Vinnerliste

Hadde meg en dagstur opp til Holmvann i Åse-Vøllestad skogene på Søndag for å utforske og sjekke området, da jeg har planer om fiske- og overnattingstur dit i pinsa. Og dette lover bra, fint område å gå i, spesielt langs vannkanten, fint for både telt og hengekøye! Masse fisk som vaket, men dog av den mindre sorten. Men jeg trenger ikke stor fisk, så lenge den kan fylle en steikepanne. De større ørretene er der nok..så får se om den kan lures neste gang man er der. Som vanlig tar jeg alt for mange bilder, kom hjem med over 200, så her er kun et bittelite utvalg av turen: På vei opp, og tar bilde ned mot Gjerstad, i bakgrunnen ligger Risfjell og deler av Solhomfjell: Første stopp og første vannet man kommer til etter å ha gått et par kilometer på grusvei: Vannet som skal utforskes: Beveren i området har vært nøye på måla, disse stokkene lå langt fra hverandre, men var nesten på cm like lange. Perfekt lengde som gåstaver! Måtte selvsagt prøve fiskelykken. Det gikk ikke helt bra i starten, selv om det vaket mye overalt. På turen tilbake snudde fiskelykken, fikk 3 stk, og flere som jaget både sluk og et par som satt på men glapp fort før man fikk tatt de inn... Flott fisk, kanskje litt tynn enda. Får satse på den feiter seg litt opp de neste 2 ukene.. Måtte ha en pause før jeg dro hjem. En "jeg vil være her lengst mulig før sola går ned"-pause. Deilig å nyte stillheten her med fiskevak og gjøken som lagde lyd i det fjerne. Flotte velholdte grusveier å gå på. Vaket MYE fisk ved dette tjernet, men den var ikke så stor... Ble en del timer på tur, men utrolig herlig at tursesongen opp her endelig er i gang. Nå er det bare å glede seg til pinse! Fulgte vannkanten hele veien inn, så ble mye inn og ut, fram og tilbake på halvøyer og holmer som var tilgjengelig til fots:

Nå som barmarkssesongen er like rundt hjørnet, passer det kanskje å pirre turlysten litt med en ganske forsinket rapport fra en vårtur i Femundsmarka for straks to år siden. Torsdag før pinsehelga 2020, like etter at arbeidsdagen er over, setter to trøtte, men turkåte småbarnsfedre seg i bilen. Skuldre og blodtrykk senkes umiddelbart idet kursen settes sørøstover. Det er dette vi har sett fram til i trekvart år. Det ble ingen tur i 2019, så nå var det virkelig på høy tid men en ny tur innover. Våren er ukristelig sen i år, og det er bare så vidt isen har gått i lavlandet i hjemtraktene. Vi er slett ikke sikre på om vannene i Femundsmarka er åpne, men å utsette turen er fullstendig utelukket. Turen er viktigere enn fisket uansett, så om vi må vade i råtten snø for å finne en barflekk ved et islagt vann er det egentlig helt OK. Jeg har noen dager i forveien vært i kontakt med Tommy på Femundshytten, og han sa at isen så vidt var gått på de fleste vann på Røvolfjellet. Det gir oss grunn til en betinget optimisme. Vi tar egentlig ikke beslutningen om hvor vi skal starte turen før vi passerer Kvikne. Da kjenner jeg på meg at jeg må innover Grøtådalen i år. Det er lenge siden sist, så det får briste eller bære med tanke på snø, is og vårløsning. Det betyr båtskyss over Femunden. Vi svinger inn i en busslomme og tar kontakt med Femundshytten for å høre om det lar seg gjøre med båtskyss i kveld. Dessverre er Tommy forhindret denne kvelden. Dermed ringer vi Jonasvollen, en annen tilbyder av tjenesten som vi er ute etter. Der får vi omsider et «ja», og vi kan forlate busslomma og fortsette sørøstover med en mer eller mindre konkret plan for pinsehelga. I halv ti-tida på kvelden stiger vi i land på den lille brygga i Storvika. Kriblinga man har hatt i magen det siste døgnet erstattes rask av en ro og en glede som bare akkurat denne stemningen kan gi. Maikvelden er enda lys og lun. Oppe ved Røvoltjønnene vet vi at det er smått med brensel, så vi plukker med oss ei bør med nedfall før vi passerer skoggrensa. Teltet settes opp på et nes på vestsiden av den største av Røvoltjønnene. Det blir en liten fiskerunde og litt bålkos før vi kryper i teltet første natta. På båtturen over får vi bekreftet at vi er blant de aller, aller første inn i disse traktene på sommerføre i år. Det gir på en snodig måte en liten ekstra kribling i kroppen. Et ørlite snev av oppdagerfølelse. Første morgen på tur er naturligvis lang og lat, slik den skal være. Ferden går videre innover neste dag. Vi starter med å fiske oss gjennom vannene på Røvolfjellet, og videre via Skogtjønna. Øst for Skogtjønna møter vi en herremann som er på tur opp fra Øvre Roasten til Røvolfjellet for å finne mobilsignal. Han er en del av en gjeng som ligger nede ved Røa og fisker etter de riktige storfiskene man visstnok skal kunne påtreffe like etter isgangen. Han hevder at han og gjengen hans er de første inn i marka i år, og at vi dermed er de andre. Videre forteller han om et voldsomt storfiskbett, og om en ørretfangst dagen i forveien som høres ut som fyllerøl av en fiskeskrøne, men som vi allikevel kjøper. Selv om karen overdriver med 200% er det fremdeles en fisk som får det til å gå kaldt nedover ryggen på oss. Vi tar farvel og rusler videre østover, smått desillusjonerte, men fylt med en enorm fiskeoptimisme. Nå er vi her akkurat tid rett tid. Håper vi. I Korstjønna lander Henning en stekefisk. Optimismen avtar ikke. Over Grøtåa. Kratlvola sett fra Krokethåen. Ved innløpet i Krokethåen blir det lunsj. Dette er en av de mer slitte leirplassene i marka, men bålgrua og tilfanget av ved tilsier at ingen har vært her på barmark før i år. Grøtåa er relativt stor, men den verste vårflommen er nok over. Det blir lite fisking på tur oppover. Jeg koser meg alltid noe aldeles voldsomt når jeg går langs Grøtåa. Denne gangen er intet unntak. Da vi når Grantjønnan forlater vi elva og fisker oss videre langs vannene på nordsiden. Spor etter rype. Vi vil ligge ved Halvkoitjønna i natt. Der har jeg aldri campet før, og det er nesten for galt synes jeg, så hyggelig et vann som det er. Kvelden siger på. Vi kan se tilbake på en nydelig dag i Grøtådalen. Kvelden avsluttes naturligvis foran bålet, etter en liten fiskerunde. (Bare for ordens skyld; vi brente ikke lægeren som ser ut til å ligge midt på bålet.) Neste dag står den sedvanlige runden i Kratlan på menyen. Vi legger ruta over Kratlvoltangen mot Kratltjønna, etter å ha fisket oss gjennom Lille Halvkoi. Utsikten fra Kratlvoltangen er en av mine absolutte favoritter i Femundsmarka. Synet av en islagt Vonsjø minner oss om at vi er tidlig ute. Det er nok ikke mange dagene siden isen gikk på vannene i Kratlan. Runden rundt om Kratltjønna, Rundtjønna og Stortjønna blir naturligvis resultatløs fiskemessig, men vi får en fantastisk fin dag i nydelig vårvær i indrefileten av marka. Ved Rundtjønna blir det et lite lunsjbål fyrt på småkvist fra bakken og forrige turfølges ubrukte ved. Det har nok ikke vært noen her på sommerføre i år. På turen tilbake til Grøtådalen går vi langs stien som går mot setra, og kommer ned til Grøtåa like over «brua». Fisken biter ikke i Grøtåa heller, men du og du så vakkert det er her – spesielt på en tidlig vårdag som dette. Vel tilbake på Halvkoitjønna går det ikke lenge før rastløsheten tar overhånd. Vi bestemmer oss for å trekke ned mot Røa denne kvelden. Beretningene til karen ved Skogtjønna sitter fremdeles i kroppen. Det er i Røa det skjer. Det er for tidlig her oppe i Grøtådalen og inne i Kratlan, konkluderer vi med, og pakker sammen. Vi har ingen klar plan, men å finne en innbydende leirplass er sjelden en utfordring i Femundsmarka. Vi går ned til Krokethåen, krysser Grøtåa, og følger stien ned til Grisslehåen. Henning må fram med gammel høyre-back-spenst for å komme seg tørrskodd over Grøta nedstrøms Krokethåen. Vi klarer rett og slett ikke å gå forbi leirplassen ved Røas innos i Grisslehåeen, så da blir det en natt her. Det ser ut til at vi er de første til å campe også her. Den største fordelen med det er at man har bra tilgang på ved. Ved flere av de mest populære leirplassene registrerer vi at det er lagt ut fin ved, ja liketil tørrfuru. Antar at det er oppsynet som har lagt det ut her til glede for tidligturister. Trolig er det vindfall eller rekved de har plukket med seg og lagt ved leirplassene. Det vet vi å sette pris på. Kvelden blir en av de sjeldne her ved Grisslehåen. Neste dag blir en rolig fiskedag oppover langs Røa. Selv om det har blitt noen turer i Femundsmarka, har jeg aldri gått langs Røa mellom Storbuddhåen og Kløfthåen. Nå får jeg omsider sett noe av dette. Fisket er til å gråte av, så vi sier oss fornøyde like før vi ser Kløfthåbua. Vi treffer ikke en kjeft langs Røa. Undervannsklopper ved Grøtåas utløp i Røa. Så – ved innoset i Øvre Roasten smeller det omsider! Et kontant hugg og en kort kamp – så ligger kilosørreten til Henning plutselig på land. En gedigen opptur. Da er turen berget fiskemessig, og vi kan se fram til noe annet enn frysetørket i kveld. Vårkvelden er lys og lang, og vi føler oss spreke, så vi bestemmer oss for å traske opp på Røvolfjellet og ta siste natt der. Jaggu finner vi ikke en leirplass med en enorm tyrirot også. Trolig noe som er dratt opp hit i løpet av vinteren – som kjent står ikke storfurua tett her oppe. Et så fint bål er virkelig en sjeldenhet på Røvolfjellet. Og med slike råvarer – - og slike solnedganger – - kan man trolig ikke ha det bedre. Mens middagen fordøyes og bålkaffen drikkes går tiden med til å studere kart og forsøke å identifisere alle toppene man ser herfra i nord og i øst. Jeg får til et brukbart panorama, og drister meg ut på navnsetting av disse grensefjellene. Fra venstre (nord) mot høyre (øst): Rödfjället (helt i venstre bildkant) – Skedbrofjällets to topper, med Skedbrofjelltangen foran – Brattriet – Fiskbäckvålen (like til høyre nedenfor Brattriet, det det er et «hakk» i panoramaet) – Skomshåriet (den lange, lave formasjonen) – Lill-Handskinnvålen (så vidt synlig som en topp til venstre for den mer markerte Bustvålen) – Bustvålens to topper (den vestre er den spisse omtrent midt i bildet og den østre er den lavere og rundere til høyre) – Rogsvola – Bredåvålarna. Korriger meg gjerne! På bilder under ser man Rogsvola, Bredåvålarna, Nordre Litlevonsjøvola, Kralvola og Kratlvoltangen. Dette er jeg mer bombesikker på. Videre følger litt solnedgangs-spam. Det får dere nesten bare tåle. Litt ved sankes mens man tar kveldens siste fiskeøkt – slik at man har til et ørlite kaffebål siste morgen. Våren har kommet brått på noen. Får håpe isfiskeren kom seg i land, selv om utstyret ble stående igjen på isen. Siste dag blir bare transportetappen ned til Storvika og båtturen til Jonasvollen. En av de finere turene jeg har hatt i Femundsmarka er over. Og tror du ikke kilosgrensa røk også. Takk for turen!

