Vinnerliste

Tarp 5x3 m över ett MSR HH nx2 Man kan ju öka VP på ett tält med 1200 vp till dubbla och tex elda ved kök eller samlas ute från andra mindre tält Jag har en 2x 1.8 över små tält för att kunna laga mat. Har 2st Keepack billiga men håller ej så länge men ok beg till div bl footprint. Väntar nu på ett xxl hängmatta med tarp trol lika ´kvallitet´ska man anv mkt köp i Silnylon från HS el HB. Gåt ju anv innertältet utan ytter och ha en tarp över och få ett ´större´tält till låg vikt, oftast krävs då extra utr som stånghållare men om man anv lite korta snören går det anv det mesta. Nedan kommer div exp på tarp + tarp och tält sist bruna bilderna från en som sytt egen tarp har instr för den som önskar. En bra lösning med tarp och ett tält som börjar bli utslitet är ju ett extra regnskydd över av en tarp. Men att anv tarp på kalfjäll kan ju gå vid fint väder och med stavar men mest fär lågland och skog. PS många HB unna här men då behöver man oftast ej tarp koppla bara av några fästen i taket till innertältet så räcker det gott för div sysslor som ev rep av utr eller matlagning(som förövrigt går även bra org med stängt tält om man är lite försiktig och har stabilt kök som Trangia)

Tarp er kjekt både i regn og sol. Jeg liker den kanskje mest om det er steikende sol på fjellet, for å kunne få skygge, for meg eller teltet. Regner det kan jeg hvertfall være tørr i teltet, uten å koke ihjel, og man kan klare seg uten tarp. Mitt aha-øyeblikk var på tur på Lifjell (Telemark) for noen år tilbake, og siden det var meldt fint vær tenkte jeg det ville være greit å droppe tarpen for å spare litt vekt og plass i sekken og lot den ligge igjen hjemme. Det ble 3 sommerdager som var så glovarme at å oppholde seg i teltet på dagtid var nærmest umulig, var man ute av teltet i sola var det også så glovarmt at man orket ikke det i lengere perioder. Men hadde litt flaks, fant en delvis ødelagt jaktbu/gapahuk der døra lå på bakken. Da ble det bestemt at der ble det camp i 2 dager kun pga den døra som ga meg skygge.. Angret ganske kraftig på at tarpen ble igjen hjemme, slik at jeg kunne heller satt den opp og hatt det luftig og fint i skyggen under den. Heretter skal alltid tarpen være med, spesielt på fjellet, der det er vanskeligere å finne skygge!

