Vinnerliste

Sitt i skrivende stund på Haveren 808m i Lofoten - beklageligvis noe is og snø under toppen så siste toppegg og selve toppunktet må bestiges en annen gang. Varden er bygd her jeg er - sikkert en grunn til det. Fin sti opp hit - passe stigning og fin temp å gå i.

Bruker man pakkpposer som er "akkurat store nok", så må disse nødvendigvis bli harde og uformelige ruller med myue tomrom mellom. Jeg bruker pakkposer som er mye større enn det som skal oppi dem, så kan de lettere formes mot hverandre nedi sekken.

Turrapport fra fottur gjennom Østmarka, Gaupesteinmarka, Spydeberg, Skiptvet og Askim.. Jeg har lagt inn test av utstyr under bildene, test av sko, sokker, telt og ryggsekk. https://m.facebook.com/story.php?story_fbid=10158403464320474&id=610520473 https://m.facebook.com/story.php?story_fbid=10158404964545474&id=610520473 https://m.facebook.com/story.php?story_fbid=10158406494700474&id=610520473

Den kjekke runden. Det ble fem topper denne dagen også. Ulempen med å «klare» en eller annen tur, er at turen lett blir en «vanlig» tur og ikke en som både er krevende og tung. Nå er ikke «fem topper fra Gramstad» en skikkelig krevende ell tung tur. Det blir liksom bare tre timer med tur. Noen ganger – flere ganger – i bratte og lange bakker, både opp og ned. Slike bakker krever jo sitt, men etter hvert blir det til at jeg går «forsiktig». En omskriving for å ta det med ro. En god mil på vei, 6-700 høydemeter og totalt tre timer, er ikke en utfordrende dagstur, men heller ikke en dagligdags affære for de fleste. Jeg tro jeg må være i noen lunde god form, når slike turer omtrent blir dagligdagse. Det er mange turer jeg kunne ha gått, men det blir oftest til at jeg holder meg på kjente og «kjære» stier. Det er litt skummelt å finne fram på nye plasser, og det tar i hvert gall tid.. Noe, vi som jobber for NAV, ikke har for mye av... «Fem topper fra Gramstad», betyr å ta mot Mattisrudlå, men ikke opp den «vanlige» veien opp Rindå fra Paradisskaret. Jeg går fortsatt inn Bjørndalsmyra og opp innerst i den dalen og mot Mattisrudlå. Fra Mattisrudlå er det lett å se neste delmål, Bjørndalsfjellet. Det er ikke mer enn en liten kilometer unna – i luftlinje. Det går opp og ned noen ganger mellom disse toppene, og noen av bakkene er både lange og bratte. Det tar likevel ikke lange tiden – en kilometer, selv med bakker, går kjapt. Denne gangen gikk det ikke kjappere enn at jeg måtte stoppe opp et par ganger for å se på stålormer. Det er ikke så ofte jeg får øye på slike på mine turer. Når det i tillegg kommer en kar og viser nok en stålorm – sleve som han mente den heter, så blir det mange på en gang. Den siste bakken opp til Bjørndalfjellet er bratt, men ikke lang. Det går – for meg – like lang tid opp som ned. Selv om skoene henger bedre enn noen andre jeg har hatt, blir det til at jeg «sikrer» omtrent hele tiden. Slikt tar tid. Lia opp mot Fjogstadnuten er ikke like bratt, men siden den går i små kneiker, er det anledning til å bli skikkelig andpusten – jeg tar det rolig, og holder pusten på et rimelig nivå. Fra Fjogstadnuten er det en ny kilometer – i luftlinje – ned til Kvitemyr, og stidelet mot Dalnuten. Skiltet mener det er 600 meter til toppen, men det er i tillegg 150 høydemeter. Avstanden er ikke lang men med en del høyde opp tar det litt tid, og det passer bra med en pause på toppen. Avstikkeren bort mot Øvre Eikenuten er ikke lang, og det er heller ikke mange høydemeter å bestige. Det er nærmest flate veien. Det kan være litt fuktig enkelte plasser, men denne dagen var det greit. Det er ikke mer enn noen få hundre meter omvei, men det må til om det skal bli fem topper. Denne dagen ble det en kjekk og grei rundtur. En tur jeg kan anbefale for alle som vil komme i form.

