidig kunne trygt oppholde meg i fjellheimen over lang tid. Da har jeg virkelig gått inn for det letteste og beste utstyret. Med ca. 850gr mat om dagen så er dette mer enn godt nok til å bevege seg over lange strekk og få en nydelig naturopplevelse. Kanskje vi burde droppe «ultralett» som begrep i Norge siden vi bør operere med en egen skala og heller kalle det «bærekraftig» 😋?

Når været holder så må man jo ut en liten tur, og nå har det vært helt herlig. 400A er lett å bruke.

Finse til Ustaoset er en fin tur, gikk den i fjor på to dager. Om jeg skal gå i samme området igjen vil jeg gå Krekkja, Kjeldebu og tilbake til Finse. Synes vestviddelandskapet er mest spennende å se på, men så er det til gjengjeld mer slit å gå i.

Mesh og thermacell er absolutt must, men heller smådyr enn fuglehund... Har skikkelig lyst på Huskey, men man skal bruke hodet ved valg av hund. No way at jeg velger hund som vekker halve skogen om morgenen...

Jeg skjønner hva du sier, men det er to ting jeg sliter med i naturen og det er dyr som stikker og biter. Og da snakker jeg ikke om store dyr. Vi snakker mygg, knott, klegg, veps og lignende. Jeg kan takle en god del andre lyder hvis det er det jeg må for å unngå stikkedyrene. Derfor har jeg ikke tenkt å noengang telte uten mesh (myggnetting).

Da har jeg prøvd nyervervelsen i hagen, dessverre uten bilder. Uansett: DD xmid 1 v2 fremstår som palass for en. Jeg er 189 cm (eller var for 20 år siden), og har godt med liggeplass. Selvfølgelig: det er et enmannstelt og det er ikke plass til stort mer enn liggeunderlaget i innerteltet. To fortelt (diagonalt motsatt), innertelt festet i yttertelt slik at ytterteltet settes opp først, pent å se på. Og i natt en gang slippes innertelt med tett duk på markedet...

Kort natt, deretter bryte leir kl 0800, si... Dersom man går på en flerdagerstur gjelder det å nullstille godt i etterkant. Dette hendte meg faktisk i mai. Gikk godt innover marka og ble deretter "bosatt" med kun 50 m avstand til ei dame med fuglehund (jævla gneldrebikkje...). Jeg brøt leir tidlig (pga bjeffing) og gikk videre innover marka. Ved neste vann fikk jeg fred, men det var imidlertid lokalisert langt unna allfarvei. Jeg studerte kartet godt den kvelden jeg lå med fuglehund som nabo og valgte neste leirplass med omhu. Heller myr og innpåslitne mygg enn en reprise av den natta...

Min basevekt for langtur er på 6,8 kg, da mener jeg at jeg ikke mangler noe eller går på bekostning av sikkerhet i Nord-Norske fjell. Med fiskutstyr, gass og kaffe ender jeg på 8,7 kg. Oftest ender jeg på 12 - 15 kg på ryggen for en 3-5 dagers fjell fisketur med allt. Biff og sjokolade veier litt .

Kan fort slippe unna med noe lett møbelstoff og. Jeg stjal noe fra min mye bedre halvdel, men hva hun skal med kevlarstoff har jeg egentlig ikke tenkt på før nå…

Jobber vi for samme selskap? 🤔 Fra spøk til revolver, jeg ligger på rundt 850-940g mat om dagen - avhengig av tur og lengde. Jeg begynner på NPL om tre uker og da ligger jeg på 942g dagen i snitt med ca.3800kcal dagen (må opp til 5000kcal dagen etter 14 dager). Mat er som regel: Målet er å ha 40-50% karbohydrater, 35% fett og 15% protein. Brenner i hovedsak fett i det tempoet man går i på langtur, så fettlagrene må fylles godt opp. Frokost: Egenlaget frokostblanding med innslag av energitette karakterer som kokosfett, quinoa og kanelsukker Lunsj: Barer. Middag: Real med tilbehør som ofte er en tortillalefse varmet over flammen + olje/smør. Snacks: Tørket frukt, kjøtt og nøtter. Energifyllere: Sjokolade. Når kcal skal rampes opp er det nok letteste å fylle på med smør, nøtter og sjokolade. Hviledager brukes også godt til å fylle på med alt som kan trylles frem på bensinstasjonskjøkkenet.

@Msadian hva spiser du når du skriver: "Med ca. 850gr mat om dagen så er dette mer enn godt nok til å bevege seg over lange strekk og få en nydelig naturopplevelse." Kan vi la bærekraftbegrepet ligge? Arbeidsgiveren min har bestemt at FNs bærekraftsmål skal implementeres i alt vi gjør. Snart er eneste fokus bærekraft, i stedet for det vi egentlig skal gjøre... "Kanskje vi burde droppe «ultralett» som begrep i Norge siden vi bør operere med en egen skala og heller kalle det «bærekraftig» 😋?" Kan vi heller snakke om fornuftig lett?