Reinheimen nasjonalpark er vel et av de områdene jeg har flest turdøgn i her i Norge. Det er flere grunner til det, men først og fremst fordi her er uante muligheter for spennende fiske, spektakulær natur, og man kan finne områder der man er helt alene. Disse turene har stort sett foregått på sommertid, så en skikkelig vintertur i Reinhemien, med pulk og pilkestikker, har lenge stått på den såkalte bucketlista. Midt i kaldeste desember 2021 og korona hengende over oss som er mørkt teppe, satt jeg å fattern og snakka om det vi ofte gjør, nemlig fisking og telttur. Etter å ha nevnt at en skikkelig pulktur i Reinheimen er en liten drøm for min del, kom responsen kjapt" Jeg er klar, når drar vi?" En dato ble satt, og begge brødrene mine bestemte seg for å bli med. Det skulle vise seg å bli en litt humpete start på hele opplegget. Jeg klarte å gå på tryne og brekke hånda, og vi måtte utsette turen noen uker etter legens anbefaling. På grunn av strenge koronarestriksjoner ble det heller ikke mulighet for minstebroren min å bli med. Så da dagen endelig kom var det meg, fattern og Kristian (storebror) som var klar for ekspedisjon Reinheimen. P.s. Det er lov å kalle en firedagers tur for ekspedisjon når alle deltagerne har passert 40. Storfisk i Reinheimen Det er begrenset med gode innfallsporter til nasjonalparken på vinterstid, flere bratte områder som er utsatt for skred gjør at alternativene er få. Vi valgte å starte på Billingen, gå til Torsbu, og videre til de mer uberørte områdene derfra. Det er merket vinterløype opp til Torsbu, om du skikkelig heldig kan du følge et scooterspor som kjøres opp av fjellstyret. Som seg hør og bør starta turen på roligst mulig måte på Billingen seterpensjonat, der vi fikk servert "kjøttkaker og tyte" av lokalslakta storfe, og en herlig frokost som virkelig la grunnlaget for resten av turen. På grunn av koronarestriksjoner fikk vi ikke servert mjødere, men kanskje like greit siden vi satset på tidlig avgang neste morgen. Billingen seterpensjonat.Kvalitetsfrokost. Første dagen var målet å gå hele distansen fra Billingen til Torsbu, men det skulle vise seg å bli rimelig tungt. Det gjorde ikke så mye, vi hadde blå himmel og strålende sol hele dagen, og det var virkelig flott å gå oppover langs Torsdalen. Vi hadde på forhånd forhørt oss ang snøskredfare, men fikk beskjed om at det sjelden var stor skredfare her. Likevel måtte vi ta hensyn på de mest utsatte partiene. Da vi ankom Tverråhytta så vi det som etter alt å dømme er spor av en jerv som hadde bykset forbi hytta, alltid kjekt å se spor etter rovdyr. Fra Tverråhytta er det et bratt parti som ble rimelig seigt, og ut på kvelden måtte vi kapitulere og slå opp telta bare et par små kilometer før Torsvatnet. Må ærlig innrømme at det var meg som var mest sliten. Fattern og brosjan kunne nok gått et stykke til, men jeg hadde ikke mer å gi. Det gjorde virkelig godt å endelig kunne ta det piano. Kvelden ble avsluttet på strålende vis med Real turmat, smågodt og en kald pils. Det tok ikke lang tid før alle tre gikk rett i koma. Fattern klar for tur. Brosjan klar for tur. Vi er i gang. Tok ikke lang tid før det første gnagsåret var et faktum. Ser ut som det skal være trygt å krysse her. Det var ren luksus å kunne følge scootersporet oppover mot Torsvatnet. Tung bakke mot Tverråhytta. For en dag! Tverråhytta, kan lånes via inatur for den som måtte ønske det. Energipåfyll! Tror alle var enig om at det gjorde godt å endelig kunne slå leir. Neste dag fortsatte vi mot Torsbu, og da vi ankom hytta satte vi kursen østover. Her ligger flere spennende vatn og dette er indrefileten i disse områdene spør du meg. Nå ble det slutt på scootersporet og vi måtte tråkke våre egne spor. Men det gjorde ingenting. På grunn de kjølige nettene hadde vi godt føre stort sett hele dagen, og det var ingen problem å dra pulkene her. Det er virkelig vakkert her på sommertid, men å være her på vinterstid var om mulig enda flottere. Med stekende sol hele dagen, og for så vidt resten av turen, kunne det ikke bli bedre. Flere ganger måtte jeg bare stoppe opp, ta en godt magadrag fjelluft og se rundt meg. Ta inn alle inntrykkene, den ville naturen og de spektakulære fjellene. Her var det ikke et spor å se, snøen lå helt uberørt. Det føltes på en møte som vi var de første menneskene i historien som tråkket her. Det ble skikkelig varmt i solsteiken og dagens etappe ble deretter. Vi slo like godt opp leir der vi spiste lunsj, ingen grunn til å stresse her i gården. Første leirplass. Kaffeslabberas Pulken ferdig pakket og klar for avgang. Torsbu i det fjerne, og snart var det slutt på scootersporene. Greit å holde seg unna disse skavlene, her hadde det nylig gått ras. Ingen andre spor å se enn våre egne. Her spiste vi lunsj, og endte like godt opp med å slå leir. Solen er i ferd med å gå ned og snart tar skyggen telta våre. Telt, solnedgang og utedass. Blir ikke bedre enn det. Det ble fast rutine å sette opp et par ståsnører når vi etablerte leir. Isboret med to forlengere kom akkurat gjennom med minst mulig margin. Jeg hadde ikke veldig trua på at det skulle bli noe fisk her oppe midtvinters, men det skulle vise seg at jeg tok feil. Vanlig prosedyre på morgen var gå ut, slå lens, så sjekke pilkestikkene. Å jaggu kunne jeg ikke se noen forsiktige rykk på den ene pilkestikka. Jeg dro den forsiktig opp og kjente umiddelbart at dette var fin fisk. Fasit ble 1 stk sprek fjellørret på 0,7 kg. Perfekt! Den tok på pilkestikke med lysblink og makk, så vet du det. Her oppe finnes det betraktelig større fisk, det har jeg opplevd selv. En ørret på 1,4 kg er min rekord. Første gang jeg isfisker i Reinheimen nasjonalpark. Gøy! Ferdig rigget. Det gikk akkurat, ca to meter tykkelse på isen. Bingo! 0,7 kg. Lunsj. Fire dager går fort i slike omgivelser og det helt fantastiske været. Vi kunne faktisk ikke ha truffet bedre. Dagene gikk med på, tja hva skal man si, egentlig ganske lite. Fatteren slumret i sola og nippet på en litt for sterk kokmalt kaffi. Jeg loffa rolig frem og tilbake for å sjekke pilkestikkene. Mens broderen, ingeniøren i familien, la ned mye arbeid i å bygge høgteknologisk utedass av snøblokker, og sittealkover av snø som kunne måle seg meg godsofaen hjemme. Det eneste som manglet var flatskjermen. Så her skjedde det en hel del som du sikkert skjønner. Vi leker ikke utedass her i gården. Vi hadde en lang diskusjon om hvilken topp dette er, fortsatt uavklart. Liten stopp for å drikke og kjøle seg ned. Liten topptur, du kan se telta våre der nede. En av mange solnedganger. Siste leir. Siste kveld før hjemreise. Turen ned gikk betraktelig lettere enn opp. Alle er solbrent og fornøyd. Å farte i dette området på vinteren ga virkelig mersmak, for en natur. Veldig artig at det faktisk ble fisk. Jeg har ikke hørt om noen som har fisket her på vinteren før, så det tror jeg ikke skjer ofte. I 2014 gikk jeg og Kathrine en 10 dagers tur i samme område på sensommeren, den turen kan du lese om her. Mens jeg sitter å skriver nå er allerede planleggingen i gang for en ny sommertur, fortsatt mange spennende vann der oppe som jeg har lyst å prøve. Om du har lyst å oppleve spektakulær og uberørt natur, spennende fiske og en skikkelig følelse av villmark så anbefales dette. Både på sommer og vinter. Men husk, spesielt på vinteren kan det bli ganske værhardt, selv om vi ikke opplevde det denne gangen. Så vær forberedt og ha skikkelig utstyr som tåler en trøkk, dessuten er det dårlig med mobildekning, så dette er ikke plassen om du ønsker å mose bilder rett ut på Instagram der og da. Heldigvis for det, hilsen gammel grinebiter, eller tre gamle grinebitere når jeg tenker meg om.Se hele artikkelen