Jeg har ett telt til alt - Hilleberg Allak. Og på sommeren er det å kunne åpne begge inngangene og kun ha myggnetting oppe svært velkomment. Gjennomtrekk er min oppskrift, samme som torsee.

Hei @hesthov - Long time no see!!! Jeg har gått mange ganger den ruten som @graham beskriver. Parkerer bilen ved dammen og går så langs veien til der banen begynner. Den du foreslår har jeg ikke gått, men synes å huske at der de to stiene møtes ved tjernes, så ser ditt stiforslag helt ok ut. Si gjerne i fra dersom du drar, så kan jeg evt. kjøre deg i fra togstasjonen og opp og evt. bli med på turen

Jommen sa jeg smør, der var de tørr,...eh..tom: https://trangia.se/shop/trangia-triangel/ 😀

Min favoritt til dette formålet er Arcteryx Gamma SL Hoody. Tynn, lett og pustende. Føles god rett mot huden og den har litt stretch i stoffet også. Jeg synes den er bedre enn Arcteryx Squamish. https://arcteryx.com/no/en/shop/mens/gamma-sl-hoody

Stien som går rett opp, omtrent parallelt med taubanen, er i hvert fall helt grei. Steinur når man kommer på snaufjellet. Mulig man må ta seg for et par steder, men ikke klyving. Hvordan det er videre nordover der vet nok de mer lokalkjente

Jeg har nylig vært i Finland og var innom butikken i Helsinki. Den ligger et stykke utenfor byen, så det var 10min med tog hver vei. Dette er samme toget som til flyplassen, så det går hvert 10ende minutt. Ca 10m gange fra stasjonen. Stasjonen (Myrbacka) er i en tunnell med utgang i hver ende, så gå retning Helsinki, ellers er det en omvei rundt. Gangvei hele strekket. Butikken var i et helt nytt bygg, og var stor og fin. Veldig stort utvalg i f.eks fjellstøvler, sekker, kokeutstyr, reparasjons-saker og øvrige tur ting. Om jeg skal sammenligne det med noe, så var kanskje butikken dobbelt så stor som Magasinet i Drammen (for de som har vært der), og enda mer spisset mot friluftsliv av forskjellig art. Jeg fant i alle fall det jeg var ute etter (som jeg ikke finner i Norge), og noe som jeg i utgangspunktet ikke hadde tenkt.. Nettbutikken har jeg ikke handlet i, rutinene der har jo litt og si for totalopplevelsen. Men noe kjellerbedrift er det definitivt ikke.

Liten luftetur med landeveisdoningen. Planen var Kjentmannstur på Krokskogen, men da jeg våkna i dag, frista det mer med landeveien. https://www.sports-tracker.com/workout/tullball520/6283da180c8bab11bc2cad29

Jeg hadde samme opplevelse som deg første gangen jeg brukte samme liggeunderlag og frøys hele natta. Det viste seg at all dun var klumpet sammen i topp og bunn av underlaget, mens det bare var luft på midten da jeg gjennomlyste det i et mørkt rom. Ristet liggeunderlaget godt og kontrollerte at dunen var riktig fordelt. Har vært et utmerket liggeunderlag etter dette!