Ja, dyre er de. Det billigste er jo selvfølgelig en søppelsekk i hele ryggsekken. jeg brukte også det i militæret, men organiseringen blir litt knotete. Nå har jeg brukt mye forskjellige pakk poser opp gjennom årene, og det som jeg mener er felles for nesten alle, er at de ikke er spesielt slitesterke. Det har resultert i at jeg må hele tiden kjøpe nye. Det gikk jeg lei av. Jeg har brukt min andel av Ultrasil og Exped. Jeg kjøpte en Large og to Small Pack Pods for to år siden og de er fortsatt som nye. Sovepose, trøye ull, longs ull, lue ull, sokker og lester får plass i en Large Pack Pods. Jeg er meget fornøyd med systemet:-)

Etter mer enn tredve par med fjellsko, kan jeg si - selv om ingen vil tro det - virkningen av vedlikehold og puss er sterkt overdrevet. På mine Walk King, har såle snorer og lær gått omtrent samtid - men da har det vært hull på gore-tex en en stund. Det som jeg mener ødelegger fjellsko, er tørking for nær varmekilden. Da sprekker løret. Ellers er det bruk....

Hadde meg en dagstur opp til Holmvann i Åse-Vøllestad skogene på Søndag for å utforske og sjekke området, da jeg har planer om fiske- og overnattingstur dit i pinsa. Og dette lover bra, fint område å gå i, spesielt langs vannkanten, fint for både telt og hengekøye! Masse fisk som vaket, men dog av den mindre sorten. Men jeg trenger ikke stor fisk, så lenge den kan fylle en steikepanne. De større ørretene er der nok..så får se om den kan lures neste gang man er der. Som vanlig tar jeg alt for mange bilder, kom hjem med over 200, så her er kun et bittelite utvalg av turen: På vei opp, og tar bilde ned mot Gjerstad, i bakgrunnen ligger Risfjell og deler av Solhomfjell: Første stopp og første vannet man kommer til etter å ha gått et par kilometer på grusvei: Vannet som skal utforskes: Beveren i området har vært nøye på måla, disse stokkene lå langt fra hverandre, men var nesten på cm like lange. Perfekt lengde som gåstaver! Måtte selvsagt prøve fiskelykken. Det gikk ikke helt bra i starten, selv om det vaket mye overalt. På turen tilbake snudde fiskelykken, fikk 3 stk, og flere som jaget både sluk og et par som satt på men glapp fort før man fikk tatt de inn... Flott fisk, kanskje litt tynn enda. Får satse på den feiter seg litt opp de neste 2 ukene.. Måtte ha en pause før jeg dro hjem. En "jeg vil være her lengst mulig før sola går ned"-pause. Deilig å nyte stillheten her med fiskevak og gjøken som lagde lyd i det fjerne. Flotte velholdte grusveier å gå på. Vaket MYE fisk ved dette tjernet, men den var ikke så stor... Ble en del timer på tur, men utrolig herlig at tursesongen opp her endelig er i gang. Nå er det bare å glede seg til pinse! Fulgte vannkanten hele veien inn, så ble mye inn og ut, fram og tilbake på halvøyer og holmer som var tilgjengelig til fots:

Vann, altfor mye vann. Flom og vanskelig med bakslengen mellom trærne. Tore

👍 Da gjenstår bare det viktigste, nemlig å forsere dørstokkmila! God tur! 😄

Denne videoen av Peter Persson viser hvordan Pods kan brukes for å pakke smart og lett. https://www.youtube.com/watch?v=dZgZVVb01XE&t=226s

Jeg bruker Gear Pods fra Hyperlite Mountain Gear. De passer perfekt i sekken og det gjør at det ikke blir tomrom i sekken:-) https://backpackinglight.no/products/hyperlite-mountain-gear-pods

Vestenden av Stålsætertjernet, i Mosjømarka i Løten, kan være et alternativ. Kan gå, både fra Stålsætra, og fra østenden av Mosjøen. Er ca. en km begge retningene.

Hekkan pekkan! Utgangpunktet ikke en "tarp mann", men kjøpte nettopp min første tarp https://www.fjellsport.no/sydvang-tarp-ultra-light-40d-gronn-9.html?q=Tarp til 699 kr. Primært for å ha "skygge" til meg og bikkjene på vår og sommer turer. Ka som e spesielt med Hilleberg UL? E det med innebygd wifi og air-kondisjon?