Trenger ikke ha med tarp for å få skygge

Tar den med hvis det skal regne mye eller er mye sol. Kjøpte en billig Naturehike tarp fra pakklett.no. 550 gram ink. alle barduner og plugger.

Og jeg tror jeg har funnet på et ord. Naturban..... går jeg en tur som kombinerer skauen og bebyggelsen.... Natur og Urban..... Hadde jeg vært på SO.ME eller hatt en blogg.... eller vært kjent.... hadde "artistnavnet" mitt blitt EkspedisJon 😉

Og fordelen er at jeg kan gjøre hva jeg vil på ekspedituren uten at noen bryr seg med hva jeg faktisk gjorde der ute. Akkurat nå skal jeg på en ekspeditur i Romeriksåsene for å ta noen O-poster.

Jeg foreslår å lage et nytt ord: ekspeditur. Fra og med nå skal alt jeg gjør i skog og fjell være en ekspeditur.

Men her hvor jeg bor får jeg ikke lov å bruke hverken kvistbrenner eller gass for tiden. Så jeg kjøpte meg like godt en barocoock, både boks og kopp. I koppen har jeg testet at jeg kan koke (trekke) kaffe med veldig bra resultat. I boksen har jeg testet at jeg kan koke (trekke) ørret og også havregrøt med like veldig bra resultat. Så nå er jeg berget med kaffe og varm mat også i skogbrannperioder. Jeg har tenkt å prøve å varme en Fjordland neste gang.

Fikk svar fra Helsport om at det var en kjent problemstilling, og at produktutviklingsavdelingen jobbet med nye produkter og pakkposer. De håpte at det var forbedret til kommende sesong.

Jeg synes det var en for tidlig start på denne turen. For noen år siden startet jeg og en kamerat i månedsskiftet juni/juli fra Sulitjelma mot Virihaure og opp gjennom Padjelanta nord til Akka/Ritsem. Snømengden denne forsommeren var mer normal. Denne turen var da mest strevsom mht snø i fjellene øst for Sulitjelma. Snøbroer over elver var nok helt uaktuelle å benytte, slik at det ble en del vadinger underveis før vi nådde Staluluokta ved Virihaure. Noen av elvene var rimelig store og vannmengdene deretter, men det gikk likevel greit å passere. Fra Staluluokta til Akka var det ikke noen større problemer. Men husk at snøbroer kan være svært så skumle, selv over mindre elver/bekker. Båten «Storlule» som krysser Akkajaure starter ikke før 29/6-2022( https://www.padjelanta.se/akkajaure/ ). Om dere kommer før denne datoen til Akka må dere helst ta Nordkallottruta og turen vestover fra Akka mot grensa NO/SE og så følge denne ruta nordover til Røysvatn/Pauro/Siitas osv. Her er det dog, etter min mening, to rimelig vanskelige vadinger(bl.a. Rikkekjåhkå) sør for Røysvatn om dere starter så tidlig som dere sier. Videre nordover fra Røysvatn er det lite problemer mht elver fordi det er bygget flere bruer på denne strekninga, bl.a i området ved Pauro. Videre mot Abisko skulle turen gå rimelig greit. Men uansett hvor vanskelig/lett en slik tur skulle bli, så er dette en av de mest fantastiske vandringer jeg har gjennomført. God tur.

Test av MSR PocketRocket de lux ´Provkörning´Kanske ej ett test men jämförelse lika anv i Abside lite vind 0.5 L ca 8-10 gr vatten och ca +15 gr i luften. 1 varv ut på vred 2.30 min lika med fläns kastrull blir kanske större skillnad vid 1.0 L eller 1.4 L som är max i kastrull vid 2 varv ut ca 45 Sek men redan då börjar lågan ´fladdra´på ljud ev slockna och tända igen pga varm brännare men att kalla detta för en brännare med vindskydd är tveksamt ev är Soto Vindmaster något bättre. Jag värmde 3 gr 0.5 L i kalla kastruller med lite ´tom´körning i mellan och det gick åt 34 gr gas. Jag har en Primus mimer som väger 200 gr och MSR pr dl 82 gr med tändare mimer har mindre ´taggar´och kastruller glider lite på stöden men betydligt bättre vindskydd provar på ett bord på samma balkong och ´pådag´nästan fullt ger en otrolig effekt att kunna anv MSR pr dl ute på högsta effekt är nog ej möjligt. Jag har ett högt vindskydd det väger 263 gr med fodral 309 gr. Ser denna blåslampa som lättvikts utr. men ej för långfärd på kalfjäll då är Trangia el likn fortfarande bäst och troligen totalt lättare med gas inräknat eller bara lite tyngre. Lätta egentillverkade vindskydd kommer blåsa iväg troligen även mitt höga,man får leta upp ett lite stenröse eller annant narurligt vindskydd. Att ett Trangia skulle välta med mat eller vatten i en kastrull är nog uteslutet spec om man sätter lite stenar runt som skydd. Finns optimus crux med plåt vindskydd som ett kanske intr alt.men brännaren vinner inga tester. MSR varnar för uppvärmning av gasbehållare med täta vinskydd. Trangia triangel är kanske den lättaste´fungerande´lösningen´ ? men ca 400 gr tyngre än MSR.