Trenger ikke ha med tarp for å få skygge

Det er godt å se at det er flere her som er opptatt av god lyd! Jeg har eksperimentert med dette i mange år, både i jobbsammenheng (filmfotograf) og på tur, og har gradvis funnet et oppsett som gir meg jevnt gode resultater. For meg er det et par ting som er avgjørende for god lyd: Vindbeskyttelse Uansett hvor god mikrofonen er så blir lyden ødelagt hvis den ikke håndterer vind. Skum er som regel ikke godt nok og er slik jeg ser det kun til bruk innendørs. Dead cat gir bedre beskyttelse. Skal du ha full beskyttelse så må mikrofonene kapsles helt inn (blimp, cyclone osv.), men slike løsninger er upraktisk på tur. En mikrofon med dead cat er den beste løsningen her, men merk at dead cats ikke er like og det er stor forskjell på hvor mye vind de blokkerer. Type mikrofon og oppsett Jeg vurderte om jeg skulle gå langt i detaljene her, men for å gjøre det veldig forenklet så har man forskjellige mikrofoner og oppsett tilpasset det man skal fange lyden av, og hva man ikke ønsker å fange lyden av. Hvis man vil fange lyden av noe spesifikt foran kamera, f.eks. dialog, og samtidig redusere andre lyder på siden og bak mikrofonen så er er det klassiske valget en shotgun mono-mikrofon eller en enkel cardioid-mikrofon. Hvis man i stedet ønsker å fange lyden av naturen mer tilsvarende slik vi hører den, altså at vi plukker opp lyder fra flere kanter og kan plassere dem, så er en stereo-mikrofon løsningen. Da har du to mikrofoner og får et mer dynamisk lydbilde. Med mindre man skal fange mye dialog eller lignende så ville jeg absolutt sett mot stereo-mikrofoner. Hvis man vil nerde litt ekstra rundt dette så anbefaler jeg å lese om polar patterns og forskjellige konfigurasjoner (XY, AB, ORTF, mid-side, binaraul osv.). Denne kanalen er flink til å formidle hvordan ting fungerer i praksis: https://www.youtube.com/c/FreeToUseSounds Kvalitet på mikrofoner, ledninger, preamps osv Når du har god vindbeskyttelse på en mikrofon som tar opp den lyden du vil fange så er det egentlig bare opp til kvaliteten på alle leddene som gjenstår. Lyden blir ikke bedre enn det svakeste leddet. Mange tenker at det er kvaliteten på mikrofonen som er viktigst, men ofte er det kvaliteten på preampen i kameraet som er det svakeste leddet. Preampen tar et svakt signal fra mikrofonen og forsterker det, og jo mer en dårlig preamp i kameraet må forsterke lyden jo mer støy vil det bli i opptaket. Mikrofoner uten batteri som er drevet av strøm fra minijack-kabelen er kanskje praktisk, men de er begrenset i hvor kraftig signal de kan sende til kameraet som gjør at de er mer støyete. Dette har mindre å si hvis man fanger høye lyder, som f.eks. en foss eller noen som snakker som en foss, men med en gang man skal fange rolige omgivelser uten en dominerende hovedlyd så blir det fort støyete. Så en mikrofon med internt batteri, til tross for hvor styrete det er, gir som regel bedre lyd (unntaket her er selvsagt mikrofoner som får strøm via XLR som har evne til å gi mer strøm til mikrofonene). En måte å omgå preampene i kameraet er ved å bruke en ekstern opptaker med bedre preamps, f.eks. Zoom F3 som nylig er kommet på markedet. Når det kommer til selve mikrofonen så kan du se etter hvor mye self-noise de har, også kalt equivalent noise level. Lavere tall er bedre, og under 15dB er ansett som bra. Min foretrukne løsning Mikrofonen jeg har sverget til i fire år nå er Røde Stereo Videomic X. Det er en stereomikrofon i XY-konfigurasjon med internt batteri og mulighet til å justere gain før lyden sendes til kamera (gjør at lyden er mindre påvirket av kameraets preamp). Dead cat'en som følger med blokkerer overraskende mye vind for å være av typen som ikke innkapsler hele mikrofonen. Jeg tror grunnen til det er at fuskepelsen er festet på en luftig kuppel laget av skum og er generelt mye tykkere enn de fleste andre dead cat's jeg har sett. Den holder også ute overraskende mye vann, noe som er viktig ettersom kondensatormikrofoner er sårbare for fuktighet. Jeg kan holde dead cat'en under vasken i 30-60 sekunder før det til slutt begynner å piple inn noen dråper. Og mikrofonen har jeg brukt i -20 grader, i pøsende regnvær og i storm med vind på over 40 m/s uten store problemer. https://rode.com/en/microphones/on-camera/stereo-videomic-x Ultralett stereo variant Hvis man ønsker kvalitetslyd i stereo, men også ønsker at løsningen er har så lav vekt som mulig så kan jeg anbefale å prøve et par myggmikrofoner teipet til kameraet som f.eks. Clippy EM272 (alternativt LOM mikroUši hvis du kan få tak i det, eller DPA 4060) med Bubblebee Windbubbles. Myggmikrofoner er omnidirectional, altså at de slipper inn lyd fra alle kanter, og måten de er designet på gjør dem mindre sensitive for vind, så mengden materiale og luft som trengs for å stoppe vinden på dem er mindre enn vanlige mikrofoner. https://store.lom.audio/collections/microphones-accessories/products/mikrousi?variant=6174830002208 Eksperimentet fortsetter Jeg venter for øyeblikket på en Zoom F3 og skal teste denne ut sammen med et par LOM Uši Pro med XLR-kabler. Zoom F3 har to A/D-converters og kan ta opp lyd i 32-bit float som gjør det mulig å fange all lyd uansett lydnivå og justere i post. Hvis man er opptatt av lydopptak i stille naturlige omgivelser (eller omgivelser med stor endring i lydnivå) så er noe sånt en drøm. Oppsettet blir mer rotete enn en enkel mikrofon som festes i cold shoen, men resultatet blir også noe helt annet. Oppsummert / TL;DR - Best stereolyd med minst mulig hassle er i mine ører Røde Stereo Videomic X - Internt batteri i mikrofonen er en fordel fordi det sender et sterkere signal til kameraet - Myggmikrofon er et interessant lettvektsalternativ - Ekstern lydopptaker gir en helt annen kvalitet Jeg ser at Røde VideoMicro er nevnt et par ganger. Jeg har den selv som en backup, men jeg kan egentlig ikke anbefale den. Jeg liker at den er lett, billig og ikke trenger batteri, men det går dessverre utover kvaliteten. I rolige omgivelser så støyer den, og hvis det blåser (slik det pleier å gjøre her i Lofoten) så er det mye vindstøy. Folk har forskjellige ører og er på tur i forskjellige områder, så det kan hende at en VideoMicro for mange vil være en god nok oppgradering. Igjen så vil jeg anbefale å prøve en stereomikrofon da det gir en helt egen innlevelse som ingen mono-mikrofon kan matche.

