Vinnerliste

En liten hilsen fra meg, nesten et halvt år er gått siden jeg var på Forumet. Og mye har skjedd. Dette er meg 24 november 2021., 4 dager etter min siste teltur, bare noen timer etter at jeg skulle jeg fyre opp i ovnen. Det jeg ikke så i halvmørket var at det hadde dannet seg en gass og da jeg kastet inn en fyrstikk, slo en intens hvit flamme mot meg, og jeg sto i full fyr. Jeg styrtet inn i dusjen og og det siste jeg husker var et håret brant. Det jeg ikke husker, noe om sikkert var en ren reflekshandling, og sikkert skyldes min militære bakgrunn var at jeg klart å ringe til 113, og oppgav de nødvendige data. Ambulansen kom raskt, men først i april kom jeg rimelig til meg selv. Jeg ble fløyet med ambulansehelikopter til brannskadeavdelingen ved Haukeland sykehus og ble lagt i koma i ca 9 døgn. Jeg var ganske så dårlig, og den 14 januar stoppet hjertet. (Jeg vet dette fordi de skrev dagbok som jeg fikk tilsendt med sterke bilder). Hjerte – lunge redning ble utført, men gjenopplivingen hadde sin pris - jeg kunne ikke lenger gå Etter ca en måned ble jeg fløyet tilbake til Tønsberg Pr nå er jeg pasient ved en rehabiliseringsavdeling hvor jeg måtte lære å gå igjen. Pr i dag klarer jeg å gå vha rulator. Venter på plass på Kysthospitalet ved Stavern hvor jeg skal lære å gå for egen maskin. Legen der spurte om hvilket mål jeg hadde satt meg «Hardangervidda» Hun ble litt overrasket, men avviste ikke tanken. Jeg har ligget nede for telling før, og har klart å reise meg, så hvorfor ikke denne gangen også Så kanskje jeg ennå en gang kan si som en 80 års present til meg selv: «Holken – here I come»

Innlegget over fikk jeg fra @Tom42 på epost og jeg logget meg inn som han for å legge det ut her på forumet. Han sliter litt med teknologien og det skulle vært med bilder. Jeg lovte at jeg skulle legge det ut for han og når jeg får bilder skal jeg legge det inn for han. Det er ikke annet å gjøre enn å ønske deg god bedring Tom! Maksimalt uheldig i det siste - men du skal vite at du også er til inspirasjon som ikke lar deg stoppe. Fjellene drar ingen steder.

Ja takk, begge deler. Alt avhenger av turen, og selv så beveger jeg meg nok over alt på denne skalaen. Jeg liker sommerturer i fjellet med lett oppakning der jeg får følelsen av å "fly" over vidda uten å bli sliten, og som gir meg en dose naturopplevelse og en solid endorfinrus som jeg har blitt avhengig av. På den annen side liker jeg også tungpakk-turene om våren og høsten, der jeg tar på Lundhags-støvlene på 2 kg, pakker med meg både telt, tarp og fjellduk, to liggeunderlag, systemkameraet med 24-105mm og 100-500mm, hele stormkjøkkenet, øl og biff. Og nyter stillheten og roen. Det er en tid for begge deler og alt imellom.

Jeg har brukt Unna med Mesh innertelt litt de siste åra , sommerstid. Etter jeg flyttet til Sunnmøre er det uaktuelt å bruke dette om sommeren over tregrensa hvertfall. Trekker fort igjennom om man spenner ut forteltet og baksiden av teltet. Syntes også å huske jeg hadde antydning til kondensdråper som spruter imellom meshen i litt ruskevær.

Du må skrive rapport! Hoftebeltet har vært underordnet hos meg også på tunge løft i motbakke. Ser ut som skulderreimene er brede på den du har kjøpt. Iallefall mye bredere enn den la ut link til først. Lykke til med bæringa! Tore

Hei, Hadde også et slikt polar pulsbelte. Husker ikke modell men det måtte ha hudkontakt for å være på ev litt fuktig. Var ikke noen påknapp utenom. Tore

