Vinnerliste

Første gang til Vådlandsnuten i 2022. Vådlandsnutene er godt synlig fra Jæren. De to toppene stikker seg godt fram, og er lette å få øye på. En tur til Vådlandsnuten har stått på vårprogrammet i mange år. Dette året har det vært en god del snø i Madland. Folk har benyttet muligheten til å gå skitur i det terrenget som var stedet hvor «alle» skulle på ski på 60 og 70 tallet. Jeg var noen ganger på ski her, men fra 90 tallet har det bare blitt fot-turer. Nesten hvert år har det blitt en tidlig vårtur til toppen av Madland. Bestyrerinnen var klar på at denne søndagen ville hun til Fisketjønnbu. Det vil si den nye dagturhytta, som har fått navnet til den gamle Turistforeningshytta. Det skulle være åpning av dagturhytta, og Bestyrerinnen ville gjerne være tilstede. Vi viste det ville være kjentfolk på åpningen, og det kunne på mange måter passe bra, om vi stakk innom. Vi ville antakelig ikke bli alene, men heldigvis er parkeringsplassene i enden av Madlandsveien store. Været er jo alltid en faktor for hvor og hvor lenge vi skal være på tur. Denne dagen var det sol og omtrent blå himmel. Varmen holdt seg fortsatt vekk, men i sola og i le for vinden var det en flott dag. Siden det er mulig å se Vådlandsnutene omtrent hjemmefra, så viste jeg at det fortsatt er snø i høyden. Hvor mye, og hvor langt nede den ville ligge var det ikke mulig å se. Jeg satset på at det ville være mulig å komme til toppen, og at jeg ville kunne få med Bestyrerinnen på turen til toppen. På parkeringsplassen var det andre som også ville innover mot Fisketjønnene. Vi startet opp bakken, og jeg håpet jo å kunne få med Bestyrerinnen helt til toppen. Ved Fisketjønnbu var det ikke kommet folk. Vi gikk kjapt forbi og videre opp Høylandsskaret. Det var ganske bløtt i stien enkelte plasser, og det lå snøflekker helt inn til stien i skyggesiden. Først ovenfor skaret måtte vi ut på snøfonna for å komme forbi. Fra rundt 700 moh og videre oppover mot toppen på 802 moh var det ganske store snøfenner, og litt snø på flatene. Ganske som vanlig på første turen for året. Når det er en stund siden jeg har vært over snøfenner, går det sakte. Jeg har noen ganger tråkket gjennom, og det har til nå gått bra, men mer på grunn av hell enn noe annet. Det blir litt bedre etter hvert. Jeg stoler mer på snøen ut over forsommeren. Vi var alene på toppen, men nedover fikk vi ganske mange i mot oss. Det er ikke ofte jeg treffer så mange folk nettopp her. Det var anda mer folk nede ved Fisketjønnbu. Harry, som nok hadde noe med åpningen av Fisketjønnbu å gjøre, mente det hadde vært over 250 mennesker «innom».Ikke alle – på langt nær – gikk videre oppover, men det var antakelig mer folksomt på stien mot Vådlandsnuten enn det noen gang har vært. Det var i hvert fall mer bil på parkeringsplassene enn det jeg har opplevd – i de senere årene. Det var langt fra fullt, men det stå mange biler både på den øvre og nedre parkeringsplassen. Med en liten pause på toppen og en lang pause nede ved Fisketjønnbu, var søndagen tur ganske grei. Vi brukte tid, men hadde det ikke travelt, og så tar det jo tid å snakke med folk. En grei vårtur, og fortsatt en av de flotteste turene i distriktet. Jeg gleder meg til det blir så pass snøfritt at det er mulig å ta rundturen mot Rolighetsdalen og Maribakken i tillegg.