Kære alle! Min prisvindende film Earning a River findes nu at se på Vimeo. Earning a River er en 40 minutter lang vandrings, padlings og fiske-dokumentarfilm, om seks venner der beslutter sig til at vandre til den flotte og øde Kaitum älv i det svenske Lapland for at padle floden og fiske i dens vand. Vejen dertil bliver dog sværere og strabadserne større. Earning a River er først og fremmest en varm film i øjenhøjde om at opleve naturen og fællesskabet i bjergene. Filmen vandt bedste danske film på Nordic Adventure Film Festival 2020 og er sidenhen blevet vist på en håndfuld andre filmfestivaler fra Ildlandet i Argentinia til Transsylvanien. Og nu også på internettet. Earning a River er mest af alt et enmandsprojekt som jeg har lavet imellem hverdagens strabadser med fuldtidsarbejde, husrenovering og børnepasning. Det har taget mig to år og har været en stor mundfuld. Jeg er rigtigt glad for resultatet og håber også at du vil nyde filmen. 🙂 Bedste hilsener Jacob Kastrup Haagensen 40 minutter, Engelsk tale

Da er Massiv endelig gjennomført etter to år med Covid-utsettelser. Og for en timing! Med unntak av dag 1, 2 og 5 hadde vi sol fra skyfri himmel hele turen! Vi var 3 stk som startet turen sammen fra Sota lørdag i palmehelgen. Vi gikk med relativt likt utstyr; Amundsen ski og pulker med faste drag (2stk med Paris, siste med Fjellpulken X-country). De faste dragene fungerte utmerket hele turen, og vi følte at de ga oss litt mer kontroll på pulken i traverseringene (som det er en del av de første dagene). Fjellpulken var mer retningsstabil i traverseringene, men vinglet MYE mer enn Parispulkene i nedoverbakkene. Her kommer min rapport fra 14 fantastiske dager i fjellet: Dag 1 - Sota-Nørdstedalsseter 22,5km 998m stigning Opp 05.30 på Sandane. Kjapp frokost og kaffi før vi pakket Hiacen og var klar for avreise ca kl0600. Vær og kjøreforhold var dårlige så var ikke på Sota før kl10.30. Klar for marsj ca kl11. Bommet på ruta i starten og havnet inn i bratt og tettvokst terreng. Ikke optimalt med pulk og nysnø. Generelt en veldig tung etappe med 900 høydemeter de første 9km. Over breen fikk vi sterk vind og snødrev, men vi hadde hele tiden sikt til neste kvist. Herlig å endelig starte på nedkjøringen fra breen, men traverseringen langs vannet før hytta var brutal på skare. Måtte av med ski her. Med vonde bein og slitne kropper ankom vi Nørdstedalseter kl19.00, akkurat tidsnok til herlig 3retters middag i godt lag med 16 andre gjester. Ompakking, tørking og organisering av utstyr før leggetid ca. 22.00 Dag 2 Nørdstedalsseter-Sognefjellshytta 21,1km 1101m stigning Opp 07.40 for å gjøre klart utstyr før frokost. God frokost buffet. Klar til marsj sammen med resten av gruppa ca. Kl 10. De andre går uten pulk så de forsvant i første bakke. Vi var innstilt på at skulle bli en del motbakker i dag også men hadde lest at denne etappen skulle være noe enklere enn gårsdagens. Det skulle vise seg å ikke stemme. Vi brukte ca 4 timer til det vi trodde var toppen og byttet til kortfeller for å renne ned til og gå over Storevatn. Lite visste vi om at de tøffeste motbakkene lå foran oss. Det ble en mye lengre og tøffere etappe enn vi hadde forventet med over 1100 høydemeter stigning på 21km. Etter mye slit ankom vi Sognefjellshytta 10timer og 35min etter at vi forlot Nørdstedalsseter. Vi spiste god middag, oppgraderte til rom med bad og ble på rommet til leggetid ca22.15 Dag 3 Sognefjellshytta-Skogadalsbøen 14km 265m stigning Søvnen var dårlig etter gårsdagens slit. Det er tydelig at kroppen jobber på høygir med restituering av slitne muskler. Vi fikk i oss en veldig god frokost og var klar til marsj ca 9.30. Veldig fin etappe med variert vær og terreng. Startet med noen stigninger og traverser første 5km før det gikk bratt nedover noen km. Det ble noen solide fall og utfordringer med pulkene nedover. Siste del av etappen gikk slakt nedover i fin bjørkeskog. Vi ankom Skogadalsbøen kl14 og brukte ettermiddagen til å hvile kroppene i stua. Hytta var iskald da vi kom, så vi måtte sitte med uteklærne på hele dagen. Det er nye bestyrere på hytta, så de får være unnskylt siden da kun hadde vært der noen få dager før vi kom. Service og mat var uansett upåklagelig. Vi ble godt kjent med mange kjekke folk på turen og det var god drøs i stua hele ettermiddagen og kvelden. Einar, som er en rutinert turlegende fra Tjelta, har gått i front på alle etappene og vi var glade for sporene hans i dag. I seng kl22.30 for å samle krefter til en ny hard etappe i morgen. Dag 4 Skogadalsbøen-Fondsbu 22km 860m stigning Våknet i en fremdeles iskald hytte etter en ny natt med dårlig søvn, men etter frokost kom vi ut til en strålende dag med blå himmel og vindstille. Klar til marsj ca kl09. Etappen startet i kupert bjørkeskog før vi begynte på stigningen opp Uradalen. Nydelig utsikt med Hurrungane bak oss og Uranostind i front. Brukte god tid på etappen med mange pauser i sola for å nyte utsikten. Framme på Fondsbu etter 7,5t. Etter noen dager i fjellet med relativt lite folk rundt oss føltes det som å komme til afterski i Hemsedal da vi ankom Fondsbu. Veldig trivelig kveld på hytta med nydelig kveite til middag, sang av Solbjørg, påskequiz (som vi vant) og god prat. Siste kveld med gjengen vi har blitt kjent med så det blei litt seint:) Foto: Anna Lovinda Hulbak Dag 5 Fondsbu-Slettningsbu 22,2km 400m stigning Etter en solid frokost på Fondsbu tok vi farvel med Einar og gjengen vi hadde gått sammen med til nå. Videre blir det kun oss. Turen i dag startet med en liten stigning opp fra Eidsbugarden til Tyinvannet. Vi tok ruta som går over vannet og gikk ca 11km rett fram. En tålmodighetsprøve. Da vi kom til andre siden startet vi rett på bratt stigning opp mot Slettningsbu. Været var dårlig fra vi startet stigningen med snø/regn i lufta og lite sikt. Etter noen timer oppover fjellet ankom vi Slettningsbu og var godt fornøyd med at det ikke var noen andre på hytta. Dette er den første selvbetjente hytta og det var en stor overgang fra oppvartning og fullt hus på Fondsbu til en rolig kveld alene her. Fin hytte! Dag 6 Slettningsbu-Sulebu (Suleskar) 24,5km 780m stigning Vi våknet uthvilte etter en god natt på hvert vårt rom og spiste havregrøt til frokost. Vi smeltet snø til drikkevann og la i vei på turen mot Sulebu. Første del av turen gikk i flatt terreng over noen vann. Her var det stor rypeaktivitet og vi fikk de tett på. Så startet bakkene nedover mot Kyrkjesætra. Lange fine nedkjøringer med ok snø. Noe klabbing på fellene. Nede på Kyrkjesætra valgte vi å følge ruta som går østover i skiløypene for å slippe klabbing. Det ble noen brutale stigninger opp til Sulebu, men føret var greit i tråkket spor. Oppe på Sulebu hentet vi proviant og fortsatte videre over Suleskaret for å finne teltplass for natten. Vi fant en fin plass og rigget camp ca kl19. Vi la oss rett i soveposene for å hvile mest mulig før morgendagens etappe som er både lang og tøff. Dag 7 Sulebu-Bjordalsbu 25km 950m stigning Vi våknet til blå himmel og nydelige forhold i Suleskaret. Rypesteggen kaklet i fjellsiden like over oss da vi våknet i 7tiden. Vi tok oss god tid til å spise frokost og pakke ned camp og var ikke klar til å gå før 9.30. I dag var føret helt nydelig. Blå himmel, vindstille og puddersnø i bakkene ned dalen vi sov i. Kupert terreng i ca13km nedover til Breistølen hvor vi krysset veien og startet på en av mange solide stigninger opp til Bjordalsbu. Varmen gjorde også sitt til at dette ble en spesielt slitsom etappe. Vi gikk tomme for vann siste timen og gikk i trass med krommet nakke de siste km opp til hytta. Der stod Håvard-hyttevakt og tok imot oss med gratis appelsiner. Vi var glade for å komme til varm hytte. Jeg spiste en hel pakke med sjokoladepudding til kvelds før vi la oss kl21:) Dag 8 Bjordalsbu-Iungdalshytta 17km 150m stigning Sov som en stein i natt fra 21.30-07.30. Kroppen har tydeligvis blitt vandt til hardkjøret nå. Rolig frokost på hytta før vi startet på dagens lette etappe ned til Iungdalshytta. Flatt og nedover stort sett hele turen og i nydelig påskevær. Hytta ligger nydelig plassert og var et syn der vi kom traskende over isen. Sjekket inn på hytta og fikk oss en dusj før vi kjøpte rømmegrøt til lunsj og satte oss i solveggen. Deilig å få servert god middag igjen etter noen dager med Real og havregrøt. Vi hadde kalkulert inn et potensiell hviledag her, men valgte å droppe den siden været ver fint og kroppene fungerte 100%. Dag 9 Iungdalshytta-Geiterygghytta 25,5km 650m stigning Våknet 07.15 etter en god natts søvn og vi gjorde klart utstyret før frokost for å ha god tid til dagens lange marsj. Vi hadde trivelig lunsj på Kongshelleren sammen med Håvard-hyttevakt (som går sammen med oss ned til Finse) før vi startet på siste halvdel av ruta. Fint terreng å gå i hele dagen, og stort sett godt føre, men det ble noen solide motbakker i dag også. Hælene har begynt å bli vonde, men fremdeles ikke noen gnagsår av betydning. Kombinasjonen Kompeed og Tensoplast som forebygging har fungert utmerket hittil. Framme på Geiterygghytta fikk vi oss en dusj og slappet av i sola fram til middag kl19. Også her fikk vi nydelig mat og god service. Dag 10 Geiterygghytta-Finse (snarveien over Flakvatnet) 16km 425m stigning Ny dag med blå himmel og vindstille. Utrolig gode forhold i fjellet! Etter frokost satte vi kursen mot Finse på siste etappe i Skarveheimen. Det ble en flott, lettgått etappe ned til Finse. Litt opp i starten og over et bratt skar for å kommer over på «snarveien» over vannet, men stort sett flatt og nedover. På Finse ca kl14.30 og måtte vente litt for å få sjekket inn. Slappet av på hytta fram til middag kl19. Føles litt som å være i sivilisasjonen igjen. Dag 11 Finse-Krækkja Landskapet har endret seg og vi er glade for å være i gang med vidda. Lange slake bakker opp og ned. Deilig føre og vær i dag også. Kom fram til Krækkja etter 6timer. Pils i solveggen før dusj og en strekk på senga før middag. Veldig trivelig betjening på hytta! La oss tidlig for å lade opp til en potensiell dobbeldag i morgen. Dag 12 Krækkja-Stigstuv-Sandhaug 35,9km 637m stigning Deilig frokost på Krækkja før vi satte avgårde i nok en dag med strålende vær. Hadde ikke tenkt på forhånd at en av de største utfordingene ville bli å ta hensyn til solbrenning. Har fått noen skikkelige forbrenninger på lårene etter å ha gått med åpne luftinger på buksene de siste dagene:) Siden vær og føre var bra bestemte vi oss tidlig for å kjøre på helt til Sandhaug. Alternativet hadde vært telting et sted etter Stigstuv, men noen stygge gnagsår på en i turfølget har gjort at vi styrer unna telting til fordel for hyttene. Etter litt over 8 timer i lettgått terreng ankom vi selvbetjeningskvarteret på Sandhaug. Her måtte vi bruke en del tid på å rydde og vaske opp etter de som hadde vært på hytta før oss. Irriterende. Utover kvelden kom det flere turfølger og hytta ble til slutt helt full. Vi sovnet tidlig til lyden av rypesteggen like utenfor vinduet. Dag 13 Sandhaug-Litlos 23,7km 300m stigning Gnagsårene til kameraten vår har nå begynt å bli betente, sa dagens etappe ble preget av at han gikk med mye smerte. Hendigvis er været fremdeles strålende, så det er uproblematisk å ta gode pauser underveis. Da vi ankom Litlos var foten hans blitt så betent at vi så oss nødt til å tilkalle hjelp. Verten på Litlos gjorde en kjempefin jobb med å organisere evakuering med Røde Kors til Røldal. Han kom seg på legevakten i Odda og fikk god hjelp der. Selvfølgelig veldig surt for han å måtte dra hjem når målet om Haukeli er så nært, men det var ikke forsvarlig å fortsette. Vi to som var igjen brukte ettermiddagen til å samle krefter til de siste etappene. Det har sneket seg inn en tanke om å gå Litlos-Hellevassbu-Haukeli i morgen om været er ok. Dag14 Litlos-Hellevassbu-Haukeliseter 42,5km 820m stigning Vi stod opp tidlig og var effektive med frokost og pakking for å få nyttet skareføret på morgenen. Med godt føre, perfekt vær og gode kropper kom vi fram til Hellevassbu før lunsjtid og bestemte oss raskt for å sikte videre mot Haukeliseter i dag. Stigningen opp fra Hellevassbu ble forsert og vi gikk på "autopilot" helt fram til de siste brutale stigningene over til Haukeliseter. Det er rart hvordan kroppen kan mobilisere nye krefter når målet er innenfor rekkevidde. Etter noe tunge bakker, både oppover og nedover de siste kilometerne, var det to strålende fornøyde (og relativt solbrente) karer som sjekket inn på Haukeliseter og bestilte hver vår burger og øl:) Jeg har lagt ved dokumentet vi brukte til planlegging av turen. Her har jeg også lagt inn kortfattet evaluering etter turen på enkelte punkter. Massiv 2022.xlsx 20220409_110437058_iOS.heic 20220409_134357229_iOS.heic

