Vinnerliste

Besøker i kveld fjellet Rødrevheia - rimelig rett opp fra veien. Mest besøkt på vinterstid tror jeg. familiebesøk med kakespising og alskens utskeielser gjør sitt til at turen ble tung. Helt vindstille og sitter å venter på at solen skal forsvinne bak Haveren - der jeg var for 2 dager siden. Godt å besøke andre områder. Så en falk og et hi men så langt ingen rev!

Jeg er tung mann og mer en halvveis til 100. Jeg har gått for lett sekk. Veide sekken ferdigpakket tidligere i uken, og den veide da drøyt 10 kg uten mat og drikke. Fornøyd med det. Det har vært kompromisser, spesielt mellom pris og vekt for min del. Man kan jo se youtubere som er nede i 5-6 kilo for såkalt "throughhiking", men det er dyrt og da har man også knepet inn på ting som gir glede og komfort. Er fornøyd med min 'lett, men ikke ultralett"-satsning. Og det gir jo grunn til lette sko også. Apropos sko, så er det nesten alltid goretex-lignende varianter jeg går for.

I dag så har jeg gått skitur fra Reinhornheia 560 moh. til Indre Lurfjellet 895 moh. Flott vær med sol. Selv om det er i slutten av mai så var skiføret bra. Startpunktet var ved parkeringa rett ved Reinhornheia tunnelen som ligger i Beiarn kommune. Toppen ligger på grensa mellom Beiarn og Bodø kommune. Det var mange som kom etter meg, for denne toppen inngår i Ti på Topp. Lengde tur retur ca. 15 km, høydeforskjell mellom start og topp er 335 m, med noe opp og ned i mellom. PS: det er bare pyser som setter bort skia før sankthans. Midt i bildet er Indre Lurfjellet: Helt til høyre i bildet under sees øya Landegode, "trollet" til venstre for Landegode er Åselitindene, det vil si Børtinden, Store Åselitinden og Djeveltanna. Til venstre for dem er Indre Humpen og midt i bildet så stikker Lurfjelltinden (1284 moh.) såvidt opp over Indre Lurfjelltinden. Lurfjelltinden (1284 moh.) er kommunetopp i Bodø. Fra toppen av Indre Lurfjelltinden mot sørvest: Mot øst, her kom noen andre Ti på Topp sankere: Kart som viser ruta opp, sånn omtrentlig: Høydeprofil:

Jeg kjøpte et Lanshan 2p telt fra pakklett.no tidligere i år, men har ikke kommet meg på tur med det ennå. Skal prøvesove det i hagen i natt. Teltet var ganske enkelt å sette opp. Ser jeg må stramme litt på snorene fra bunnen til hjørnepluggene, men ellers var det grei skuring. Litt puslete plugger. Har 4 kraftige plugger fra før, men vil nok skaffe minst et par til. 6 solide plugger er minstekrav for dette teltet. (...ja, jeg vet det er en gammel tråd, men ville ikke opprette ny for så lite. )