Har hatt Hubba Hubba NX og vil ikke egentlig anbefale det for noe "eksponert" bruk. Det er i all hovedsak mesh inni, og ca 10 cm fra bunnen av overtelt til bakken. Samlet sett blir det ganske trekkfullt og sårbart for regn, snø og annet som kan blåse inn i fortelt. I tillegg er det litt plundrete å slå opp ytterteltet først om det regner. Jeg har Allak (2 pers) som løser alle disse problemene, er mer stabilt mht vind, og egentlig det mest anvendelige teltet jeg har. Det har to ulemper; det veier dobbelt så mye som et HH2NX og det koster dobbelt så mye. Når du velger telt vil du har stor plass, trygt vern mot elementene, lav vekt, lav pris. Du får vanligvis to, noen ganger tre, aldri fire.

Vårtegn i Holtålsfjella, men det går seint med snøsmeltinga, så fjellskoa må vel vente en stund enda 😥 Rundt en meter snø under tregrensa, delvis helt avsmeltet over, men også mange «renner» med mye snø. Overraskende ok føre på lørdag.

Jeg har en følelse av at mange har lyst til å kalle reisen sin en ekspedisjon hvis det kan sies å ha minst ett likhetstrekk med det Nansen, Amundsen, Heyerdahl, Sverdrup eller Ingstad gjorde for å kunne projisere litt av disse sine bragder over på eget "vågestykke". Men det er bare en følelse altså. Og så har jeg lyst til å spørre: Hvorfor ikke bare iverksette drømmeturene sine uten å bry seg om hva man skal kalle det når man forteller hva man skal gjøre eller har gjort til andre? Et ord endrer ingen ting her.

Orker ikke skrive noe lang rapport, så tar kortversjon. Padla fra Skarnes til Årnes i min "underbare uppblåsbara"... Små avstikkere på elver jeg skal utforske mer i sin helhet senere. (Sæteråa, Uåa og Dystå). Middag ble tatt på en øy like nord for der Vorma møter Glomma.... under normale omstendigheter hadde nok vannet stått godt over der jeg satt. (Fint å hvile beina.... i går ble det 95 km på grusracer gjennom Nordmarka)

Vurdert ut i fra hvordan sekken min ser ut og hvor tung den kjennes på ryggen så er jeg på ekspedisjon hver eneste gang jeg er ute på tur ...

Nå er du veldig sårende, Skaubjønn. Nettopp tilbake fra en todagers i Østmarka og her disser du hele ekspedisjonen? Overrasket av ville dyr (rådyr), villedet av gretne innfødte (gretne innfødte) og kart fra en fremmed i en dunkel bar (Kartverket), skremt av trommer i natten (søppelgjøkene kalt "russ" (denne gjengen havner på Stortinget om ikke så mange år - takk, jeg bidrar gjerne til din deperesjon)). og desperat slitt mot målet (trefall og egen feilvurdering av form) og det skal liksom ikke være en heildundrende ekspedisjon? Om sarkasmen ikke var klar nok: ja. Når turen ikke går lengre enn en dagsmarsj fra "sivilisasjonen", da er ekspedisjonsbegrepet utenfor rekkevidde. Og jeg tror Skogens Stønn er inne på noe. Skjønt, vi lever i den dårlige ironiens verden. Kanskje det er humor når folk blåser seg opp. Jeg har aldri gått på ekspedisjon. Når jeg ser på ekspedisjoner fra tidligere tider, så skjønner jeg at jeg kommer aldri til å gå på noen ekspedisjon, med mindre ad astra.

Den ville nok funket til å skygge for teltet, men jeg tror ikke jeg ville brukt Reflectix / Astroshield til det formålet. Det pakker veldig stort stort, og det trengs noen kvadrat for å skygge ett telt, så du ville måtte bære med deg et svært søppelsekk. På plussiden så er det jo lett. Her er noen ting bobleplasten er bedre brukt til Det fulgte med tarp med hengekøyene jeg kjøpte til barna for ett par år siden (XXL / Mackenzie hengekøye). Disse har reflekterende stoff på undersiden, vil nok kanskje fungere grei. Vet ikke om man får kjøpt de løs, men det kan jo hende det er andre tarper som har lignende material. https://www.xxl.no/mackenzie-hiking-hammock-with-tarp-hengekoye-gronn/p/1172985_1_style?page=1 Vises kanskje ikke så godt på bildet (fra XXL sin nettside linket til ovenfor), men det er altså reflekterende stoff på undersiden. Om det vil bidra mye mer enn vanlig tarp materiale vet jeg ikke. Det viktigste er vel at den er så lystett som mulig.