Før irriterte jeg meg ofte over at jeg ikke fant en noenlunde stødig måte å plassere gassboksen opp ned på tur. Jeg har prøvd forskjellige stativer, satt den i kopper og kar, stablet med steiner eller kvistet, men det blir som regel ikke særlig optimalt. Gass-slangen kommer i veien, eller ventilen. Og hver gang jeg skulle justere ventilen falt alt sammen. Å legge den på siden går jo, men bare til væsken i boksen har sunket ned til ventilen. Men etter å ha tenkt litt (noe jeg til stadighet glemmer å gjøre), fant jeg en veldig bra løsning på problemet. Og et pluss er at djeg nå lett kan velge om gassbvoksen skal stå den ene eller den andre veien. Det er bare å snu den. Ikke koster det noe siden du jo uansett må kjøpe gass, og da følger boksen med på kjøpet. Penger spart er masse påskemarsipan spist, så dette er vinn-vinn. Og den tar ikke særlig mye plass i sekken heller. Altså vinn-vinn-vinn, minst. Det eneste du trenger er litt mot, en gammel gassboks av 400-grams typen (kan godt hende en 200 grams også duger) noe å kutte med, ei fil (kantene blir skarpe) og ti tommeltotter på hver hånd. Du tar da gassboksen og kutter til som vist på bildet - omtrent. Så filer du til kantene og setter plaster på alle sårene på tommeltottene og simsalabim, du er ferdig. Under transport kan boksen stå oppi, så det blir ikke rare greiene ekstra. Denne funker for gassbokser med samme diameter som en 400 grams boks, altså 200 grams og 400 grams boks. Skal du ha en for 100 gram må denne lages av en 100 grams boks. Happy mekking! Hvor mye den veier? Akkurat denne veier 157 gram, men det er godt mulig å lage den mye lavere, så jeg tipper du kan komme ned mot 100 gram, kanskje langt under også om du kutter vekk bunnen. Men er du gramjeger bruker du vel ikke gass? Da bruker du vel en penny can stove, ølboksovn eller lignende??? Alt over 8 gram blir jo alt for mye for en gramjeger. det var det kolaboksovnen @Tom42 sendte med en av ovnene sine (11 gram inklusive 1 centen han la ved, den er vel omtrent like tung som en penny?) Det blir utrolig god kaffe når du koker med gassboksen opp ned!