Ja. Voks trekker ikke inn (med mindre du varmer den opp til den er flytende, men det er vanligvis ikke meningen på lær og skinn). Det lær kan trenge i tillegg er en vask og en god lærolje som man smører med (den trekker inn) før voksing for å holde læret i god stand (gjør at det ikke tørker ut og sprekker). Ellers er kanskje det @REJOHN sier om å ikke tørke vått lær med varme det viktigste. Jeg er også enig i at det nok er membranen som vanligvis ryker først på sko som har dette (de fleste?). Goretex (og lignende membraner) er noe herk i sko mener jeg. Jeg unngår det også i andre klær hvis jeg kan (jeg går i hvert fall ikke etter dem, men ser heller an andre egenskaper ved produktene). Problemet er at det er vanskelig å finne sko og jakker som ikke har dette tullet. Du kan jo høre på hva Nils Faarlund mener om Goretex i siste episoden av podkasten Uteliv. Jeg har lenge vært enig med ham uten at jeg visste hva han mente om det. (Men jeg forsto det slik at han mener at EU har forbudt Goretex og lignende membraner i klær i framtiden. Det har de så vidt jeg vet ikke. De har forbudt bruk av PFC i klær, noe som i dag brukes for å framstille Goretex og dette må de altså finne et alternativ til. Det er i hvert fall det jeg har oppfattet) Selv bruker jeg mye produkter fra Otter Wax til skinn og lær, blant annet MC-dress (og har også prøvd en voks de har til å vokse stoff faktisk). De har noen videoer så vidt jeg husker som viser fremgangsmåten for å ta vare på lær og skinn med deres produkter. Blant annet pleier jeg av og til å vaske læret før så jeg behandler det (prøver å få det gjort en gang i året på det mest dyrebare). De kan være greie å se selv om man bruker produkter fra andre produsenter. Det er selvsagt viktig å sette seg inn i hva produsenten av skoene sier også.

Hvis du har impregnert etter hver tur, er det ikke rart at det ikke trekker inn. Da er nok læret mettet. Med Snoseal så er det passe å reimpregnere når det begynner å bli antydning til tørre felter. Til tross for Crispis råd, og andre erfaringer her, så har jeg aldeles utmerket erfaring med Snoseal. Dog bruker jeg i dag helst Grangers G-wax. Den er ganske lik, men hardere i konsistensen. Hvilket gjør at jeg antar det er høyere andel bivoks i den.

Ja, men jeg bruker hodet. (oppkommer, rennende vann i bekker, tjern må være viss størrelse, altså ikke små myrkulper, vann der jeg tror det bor fisk for å si det sånn). Jeg unngår vann der det er mye saue-/kutråkk, eller hvis jeg ser opplagte forurensingskilder (døde dyr, gruver,...). Jeg unngår også elver som renner gjennom tettbebyggelse like nedenfor tettbebyggelsen/gårder (eneste gangen i mitt 62-årige liv jeg har blitt syk av vann var når jeg drakk vann like nedenfor et uoppdaget kloakkrør som kom ut i Trysilelva like nedenfor Jordet, ellers har jeg drukket mye vann fra Trysilelva/Klaraälven).

Dette er støvler med Gore-Tex membran, og de bør vedlikeholdes annerledes enn lærsko/støvler uten membran. De med best kunnskap og kompetanse om støvlene dine er antagelig de som har laget dem, altså Crispi selv. Se på nettsiden https://www.crispi.no/faq Under Vedlikehold finner du hva de mener er den beste måten å ta vare på støvlene. Bl.a. fraråder de bruk av voks, de anbefaler jevnlig smøring med skokrem. Det har jeg sett andre produsenter også gjøre, på lærsko med Gore-Tex membran

Dagens tur har vært i fjæra. Sol, 10 grader og det nærmer seg sommer. Tore

God kundeservice når noe går galt er så viktig og skaper lojale kunde. Noe Møller bil burde lære av…

Takk, da forstår jeg at det nok er best å legge sekken slik de fleste gjør det når de har spruttrekk. Bestilte med spruttrekk samt flåte med litt lengde å gå på. Så nettopp en film av en som underveis på ferden sin viste hvor mye vann som samla seg på trekket etter en tids padling. Altså kun "drefs" fra årene, ikke fra regn eller bølgeskvulp. Så fordel med spruttrekk ja.

Rakk en fin utstyrstest før det varslede regnværet satte inn. Holdt meg i hjemlige trakter på en blanding av asfalt og grus. Kort pause med pølsesnabb og kald drikke etter å ha tråkket rundt mesteparten av Langsjøen. Ble litt knot for å komme over til veien på den andre siden av vannet. Mer pølse på dagens siste pause før kursen ble satt hjemover.

