Vinnerliste

I dag så har jeg gått tur fra Rønvikfjellet til Løpsfjellet via Keiservarden. Dette er i Bodø, like øst for sentrum. Turen er på ca. 11,8 km tur retur. Det var grått vær i dag, hovedsakelig opphold, men det kom noen små snøfiller helt på slutten. Det var overraskende mange som var på tur. Jeg er med på Ti på Topp i regi av Bedriftsidretten. Så i dag tok jeg to nye topper, har 10 av totalt 16. Dette er en fin måte å feire 17. mai på! Soløyvannet sett fra Løpsfjellet: Saltstraumen og Børvasstindene i bakgrunnen: Keiservarden sett fra Løpsfjellet: Store åpne vidder mot sør: Mot vest:

Vårtegn i Holtålsfjella, men det går seint med snøsmeltinga, så fjellskoa må vel vente en stund enda 😥 Rundt en meter snø under tregrensa, delvis helt avsmeltet over, men også mange «renner» med mye snø. Overraskende ok føre på lørdag.

Nå er du veldig sårende, Skaubjønn. Nettopp tilbake fra en todagers i Østmarka og her disser du hele ekspedisjonen? Overrasket av ville dyr (rådyr), villedet av gretne innfødte (gretne innfødte) og kart fra en fremmed i en dunkel bar (Kartverket), skremt av trommer i natten (søppelgjøkene kalt "russ" (denne gjengen havner på Stortinget om ikke så mange år - takk, jeg bidrar gjerne til din deperesjon)). og desperat slitt mot målet (trefall og egen feilvurdering av form) og det skal liksom ikke være en heildundrende ekspedisjon? Om sarkasmen ikke var klar nok: ja. Når turen ikke går lengre enn en dagsmarsj fra "sivilisasjonen", da er ekspedisjonsbegrepet utenfor rekkevidde. Og jeg tror Skogens Stønn er inne på noe. Skjønt, vi lever i den dårlige ironiens verden. Kanskje det er humor når folk blåser seg opp. Jeg har aldri gått på ekspedisjon. Når jeg ser på ekspedisjoner fra tidligere tider, så skjønner jeg at jeg kommer aldri til å gå på noen ekspedisjon, med mindre ad astra.

Hadde meg en dagstur opp til Holmvann i Åse-Vøllestad skogene på Søndag for å utforske og sjekke området, da jeg har planer om fiske- og overnattingstur dit i pinsa. Og dette lover bra, fint område å gå i, spesielt langs vannkanten, fint for både telt og hengekøye! Masse fisk som vaket, men dog av den mindre sorten. Men jeg trenger ikke stor fisk, så lenge den kan fylle en steikepanne. De større ørretene er der nok..så får se om den kan lures neste gang man er der. Som vanlig tar jeg alt for mange bilder, kom hjem med over 200, så her er kun et bittelite utvalg av turen: På vei opp, og tar bilde ned mot Gjerstad, i bakgrunnen ligger Risfjell og deler av Solhomfjell: Første stopp og første vannet man kommer til etter å ha gått et par kilometer på grusvei: Vannet som skal utforskes: Beveren i området har vært nøye på måla, disse stokkene lå langt fra hverandre, men var nesten på cm like lange. Perfekt lengde som gåstaver! Måtte selvsagt prøve fiskelykken. Det gikk ikke helt bra i starten, selv om det vaket mye overalt. På turen tilbake snudde fiskelykken, fikk 3 stk, og flere som jaget både sluk og et par som satt på men glapp fort før man fikk tatt de inn... Flott fisk, kanskje litt tynn enda. Får satse på den feiter seg litt opp de neste 2 ukene.. Måtte ha en pause før jeg dro hjem. En "jeg vil være her lengst mulig før sola går ned"-pause. Deilig å nyte stillheten her med fiskevak og gjøken som lagde lyd i det fjerne. Flotte velholdte grusveier å gå på. Vaket MYE fisk ved dette tjernet, men den var ikke så stor... Ble en del timer på tur, men utrolig herlig at tursesongen opp her endelig er i gang. Nå er det bare å glede seg til pinse! Fulgte vannkanten hele veien inn, så ble mye inn og ut, fram og tilbake på halvøyer og holmer som var tilgjengelig til fots:

Hørtes ut som en god plan. Det er ganske bratt stigning i starten opp fra Grimås, så vær forberedt på det og bruk god tid opp om det er varmt. Jeg gikk på en smell der selv Men det som åpenbarer seg når man kommer til de første vannene er magisk!