Turbeskrivelse Nesbyen - Krøderen i packraft: https://www.aftenbladet.no/forbruker/i/2d1kEa/bli-med-paa-elvetur-det-er-som-aa-padle-gjennom-et-gude-maleri Sevrestryken fra Bukkøya ved Bergheim har sterk strøm og mye stein. Partiet må besiktigelse.

Finse - Haukeli februar 2016 Turen var allerede bestemt i fjor, men pga dårlig vær gikk uka jeg hadde satt av fiseføyka. Nå hadde det kriblet i hele vinter i skibeina, og pulken hadde følt seg ganske så ensom på boden litt vel lenge nå. Ruta ble mer eller mindre ferdig rundt juletider, og mye tid hadde blitt brukt rundt kartene for å bestemme ruta. Ettersom jeg skulle reise alene, ønsket jeg å få litt følelsen av "ensomhet", og å gå stier alle andre ikke fulgte. Dette hadde sammen med rotasjonen min på arbeid mye av skylden for at det ble nettopp denne tiden av året. En tid da de fleste løypenett ennå ikke er kvistet, og det fortsatt er skikkelig vinter! Kartene ble skrevet ut fra tjenesten her på forumet. Skrev ut i A4, laminerte og hadde da ett pasende format som passet i jakkelomma som var vanntett. Av de siste forberedelsene, var det å lage 60cm teltplugger av brøytestikker. Dette var den sorte typen, som ikke er helt hul, men har forsterkninger innvendig. Angrer på at jeg ikke lagde flere, for dette var genialt i sterk vind, og for kalde fingre. Litt kjapt om utstyret jeg benyttet på turen. Fjellpulken 144 Åsnes Nansen m/kortfell Artic bedding 2 posesystem. Syntetisk Ytre, dun innerst. OmniTi m/ Silencer og Coleman 550B Toaks 2L Titankjele m/hjemmelaget cosy Kart, kompass og GPS Inreach SE 2 batteribanker, 10W solcellepanel, AA og AAA Litium batterier 1 Gravlykt Kindle Helsport Patagonia Exped 7LW og skumunderlag Leke plastspade til snøsmelting Snøspade 2x hodelykter 5L Bensin Oakley Googles Skismøring Førstehjelpsutstyr, (strips, sportstape, tensoplast osv) Speilrefleks og Gopro Klær: Bergans Antartic Expedition Jakke (fantastisk!!!) Norrøna Recon Gtex bukse 2x tykke ullsokker 2x linere 1x tynnere ullsokker (ble ikke brukt) Brynje netting (satt på hele turen) 2x ull Lag 2 1 tynn fleecegenser 1 tykk fleecejakke 1 Marmot dunjakke (UL) Balaclava 2x ansiktsmasker 1x Ullvangsgenser Mat: 6 Real middag 6 Real frokost 2x Bixit 2x skivet brunost Rett i koppen Sjokolade og Solbertoddy 3x Hot Imago øl pølser 3x komaposer med sjoko og salte nøtter 3x store sjokoladeplater 4x poser sølandschips Jeg kommer mere tilbake med noen av utstyrs erfaringene jeg gjorde på turen, og hva jeg angrer på. Endel av oppsettet er jeg fornøyd med, andre ting var fullstendig bortkastet. Men ha i bakhodet, at dette var en solo-tur i februar, og hvor jeg setter sikkerheten uten tvil i første rekke. Og JA, dette resulterte i en kanskje unødvendig tung pulk Finse - Krækja Jeg kom hjem fra arbeid på vestlandet tirsdag kveld, og håpet var å rekke morgentoget mot Finse onsdag morgen. Men det ble litt vel tight, så ble nattoget isteden. Fikk en kamerat til å kjøre meg til Larvik togstasjon da dette gjorde transport av pulken noe lettere. Selvom jeg ikke hadde bestilt plass til pulken ordnet dette seg fint. Men fikk beskjed om at ikke alle tog var satt opp til å ta med gods, slik at man egentlig ikke kunne forvente dette. Pulken veide da i underkant av 50kg, og var ikke særlig håndterbart for en person heller, som også var kravet. Det store spm var om jeg rakk å komme fra spor 1 til spor 5 innen de 16min overgangen min var i Drammen. Det gikk med nød og neppe, etter litt tigging om hjelp Som andre før meg, gikk jeg trøtt i trynet av på Finse stasjon 04:04 og fant frem til postbua. Lite ante jeg at Finsehytta lå nesten vegg i vegg. Da hadde jeg nemlig gått dit for å tømt ryggen, isteden for å trippe rundt på 3kvm i villrede over hva jeg skulle gjort. I panikken gikk jeg bortover stasjonen for å se om det kunne være ett åpent toalett. En dør var åpen, og rett på innsiden lå den en død rev å kikket på meg.... Ja jeg slapp faktisk nesten å leite videre etter ett toalett...Men bare nesten..... I påvente av litt lys, gjorde jeg de siste forberedelsene før avreise. Fylling av drivstoff på primusene, pakke dunjakke og votter i Artic beddingen lett tilgjengelig, og satt på fellene på skia. Når det endelig lysnet så jeg Finsestua, og gikk bort dit for tømming av rygg, og en bedre frokost før turen startet rundt 0930. Må si jeg hadde litt sommerfugler i magen når ski og pulk var spent på, og det føyket snø rundt ørene mine. Jeg har vært endel på tur før, både vinter og sommer, men dette ble liksom litt annerledes. Marginene virket liksom litt mindre der man plutselig sto og skulle ta sine første stavtak.... Som sagt så blåste det som vanlig på Finse, og det var frem med GPS allerede ved Finsevatnet. Det skulle være kvistet løype opp til Midtnutvatnet, og etter hvert havnet jeg inn på denne løypa. Må jo innrømme at det er ganske behagelig å følge disse kvistene, selvom det var heller dårlig med spor å følge. Jeg kjente at det var uvant å dra pulk igjen, er jo snart 20år siden sist. Og å dra pulk er ICKE som å sykle, det glømmer man....Iallefall muskelaturen Mot slutten av dagen løyet vinde, og det ble ett nydelig vær. Jeg bare gikk der og nøt omgivelsene. Det var bare så ufattelig vakkert over alt!! Jeg var nå på veg ned mot Finsbergvatnet, og her fikk jeg min første lille lærepenge. Egentlig gammel enkel lærdom, men man glemmer fort litt på vinteren, da alt liksom er vasket over. Alt ser liksom så glatt å fint ut, med unntak av en eller annen stein som stikker opp. Jeg stopper litt opp over en liten kul. Lurer på om det bare er å sette utfor. Heldigvis for meg, så er jeg såpass dårlig på ski, at jeg faktisk vurderer nedkjøringene mine.... Jeg syns det virker i bratteste laget, og velger å gå litt tilbake og å ta en annen rute ned. Da jeg kommer mer ut på siden, ser jeg at rett nedenfor der jeg i stad vurderte å kjøre, var en skavel, og ett fall på ca 3m. 3m er ikke mye, men alene med pulk kan det fint være nok til ett brekt bein eller arm. Dette fikk meg til å innse det innlysende, at mye står uskrevet mellom høydekotene på 20m på kartet!!! Her gjelder det å følge med.... (ja jeg veit...Noe mellomdramatisk!! Men jobben min er å tenke risiko og konsekvens HVER DAG!! :D) Turen over Finsbergvatnet var fin, og i nydelig lys. Men må innrømme at jeg fikk ett aldri så lite sjokk når jeg kom i østenden! "Er det meninga at jeg skal opp der med pulk??!!??#$" må jeg innrømme å ha tenkt. Får det var virkelig en kraftanstrengelse å komme seg opp. Var andre stigninger som også var tunge, men denne var den bratteste, og det gikk SVÆRT smått opp den bakken der Etter dette var den en fin grei tur ned mot Drageidfjorden, som også ble stoppestedet mitt for denne dagen ca 8 timer etter start. Været ble fantastisk utover dagen! Den ene pausa jeg hadde, hvor det smakte fortreffelig med kakao Teltplassen ute på Drageidfjorden, ca 3km fra Kræskja. Krækja -mot Stigstuv Dag 2 starte med en liten bris, og nydelig vær. Etter en god frokost ble pulken spent og neste etappe mot R7 startet. Må si at jeg ble overrasket over hvor bratt det også var etter Krækja og opp mot toppen før det igjen gikk ned mot R7. Pulken var i tyngste laget, og kroppen rett og slett ikke helt i form. Jeg begynte også å bli litt nervøs for gnagesår, ettersom jeg var såpass idiot at jeg hadde lagt på langtur med splitter nye Svartisen skisko.... Nede ved Halne Fjellstova, møtte jeg to unge herremenn som også skulle mot Haukeli, men disse gikk i raskeste laget for meg, så jeg hilste hyggelig og ønsket dem god tur. Jeg hadde dem stort sett innenfor synsfeltet hele dagen, helt til vi nermet oss stigningen opp mot Hårsteinen og platået før nedstigningen til Stigstuv. Da jeg kom hit, så jeg to stk langt oppe i fjellet, og jeg må innrømme at jeg tenkte mitt om det fjellet der så seint på dagen. Jeg hadde bommet ganske kraftig med vannbeholdningen min, og begynte å bli tom. Ikke nok med det, var det nå 45min til det ble mørkt, og det begynte å blåse opp. Dette kom ikke akkurat som en overraskelse, da jeg hadde fått værvarsel av frua på Inreachen kvelden i forvegen. Det som derrimot overrasket meg, var at litt opp i stigningen ble alt hvitt, og jeg så kun skituppene mine. Jeg var på en måte "Pot Comitted" for de som spiller poker. Det var alt for bratt til annet enn å dra frem vindsekken, og