Minsta modellen av Schweiz arme kniv fungerade ok till allt på 16 d tur allt från att bre smör på bröd till ´klippa´ eller jämna till naglar till att kapa sytråd vid lagning av kläder tex,eller öppna förpackningar av mat.

...og de gråter krokodilletårer når de er skikkelig lei seg, de hyklerne! Men nå har vi vel tatt en skikkelig ekspeditur utpå viddene

Men vi vet bedre en bjørnetjeneste er en tjeneste vi gjerne forblir foruten. Ingen bamseklem for slike tjenester, nei 👍

Så vidt jeg kan huske hadde jeg ingen limiter, men hvis det du sikter til er at lyden justeres ned når det blir ekstra høyt så er det lydinnstillingene i kameraet som var satt til Auto. Jeg veksler mellom å sette gain manuelt og ha den på auto, alt etter scenerio, men her hadde jeg den på auto før stormen kom og glemte helt å endre det. Har irritert meg i ettertid. Det er også noe jeg håper å slippe å styre med fremover nå som jeg prøver ut Zoom F3 med 32-bit float.

Gratulerer med ny håv! Det hadde vært kjekt om du kunne tatt et bilde av håven med teleskophåndtaket påmontert, samt veid den

Jeg har prøvd en lignende stol som Vidda, og synes jeg litt for lett 'faller bakover' når jeg prøver å sitte komfortabelt. I stedet bruker jeg ofte hjemmelagede ryggstø av to stenger i kryss og et tøystykke, og gjerne et skumunderlag under rumpa. For noe tilsvarende de jeg har, se f.eks. https://www.litesmith.com/qwikback-ul-chair/ (bilde under, veier 75 gram) og https://mountainsmith.com/products/slingback-chair Jeg sjekket den ene jeg har nå. Der har jeg brukt to tynne bambusstenger, ca 40 cm lange, og et stoffstykke. Jeg sitter mye mer komfortabelt i den enn de jeg har prøvd som ligner Vidda, den tar veldig lite plass og veier vel ca. 100 g.

Akkurat der og da skulle jeg ønske det heller var 40 knop. Burde spesifisert at det var vindkastene som var på over 40 m/s. Hva middelvinden var på vet jeg ikke, men det var stormen i Lofoten i september 2020 som kom raskere og var voldsommere enn det som var meldt, og det ble satt en del nye rekorder. Jeg var ute på en dagstur og hadde plan om å være hjemme i god tid før stormen slo til, men i løpet av 10-15 minutter gikk det fra lett bris til storm, og jeg var plassert på et høydedrag akkurat der et sund smalnet inn, så sett i etterpåklokskap burde jeg bare holdt meg hjemme. Kom meg til bilen, men broene var stengt og viste 42 m/s. Stod i køen av biler og så bildeler som tanklokk og speil ble revet av, selv i le for vinden. Så ja, dårlig vær har fått en ny betydning for meg etter å ha flyttet til Lofoten. Med Røde Stereo Videomic X så får du med to kupler, én som er skum og én som er en annen type skum med dead cat utenpå. Er sistnevnte jeg bruker utendørs, og som jeg brukte i dette tilfellet. Når det er storm så fester jeg en ekstra strikk rundt den slik at dead cat'en ikke flyr av. Noe vindstøy og sus blir det selvsagt når det er så ekstremt som en storm (antar at vinden trenger seg inn fra baksiden der dead cat'en holder rundt mikrofonen), men lite i forhold til andre dead-cat løsninger jeg har testet. En cyclone eller lignende ville vært enda bedre. Har forøvrig opptaket her: https://youtu.be/8j_m2wS5DTI?t=465

Jeg har denne https://fishking.no/products/fishking-fiskehav-teleskopisk Ikke så lett men ganske grei pris. Lett og folde ut og enkelt å justere lengde.

Nettet er annerledes på den nye. Det er knuteløst og belagt med polyethylene (beskytter fisken i fall den skal settes ut igjen og kroker henger seg ikke så lett fast sies det). Og ja, du kan sette på teleskophåndtak. Jeg liker heller ikke nettet på den gamle. Fint du tok opp dette, for nå er det på vei en ny håv inklusive teleskophåndtak til meg. Jeg måtte bruke to nettbutikker for det var ingen som hadde begge deler i sortimentet.