Nå som barmarkssesongen er like rundt hjørnet, passer det kanskje å pirre turlysten litt med en ganske forsinket rapport fra en vårtur i Femundsmarka for straks to år siden. Torsdag før pinsehelga 2020, like etter at arbeidsdagen er over, setter to trøtte, men turkåte småbarnsfedre seg i bilen. Skuldre og blodtrykk senkes umiddelbart idet kursen settes sørøstover. Det er dette vi har sett fram til i trekvart år. Det ble ingen tur i 2019, så nå var det virkelig på høy tid men en ny tur innover. Våren er ukristelig sen i år, og det er bare så vidt isen har gått i lavlandet i hjemtraktene. Vi er slett ikke sikre på om vannene i Femundsmarka er åpne, men å utsette turen er fullstendig utelukket. Turen er viktigere enn fisket uansett, så om vi må vade i råtten snø for å finne en barflekk ved et islagt vann er det egentlig helt OK. Jeg har noen dager i forveien vært i kontakt med Tommy på Femundshytten, og han sa at isen så vidt var gått på de fleste vann på Røvolfjellet. Det gir oss grunn til en betinget optimisme. Vi tar egentlig ikke beslutningen om hvor vi skal starte turen før vi passerer Kvikne. Da kjenner jeg på meg at jeg må innover Grøtådalen i år. Det er lenge siden sist, så det får briste eller bære med tanke på snø, is og vårløsning. Det betyr båtskyss over Femunden. Vi svinger inn i en busslomme og tar kontakt med Femundshytten for å høre om det lar seg gjøre med båtskyss i kveld. Dessverre er Tommy forhindret denne kvelden. Dermed ringer vi Jonasvollen, en annen tilbyder av tjenesten som vi er ute etter. Der får vi omsider et «ja», og vi kan forlate busslomma og fortsette sørøstover med en mer eller mindre konkret plan for pinsehelga. I halv ti-tida på kvelden stiger vi i land på den lille brygga i Storvika. Kriblinga man har hatt i magen det siste døgnet erstattes rask av en ro og en glede som bare akkurat denne stemningen kan gi. Maikvelden er enda lys og lun. Oppe ved Røvoltjønnene vet vi at det er smått med brensel, så vi plukker med oss ei bør med nedfall før vi passerer skoggrensa. Teltet settes opp på et nes på vestsiden av den største av Røvoltjønnene. Det blir en liten fiskerunde og litt bålkos før vi kryper i teltet første natta. På båtturen over får vi bekreftet at vi er blant de aller, aller første inn i disse traktene på sommerføre i år. Det gir på en snodig måte en liten ekstra kribling i kroppen. Et ørlite snev av oppdagerfølelse. Første morgen på tur er naturligvis lang og lat, slik den skal være. Ferden går videre innover neste dag. Vi starter med å fiske oss gjennom vannene på Røvolfjellet, og videre via Skogtjønna. Øst for Skogtjønna møter vi en herremann som er på tur opp fra Øvre Roasten til Røvolfjellet for å finne mobilsignal. Han er en del av en gjeng som ligger nede ved Røa og fisker etter de riktige storfiskene man visstnok skal kunne påtreffe like etter isgangen. Han hevder at han og gjengen hans er de første inn i marka i år, og at vi dermed er de andre. Videre forteller han om et voldsomt storfiskbett, og om en ørretfangst dagen i forveien som høres ut som fyllerøl av en fiskeskrøne, men som vi allikevel kjøper. Selv om karen overdriver med 200% er det fremdeles en fisk som får det til å gå kaldt nedover ryggen på oss. Vi tar farvel og rusler videre østover, smått desillusjonerte, men fylt med en enorm fiskeoptimisme. Nå er vi her akkurat tid rett tid. Håper vi. I Korstjønna lander Henning en stekefisk. Optimismen avtar ikke. Over Grøtåa. Kratlvola sett fra Krokethåen. Ved innløpet i Krokethåen blir det lunsj. Dette er en av de mer slitte leirplassene i marka, men bålgrua og tilfanget av ved tilsier at ingen har vært her på barmark før i år. Grøtåa er relativt stor, men den verste vårflommen er nok over. Det blir lite fisking på tur oppover. Jeg koser meg alltid noe aldeles voldsomt når jeg går langs Grøtåa. Denne gangen er intet unntak. Da vi når Grantjønnan forlater vi elva og fisker oss videre langs vannene på nordsiden. Spor etter rype. Vi vil ligge ved Halvkoitjønna i natt. Der har jeg aldri campet før, og det er nesten for galt synes jeg, så hyggelig et vann som det er. Kvelden siger på. Vi kan se tilbake på en nydelig dag i Grøtådalen. Kvelden avsluttes naturligvis foran bålet, etter en liten fiskerunde. (Bare for ordens skyld; vi brente ikke lægeren som ser ut til å ligge midt på bålet.) Neste dag står den sedvanlige runden i Kratlan på menyen. Vi legger ruta over Kratlvoltangen mot Kratltjønna, etter