Har gått opp fra begge sider, og min absolutte favoritt har blitt å gå fra Grimås. Når man kommer opp, så ligger det flotte fiskevann på alle kanter. Virker og som om det er mindre trafikk fra Grimås, muligens pga alle hyttene, enklere tilgang osv fra Jønnbu, der var det rene motorveien når jeg var der. Men skal man være der i 4-5 dager, så spiller det kanskje ingen rolle, for man rekker jo å krysse hele Lifjell på den tiden, om ikke du har planer om å kun oppholde deg ved noen få vann og få maks utbytte av en mindre del av Lifjell.. Har og planer om å opp der igjen i år, og da er det dette fiskekortet jeg skal bruke, som beskriver meget godt hvor og hva slags ørret man kan forvente å få: https://www.inatur.no/fiske/62333f5fd4c5724e2f8037d7/orretfiske-pa-lifjell-i-seljord Min plan er å gå runden dette fiskekortet er på på kartet, mot klokken. De første vannene man kommer opp til fra Grimås, Øvre Tvitjønnan. Bildet er tatt etter man har passert og stien til Grimås går til høyre i bildet langs vannet og ned: I vannet til høyre(1000moh) var det og fin fisk: Jeg overnattet ved (Store) Holmetjønn (1122moh) og gikk opp på Blomtjønneggin, 1231moh, og hadde denne utsikten mot Hollane. Meget flott område som er lettgått, selv utenfor sti. Blir lave terrengløpesko for min del når jeg skal tilbake.

Fint å gå fra Jønnbu via Oksla og Anbudalen, eller Glexe hvertfall. Går innom noen flere vann via Glexe. Fin rute kan jo være Jønnbu-Sandtjønn-Kloppsteintjønn-Holmen, evnt direkte til Kloppsteintjønn via Oksla. Ikke så lange dagsetapper dette. Usikker på hvordan det er videre inn fra Hollane og Jøronatten.

Kunne jo prøve å tape fast et redningspledd til ytterteltet og håpe på å få det stramt nok til at det ikke bråker for mye. Et forsøk verdt? Tarp er det mer bry med på snaufjellet, og som du sier, det veier jo en del.

Var ute och gick hela dagen och kvällen ca 45 km på vandringsled,välsnörade lagom stora kängor i början på turen men ´blev mindre´under dagen och kändes trånga på slutet med 1 liten vattenblåsa som tor var på ovansidan av en tå. Ca 15-17 gr och sol en tunn coolmax löpar strumpa och en medeltjock ylle ovan,foten sväller så mkt som en 1/2 storlek ca5 mm på slutet en hel dag. Jag var ändå noga med att vid 2 längre raster ta av kängor och 1 gång även strumpor och byta tunnaste viktigt att kolla hur fötterna mår i tid samt låta kängorna som är Gortex med formskum i skaft lika alpinskid pkäxor torka eller vädra. Slutsats prova före köp länge och i varmt väder eller innomhus och ´sparka´fram foten i välsnörade/hårt åtdragna skosnören. Fötterna kan även växa något även på äldre personer, om man anv skorna länge kan de bli för trånga även av detta skäl. så välj kanske en halv till 1 storlek större på kängor än tex löpar skor med bra ventilation eller ´fin´skor/kängor. Detta problem upplevde jag ej på fjällturen i höstas mer än kanske de få varma dagarna övriga dagar kändes kängorna ´lagom´stora helt utan blåsor. Störsa anledningen enl. mig till köp av för små kängor är att man ej provar tillräckligt länge samt att de jag väljer är med bra häl och tå skydd för att ej skada fötterna och det kan vara omöjligt att klämma ner kängor och känna var tån är.