Et par ting her: Gassboksen står rett over dampen i fra kjelen. Boksen vil altså bli varmet opp til 100 °C om man ikke fjerner den i tide. På de boksene jeg har sjekket står det at den ikke må utsettes for mer enn 50 °C. Hvis boksen har blitt for varm og bunnen har poppet (volumet øker og tempen vil antakelig synke litt i samme øyeblikk), så vil fremdeles boksen fortsette å varmes opp til 100 °C. Hvis man i starten plasserte boksen oppå kjelen mens det var lite trykk i den fordi boksen sto ute i kuldegrader (sannsynligvis har det skjedd), så vil jo også ventilen på brenneren måtte åpnes ganske mye (fult åpen?) for at man i det hele tatt skal få futt nok til å begynne å varme på vannet. Men så blir boksen varm og trykket øker, og da med veldig åpen ventil på brenneren. Brenneren går altså etter hvert med mye større effekt (maks?). Dette er positiv tilbakekobling og vil sannsynligvis gi en eksponentiell vekst av effekten fra brenneren. Det som først så ut til å skulle ta evigheter før vannet blir varmt kan vise seg å ta bare et par minutter. Hvor mye vann var det i kjelen? Kan den etter at gassflammen har tatt seg betydelig opp rett og slett ha kokt tør slik at aluminiumen har smeltet/brent opp og boksen blitt utsatt for flammene direkte? Og hva skjer når bunnen popper? Vil boksen kunne prette av kjelen og lande ved siden av brenneren som da vil få væske i stedet for gass og antakelig spy ut enda mer effekt? Kan flammene ha nådd boksen? Mye spørsmål her, men en ting er etter min mening åpenbart, og det er at man ikke må benytte dette trikset uten kontinuerlig tilsyn. Det beviser jo selve utfallet av dette "eksperimentet". Skal man bare bort i bilen og hente noe, så får man nok sette boksen på bakken i mellomtiden. rett og slett. 🧐 Her var man ved en elv som ble padlet. Det vil si at elva ikke var frosset og man hadde tilgang på vann. Hvis man setter gassboksen i et kar med vann vil det med stor sannsynlighet være "varmt" nok til at man holder trykket oppe i boksen under bruk, og det selv om vannet bare skulle være 0 °C (med mindre man har ren butan som koker ved +0,5 °C, kalles vel ofte "sommergass"). Varmekapasiteten i vann er stor, så vannet skal gi fra seg veldig mye energi før det fryser til is, og først når alt vannet har frosset til is vil temperaturen begynne å synke under 0 °C (alle her inne er vel gamle nok til at det har lært på skolen at en blanding av is og vann vil holde 0 °C, forøvrig en fin måte å sjekke termometer på). Om vinteren er det litt vanskeligere da, siden det ikke like enkelt å finne vann, men fisker man på isen eller er ved ei elv med rennende vann, så er det håp. Jadda, jadda, Eksplosjon til side. Det verste med hele greia var nu at dagen og humøret tok en helt annen og utilsiktet vending fordi man ikke fikk i seg noen morgenkaffe. Det er to uunnværlige livsnødvendigheter her i livet, og det er kaffe, og det er tape, helst duct tape.

https://www.windy.com/nb/-Nettkamera/Norway/Trøndelag/Bellingan-Hedmark-fylke/webcams/1511284215?62.234,11.861,10 Bellingan er vel ei lita øy i Femunden. Femunden er islagt. Det betyr kanskje at en del av fiskevannene er islagte i Femundsmarka også, fler jo lenger nord man går. Men nå endrer forholdene seg veldig fort, så jeg ville bare fulgt med på vær og føre. Tipper mesteparten av snø og is er borte om et par uker. Femundsmarka er i hvert fall full av fisk.

@Ikigai, er du sikker på at du ikke har forvekslet knop og m/s? Selv 40 knop er utrolig bra med den medfølgende windskjermingen (liten storm). Har skummet youtube for reviews på denne mikrofonen, og jeg er ikke i tvil: dette ville vært en sterk kandidat for meg om jeg skulle hatt en mikrofon montert på kameraet. Ikke billigste løsningen, men ikke spesielt dyr heller. Det er jo tross alt to mikrofoner der. Lyd er ofte sterkt undervurdert i amatøropptak. Dårlig lyd vraker et videoopptak fullstendig etter min mening. På youtube ser man desperate forsøk på å fikse det ved å erstatte lyden med eller overdøve den ved å mikse inn musikk.