for bratt til at jeg ville kjøre ned i blinde. Det ble med fiskebein oppover i ett ganske trått og smått tempo, og jeg må innrømme at dette var en av de gangene jeg ikke følte meg helt sikker. Tankene kom tilbake om de skavlene dagen i forvegen, og de små bratte hengene som ikke ofte er merket på kartene. Etter en 40min og ca 4kg pungbrokk, kjente jeg at det begynte å flate litt ut. Og etter enda 20 min kunne jeg se på GPS`n at det værste nå var over. Jeg var nå på 1380m, og det var stort sett nedover til Stigstuv. Lenge hadde jeg presset meg selv, og drømt om å komme meg inn å få varmen. Men jeg var nå så kald og med null sikt virket det ikke forsvarlig å fortsette nedover med tung pulk. Jeg satte fra meg pulken på tvers for vinden, dro av teltposen, festet karabinen jeg hadde festet i telte i pulken og fikk teltet ut. Er da overlykkelig for at alt var gjort klart hjemme med teipede teltstenger og karabin i enden mot vinden. Spaden min var fryst sammen slik at jeg ikke fikk spadd levegg, men måtte satse på at teltoppsettet mitt var godt nok. Og må si jeg var glad for at det var Patagonia med doble teltstenger jeg hadde med. Sammen med de hjemmesnekra teltpluggene gikk teltoppsettet raskt, og jeg var ute av vinden. Heldigvis! Man merker ofte ikke hvor nedkjølt man er før man slutter å ha behov for de store musklene. Jeg hadde store problemer med å få frem primus, og å bytte klær. Da min OmniliteTi begynte å streike, og min resevere primus Coleman 550B ikke ville bygge opp trykk, så jeg ganske mørkt på det hele. Jeg skalv nå ukontrollert, så ukontrollert at jeg hadde store problemer med å klare å holde på delene når jeg demonterte omniLiteTi for 2 gang. Men da kom den iallefall på halv fart....Nok til å smelte snø, og å få inn varmt vann i en kald skrott. Jeg hadde påmontert den orginale Silenceren til Omniliten, og den var visst ikke så veldig glad i ekstra forvarming og kaldt vær. Benyttet vanlig grønn kanne med miljøbensin fra Statoil, og det sotet og tettet igjen primusen. Prisen for å strekke strikken litt for langt denne dagen var frostskader på tre fingre og ei nese. Ikke det helt store, men hadde da fått blemmer på 3 fingre, og har åpent sår på nese når jeg skriver dette. Jeg var aldri redd for kulden før ture, ettersom det føler jeg at jeg har rimelig god kontroll på. Men det kommer så snikende, at det er fort gjort å dra strikken i lengste laget. Og det burde jeg nok heller ikke gjort når jeg var alene. Men følte meg litt bondefanga Det ble heller dårlig med bilder denne dagen, da jeg hadde mer enn nok med å komme meg igjennom dagen... Stigstuv - Sandhaug Fristet lite å ta på seg denne bunnfrosne ansiktsmasken på morran Det blåste godt på morgenkvisten også, men rundt kl 0900 bestemte jeg meg allikevel for å rive leir, og å gå etter GPS. Sikten var fortsatt begredelig og whiteout. Og når jeg prøvde å gå uten gps, gikk jeg 180grader allerede etter 5min. Men kom meg nå ned fra fjellet med nesa godt trykket ned i GPS`n, og svært rolig gange. Da jeg kom ned til Stigstuv sto de to gutta og reiv telt. De lurte på hvordang det hadde gått med meg, for det hadde blåst godt der nede, enda de hadde ligget i lé i natt. Etter litt tørrprat, tenkte jeg å prøve å henge meg på herremennene så langt jeg klarte mot Sandhaug. Der skulle rutene våre skilles uansett. Jeg skulle mot Hansbu og dem mot Litlos. Lange seige flate oppoverbakker, men dette var noen virkelige vidder! Gud hvor vakkert! Da vi kom til Sandhaug, så jeg at håpet om å rekke frem på lørdagen var sprekt som en dårlig svartebørsendong, og jeg bestemte meg for å ta inn på Sandhaug for å tørske klær og å spise godt. Den timen jeg tapte på å gå ekstra denne dagen, ville jeg ta igjen på morgenen tenkte jeg. Inne i hytta satt det to tyskere som var på vidda for sin n`te gang, og etterhvert kom det jammen 3 hundesleder også. De to gutta jeg hadde slått følge med, fikk varmen i seg, kapitulerte og endte natta på Sandhaug de også. Tror de også innså at selv søndagen sto i fare med ruta de hadde valgt, slik at det endte med at de slo følge med meg mot Hansbu og en drøy neste dag isteden. Og kanskje var det nettop dette som gjorde at dem rakk søndagsmiddagen Sandhaug - Hellevassbu Denne dagen hadde vi som mål å komme til Hellevassbu, selvom vi visste dette var en drøy etappe. Jeg la igjen både noe mat og drivstoff på Sandhaug for å lette pulken mot dagens etappe. Men hadde allikevel ekstra mat i pulken. Vi satte avgårde halv åtte, noget forsinket men allikevel innenfor hva vi kunne makte på en dag. Ruta gitt Vestre Lakadalen mot Hansbu, Jacobsbudalen, mot Bjørnanutane, Urevatna og Hellevatnet med Hellevassbu til slutt. Mener dette var en etappe på 33km. Nå var finværet kommet for turen, og det gjaldt å NYTE hvert eneste øyeblikk! Og jeg må si at jeg storkoste meg denne etappen! Sandhaug - Hansbu var rett og slett fantastisk! Jacobsbudalen og Bjørnanutane/Urevatna var en ganske så tung affere, og mye tyngre enn jeg hadde forestilt meg. At jeg hadde en tung pulk ettesom jeg var alene kan være noe av årsaken selvfølgelig. Men TUNGT var det Men samtidig er det jo nettopp derfor man er der, nyte og slite, alt omhverandre! Vi gikk til venstre for Nibba som stikker høyest midt i bildet. Var en bratt opplevelse Hansbu Mellom Uravatna var det tungt å gå, ettersom det var dypere og løsere snø her. Men vi kom nå til slutt frem til Hellevassbu etter 11,5 timer. Vi hadde en litt lengre pause på ca 20 min ved Hansbu, ellers var det småpauser bare for å drikke og å få i seg litt nøtter o.l. Uten tvil en tung etappe, men en fin og variert etappe. Var egentlig bare to tøffe stigninger, ellers var ruta relativt lettgått Utrolig fint ble det å gå i kveldslyset! Teltplassen rett nedenfor stigningen etter Hellevassbu Hellevassbu -Haukeliseter Nok en dag hadde vi klokka på halv seks for å komme avgårde tidlig. Pakkinga gikk lekende lett, og de 33km kjentes faktisk ganske lette ut i kroppen. Det finnes ikke tvil om at man går seg litt i form etterhvert! Fra Hellevassbu og hele veien ned til de tunge stigningene opp mot Mannevatn var rett og slett magiske! En utrolig fin etappe! Og det skadet heller ikke med ett skuterspor å følge. Dette gjør fremdriften så utrolig mye bedre enn å stampe i løssnø Til gjengjeld så var stigningene mot og forbi Mannevatn av det tunge kaliberet. I allefall jeg syntes det. Og når man endel var ferdig med dette, ble jeg overrasket over det som på kartet så relativt flatt ut, ikke på langtnær var flatt mellom første og siste nedstigningen mot Haukeli. Var noen bratte koller her også. Kanskje virket de ekstra sure og tunge, ettersom det var på slutten av turen. Den siste nedkjøringen mot Haukeli akte jeg ned. Ja jeg er mann nok til å innrømme at mine skiferdigheter rett og slett ikke er gode nok Alt i alt må jeg si at jeg er superfornøyd med turen. Det er uten tvil tungt å reise på solotur, ettersom man må ta alt av utstyr alene. Men man er virkelig glad for at man tok med den ekstra primusen når den første fusker!. Når det gjelder klær, så er jeg egentlig ganske fornøyd med oppsettet. Brukte alt utenom ett par sokker. Og jeg kunne klart meg lenger. Når det gjelder mat og fuel, så hadde jeg alt for mye føler jeg. Så på Polarklokka mi, og den lå på mellom 5000 og 7000kcal. Dette klarer man ikke å spise uansett! Potetgull, sjokolade, bixit med brunost var gull. Lett å få inn nødvendige kcal. Og Real funka som det alltid gjør. Nøtteposene ble jeg møkk lei av, og kommer ikke til å lage like mye neste gang. Når det gjelder fuel, så holder det med en halv liter om dagen til både kosefyring og snøsmelting. Iallefall hvis øktene dine ligger på 7-10timer som det gjorde her. Da vil man gjerne ned i "soverten" etter ett par timer i forrteltet Hadde med meg for mye strømkilder, og kunne fint klart meg med den ene batteribanken på 12000mah. Speilrefleksen ble svært lite brukt. Ble stort sett mobil eller gopro. Så enten blir det med ett enklere kamera nestegang, eller så fortsetter jeg med mobilen, selvom det blir dårligere bilder. Artic bedding er genialt! Og benyttet denne også til å ha varme votter, lett dunjakke til pauser og vannflaske tilgjengelig under etappene. Fungerte toppers! Er iallefall en tur jeg virkelig kan annbefale! Her er en link til en kort filmsnutt fra turen