Hvis du ikke er tullete høy kjøper du Hilleberg Allak 2. Mine 2 cent. Andre kan være uenige. (jeg er tullete høy (201cm) så jeg har prøvd det, men sendte det tilbake)

Denne er på 1.4x3m og dermed kan brenneren plasseres slik at oppvarming av tank eller gassboks ikke er noe problem..

En mulighet (blant veldig mange andre) tror jeg kan være Gausdal. Jeg googlet litt og fant ut at man kan ta tog til Lillehammer og buss fra Lillehammer skysstasjon til Forset (Forsetskolene). Bussen (rute 505 Innlandet) går en gang om dagen mandag til fredag når det er skole, kun mandag og torsdag + fredag i skoleferiene. Fra Forset er det litt over ei mil å gå på bilvei til Kittilbua. Drosje er også en mulighet. Fra Kittilbua er det fine stier sørover til Skjellbreida og nordover til Vestfjellhytta g Liomseter. Vær oppmerksom på at begge hyttene på Liomseter er stengt fra 16 mai til 21 juni, men her er det mulig å leie ei lita koselig hytte rett ved via Inatur, Liumseterhytta: https://www.inatur.no/hytte/50f5b5f5e4b0b1d864388945/liumseterhytta-i-gausdal-vestfjell Det er også flere DNT-hytter og utleiehytter innover disse fjellområdene, også åpne hytter og buer (Gausdal fjellsyre) Her kan du danne deg et bilde av snøforholdene. For meg ser det ut som at dere kunne dratt på tur dit i dag om så: https://www.windy.com/61.172/9.960?61.021,9.960,9 senorge.no er også et sted å sjekke snøforholdene. Men husk at det er fult mulig at det kan komme mye snø fremdeles over 1000 meter over havet, men med de værutsiktene vi har nå har jeg ingen stor tro på det for å si det sånn. God tur, hvor det nå enn blir. Er det snøfritt er det flott å være på tur nå på forsommeren.

Trenger ikke ha med tarp for å få skygge

Jeg skaffet meg forøvrig ny sekk på Villmarksmessa, og legger merke til at Rapala-håven ikke er så dum å få med seg om du har feste for isøks. Slik som her. Sekken er Aarn sin Load Limo, utgått modell, om noen lurer. Men jeg har overlastet sekkene mine til tider og jeg synes det er en spennende konsept. Selv om jeg ikke har prøvd den med tung last enda da.