En litt krevende tur. Siden jeg var i gang med en del litt lengre turer var det bare å følge på en gang til. Denne dagen var jeg klar for den gode gamle turen rundt Lifjellet i Sandnes. En tur jeg har gått mange ganger opp gjennom årene. Turistforeningen mener turen er omtrent 9 kilometer og jeg brukte (omtrent) to og en halv time. Noe som gir litt under 4 kilometer i timen. På flat vei er det sakte. Det går ikke fullt så fort lengre, men jeg kommer meg fortsatt rundt.. Nå er ikke runden rundt Lifjellet noen enkel tur. Det er mye opp og ned og litt klatring. Det er satt opp kjetting et par plasser, og en plass – ut mot Lihalsen – er det tau for å rappellere ned en liten skrent. Det er likevel et par plasser til, der jeg kunne tenke meg et tau å holde i. Start og slutt er på Dale i Sandnes. Helt innerst ligger det en parkeringsplass og stien starter rett ved parkeringsplassen. Siden dette er en rundtur, er det selvsagt mulig å gå både mot toppen først eller ta ut over langs fjorden. Jeg har i nok så mange år alltid gått ut langs fjorden først. Og siden jeg er en pyse i bratte heng, holder jeg meg nede langs sjøen, selv om den merkede stien går litt oppe i lia. Der er det bratt – for meg. Nå har det dukket opp en liten «snarvei» på min vanlige sti. Rett etter der stien mot «Søsterhytta» tar av fra den umerkede stien, går det et nytt tråkk i lia, som – selvsagt– treffer den gamle stien etter en stund. Min sti går sammen med den T-merkede stien i Revesdal. Omtrent 150 meter før skiltet med «sprettraubakken» dukker opp. Min sti fortsetter ut langs fjorden, men for de som vil kjapt til toppen, så er det «Sprettraubakken» som gjelder. Den bakken er lang og bratt, og uten mye busker og kratt. Det er stor sett bare fjellet. Jeg har sett film av folk som har syklet ned denne bakken. Avgjort ikke noe for meg. Fra stien er det flott utsikt over mot Stavanger og bakover mot Sandnes. For meg som er vokst opp i Stavanger, så er det kjekt å se byen fra den siden. Det er ikke en enkel sti å følge fra Einerneset til der stien tar opp mot toppen. Det går opp og ned og det er ikke lett å holde farten oppe. Småbakkene opp og ned får pulse og pust i høygir. Det har kommet en ny gjerdeklyver rett før stien svinger opp mot toppen. Franzen som merket stien første gang, var opptatt av utsikt, og la stien opp berget. Den gamle stien går langs bekken og inne i skogen. Jeg følger selvsagt det gamle tråkket. Det er en skikkelig lang bakke, men gjennom mange år har jeg lært hvordan bakken enklest skal ras. Det gjelder å ikke få pulsen for høyt. Ikke helt enkelt. Broderen mener bakken gir god trening. Det er fort gjort å gå stykket fra «hust» til kanten over Øksendalen. Bart fjell, svaberg og god sti gjør det lett å gå. Den siste kraftanstrengelsen er å komme opp «den fordømte bakken» - lia opp til skaret mellom Flatafjellet og Sørafjellet. Den er langt fra så lang og bratt som den fra Lihalsen til toppen, men krever likevel sitt. Fra skaret og videre er det nesen bare nedoverbakke. Først til Dalevatn, hvor det et par plasser er bratt, og så videre nedover mot Dale. Fra der går turen for det meste på god sti og delvis vei, og om formen er på plass, blir det små jogging nedover bakkene mot bilen.

De nye lettvektsversjonene av tarp veier 4-500 gram. Kjøpte en slik fra sydvang. Får se om den blir med på tur. Tore

Smak og behag det der, personlig tar jeg gjerne skjerming for morgensol på teltet og terrasse med tak for rundt en kilo.

(Varning för ´urspårningˋmen läs den som vill och har tid.) Är manl lite äldre har man eldat ´luntat´varit scout (´spejder´) så har man redan förbrukat några av de 9 liv som katter påstås ha,tex har man lagt nästan tomma sprayburkar på elden med bara lite drivgas kvar trol tid butan och dessa flög ju så långt bort att man aldrig hittade dem igen. Hällt T-sprit på brännare som ej var helt avsvalnade ,bytt gasbox på dessa utan gänga som ska punkteras med en inbyggd nål på köket,och att ingen i närheten rökte var ju då bra då det kan läcka regält och tom statisk electricitet från kläderna du har på dig kan ge alvarliga brandskador. Jobbat som brandvakt vid Raffinaderistopp dvs renspolning och ombyggnad tex svetsning inne i anläggningen med viss exposionrisk(sett en mkt skadad brandman på nära håll flera 10 tals plastikoperationer senare men fortfarande mkt ´skrämande´uppsyn)dett har medfört att jag kanske varnar och är mer försiktig än normalt men om man är på tur långt från vägar och utan nödsändare när mobiltäckning saknas så Bör man minimera riskerna så mkt man kan. Släckt bränder i fabriker med personal närvarande med Halon släckare detta var ju ej att rekomendera spec när man släkte plast där gaser blandades med halon och blev Fosgen(känd Tysk stridsgas i 2 världskriget)men med pulver hade väl hela maskinen brunnit upp och delar av fabriken.

Jeg sendte akkurat et hjertesukk til Helsport.