å ha fisket oss gjennom Lille Halvkoi. Utsikten fra Kratlvoltangen er en av mine absolutte favoritter i Femundsmarka. Synet av en islagt Vonsjø minner oss om at vi er tidlig ute. Det er nok ikke mange dagene siden isen gikk på vannene i Kratlan. Runden rundt om Kratltjønna, Rundtjønna og Stortjønna blir naturligvis resultatløs fiskemessig, men vi får en fantastisk fin dag i nydelig vårvær i indrefileten av marka. Ved Rundtjønna blir det et lite lunsjbål fyrt på småkvist fra bakken og forrige turfølges ubrukte ved. Det har nok ikke vært noen her på sommerføre i år. På turen tilbake til Grøtådalen går vi langs stien som går mot setra, og kommer ned til Grøtåa like over «brua». Fisken biter ikke i Grøtåa heller, men du og du så vakkert det er her – spesielt på en tidlig vårdag som dette. Vel tilbake på Halvkoitjønna går det ikke lenge før rastløsheten tar overhånd. Vi bestemmer oss for å trekke ned mot Røa denne kvelden. Beretningene til karen ved Skogtjønna sitter fremdeles i kroppen. Det er i Røa det skjer. Det er for tidlig her oppe i Grøtådalen og inne i Kratlan, konkluderer vi med, og pakker sammen. Vi har ingen klar plan, men å finne en innbydende leirplass er sjelden en utfordring i Femundsmarka. Vi går ned til Krokethåen, krysser Grøtåa, og følger stien ned til Grisslehåen. Henning må fram med gammel høyre-back-spenst for å komme seg tørrskodd over Grøta nedstrøms Krokethåen. Vi klarer rett og slett ikke å gå forbi leirplassen ved Røas innos i Grisslehåeen, så da blir det en natt her. Det ser ut til at vi er de første til å campe også her. Den største fordelen med det er at man har bra tilgang på ved. Ved flere av de mest populære leirplassene registrerer vi at det er lagt ut fin ved, ja liketil tørrfuru. Antar at det er oppsynet som har lagt det ut her til glede for tidligturister. Trolig er det vindfall eller rekved de har plukket med seg og lagt ved leirplassene. Det vet vi å sette pris på. Kvelden blir en av de sjeldne her ved Grisslehåen. Neste dag blir en rolig fiskedag oppover langs Røa. Selv om det har blitt noen turer i Femundsmarka, har jeg aldri gått langs Røa mellom Storbuddhåen og Kløfthåen. Nå får jeg omsider sett noe av dette. Fisket er til å gråte av, så vi sier oss fornøyde like før vi ser Kløfthåbua. Vi treffer ikke en kjeft langs Røa. Undervannsklopper ved Grøtåas utløp i Røa. Så – ved innoset i Øvre Roasten smeller det omsider! Et kontant hugg og en kort kamp – så ligger kilosørreten til Henning plutselig på land. En gedigen opptur. Da er turen berget fiskemessig, og vi kan se fram til noe annet enn frysetørket i kveld. Vårkvelden er lys og lang, og vi føler oss spreke, så vi bestemmer oss for å traske opp på Røvolfjellet og ta siste natt der. Jaggu finner vi ikke en leirplass med en enorm tyrirot også. Trolig noe som er dratt opp hit i løpet av vinteren – som kjent står ikke storfurua tett her oppe. Et så fint bål er virkelig en sjeldenhet på Røvolfjellet. Og med slike råvarer – - og slike solnedganger – - kan man trolig ikke ha det bedre. Mens middagen fordøyes og bålkaffen drikkes går tiden med til å studere kart og forsøke å identifisere alle toppene man ser herfra i nord og i øst. Jeg får til et brukbart panorama, og drister meg ut på navnsetting av disse grensefjellene. Fra venstre (nord) mot høyre (øst): Rödfjället (helt i venstre bildkant) – Skedbrofjällets to topper, med Skedbrofjelltangen foran – Brattriet – Fiskbäckvålen (like til høyre nedenfor Brattriet, det det er et «hakk» i panoramaet) – Skomshåriet (den lange, lave formasjonen) – Lill-Handskinnvålen (så vidt synlig som en topp til venstre for den mer markerte Bustvålen) – Bustvålens to topper (den vestre er den spisse omtrent midt i bildet og den østre er den lavere og rundere til høyre) – Rogsvola – Bredåvålarna. Korriger meg gjerne! På bilder under ser man Rogsvola, Bredåvålarna, Nordre Litlevonsjøvola, Kralvola og Kratlvoltangen. Dette er jeg mer bombesikker på. Videre følger litt solnedgangs-spam. Det får dere nesten bare tåle. Litt ved sankes mens man tar kveldens siste fiskeøkt – slik at man har til et ørlite kaffebål siste morgen. Våren har kommet brått på noen. Får håpe isfiskeren kom seg i land, selv om utstyret ble stående igjen på isen. Siste dag blir bare transportetappen ned til Storvika og båtturen til Jonasvollen. En av de finere turene jeg har hatt i Femundsmarka er over. Og tror du ikke kilosgrensa røk også. Takk for turen!