Mange har allerede svart godt på dette spørsmålet. Jeg støtter meg til de som sier at det er et normativt spørsmål med mange ulike meninger. Personlig synes jeg "førstemann til mølla- prinsippet" bør legges til grunn ved telting. Er det plass til flere langs et vann bør man gi andre teltere minimum noen hundre meters klaring. De var der jo tross alt først? Dersom noen kom senere enn meg til vannet og slo opp camp tett på min ville jeg faktisk irritert meg ganske mye over det. I norsk stil ville jeg trolig holdt irritasjonen for meg selv, men det ville ha ødelagt formålet med turen min. Jeg er alenetelter og telter utelukkende for å få fred for meg selv. "Naboer" er derfor veldig uheldig! Dersom dere har med barn gjelder det jeg har skrevet med med blokkbokstaver!

Nja. På dagstur med ungene...

Klatre på isfjell ja, det er saker det! Jeg fikk oppleve dette selv, men i en litt mer kontrollert sfære. I forbindelse med ett oppdrag i Framstredet måtte vi opp på et isfjell for å gjøre en jobb, og det er ganske spesielt å ha opplevd

Snakket med en som testet prototypen og den personens feedback var å gjøre mellomsålen tykkere. Jeg venter på at et par skal dukke opp på postkontoret de neste dagene. Da får jeg sammenlignet de med Alfa Walk King Air.

Innlegget over fikk jeg fra @Tom42 på epost og jeg logget meg inn som han for å legge det ut her på forumet. Han sliter litt med teknologien og det skulle vært med bilder. Jeg lovte at jeg skulle legge det ut for han og når jeg får bilder skal jeg legge det inn for han. Det er ikke annet å gjøre enn å ønske deg god bedring Tom! Maksimalt uheldig i det siste - men du skal vite at du også er til inspirasjon som ikke lar deg stoppe. Fjellene drar ingen steder.

Genialt. Ønsker ikke å spore helt av her, men FATMAP et også et bra verktøy for turplanlegging i 3D. Kartene har stier og elver lagt inn og man kan velge ulike overlays som f.eks. sommer, vinter, skredkart osv. Finnes også i app for Apple og Android. Mesteparten er gratis.

Ja, ikke sant.. Forresten, et tips i forhold til å finne nye teltplasser som du fint kan ha for deg selv er å bruke kartet på Finn.no med flyfoto. Det har høyere oppløsning enn satellitt-bildene på f.eks. Google Maps. Jeg pleier å tråle nye områder for å finne åpninger i skogen, små vann, odder, strender, gresskledde flater osv. Prøver å forestille meg hvordan det ser ut, og så blir det som en liten ekspedisjon å finne frem til stedet og se hvordan det faktisk ser ut. Med litt trening så klarer du å tyde flyfoto-kartet ganske så godt. F.eks. så er gult og brunt gress mest sannsynlig myr. Mørkere gress pleier å være mer hardt og flatt. Svarte flekker på gresset er skygger som vil si mer høyvokste busker hvis det er grønt, og stein hvis det er lysere. Med fare for å se ut som en gal forsker så kan jeg prøve å illustrere det. 😄

Jeg er oppdratt til at det er en uskreven regel at hvis en god plass for camp er opptatt så går man videre. Folk oppsøker jo naturen for ro og fred og da er det ikke innafor at det kommer en "jovial" fant og planter seg ned ved bålet eller slår opp telt 10 meter unna. Det er en solid stemningskiller. Kan sammenliknes med å benytte 3 parkeringsplasser utenfor sentret på en gang, mao fullstendig uakseptabelt. Nettopp av den grunn og at denne uskrevne regelen trumfer allemannsretten big time har jeg alltid både en plan B og C når jeg legger ut på tur. Meget familievennlige plasser i umiddelbar nærhet av sivilisasjonen kan være unntaket.

Den er en skjønnlitterær bok, skrevet av en kamerat, så det er ikke en helt objektiv anbefaling. Men jeg er oppvokst i Hallingdal og kjenner igjen personlighetene som er godt beskrevet i boka. Dette kan du uansett stole på: https://www.nrk.no/anmeldelser/anmeldelse_-_fiskehuset_-av-stein-torleif-bjella-1.15645391 Beklager off-topic.

Det var ikke meningen at noen skulle henge seg opp i den flåsete kommentaren min da. 😊 Poenget var først og fremst at man kan spare vekt med vandrestaver.