Den kjekke runden. Det ble fem topper denne dagen også. Ulempen med å «klare» en eller annen tur, er at turen lett blir en «vanlig» tur og ikke en som både er krevende og tung. Nå er ikke «fem topper fra Gramstad» en skikkelig krevende ell tung tur. Det blir liksom bare tre timer med tur. Noen ganger – flere ganger – i bratte og lange bakker, både opp og ned. Slike bakker krever jo sitt, men etter hvert blir det til at jeg går «forsiktig». En omskriving for å ta det med ro. En god mil på vei, 6-700 høydemeter og totalt tre timer, er ikke en utfordrende dagstur, men heller ikke en dagligdags affære for de fleste. Jeg tro jeg må være i noen lunde god form, når slike turer omtrent blir dagligdagse. Det er mange turer jeg kunne ha gått, men det blir oftest til at jeg holder meg på kjente og «kjære» stier. Det er litt skummelt å finne fram på nye plasser, og det tar i hvert gall tid.. Noe, vi som jobber for NAV, ikke har for mye av... «Fem topper fra Gramstad», betyr å ta mot Mattisrudlå, men ikke opp den «vanlige» veien opp Rindå fra Paradisskaret. Jeg går fortsatt inn Bjørndalsmyra og opp innerst i den dalen og mot Mattisrudlå. Fra Mattisrudlå er det lett å se neste delmål, Bjørndalsfjellet. Det er ikke mer enn en liten kilometer unna – i luftlinje. Det går opp og ned noen ganger mellom disse toppene, og noen av bakkene er både lange og bratte. Det tar likevel ikke lange tiden – en kilometer, selv med bakker, går kjapt. Denne gangen gikk det ikke kjappere enn at jeg måtte stoppe opp et par ganger for å se på stålormer. Det er ikke så ofte jeg får øye på slike på mine turer. Når det i tillegg kommer en kar og viser nok en stålorm – sleve som han mente den heter, så blir det mange på en gang. Den siste bakken opp til Bjørndalfjellet er bratt, men ikke lang. Det går – for meg – like lang tid opp som ned. Selv om skoene henger bedre enn noen andre jeg har hatt, blir det til at jeg «sikrer» omtrent hele tiden. Slikt tar tid. Lia opp mot Fjogstadnuten er ikke like bratt, men siden den går i små kneiker, er det anledning til å bli skikkelig andpusten – jeg tar det rolig, og holder pusten på et rimelig nivå. Fra Fjogstadnuten er det en ny kilometer – i luftlinje – ned til Kvitemyr, og stidelet mot Dalnuten. Skiltet mener det er 600 meter til toppen, men det er i tillegg 150 høydemeter. Avstanden er ikke lang men med en del høyde opp tar det litt tid, og det passer bra med en pause på toppen. Avstikkeren bort mot Øvre Eikenuten er ikke lang, og det er heller ikke mange høydemeter å bestige. Det er nærmest flate veien. Det kan være litt fuktig enkelte plasser, men denne dagen var det greit. Det er ikke mer enn noen få hundre meter omvei, men det må til om det skal bli fem topper. Denne dagen ble det en kjekk og grei rundtur. En tur jeg kan anbefale for alle som vil komme i form.

Sitt i skrivende stund på Haveren 808m i Lofoten - beklageligvis noe is og snø under toppen så siste toppegg og selve toppunktet må bestiges en annen gang. Varden er bygd her jeg er - sikkert en grunn til det. Fin sti opp hit - passe stigning og fin temp å gå i.

Gode poenger. Er vel mer "lett" for meg også, enn "superlett". Men har en idé om skulle klare å begrense meg til 12-14 kg. Når maten etterhvert spises opp, vil jeg være nede på 7-8 kg. Det kan justeres opp og ned alt ettersom hvor lang turen er. Enig med deg at komfort spiller enn rolle. Amerikanerne med totalt 5 kg på ryggen ofrer mye for å få det lett. Har hørt om folk som lever på et så lavt minimum av mat at det knapt kan være forsvarlig.

Synes joggesko vs støvel-debatten er interessant. Selv om denne tråden opprinnelig gjaldt telt er alt av interesse, som kan redusere grammene/kiloene. Mine solide og legghøye Meindl fjellstøvler reddet meg fra å bli våt gjentatte ganger under en tur i Tafjordfjella for to år siden. Da måtte jeg vasse over elver og myrer i lengre strekk. Men støvlene veier 1,2 kg pr stk og det er forferdelig tungt. Et annet sted her i forumet har jeg postet en oversikt og over lette fjellsko/joggesko for superlette opppakninger. Disse finnes også i høye varianter (mid). Feks Hoka har flere modeller av disse. De beskytter nesten like godt som nevnte Meindl, men har seff begrensninger mht ankelstøtte og ved bæring av tung sekk (18-30 kg eller mer). Etter nevnte fjelltur med 30 kg på ryggen ble jeg lei av å drasse på kiloene opp og ned bratte fjell. Derfor overgang til superlett. Har intet ønske å bære på mer enn nødvendig. For meg tar det bort mye av gleden med turen, når man hele tiden må streve med kiloene. Lette tursko/joggesko laget for fjellet kan være et supert alternativ om sekken ikke er over 15-18 kg (men helst ned mot 8-12). For meg gjør det gleden større når fjell kan forseres uten å bære seg i hjel ogman er lett til fots. Alternativt kan man jo seff gjøre det enda lettere ved å kun benytte seg av DNTs hytter, men da mister man til gjengjeld nytelsen og selvstendigheten telt og sovepose gir. Hilsen trådstarter