Det er godt å se at det er flere her som er opptatt av god lyd! Jeg har eksperimentert med dette i mange år, både i jobbsammenheng (filmfotograf) og på tur, og har gradvis funnet et oppsett som gir meg jevnt gode resultater. For meg er det et par ting som er avgjørende for god lyd: Vindbeskyttelse Uansett hvor god mikrofonen er så blir lyden ødelagt hvis den ikke håndterer vind. Skum er som regel ikke godt nok og er slik jeg ser det kun til bruk innendørs. Dead cat gir bedre beskyttelse. Skal du ha full beskyttelse så må mikrofonene kapsles helt inn (blimp, cyclone osv.), men slike løsninger er upraktisk på tur. En mikrofon med dead cat er den beste løsningen her, men merk at dead cats ikke er like og det er stor forskjell på hvor mye vind de blokkerer. Type mikrofon og oppsett Jeg vurderte om jeg skulle gå langt i detaljene her, men for å gjøre det veldig forenklet så har man forskjellige mikrofoner og oppsett tilpasset det man skal fange lyden av, og hva man ikke ønsker å fange lyden av. Hvis man vil fange lyden av noe spesifikt foran kamera, f.eks. dialog, og samtidig redusere andre lyder på siden og bak mikrofonen så er er det klassiske valget en shotgun mono-mikrofon eller en enkel cardioid-mikrofon. Hvis man i stedet ønsker å fange lyden av naturen mer tilsvarende slik vi hører den, altså at vi plukker opp lyder fra flere kanter og kan plassere dem, så er en stereo-mikrofon løsningen. Da har du to mikrofoner og får et mer dynamisk lydbilde. Med mindre man skal fange mye dialog eller lignende så ville jeg absolutt sett mot stereo-mikrofoner. Hvis man vil nerde litt ekstra rundt dette så anbefaler jeg å lese om polar patterns og forskjellige konfigurasjoner (XY, AB, ORTF, mid-side, binaraul osv.). Denne kanalen er flink til å formidle hvordan ting fungerer i praksis: https://www.youtube.com/c/FreeToUseSounds Kvalitet på mikrofoner, ledninger, preamps osv Når du har god vindbeskyttelse på en mikrofon som tar opp den lyden du vil fange så er det egentlig bare opp til kvaliteten på alle leddene som gjenstår. Lyden blir ikke bedre enn det svakeste leddet. Mange tenker at det er kvaliteten på mikrofonen som er viktigst, men ofte er det kvaliteten på preampen i kameraet som er det svakeste leddet. Preampen tar et svakt signal fra mikrofonen og forsterker det, og jo mer en dårlig preamp i kameraet må forsterke lyden jo mer støy vil det bli i opptaket. Mikrofoner uten batteri som er drevet av strøm fra minijack-kabelen er kanskje praktisk, men de er begrenset i hvor kraftig signal de kan sende til kameraet som gjør at de er mer støyete. Dette har mindre å si hvis man fanger høye lyder, som f.eks. en foss eller noen som snakker som en foss, men med en gang man skal fange rolige omgivelser uten en dominerende hovedlyd så blir det fort støyete. Så en mikrofon med internt batteri, til tross for hvor styrete det er, gir som regel bedre lyd (unntaket her er selvsagt mikrofoner som får strøm via XLR som har evne til å gi mer strøm til mikrofonene). En måte å omgå preampene i kameraet er ved å bruke en ekstern opptaker med bedre preamps, f.eks. Zoom F3 som nylig er kommet på markedet. Når det kommer til selve mikrofonen så kan du se etter hvor mye self-noise de har, også kalt equivalent noise level. Lavere tall er bedre, og under 15dB er ansett som bra. Min foretrukne løsning Mikrofonen jeg har sverget til i fire år nå er Røde Stereo Videomic X. Det er en stereomikrofon i XY-konfigurasjon med internt batteri og mulighet til å justere gain før lyden sendes til kamera (gjør at lyden er mindre påvirket av kameraets preamp). Dead cat'en som følger med blokkerer overraskende mye vind for å være av typen som ikke innkapsler hele mikrofonen. Jeg tror grunnen til det er at fuskepelsen er festet på en luftig kuppel laget av skum og er generelt mye tykkere enn de fleste andre dead cat's jeg har sett. Den holder også ute overraskende mye vann, noe som er viktig ettersom kondensatormikrofoner er sårbare for fuktighet. Jeg kan holde dead cat'en under vasken i 30-60 sekunder før det til slutt begynner å piple inn noen dråper. Og mikrofonen har jeg brukt i -20 grader, i pøsende regnvær og i storm med vind på over 40 m/s uten store problemer. https://rode.com/en/microphones/on-camera/stereo-videomic-x Ultralett stereo variant Hvis man ønsker kvalitetslyd i stereo, men også ønsker at løsningen er har så lav vekt som mulig så kan jeg anbefale å prøve et par myggmikrofoner teipet til kameraet som f.eks. Clippy EM272 (alternativt LOM mikroUši hvis du kan få tak i det, eller DPA 4060) med Bubblebee Windbubbles. Myggmikrofoner er omnidirectional, altså at de slipper inn lyd fra alle kanter, og måten de er designet på gjør dem mindre sensitive for vind, så mengden materiale og luft som trengs for å stoppe vinden på dem er mindre enn vanlige mikrofoner. https://store.lom.audio/collections/microphones-accessories/products/mikrousi?variant=6174830002208 Eksperimentet fortsetter Jeg venter for øyeblikket på en Zoom F3 og skal teste denne ut sammen med et par LOM Uši Pro med XLR-kabler. Zoom F3 har to A/D-converters og kan ta opp lyd i 32-bit float som gjør det mulig å fange all lyd uansett lydnivå og justere i post. Hvis man er opptatt av lydopptak i stille naturlige omgivelser (eller omgivelser med stor endring i lydnivå) så er noe sånt en drøm. Oppsettet blir mer rotete enn en enkel mikrofon som festes i cold shoen, men resultatet blir også noe helt annet. Oppsummert / TL;DR - Best stereolyd med minst mulig hassle er i mine ører Røde Stereo Videomic X - Internt batteri i mikrofonen er en fordel fordi det sender et sterkere signal til kameraet - Myggmikrofon er et interessant lettvektsalternativ - Ekstern lydopptaker gir en helt annen kvalitet Jeg ser at Røde VideoMicro er nevnt et par ganger. Jeg har den selv som en backup, men jeg kan egentlig ikke anbefale den. Jeg liker at den er lett, billig og ikke trenger batteri, men det går dessverre utover kvaliteten. I rolige omgivelser så støyer den, og hvis det blåser (slik det pleier å gjøre her i Lofoten) så er det mye vindstøy. Folk har forskjellige ører og er på tur i forskjellige områder, så det kan hende at en VideoMicro for mange vil være en god nok oppgradering. Igjen så vil jeg anbefale å prøve en stereomikrofon da det gir en helt egen innlevelse som ingen mono-mikrofon kan matche.