Jeg har en slik pakkrammesekk fra Bergans som jeg bruker til å bære ved og gass opp til hytta i sommerhalvåret. Jeg har tatt av sekkeposen og montert på stropper i stedet. Jeg kan ikke anbefale denne typen eldre pakkrammesekker til tung last. Jeg vil faktisk fraråde det, da bæresystemet er ett hundre prosent elendig. Jeg har vurdert å anskaffe en Eberlestock pakkramme, men har slått det fra meg da de er ganske kostbare og jeg kan klare meg med det jeg har siden bruken er ganske sporadisk. Men kanskje en slik pakkramme kan være noe for deg, kombinert med flere pakksekker i ulik størrelse? Tilbud på Magasinet nå ser jeg: https://www.magasinet.no/eberlestock-emod-f1-pakkramme-doppelganger

Takk, det blir fort en del vind langs kysten, så da blir det nok standard innertelt Det har jeg faktisk ikke tenkt på, jeg trenger jo ikke å dra til stangkoppene helt, og da får man bedre lufting langs bakken ja 👍

Bærer forsyninger opp på hytta på fjellet hvert eneste sommer. To timer opp. Har testet en ny sekk nesten hvert år siste 20 år men ender alltid opp med den gamle reconpakken med ramme. Ingen over og ingen på siden når lasten er uhåndterlig. Faderen har en slik gammel bergans den har fantastisk flotte og brede skulderreimer. Hvorfor ingen andre har tenkt på dette har jeg lurt på mange ganger mens jeg sliter meg oppover. Små tynne reimer skjærer seg inn i skuldrene. Men det gjør ikke bergans. Men hoftebeltet er ikke det beste. Tynt og smalt. Av alle sekkene jeg har og har hatt er det nok klattermusen tor som har hatt de bredeste skulder reimene. Men den har ikke ramme og da blir det vanskelig. Faderens sekk er gått i oppløsning etter 40 eller 50 års bruk. Bildene er fra fjorårets slit. Vi bygde bro og alt materiale ble bært opp i sekk. Tungt og variabelt humør men godt å se resultatet. Jeg hadde recon, sønnene osprey aether og gregory baltoro. Det ble ganske mange turer. Er ikke like sterk som jeg en gang var eller alternativet mere glad i komfort og går heller flere ganger. Tore

Ingen tvil om at mesh er mer trekkfullt enn tett duk, men en merker det ikke like mye om ytter går helt ned til bakken. Men som allerede nevnt er det irriterende med kondensdråper gjennom mesh´en når duken blafrer. Jeg har et par telt med mesh inner og det er definitivt ikke førstevalget visst jeg forventer litt vær. Likevel skal jeg bruke det ene av dem på en tur nå, men det er vekt og volum som har vært bestemmende.

Brenner den rent, så er det helt greit. Litt gule flammer ødelegger ingen ting, men vil fort kunne gi sot på brenner og kjele. Men jeg ville ikke byttet brennstoff bare for å bytte når det jeg bruker fungerer bra. Det kan uansett være greit å ha et lite utvalg av forskjellige varianter man har prøvd som har fått godkjent" så man ikke står rådløs hvis man er på tur og går tom og ikke får tak i akkurat det samme som man har brukt før.

Prova med mech men ta med vanliga om du får plats som du vet är det lätt att öka ventilationen på många sätt på HB Unna. 1 vik upp Absiden vid ingång ev även på baksidan 2 dra ej ner ytter tältet så mkt mot marken 3 helt öppen ventilation på inner tältet 4 öppen dragkedjan överst mkt i ytter tältet 5 tag loss huven över tältet Jag som nog fryser lite mer än vanligt använde inget av dessa alternativ på höstens fjälltur endast halv öppet på 3 och lite av 4. Sedan går det ju att bestämma sig ber på vädret iaf 3-5 d ganska säker prognos samt att i värsta fall om du väljer mesh gå längre in på land och sätta upp tältet i mer skyddad teräng ,en del packning kan ju vara kvar i kanoten om det ej är stöldrisk.

Noen har satt den inn i ett stormkjøkken. Underdelen må klippes til, og man bretter ut to vinger som man skrur tanken i. Da får man vindskjerming og kjelestøtte med på kjøpet Men jeg synes at 111 er en grei brenner på tur, fordi om man pakker lighter/tennstål, og en biltema-vinskjerm i kassen, så får man ett ganske kompakt system med mye drivstoff. Men vekten er dryg.