Da er det også perfekte klær å bruke på skitur Fortsatt helt vindtett, godt nok vannavvisende mot fuktig snø og vinterforhold, man trenger ikke å være like bekrymret for stålkanter/stegjern, og veldig billig i innkjøp fra finn.no

Turrapport fra fottur gjennom Østmarka, Gaupesteinmarka, Spydeberg, Skiptvet og Askim.. Jeg har lagt inn test av utstyr under bildene, test av sko, sokker, telt og ryggsekk. https://m.facebook.com/story.php?story_fbid=10158403464320474&id=610520473 https://m.facebook.com/story.php?story_fbid=10158404964545474&id=610520473 https://m.facebook.com/story.php?story_fbid=10158406494700474&id=610520473

Jeg kjøpte 1p-utgaven tidligere i våres, og sitter igjen med samme erfaring som deg etter et prøveoppsett. Enkelt å sette opp, men pluggene er elendige. Jeg kommer til å bruke Hilleberg-pluggene fra mitt andre telt. Har sett folk på Youtube modifiserer disse snorene fra innerteltet, da de kan slakke seg enkelt slik det er originalt. https://youtu.be/e7jTi7cWy3M?t=175 Satser på å få til en tur til Lifjell(Telemark) i nærmeste fremtid for å teste teltet litt mer, og virker det ok, så blir det med på lengere fjelltur senere i år

Jeg hadde også MT54 i maange år og var fornøyd med dem da. Etter det Dynastar Montagne (suverene ski den gangen) og flere andre par. Min personlige mening er at dette har med spenn å gjøre. Brudd i kanten bak hælen var sjeldent forekommende før, da skiene hadde smørespenn og var stive på midten (da brakk de heller bak tuppen. Slik endte mange av mine par sine liv tidligere..). Nå bygges skiene for å kjøres på en annen måte, hvor hele skien bøyes opp i sving, og midtpartiet dermed får mer juling. Jeg tror vi hadde vært lite fornøyde med MT54 i dag. Selv er jeg mer fornøyd med Fischer enn Åsnes, men det har med såle og glid å gjøre..

Jeg må bare få skyte inn at det er en del som bruker vandrestaver sammen med lette terrengjoggesko som alternativ til tunge fjellstøvler med ankelstøtte. Når jeg går i fjellet i sommerhalvåret med vandrestaver (500g) og terrengjoggesko (650g) i stedet for mine fjellstøvler (1700g i tørr tilstand) så har jeg jo spart over en halv kilo, og det er før jeg har tatt med vekten av teltet i beregninga! Så i dette tilfellet er det jo klart at man sparer mye vekt med telt som settes opp med vandrestavene. I tillegg må jeg nevne at det å fjerne én kilo vekt fra beina gjør underverker med tanke på hvor lett vandringen blir. Og dette utgjør vel fem kilo på ryggen, i følge den gode gamle tommelfingerregelen..