I dag så har jeg gått fra Heggmoen til øverst i Mjønesskaret. Dette er litt over to mil øst for Bodø sentrum. Været var upåklagelig, for en gangs skyld. Den siste tida så har vi vært belemret med mye regn og vind. Turen tok 3 timer og 10 minutter og distansen tur retur er på 10,4 km. Jeg er med på Ti på Topp. Dette var min 11 topp av totalt 16. Retning øst mot Fauske. Helt bake til venstre skimtes Suliskongen og Dronninga: Mot vest. Her ser vi Steigtind og Multinder midt i bildet. Til høyre Heggmotinden:

Ble første testtur på havet i Tromsø med ny packraft på meg i dag. Lite fisk å få, men herlig å komme seg ut i sola

Sånn så det ut klokka 4 om morgenen på Vortungen i Rømskog den 18. mai:

I dag så har jeg gått tur fra Rønvikfjellet til Løpsfjellet via Keiservarden. Dette er i Bodø, like øst for sentrum. Turen er på ca. 11,8 km tur retur. Det var grått vær i dag, hovedsakelig opphold, men det kom noen små snøfiller helt på slutten. Det var overraskende mange som var på tur. Jeg er med på Ti på Topp i regi av Bedriftsidretten. Så i dag tok jeg to nye topper, har 10 av totalt 16. Dette er en fin måte å feire 17. mai på! Soløyvannet sett fra Løpsfjellet: Saltstraumen og Børvasstindene i bakgrunnen: Keiservarden sett fra Løpsfjellet: Store åpne vidder mot sør: Mot vest:

Vårtegn i Holtålsfjella, men det går seint med snøsmeltinga, så fjellskoa må vel vente en stund enda 😥 Rundt en meter snø under tregrensa, delvis helt avsmeltet over, men også mange «renner» med mye snø. Overraskende ok føre på lørdag.

Endelig første turen i høyden for sesongen, det gledes! Bildespam fra dagsturen jeg hadde søndag 1. Mai i Gjerstad(Agder), opp til Havrefjell, Ormfjell og Solhomfjell (638, 634 og 659moh). Turen gikk fra p-plassen på Sandtjønn hyttefelt og via lang rute opp til Havrefjell, så lang rute ned via Ormfjell. Dette var egentlig hele turplanen for dagen og den tok 3 timer og ble på ca 10 kilometer, men siden jeg ikke var noe særlig sliten(takket være god trening med lokale turer i vinter!), og at det var mange timer igjen med dagslys og mer enn nok drikke igjen i vannflaska, tok jeg like gjerne turen opp til branntårnet på Solhomfjell også, som la til nye 3 timer og 10 kilometer. Turen ble totalt på 20,8km og varte i ca 6t.(tid i bevegelse: 4t 17min.) Starten fra p-plassen ved Sandtjønnlia hyttefelt. Utsikt ned mot Sandtjønn hyttefelt og P-plassen. God stigning i starten. Lang rute opp til Havrefjell går på nedsiden av denne fjellkanten. Lettgått terreng og god blåmerket sti hele veien. Link-hytta Når jeg så det åpne fjellet vise seg etter man kom opp til hytta kom gledesrusen over at sesongen endelig er i gang Varden på Havrefjell Fra varden har man fin utsikt mot Sigridstjønn. Etter tips fra en annen som var på tur, tok jeg en liten omtur innom "Torjusheller". Utsikt mot Uvdalen midt i bildet og branntårnet på Solhomfjell på høyre side. På vei ned fra Ormfjell og med utsikt mot branntårnet på Solhomfjell på venstre side. På vei opp til Solhomfjell Ble ganske varmt i solsteika, så måtte avkjøles litt i det iskalde vannet. Utsikt mot Havrefjell (v) og Ormfjell (h). Utsikt mot favorittdelen av området, Uvdalen og Kvenntjønnane. Og bak de første fjellene ligger Åse-Vøllestadskogene og Hellersvann og Holmvann, som det er stor sjanse for at det blir en overnattingstur til i Pinse-helgen med ørretfiske og mer utforskning av området Isen er seig i skyggepartiene i høyden ved Langvatn(616moh) rett på nedsiden av branntårnet. Isen er kanskje allerede borte nå når jeg skriver dette noen dager senere... Et par lokalhistorier fra området om bjørnejakt og slikt: https://historier.no/historier/klaves-grasasen-bjonnejeger-og-solvsmed/ https://historier.no/historier/bjonneleik-og-lynnedslag-i-tollekniv/ (om de er sanne kan ikke jeg si noe om...)