Har hatt Hubba Hubba NX og vil ikke egentlig anbefale det for noe "eksponert" bruk. Det er i all hovedsak mesh inni, og ca 10 cm fra bunnen av overtelt til bakken. Samlet sett blir det ganske trekkfullt og sårbart for regn, snø og annet som kan blåse inn i fortelt. I tillegg er det litt plundrete å slå opp ytterteltet først om det regner. Jeg har Allak (2 pers) som løser alle disse problemene, er mer stabilt mht vind, og egentlig det mest anvendelige teltet jeg har. Det har to ulemper; det veier dobbelt så mye som et HH2NX og det koster dobbelt så mye. Når du velger telt vil du har stor plass, trygt vern mot elementene, lav vekt, lav pris. Du får vanligvis to, noen ganger tre, aldri fire.

Orker ikke skrive noe lang rapport, så tar kortversjon. Padla fra Skarnes til Årnes i min "underbare uppblåsbara"... Små avstikkere på elver jeg skal utforske mer i sin helhet senere. (Sæteråa, Uåa og Dystå). Middag ble tatt på en øy like nord for der Vorma møter Glomma.... under normale omstendigheter hadde nok vannet stått godt over der jeg satt. (Fint å hvile beina.... i går ble det 95 km på grusracer gjennom Nordmarka)

Jeg har begynt å foretrekke egne turkart-utskrifter fra norgeskart.no. Litt avhengig av skriveren din og driver på PC kan det være litt herk å få utskriftene til å gå helt ut i kantene, men det er ikke så farlig for min del om det mangler noe der for min del. Veksler litt mellom 1:25000 og 1:50000 basert på type terreng. På Hardangervidda-tur i fjor hadde jeg med en drøss med 1:25000 ark. Det ble unødvendig masete og mye omrokkering på arkene på kort tid. I det terrenget hadde 1:50000 vært mer passende for bedre oversikt over viddelandskapet. https://www.kartverket.no/til-lands/kart/turkart