Vann, altfor mye vann. Flom og vanskelig med bakslengen mellom trærne. Tore

Det er begrenset hvor mye informasjon som kan slås opp direkte hos Brønnøysund registrene. Men eksempelvis proff.no har tjenester der de har sydd sammen informasjon fra Brønnøysund registrene på en helhetlig måte. Så jeg pleier å gå dit når jeg trenger eller bare er interessert i informasjon om regnskap og eierskap om organisasjoner og selskap. At man sitter i styret trenger ikke å bety at man er eier. Men i dette tilfellet er det riktig. I følge proff.no så eier Lars Monsen 100% av Lars Monsen AS, som igjen eier 50% av LMG Invest AS som eier ca 63% av Lars Monsen Gear AS. Så dermed eier Lars Monsen indirekte gjennom sine selskaper ca 31% av Lars Monsen Gear AS. Ellers så er nå komplettfritid.no og larsmonsen.no bare nettbutikker for Lars Monsen Gear AS. Nederst på forsiden til førstnevnte så kan det se ut som at de fortsatt er KomplettFritid AS. Men i følge salgsbetingelsene så er det Lars Monsen Gear AS. Det begynte som et samarbeid, men det har skjedd en del endringer i løpet av årene. Fant noen nyhetsartikler som beskriver utviklingen: https://e24.no/naeringsliv/i/xP9J9p/lars-monsen-blir-frontfigur-for-nettbutikk https://e24.no/naeringsliv/i/0nlz5M/lars-monsen-satser-i-toeft-sportsmarked-lanserer-nytt-butikkkonsept-i-hele-norge https://kapital.no/reportasjer/naeringsliv/2020/12/19/7595955/villmarkskongen-lars-monsen-storsatser-i-sportsbransjen Artig å grave litt i sportsbransjen innimellom.

Med Bestyrerinnen på langtur. Det er på vinteren vi går i sjøkanten. Enten på sandstranden eller litt inne på land. Det er som oftest ikke is og snø der. Frost og greier er i hvert fall vekke nå. Det er vår på Jæren og bøndene har alt begynt på førsteslåtten. Med grønne marker og trær fulle med blader, er det mer sommer enn vår. Likevel mente altså Bestyrerinnen vi burde ta en tur langs Nordsjøen denne søndagen Det var noe med en strandtur som Klepp Frivilligsentral skal gjennomføre i august, og som bestyrerinnen ville forberede seg på. Hun kunne tenke seg bare en kjapp og kort tur. For min del så blir det nok av kjappe og korte turer, jeg fortrekker litt lengre turer, og gjerne med litt bakker. Jeg trenger all den bakketreningen jeg kan få framover mot sommeren og mine turer i heia. Det er lite bakker langs sjøen, og for å kompensere for manglende bakker, ønsket jeg å gjøre turen litt lengre. Vi kunne jo forsøke oss på turen fra Hellestø til Orre. Dette er en tur jeg har gått noen ganger de siste årene, og som jeg synes er kjekk å gå. Turen er nærmere 15 kilometer, men som sagt – helt uten bakker. Er sanden fast og fin, så er det også enkelt å gå på stranden. Løs sand gir litt mer trening. Det var skikkelig bra vær denne dagen- Nesten ikke vind, og sol – omtrent fra blå himmel. Hadde den blå streken strukket seg opp fem – seks grader lengre opp på skalaen, hadde det nesten vært badevær. For andre – nordsjøen er fortsatt alt for kald for bading. Sjøen og sandstrendene, Feisten Fyr, og sanddynene, var akkurat de samme som på vinteren, men på denne turen var bakken dekket med grønt gress, selv om det fortsatt er en del gammel marehalm. Den store forskjellen var blomsterprakten. På innsiden av Hellestø-stranden var det strandlupiner i hopetall. En svartlistete art, men flott for det. Mellom Bore og Reve var det tepper med fjærekoll, som tidligere het strandnellik. Planten skiftet navn da den ikke er en nellik i det hele tatt. Løvetann er «ugress», men når marka er helt gul, er blomsten flott å se på likevel. Denne dagen fulgte gulfargen oss på hele turen. Det er uansett bedre enn vissent gress. Nå er Revtangen kjent for sitt rike fugleliv, og denne gangen fikk vi med oss storskarv og ærfugl, utenom lerka og ande småfugler. På Orrestranden gikk vi på kjentfolk og fikk følge det siste stykket mot Friluftshuset. Kjell var den som fortalte om Fjærekollen og også om andre planter vi gikk forbi. Vi var ikke alene på tur denne dagen. Det var mye folk på Borestranden, men fra Bore til Reve havn, møtte vi flere folk enn noen gang. Første gang vi gikk her var det omtrent ikke sti, nå er det tydelig sti, og mye folk. I tillegg var det dyr på beite. En familie var nok skeptiske til å gå mot ungdyra, så jeg gikk foran. Med litt høy stemme ba jeg kua flytte seg. Den trakk seg vekk – litt til min overraskelse... Det ble en tur der Jærkysten viste seg fram fra sin beste side, selv om det ikke var badevær. Turen er i seg selv på omtrent 15 kilometer, og vi brukte litt over tre timer. En kjekk og flott tur.