Dette var lang deilig lesning fra et flott stykke land, takk for at du tok deg tida Jeg har forresten gjort akkurat det samme som deg og kjørt stanga gjennom duken på Reinsfjell SL`en ved siden av hylsa/strømpa under et litt for røff montering tydeligvis. Jeg snakket med Helsport og kunne bare sende inn teltet for å få dette reparert gratis. Må visst være litt forsiktig og forsikre seg om at stanga er helt nede i hylsa før man strammer opp og lignende.

FEMUNDSMARKA AUGUST 2015 Har man først bestemt seg for å starte en tradisjon, kan man ikke avbryte allerede på 3. året. Derfor måtte det bli en tur inn i Femundsmarka også i 2015. Slenger ut noen bilder fra (lang-) helgeturen jeg hadde sammen med madammen i slutten av august i fjor. Målet med turen var ikke annet enn å koble av, spasere i klassisk femundsk natur, samt å svinge fiskestanga litt. Vi la ikke opp til noen lang og slitsom tur, ei heller skulle vi (jeg) jage nasjonalparken rundt på jakt etter storfisken, men vi (jeg) ønsket å få sett noen nye områder i Femundsmarka. Det fikk vi. Mange av motivene vil nok være kjent for garvede femundstravere. Utgangspunktet var det samme som sist; Femundshytten. Båtskyss over Femunden gir enkel adkomst til nasjonalparken. Topp service fra Tommy på Femundsytten. Transport fram og tilbake akkurat når man ønsker det til en pris man slett ikke kan klage på. Fornøyd madam på Røvolfjellet. Superfullmåne over Grøtådalen og Grøthogna. En fantastisk fin første kveld ved Røvoltjønnan. Men fisk, det ble det ikke. Noen prøvde fisken (forgjeves), mens andre heller ville ligge i teltet og lese. Vi våkner til fantastisk vær. Risengrynsgrøt må man ha hver morgen på tur. Sensommer på Røvolfjellet. Svuku danner kulisse. Vi mistet stien fra Skogtjønna ned mot Øvre Roasten, men ikke humøret. Lunsjrast ved Øvre Roasten. Det var en del folk borte ved buene, men her var vi i fred. Ingen fisk her heller. Nedre og midtre deler av Røa er upløyd mark for undertegnede, så jeg gledet meg stort til å vandre et par dager i området fra Roasten og opp mot Kløfthåen. Strandliv. Trine svinger stanga i innoset i Øvre Roasten. Innbydende fiskeplass, men heller ikke her ble det føling med fisk. Vi storkoste oss uansett. Over Grøtåa ved Grisslehåen. Grisslehåen. Morsomt å se nye deler av Femundsmarka, steder som man har sett så mange bilder fra og lest så mye om. Jeg ble bare gående og glane og ta inn inntrykkene, uten å bry meg så mye om det dårlige fiskebettet. Noen hviler ved innoset i Gresslihåen... ...mens andre fortvilet forsøker å lure drømmefisken opp av vannet. Forgjeves. Fantastisk fin fiskeplass, og det er nok mange som har hatt store opplevelser akkurat her opp gjennom tiden. Vi endte opp med å slå leir ved Storbuddhåen. Siden vi ikke var så kjente her ved Røa, ble leirplass valgt helt tilfeldig. Plassen var kjempefin, men fisket elendig. Kun en gjedde som fikk friheten tilbake etter å ha slitt seg helt inne ved land. Heldigvis var det mye fin ved å finne til et skikkelig kveldsbål. Det ble en nydelig kveld ved Storbuddhåen etter en veldig fin dag oppover langs Røa. Ikke rart dette vassdraget er så populært. Her kunne jeg vandret, fisket, bodd, og trivdes i uker og måneder. Vi våkner til nok en fantastisk dag. Fisken prøves i Frysihjeltjønna. Noen som kan opplyse om hvorfor den har fått dette navnet? Et filter yter augustfargene full rettferdighet. Etter Storbuddhåen beveget vi oss litt bort