Tusen takk for utrolig mange gode svar, dere er gull! Jeg har 17 dager til rådighet, og må beregne en reisedag i hver ende fra her jeg bor. Derfor har jeg landet på at jeg ikke kan legge ut på en slik tur i år. Vurderer fortsatt å gå deler av turen til Gjendesheim (dag 9), men å bruke opp til 15 dager. Det vil nok også være en veldig fin tur. I tillegg har jeg friheten til å pakke tyngre enn niste og regntøy som er nevnt over. Og kanskje ta en ekstra natt eller to et sted det er ekstra fint.

Jeg henger meg på her. Kona kjøpte også et telt fra coleman, og da jeg åpna teltposen reagerte jeg på uvanlig stram lukt. Jeg så at coleman reklamerte med at teltduken var flammehemmende, og jeg ble nysgjerrig, for jeg vet jo at det ikke nødvendigvis er positivt. I USA følger de et regelverk som ble laget i 84 (CPAI-84) som stiller krav til at teltduker ikke skal være lett antennelige. Krav til at teltene ikke skal være helseskadelige synes vist å mangle. I en artikkel jeg fant tester forskerne nivåer av kjemikalier i et utvalg amerikanske telt. De testet både lufta inne i teltet og testet ved å tørke overflaten på duken. Forskerne konkluderer med at man bør bruke hansker når man setter opp teltet, helst ikke bruke yttertelt om det ikke er nødvendig og ventilere teltet godt. Forfatterne advarer også mot å fyre inne i teltet, noe som vil føre til at mer av stoffene avgis til lufta (ironisk at man ikke skal fyre i et telt med flammehemmende duk). Stoffene som de fant mye av i den amerikanske studien var OPFR (blant annet tripenyl phosphate), og ikke bromerte flammehemmere. OPFR er lite hyggelige stoffer, i følge wikipedia er for eksempel tripenyl phospat skadelig for gener, metabolisme, cellers utvikling etc. Det er også et av stoffene som fremmer østrogen i kroppen (og som kan påvirke menns fertilitet). Disse stoffene akkumuleres i dyr i naturen i liket med fluorforbindelser vi har hørt mye om fra skismurning. Ikke bra. (Coleman teltet hadde også en høy vannsøyle (6000 mm) som er det dobbelte av helsport teltet mitt. Jeg mistenker at dette kanskje er behandlet med PFOS, eller fluorforbindelser, men det vet jeg ikke.) Mattilsynet har gått ut med varsel om å ikke spise ørrett på mer en en kilo på generell basis i norge. Disse stoffene er noe av grunnen til at de advarer mot dette. Friluftslivet bør ikke bidra med å spre gift i naturen er nå min mening. Jeg bestemte meg fort for å sende teltet tilbake. Så til trådstarter; ja, flammehemmere i telt er noe jeg bekymrer meg for.

På merked og umerked sti. Med flott vær, var det klart at jeg måtte på tur. Sola skinte, og selv om det var noen skyer mente YR det ville bli en tørr dag, i hvert fall til ut på ettermiddagen. Jeg var klar, sekken var pakket, men jeg var ikke sikker på hvor turen skulle gå. Det vanlige problemet. Det har blitt mange turer i det siste, og ikke de korteste heller. Jeg var likevel klar for en tur på mer enn to timer. De fleste av de «vanlige» turene hadde jeg gått nylig, men hva med turen rundt Lifjellet. Denne turen gikk jeg nesten en gang i uka, og noen ganger to dager på rad. De to – tre siste årene har det blitt flere turer, men ikke alltid så lange. Det har i hvert fall blitt færre turer rundt Lifjellet. Det var kanskje det beste alternativet denne dagen. Turen er ikke mer enn en mil, og den tar meg – nå – litt i overkant av to og en halv time. Det er i underkant av fire kilometer i timen. Jeg går fortere enn det i lett terreng. Lifjellrunden går i «tungt» terreng, med en drøy bakke opp mot toppen. Selv om jeg har gått rundt Lifjellet i mange år og mange turer hvert år, blir det ikke helt samme runden nå, som første gangen. Jeg går nå sjeldent utover langs fjorden via den rødmerkede -T-merkede stien. Det går en sti lengre nede mot sjøen som ikke er fullt så bratt. Selv om det tar litt lengre tid, blir det enklere - for meg. Stien har også blitt litt enklere å gå noen korte strekk. Noen små snarveier. Ute ved Bymarka, la Franz Olsen stien oppom Ørnafjell – for å få utsikt mot Usken, Jørpeland og Ryfylke. Den gamle stien går i skaret oppover og møter den merkede stien litt oppe i bakken. Litt under snaufjellet står en stolpe som viser vei mot venstre. Her var det tidligere et stidele, for en sti mer rett mot toppen av Lifjell. Den T-merkede stien går over toppen og har bedre utsikt, mens den andre, kortere stien, går mer rett mot toppen. I tillegg til å være kortere, er den umerkede stien bedre beskyttet mot vind, og det kan blåse på Lifjellet. Jeg går den umerkede stien, men selv om denne stien er kortere og mer beskyttet mot vær og vind, så gror stien helt igjen. I dag vil folk ha problemer med å finne stien oppover, om de ikke er kjent.