Det er godt å se at det er flere her som er opptatt av god lyd! Jeg har eksperimentert med dette i mange år, både i jobbsammenheng (filmfotograf) og på tur, og har gradvis funnet et oppsett som gir meg jevnt gode resultater. For meg er det et par ting som er avgjørende for god lyd: Vindbeskyttelse Uansett hvor god mikrofonen er så blir lyden ødelagt hvis den ikke håndterer vind. Skum er som regel ikke godt nok og er slik jeg ser det kun til bruk innendørs. Dead cat gir bedre beskyttelse. Skal du ha full beskyttelse så må mikrofonene kapsles helt inn (blimp, cyclone osv.), men slike løsninger er upraktisk på tur. En mikrofon med dead cat er den beste løsningen her, men merk at dead cats ikke er like og det er stor forskjell på hvor mye vind de blokkerer. Type mikrofon og oppsett Jeg vurderte om jeg skulle gå langt i detaljene her, men for å gjøre det veldig forenklet så har man forskjellige mikrofoner og oppsett tilpasset det man skal fange lyden av, og hva man ikke ønsker å fange lyden av. Hvis man vil fange lyden av noe spesifikt foran kamera, f.eks. dialog, og samtidig redusere andre lyder på siden og bak mikrofonen så er er det klassiske valget en shotgun mono-mikrofon eller en enkel cardioid-mikrofon. Hvis man i stedet ønsker å fange lyden av naturen mer tilsvarende slik vi hører den, altså at vi plukker opp lyder fra flere kanter og kan plassere dem, så er en stereo-mikrofon løsningen. Da har du to mikrofoner og får et mer dynamisk lydbilde. Med mindre man skal fange mye dialog eller lignende så ville jeg absolutt sett mot stereo-mikrofoner. Hvis man vil nerde litt ekstra rundt dette så anbefaler jeg å lese om polar patterns og forskjellige konfigurasjoner (XY, AB, ORTF, mid-side, binaraul osv.). Denne kanalen er flink til å formidle hvordan ting fungerer i praksis: https://www.youtube.com/c/FreeToUseSounds Kvalitet på mikrofoner, ledninger, preamps osv Når du har god vindbeskyttelse på en mikrofon som tar opp den lyden du vil fange så er det egentlig bare opp til kvaliteten på alle leddene som gjenstår. Lyden blir ikke bedre enn det svakeste leddet. Mange tenker at det er kvaliteten på mikrofonen som er viktigst, men ofte er det kvaliteten på preampen i kameraet som er det svakeste leddet. Preampen tar et svakt signal fra mikrofonen og forsterker det, og jo mer en dårlig preamp i kameraet må forsterke lyden jo mer støy vil det bli i opptaket. Mikrofoner uten batteri som er drevet av strøm fra minijack-kabelen er kanskje praktisk, men de er begrenset i hvor kraftig signal de kan sende til kameraet som gjør at de er mer støyete. Dette har mindre å si hvis man fanger høye lyder, som f.eks. en foss eller noen som snakker som en foss, men med en gang man skal fange rolige omgivelser uten en dominerende hovedlyd så blir det fort støyete. Så en mikrofon med internt batteri, til tross for hvor styrete det er, gir som regel bedre lyd (unntaket her er selvsagt mikrofoner som får strøm via XLR som har evne til å gi mer strøm til mikrofonene). En måte å omgå preampene i kameraet er ved å bruke en ekstern opptaker med bedre preamps, f.eks. Zoom F3 som nylig er kommet på markedet. Når det kommer til selve mikrofonen så kan du se etter hvor mye self-noise de har, også kalt equivalent noise level. Lavere tall er bedre, og under 15dB er ansett som bra. Min foretrukne løsning Mikrofonen jeg har sverget til i fire år nå er Røde Stereo Videomic X. Det er en stereomikrofon i XY-konfigurasjon med internt batteri og mulighet til å justere gain før lyden sendes til kamera (gjør at lyden er mindre påvirket av kameraets preamp). Dead cat'en som følger med blokkerer overraskende mye vind for å være av typen som ikke innkapsler hele mikrofonen. Jeg tror grunnen til det er at fuskepelsen er festet på en luftig kuppel laget av skum og er generelt mye tykkere enn de fleste andre dead cat's jeg har sett. Den holder også ute overraskende mye vann, noe som er viktig ettersom kondensatormikrofoner er sårbare for fuktighet. Jeg kan holde dead cat'en under vasken i 30-60 sekunder før det til slutt begynner å piple inn noen dråper. Og mikrofonen har jeg brukt i -20 grader, i pøsende regnvær og i storm med vind på over 40 m/s uten store problemer. https://rode.com/en/microphones/on-camera/stereo-videomic-x Ultralett stereo variant Hvis man ønsker kvalitetslyd i stereo, men også ønsker at løsningen er har så lav vekt som mulig så kan jeg anbefale å prøve et par myggmikrofoner teipet til kameraet som f.eks. Clippy EM272 (alternativt LOM mikroUši hvis du kan få tak i det, eller DPA 4060) med Bubblebee Windbubbles. Myggmikrofoner er omnidirectional, altså at de slipper inn lyd fra alle kanter, og måten de er designet på gjør dem mindre sensitive for vind, så mengden materiale og luft som trengs for å stoppe vinden på dem er mindre enn vanlige mikrofoner. https://store.lom.audio/collections/microphones-accessories/products/mikrousi?variant=6174830002208 Eksperimentet fortsetter Jeg venter for øyeblikket på en Zoom F3 og skal teste denne ut sammen med et par LOM Uši Pro med XLR-kabler. Zoom F3 har to A/D-converters og kan ta opp lyd i 32-bit float som gjør det mulig å fange all lyd uansett lydnivå og justere i post. Hvis man er opptatt av lydopptak i stille naturlige omgivelser (eller omgivelser med stor endring i lydnivå) så er noe sånt en drøm. Oppsettet blir mer rotete enn en enkel mikrofon som festes i cold shoen, men resultatet blir også noe helt annet. Oppsummert / TL;DR - Best stereolyd med minst mulig hassle er i mine ører Røde Stereo Videomic X - Internt batteri i mikrofonen er en fordel fordi det sender et sterkere signal til kameraet - Myggmikrofon er et interessant lettvektsalternativ - Ekstern lydopptaker gir en helt annen kvalitet Jeg ser at Røde VideoMicro er nevnt et par ganger. Jeg har den selv som en backup, men jeg kan egentlig ikke anbefale den. Jeg liker at den er lett, billig og ikke trenger batteri, men det går dessverre utover kvaliteten. I rolige omgivelser så støyer den, og hvis det blåser (slik det pleier å gjøre her i Lofoten) så er det mye vindstøy. Folk har forskjellige ører og er på tur i forskjellige områder, så det kan hende at en VideoMicro for mange vil være en god nok oppgradering. Igjen så vil jeg anbefale å prøve en stereomikrofon da det gir en helt egen innlevelse som ingen mono-mikrofon kan matche.