fra selve Røa og fulgte stien på "baksida" til den søndre vika i Kløfthåen. Fantastisk trolsk og fint opp gjennom denne dalen mellom moreneryggene. Det er slik terreng man forbinder med Femundsmarka, og som gjør at dette området har en slik tiltrekningskraft på mange markatravere. Gigantisk læger like før man møter T-stien ved Kløfthåtjønnan. Etter å ha lest igjennom turrapportene til Anders Gilljam på svartkjelen.com for n-te gang, lærte jeg at det var omtrent her Jo Larsa hadde bua si, og at det var her han endte sine dager. Hadde jeg visst dette på forhånd, hadde vi nok prøvd å finne korsene som markerer stedet hvor sønnen hans fant ham død i 1910. Trine finner stien sin. Fisken prøves også i Kløfthåtjønnan. Så ut til å være grunt og stort sett myrbunn her. Fra Kløfthåen gikk turen videre over mot Krokethåen. Fantastisk vill og urørt villmark langs denne stien. Femundsmarka byr på modne multer og blåbær. Dette er det aller fineste med å være på tur på sensommeren. Etter å ha spist oss mette på bær slukkes tørsten i iskaldt, rent vann i en liten bekk som sikkert kommer fra oppunder Kratlvola. God temperatur og ingen mygg. Er det mulig å ha det bedre på tur? Fjellets gull. Det ble en veldig fin marsj over mot Krokethåen. På turen over møtte vi forøvrig to damer som hadde ligget i bua inne ved Krokethåen i en ukes tid. Det viste seg å være samboeren til Tommy på Femundshytten, og tanta hennes. Spreke villmarksdamer. Et nydelig skue møter oss ved Krokethåen. Her ble det en lang rast på den eksepsjonelt fine leirplassen ute på odden i den østre vika. Her var det virkelig trivelig! Vi koste oss lenge i augustvarmen. Og jaggu ble det ikke noen fiskepinner også. Tre spreke stekefisker ble det. Ingen store, men de var i hvert fall i god kondisjon. Grøtåa krysses. Svuku har utgjort kulisse på mangt et bilde fra Femundsmarka. Her er vi ved Korstjønna, hvor siste natt skal tilbringes. Innbydende fiskevann denne Korstjønna - dyp og fin, men ingen føling med fisk Dett vannet har nok tapt seg siden det en gang i tiden ble vurdert som ett av Norges beste ørretvann. Krokethåfisken stekes på bålet til kvelds, sammen med løk og sopp. En perfekt leirplass innerst i den nordøstre vika i Korstjønna. Her fikk vi litt le for den sure vinden. Det tegnet til å bli en nydelig kveld. Jeg har sett mange bilder av fantastiske solnedganger fra disse områdene mellom Grøtådalen og Røvola. Nå var det vår tur til å nyte dette skuet. Korstjønna lå helt speilblank og speilet solnedgangen. Leirlivet... Slike øyeblikk nytes best sammen med kaffe fra svartkjelen. Flenskampen står i brann på den andre siden av Femunden. Slike øyeblikk... Superfullmånen stiger over Kratlvola... ..men kompaktkameraet yter dessverre ikke synet rettferdighet. Denne natta var for fin til å sove bort. Det ble en nattlig fisketur. Månen steg videre og jeg sverger på at jeg aldri har sett en så stor måne - den var nesten like stor som silhuetten av Kratlvola selv. Og vi våkner til nok en nydelig dag. Stein på stein markerer stien... Over bekken ved innoset i Skogtjønna. FIskepause. Skogtjønna var ikke i det gavmilde hjørnet. Lia ned mot Femunden. Såre føtter avkjøles i Femunden. Tommy henter oss til avtalt tid, naturligvis. Takk for nå. Regnbuen rammer inn Femundsmarka. Gullkista ligger nok ved Røoset. Om en ikke fysisk, så kanskje i en slags overført betydning - i hvert fall for oss som har lagt vår elsk på disse områdene.