Vanskelig å si med så mange fiskestenger å velge mellom og så mange ulike områder å fiske i. Så for å være litt generell er mitt tips å starte med en "alroundstang" med passende snelle og snøre som vil fungere de fleste steder. Så når du får mersmak på fiske kjenner du litt mer til hva du skal se etter. En stang som fungerer bra til sluker, spinnere og duppfiske er gjerne beregnet på sluker 5-20 gram (Stenger oppgis i lengde og vekt på sluker de kaster best). Kjenner best til Shimano sine stenger, og der vil jeg si en stang med slukvekt 7-21 gram. Med en slik stang kaster du greit med sluker ned til 6-7 gram, de er gode med sluker på 12 gram som kanskje er det som fungerer best de fleste steder, og du kan kaste både dupp og tyngre sluker uten at stanga blir for spinkel. Lengden er litt smak og behag og avhengig av hvor du vil fiske. For små vann og der det er skog rundt vannet er kortere stenger best, og på store åpne vann der du gjerne vil kaste lenger er lengre stenger best. En god alrounder vil være 9 fot. Gjerne 8 om du ofte ferdes i skog og fisker i små vann, eller opp til 10 fot i høyfjellet og store vann. PS: Kortere stenger er ofte lettere å kaste med for den som ikke er så erfaren, og er litt mer presis på kortere kast. For en 8-10 fot stang som kaster sluker opp til 20-25 gram passer det best med en snelle i størrelse 2500. Noen bruker andre tall, så for f.eks. abu 30 snelle kan være passende. Angående vekt og styrke, så er gjerne en rimelig og tung stang mer robust enn en dyrere og lettere stang. Samtidig er det gjerne slik at lette, og kostbare, stenger gir en bedre følelse under fisket og ikke minst så er de mye mer behagelig å fiske lenge med om gangen. En god kombinasjon av lett vekt og styrke er Shimano sine Beastmaster stenger. Speedmaster er lettere og bedre å fiske med, men ikke like robust om den behandles litt røft. Så min anbefaling er en stang på 9 fot med kastevekt 7-21 gram og 2500 snelle. Tre ulike alternativ avhengig av pris kan være (Bruker Shimano alternativer, men tilsvarende stenger fra andre merker kan være like bra): 1. Forcemaster BX 270 ML 9 fot 7-21g, Sahara/Nasci 2500 snelle - rimelig og god kombinasjon. 2. Beastmaster CX S.T.C 270/300 ML 7-21g, Ultegra 2500 snelle - Transportvenlig, robust og meget god kombinasjon på tur. 3. Speedmaster BX 270 ML 7-21g, Stradic 2500 snelle - Lett og en drøm å fiske med for den som fisker mye og ofte. NB: Speedmaster og Forcemaster er mer robust. Alternativt om du vet du ferdes mest under skogen, og vil fiske i små vann er en stang 8 fot 2-15g kastevekt og 1000 snelle. Ta gjerne en kikk på ulike fiskesett, og se om du finner noe som frister. Om du ikke fisker ofte kan jeg nevne at det er overaskende hvor bra mange billige sett kan være.

Hørte om en som hadde smurt seg inn etter alle kunstens regler med et vidundermiddel mot mygg før han la seg i teltet om kvelden. Da han alldeles oppspist av mygg våknet om morgenen, kom han til å ta en nærmere kikk på bruksanvisningen. Der stod det: "Smøres på en stein et stykke fra teltet."