Bunnen vil som nevnt poppe når trykket blir for høyt, da blir boksen vesentlig større, og trykket faller. Fortsetter oppvarmingen vil trykket stige igjen til det blir for høyt.. Er boksen tilkoblet en brenner, forutsetter det at koblingen er tett/tåler trykket uten å lekke, blir det lekkasje vil det kunne få andre konsekvenser. En bedre løsning er å snu boksen dersom brenneren er beregnet for det. Brenneren må være varm før boksen kan snues. Den toppmonterte brenneren Soto Windmaster har dobbel tetting, i tillegg til den vanlige tettingen, er det en større O-ring som tetter rundt "kransen" på ventilen. Denne brenneren har regulator, så den opererer med lavere arbeidstrykk. Når en boks har vært i bruk en stund slik at den har blitt nedkjølt, og er mer eller mindre tom, faller også effekten litt. Men det er ikke mer som skal til enn å legge hendene rundt boksen, så øker effekten igjen av den lille temperaturøkningen. Det jeg har gjort er å varme litt vann først, helle dette over i et ekstra kokekar/beholder/skål, og så sette gassboksen oppi. Da har jeg kontroll på temperaturen, og massen som vannet utgjør vil dempe avkjølingen av boksen over tid, slik at trykket faller saktere enn med boksen i friluft. Det må selvsagt ikke være så mye vann at det er risiko for at boksen flyter og hvelver. Går det tregere igjen etter en stund, er det bare å bytte/varme opp vannet i skåla igjen. Mest av alt er jeg glad for at den aktuelle hendelsen ikke gikk verre en den gjorde!

Nok en fin tur inn i Børgefjell i strålende vår eller helst sommervær. Ruten ble Tomasvatn, Jengelen, Gaukarn, Virmavatnet, Steinsvatnet (nesten), og retur samme vei. Nok fisk og vel så det. 3 forlengere må til nå på de fleste vatna.

Har hatt et par fine skiturer i nærområdet. I går gikk jeg via 7 lokale fjelltopper i nydelige forhold. På starten av turen - Sæterfjellet Sommermerkene vi lagde vises godt på avblåste fjellet Store fonner oppå her. Det har vært kraftig vind. Jeg har her passert Øvre Sæterstivatnet og går mot Skogmofjellet Ned fra Skogmpfjellet var det avblåst - all pudderet lå nede ved neste turmål Kaukarpallen Kaukarpall - klassisk turkasse her - gammelt melkespann Turens eneste skikkelige pause ved en gapahuk ved skogmo Så er det 3 topper igjen ved Gåsheia før jeg får skyss tilbake til bilen. En fin tur. Sørgelig at forholdene ikke vil vare - er meldt regn