Har stusset over dette tidligere selv. Savner flere koier og lavkvalitetstilbud til en rimelig penge i tilbudet deres. Ofte er jo tak over hodet alt som trengs, kanskje med en tilhørende vedovn. Slike koier kunne være ulåst eller låst med kode som friluftsfolk lett kan hente ned fra DNT sine nettsider (for å unngå at ungdom samles og røyker harsj på hyttene etc...). Disse motellløsningene til DNT er dyre og ofte for folksomme for mange vandrere. Hele poenget burde være lavbudsjett og tilbud om ly og pause fra teltet for vandrere. Man trenger ikke vertskap og matsalg etter mitt syn.

Gård du ruta du har merket opp, går du innom det som heter Nordskaret, fantastisk fint der. ikke så bratt ned som fra Knutetoppen. Men fin plass. Her går skiløypa over til Selsli turisthytte om vinteren. Ruta du har tegnet er kort og grei, går stadig unger og familier både der og rett opp langs taubanen.

Hei @hesthov - Long time no see!!! Jeg har gått mange ganger den ruten som @graham beskriver. Parkerer bilen ved dammen og går så langs veien til der banen begynner. Den du foreslår har jeg ikke gått, men synes å huske at der de to stiene møtes ved tjernes, så ser ditt stiforslag helt ok ut. Si gjerne i fra dersom du drar, så kan jeg evt. kjøre deg i fra togstasjonen og opp og evt. bli med på turen

Stien som går rett opp, omtrent parallelt med taubanen, er i hvert fall helt grei. Steinur når man kommer på snaufjellet. Mulig man må ta seg for et par steder, men ikke klyving. Hvordan det er videre nordover der vet nok de mer lokalkjente

Mitt duplex fikk prøvd seg skikkelig på sørøya i sommer. Hadde opptil 24 sek/m vind. og det klarte seg veldig bra. Men det er ett par ting man bør huske på: - sett opp teltet med Zpack logoene mot vinden. - bruk gå staver som teltstenger hvis du forventer vind. Enkelt å justere høyden på teltet. - ikke stort problem med kondens med teltet helt ned mot bakken når det er mye vind. Blir såpass sirkulasjon uansett da. - Husk ørepropper! Det bråker noe sinnsykt i mye vind. Bruk tid på å få det stramt. - det kan lønne seg å teipe på ett ekstra bradufeste ca der hempen midt på døra er. Ha en shockcord kle i sekken til å feste her med en plugg. Det hjelper med å holde døren stram og hjelper masse med blafring.

Vi har noen alternativer her: Lanshan 2p: https://pakklett.no/collections/2-manns-telt/products/3ful-lanshan-2-1-2kg Sky 1p: https://pakklett.no/collections/2-manns-telt/products/cloud-tarp-telt Indian 3p: https://pakklett.no/collections/3-manns-telt/products/teepee-telt-3p-1-5kg

Jeg har fått høre at jeg er et dyrt bekjentskap å ha, skjønner ikke helt hva de mener - det er jo gode kjøp jeg tipser om...