Jeg må bare få skyte inn at det er en del som bruker vandrestaver sammen med lette terrengjoggesko som alternativ til tunge fjellstøvler med ankelstøtte. Når jeg går i fjellet i sommerhalvåret med vandrestaver (500g) og terrengjoggesko (650g) i stedet for mine fjellstøvler (1700g i tørr tilstand) så har jeg jo spart over en halv kilo, og det er før jeg har tatt med vekten av teltet i beregninga! Så i dette tilfellet er det jo klart at man sparer mye vekt med telt som settes opp med vandrestavene. I tillegg må jeg nevne at det å fjerne én kilo vekt fra beina gjør underverker med tanke på hvor lett vandringen blir. Og dette utgjør vel fem kilo på ryggen, i følge den gode gamle tommelfingerregelen..

finns liknande firma i Finland https://www.shelbyoutdoor.com/

På lørdag gikk turen til et sted jeg aldri har vært før, et lite vann med navnet oppjø i Sarpsborg. Jeg har tidligere satt meg et mål om å sove ute minst en gang i måneden i år. Det målet har jeg ikke fått gjennomført, da jeg har måtte prioritere andre ting først. Derfor var gleden stor når jeg fikk på den nye sekken, pakket med ny fiskestang og på vei på eventyr Det tok ca 40 minutter å kjøre til parkeringsplassen nær skyteklubben ved oppsjø, derifra til vannet tar det ca 15-20 minutter å gå. (om man følger stien). Stien tar en til en flott åpen campplass med to gapahuker på vestsiden av vannet og går videre nordover. Men jeg som hadde lyst å campe på østsiden av vannet, valgte å gå motsatt vei og det lille som var av sti forsvant fort i gjengrodd skog og mark. Etter rundt 50 minutter gange, våt fra låra og ned kom jeg endelig frem, fikk hengt opp køya og dratt ut fiskestanga. Jeg hadde ikke med meg noen powerbank og batteriet på mobilen var kun ladet 70% når jeg dro ut, så jeg fikk ikke tatt så mange bilder som jeg ønsket da jeg måtte spare strøm. Været var heller ikke det beste, var stort sett regn hele dagen, med små opphold av sol. Fisket derfor ikke så mye som jeg hadde ønsket, og det ble endel dødtid i køya. Det ble ikke noe fisk dessverre, det var stille på vannet. Jeg prøvde litt forskjellig sluk etter mange god råd og tips her på forumet. Møreungen Nordlys Gul, var den eneste som jeg kjente napp på. Men det kan ha vært tilfeldigheter også, merker jeg må ut med stanga mye mer for å bygge opp erfaringer. Litt utover dagen, så kom det kar bort bærende på en sykkel med 2 hunder, han hadde syklet i et kjempe stort området og hadde endt opp her. Stien var forsvunnet for lenge siden, og jeg tror han hadde vært ute en stund. Jeg måtte humre litt, da han spurte forhåpningsfullt om jeg var lokalkjent. Det var jeg ikke, men jeg kunne ihvertfall vise han hvor jeg hadde gått og rettningen til skytterhuset/parkering. Synes litt synd han på, fordi det var ikke noen vei med sykkel.. Det var nokså idyllisk å stå der på fjellet, nesten helt alene og få besøk av noen ender som kom å hilste på. Jeg savnet en kikkert, det er noe jeg skal begynne å ta med. Skoene måtte tørkes! Det ble som sagt ikke noe fisk, litt synd da jeg hadde med mel, salt og pepper til panering, en sitron og noen fedd hvitløk. Dette sammen med villris kokt i hønsebuljong hadde smakt helt nydelig! Til middag, sendt på kvelden ble det derfor en Real pose, med oksegryte. Jeg supplerte med en terning hønsebuljong, et knust hvitløksfedd og en god skje med meierismør. Må ha vært den beste real posen jeg har spist.. Bruker vanligvis toggles til dette formålet, men fikk lyst å prøve med noen små karabinkroker, noe som forenklet prosessen endel, men var ikke helt trygg. Det blåste en del i løpet av nattan, og krokene holdt Totalt 4 kroker som holdt tarpen oppe. Dagen etter lå jeg en stund i køya, regnet og blåste frem til rundt 13-14 tiden, så orker ikke å begynne å pakke ned før. Det ble egg og bacon til frokost, deilig å kunne kokkelere fra køya Strømmen på mobilen forsvant rundt 1500, måtte derfor gå hjem uten strøm. Noe som gjorde jeg meg litt mer oppmerksom på veivalget, da det som sagt ikke var noen stier å gå på. gjennomgrodd terreng gjorde det vanskelig å navigere, men jeg viste at jeg skulle vestover, og hadde heldigvis kompass. Så jeg fant frem uten problemer Alt i alt, en velykket tur, jeg kom meg ut, fikk testet stanga, sov tørt og varmt i køya og fikk litt "meg tid". Ting jeg savnet: Kikkert, skrivesaker, lesesaker og lerka..