Fyren er vel i dette tilfellet meg. Som du sier så skyldes dette som nevnt brukerfeil, men jeg vil gjerne også påpeke at når jeg kjøpte mitt Scarp så var ikke bardunene på stangkanalene hverken montert eller medfølgende. Det burde de vært. Jeg har forstått det sånn at Tarptent har ryddet opp i dette i ettertid og at det nå følger barduner med teltet. Bra! Jeg vil også si at til tross for at Scarp ikke endte opp med å passe mitt bruksområde perfekt og derfor ble solgt, så er det helt klart et glimrende telt. Det er benyttet betydelig sterkere materialer enn i Helsport sin SL-serie og vekten er forholdsvis lav. Scarp 2 er også brukbart som tomannstelt, ikke bare 1,5 som veldig mange andre "tomannstelt". Forøvrig så ville jeg droppet de kryssende stengene. Jeg brukte aldri mine og synes de virker knotete. Til slutt legger jeg ved et bilde fra en nydelig tur hvor mitt Scarp 2 ikke måtte bryne seg på vind.

N-paraffin, Normal paraffin er den typen paraffin som finnes i petroleum, og det vi kjenner som "Parafin" består i all hovedsak av n-paraffin. Den andre typen paraffin, iso-paraffin blir produsert i raffinerier, og brukes gjerne i drivstoff pga sine gode egenskaper (høye oktantall). Fritidsparafin, Tennvæske og White-Sprit er n-paraffin og derfor trygt å bruke i primusen. Så når primuskongen sier at n-paraffin er styggedom har han egentlig diskvalifisert seg selv fordi stort sett all parafin i handelen er n-paraffin, også Jet-A1. Han har sikkert en masse kunnskap om primuser, men organisk kjemi er nok ikke hans sterkeste side. Lampeolje kan noen ganger ha litt tyngre fraksjoner, Biltema sin har C11-C16. Det kan være en fordel fordi den da vil fordampe litt tregere, som gjør det enklere å regulere flammen og unngå for mye brennstoff og påfølgende soting i en vekebrenner. Den er ikke "tilsatt voks". Om jeg skulle spekulere i hvorfor noen opplever at primusen tetter seg ved bruk av lampeolje, kan det kanskje være at siden noen lampeoljer inneholder tyngre fraksjoner, så vil muligens forvarmingskanalene bli varmere enn ved lettere drivstoff. Men dette har jeg ikke noe belegg for, det er ren spekulasjon fra min side. Personlig prøver jeg å holde meg til lettere fraksjoner, typisk C10-C13 maks C14. De er uansett trygge med tanke på fordamping og eksplosjonsfare. Paraffiner er også kjent som Alkaner. Noen steder kan man lese at innholdet er n-alkaner, og det er bare et annet navn på n-paraffin. Paraffiner med karbontall under C5 er gass ved romtemperatur, her finner vi kjendiser som Butan (C4) og Propan (C3). Iso-butan som finnes i noen gassbokser (grøss) er iso-paraffin varianten av n-butan som har litt lavere kokepunkt enn vanlig butan, og derfor fungerer bedre ved lavere temperatur, men ellers har den omtrent samme egenskaper. Om det ikke står på flasken så ta en titt i sikkerhetsdatabladet, der står det gjerne hvilken fraksjon det er snakk om.