Fredag morgen. En flott dag på Haukelifjellet. Møtte Rune som var kommet fra Rogaland og vi startet på turen innover Hardangervidda. Men etter et par timer i løssnøen mistet vi motet. Å vasse inn og oppover i løssnøen som gikk til knes var ikke særligt oppløftene. På andre siden mot vest over Haukeli Fjellstue, Ståvatn og Kistefjellet glinset Vassdalseggi i solskinnet. Siden dette var Rogalands fylkestopp fristet det mer med en bestigning av dette fjellet enn å vasse videre. Nedturen til Haukeliseter ble fin og det gikk rimelig greit over Ståvatn, Videre over Kjelavatn og inn Vassdalen. Her svingte vi mot vest og gikk inn Lisledalen. Vassdalseggi stuper ned i Lisledalen men innenfor 1151 vannet viste kartet en noe slakere hellning som kunne forseres. Vi fant en grei skavl for snøhulegraving og etter halvannen time stod byggverket klart. Nå var klokken blitt 14:30 og det ble diskutert litt fram og tilbake om det var for sent å prøve seg på fjellet. Men siden været var bra ble sekkene pakket med det mest nødvendige. Spade, hodelykt, snøbriller, dunjakke, vann og sjokoladeplate. Vi regnet med å bruke max 3-4 timer. Men det gikk tregt oppover den bratte fjellsiden. Kryssing oppover i ekstra mye løssnø tok tid. Under løssnøen lå et hardt skarelag så rasfaren var stor og vi holdt god avstand oppover. Kom opp til triggpunkt 1431 moh og tok opp og bortover ca 2 km mot fortoppen 1632 moh. Her var det ganske smalt og bratt med en del stup som måtte rundes. Oppe på 1632, det begynte å bli sent på dagen. Enda lå toppen en god kilometer unna. En frisk vind fra Hardangervidda i aust var begynt å grave opp fokksnø. Her og nå burde vi ha snudd. Vi var inne på tanken men blåste det hele av med "Point of no return". Toppen skulle nås idag. Den siste kilometern bortover eggen med høye stup på sidene gikk raskt da det her var lite løssnø. Men været ble bare verre og verre med hard vind inn fra høyre. Tiden på toppen ble kort. Et par bilder før vi snudde og startet tilbaketuren. Etter passering av 1632 forsvant all sikt. Fokksnøen pisket mot oss og med stup rundt på alle kanter begynte det å gnage i bakhode at dette ikke var bra. Vi gikk bortover og følte oss fram med skistavene for å finne tilbake. Alle spor var øyblikkelig blitt slettet. Nedover gikk det men stadig bratter ble det. Nå var også vinden blitt så kraftig at det var vanskelig å stå oppreist. Terrenget gikk mer og mer over i loddrett og det var ingen andre muligheter enn å dra seg oppover igjen. Prøvde mot høyre og venstre men samme elendigheten. Grunnen forsvant under oss. Kanhende stod vi på tuppen av en skavl?. Vi søkte oppover igjen og kom opp på den flater eggen. Men her var nå vinden blitt så sterk at den slo oss i bakken og vi måtte klore oss fast for å ikke bli blåst utfor. Vi brølte til hverandre og ble enige om å få gravd oss ned. Stakk bakskia ned i bakken, men her var det lite snø! Kun 1/2 meter ned til fjellet. Bak en sten hadde det lagt seg mer snø og vi fikk til et hull på 70-80 cm dybde og meteren i tverrsnitt. I lystet fra hodelyktene fikk vi vrengt av oss Goretex-jakkene og ved godt samarbeid kom dunjakker på med Goren utapå. En operasjon som nesten frøs av oss fingrene og andremann hadde full hyre med å holde på løse plagg. Selv nede i dette hullet raste stormen og virvlet løsnø rundt. Ganske raskt ble det fylt opp og vi gravde koninuerlig for å holde hullet rent og for å produsere varme. Etter 25 år jobbing offshore og flere årlige turer i vinterfjellet over hele landet hadde ingen av oss opplevd slik sterk vind. Etter et par timer i denne tilstanden syntes forholdene håpløse. Begge to viste klare tegn til hypotermi og ingen hadde håp om å stå over natta. Skal vi gjøre et nytt forsøk nedover ?: "Greit for meg" svarte Rogalendingen. " Eg vil heller bli drept utfor eit stup enn å daua i denne håla". Han hadde nå fått tydlige frostskader i ansiktet. Vi stabbet oss nedover med et ski i hver arm. Stakk dem ned i snøen for hvert skritt for å ha noe å ta tak i dersom en rutsjet nedover. Fortsatt var sikten fra 1/2 til 2 meter avhengig av vinden. I noen korte øyeblikk kunne vi se veglyset på Haukelivegen (tydligvis ingen trafikk der nå) og tok i den retningen. Etter 2 timer med mange opp og nedturer, rutsjing utfor skrenter på fromme lykke, neglisjering av rasfare og brølende diskusjoner i uværet om veivalg begynte terrenget å flate ut. Uten å vite engang hvilken dal vi var i startet tilbaketuren mot Haukeli. Å lete etter snøhula var totalt uaktuelt. Etter 7-8 kilometer med fokksnø midt imot var vi endelig på Haukeliseter klokka 11 på kvelden. Glade over å ha fått livet i gave. Rune hadde nå også fått frostskader på øynene og så bare konturer. Snøbrillene var kommet på for sent. Dagen derpå var vinden løyet. Dag - G gikk tilbake til snøhula i Lisledalen og plukka opp utstyret. Mobiltelefon, satelitttelefon, vindsekk mm som hadde vært greit å ha dagen før. Rune ble liggende denne dagen før synet bedret seg og han kunne kjøre hjem. Dag - G koste seg i bilen nedover Setesdalen. 50-60 km i timen var nok. Adrenalinet var fortsatt på topp. Gleder oss til neste tur. En erfaring rikere. Oppsummering: Negativt: Total feilvurdering av værsituasjonen den siste halvtimen før toppen. Utrykket "Point of no return" skulle selfølgelig aldri vært brukt. Snøbriller på for sent. Mangelfull utrustning. Tatt for mange sjanser Burde tatt med GPS. Tatt punkt på snøhula + diverse punkter til returen. Positivt: Det lille av utstyr fungerte godt. Uten dunjakke hadde dette gått galt. Når først ulykka var ute holdt vi hodene kalde og passet på hverandre. Ros og ris mottas med takk !!!!!!!!!!