Det er veldig mye anekdotisk info der ute om parafin, lampeolje osv. Kjært barn har mange navn, men det er hva som faktisk er i flaska som betyr noe. Står det C10-C13 f.eks. så vises det da til hvilke fraksjoner som er i flaska. Om det står Tennvæske, Fritidsparafin, Lampeolje, White Sprit eller Penselrens på utsiden spiller ingen trille. C10-C13 er en blanding av alkanene Decane, Undecane, Dodecane og Tridecane. Men det selger dårlig, så da er det kulere å kalle det Ekslusiv Lampeolje, f.eks. Stoffer med høyere C enn 16 kan kanskje kalles "voks", da de er faste ved romptemperatur. Noen lampeoljer er spesifisert med fraksjoner C5-C20, så det kan hende primuskongen henviser til disse. Les SDB, der står det hvilke fraksjoner som er brukt. C10-C13 går bra til primuser og alt annet som liker parafin. Lite aromater er trivelig, da lukter det ikke så ille.

Et telt med en konstruksjon som Tarptent Scarp er følsom for vind fra siden. Derfor er det viktig å alltid sette opp teltet med "ryggen" mot vinden. Dette er ofte lettere sagt enn gjort og spesielt hvis man planlegger å telte på fjellet hvor vinden fort kan forandre retning. Jeg har gjort noen av modifikasjonene som er nevnt i linken som @glote nevner. Jeg har satt på plastringer på bardunene på kortsidene, da blir disse mer "selvjusterende", jeg har også byttet ut pluggene med V-plugger i titan da jeg synes at spikerpluggene som følger med stort sett egner seg dårlig til norsk fjellterreng. Mitt telt kom uten barduner montert på kanalen til teltstangen, det har jeg også montert, dette er faktisk helt nødvendig og det er litt krise at teltet kom uten. Faktisk skulle jeg ønske det også var sydd på en løkke for bardun lenger nede på stangen, da kunne man laget til en dobbel bardun (ala. Hilleberg eller Fjällräven). Dette ville nok gjort at teltet hadde tålt betydelig mer vind fra siden. Når alt dette er nevnt så synes jeg også det er viktig å lære av egne feil og jeg deler gjerne av egne feiltrinn for unngå at andre skal gjøre samme tabbe: Tidligere i vår la jeg ut på enkel og grei hverdagsovernatting (søndag til mandag) på et fjell her i bergen (Veten, 486 moh). Været var helt strålende og værmeldingen meldte at det skulle fortsette slik gjennom natten. Jeg pakket derfor lett ettersom at jeg måtte direkte på jobb når jeg skulle stå opp neste morgen. Jeg satt opp mitt Scarp 2 med ryggen mot vinden som jeg alltid gjør, nøt solnedgangen og krøp inn i teltet for å sove. Like før soloppgang ble jeg vekket av noen orrfugler som satte i gang et spetakkel. Jeg ble liggende i posen og slumre til tross for at jeg ikke fikk sove igjen. Rett etter at solen hadde stått opp kom det en skikkelig regnskur, det trommet og bråkte på teltduken og det fristet lite å gå ut. Etter det jeg vil anslå var en halvtimes tid var regnskyllet over og det ble stille i noen minutter, før vinden satt inn. Plutselig begynte hele teltet å danse, vinden kom inn fra siden, omtrent direkte mot teltstangen som ikke var bardunert. Jeg pakket sammen sovepose og liggeunderlag og fikk stappet det i sekken før jeg kom meg ut for å rive ned teltet. På et tidspunkt var jeg ikke ikke sikker på om jeg ville ha noe telt igjen etter denne turen. Når jeg kom ut, var det helt åpenbart at å ikke bardunere teltstangen var en elendig idè. Dette var ene og alene en brukerfeil, jeg burde ha vært forberedt på at været fort kan snu og bardunert teltstangen, men det var ingen bardun montert på stangkanalen når jeg mottok teltet og den fulgte heller ikke med. Hadde jeg planlagt en tur hvor jeg visste det kunne bli ruskevær, hadde jeg nok vært bedre forberedt, men her ble jeg overrasket av dårlig vær. Dette var en varm vårdag nært hjem og jeg var aldri i noen fare, men dette kunne blitt en dyr lærepenge og en langt mer skummel opplevelse dersom omstendighetene var annerledes. Legger ved en liten snutt jeg filmet, som viser hva som kan skjer dersom man ikke bardunerer et telt av denne typen skikkelig og kommer ut for dårlig vær.