Guideline har en brettbar håv: https://www.skittfiske.no/guideline/245308/guideline-easy-fold-ii-net-foldbar-håv Men vær klar over at siden ramma er fleksibel krever det litt øving å bli vant til denne håven. Det går helt greit. Man må bare vite hvordan det skal gjøres - og hva man ikke skal gjøre. Jeg har en tidligere versjon som er mer trekantet i form.

Mtp værutsiktene og snøforholdene (jf. satellittbilder) i Langsua nå, ser det ihvertfall svært lovende ut der i tiden fremover. Faktisk allerede i andre halvdel av mai.

Meget godt poeng. Da hjelper det ikke uansett hvor mye man «monitorerer» boksen, det er en potensiell dødsfelle å sette den oppå brenneren/kjelen for å varme den opp. Å ha gassboksen innenfor genseren en stund, eller nedi soveposen, er en trygg løsning. Ingen tennkilder der.

Bunnen vil som nevnt poppe når trykket blir for høyt, da blir boksen vesentlig større, og trykket faller. Fortsetter oppvarmingen vil trykket stige igjen til det blir for høyt.. Er boksen tilkoblet en brenner, forutsetter det at koblingen er tett/tåler trykket uten å lekke, blir det lekkasje vil det kunne få andre konsekvenser. En bedre løsning er å snu boksen dersom brenneren er beregnet for det. Brenneren må være varm før boksen kan snues. Den toppmonterte brenneren Soto Windmaster har dobbel tetting, i tillegg til den vanlige tettingen, er det en større O-ring som tetter rundt "kransen" på ventilen. Denne brenneren har regulator, så den opererer med lavere arbeidstrykk. Når en boks har vært i bruk en stund slik at den har blitt nedkjølt, og er mer eller mindre tom, faller også effekten litt. Men det er ikke mer som skal til enn å legge hendene rundt boksen, så øker effekten igjen av den lille temperaturøkningen. Det jeg har gjort er å varme litt vann først, helle dette over i et ekstra kokekar/beholder/skål, og så sette gassboksen oppi. Da har jeg kontroll på temperaturen, og massen som vannet utgjør vil dempe avkjølingen av boksen over tid, slik at trykket faller saktere enn med boksen i friluft. Det må selvsagt ikke være så mye vann at det er risiko for at boksen flyter og hvelver. Går det tregere igjen etter en stund, er det bare å bytte/varme opp vannet i skåla igjen. Mest av alt er jeg glad for at den aktuelle hendelsen ikke gikk verre en den gjorde!

Takk for tipset @rayun Får se vinden løyer litt etterhvert. Avslapping med sen frokost i i solsteiken, i ly for vinden. Blåser hvitt på bølgetoppene

Kan melde om at Setten er isfri 🙂 Flott fasilitert med parkeringsplass rett ved vannet og flytebrygge for sjøsetting. Litt mere vind en jeg hadde håpet på så da ble Trolløya første stopp. Satser på litt bedre vær i morgen og fredag, som det iflg yr skal bli, slik at vi får padlet litt mere av Setten. Køya til prinsessa er oppe

Finn alt du trenger og prøvepakk. Beste måten å se om du får med deg alt. En ting er vekt - en annen ting er plass. Godt tips over om å forsøke slutte med bleier eller øve på å bruke mindre bleier (du kan google elimination communication for tips) - for brukte bleier - særlig engang - vil jeg anta er noe herk å bære med seg. Jeg har aldri reist med annet en håndbagasje (når vi reiser til utland/innland med fly) uansett hvor mange barn jeg har med. Så det er ikke mye man trenger. Klær kan også skylles om de blir skitne. Til minsten kan du ha et lite liggeunderlag. Når det gjelder sovepose er voksensoveposer lettere og pakker mindre enn alt jeg har sett av barnesoveposer. minste størrelse på en voksensovepose/quilt fra en lettvektsbutikk kan være et alternativ. Selv om meis gir pakkeplass krever den også litt mer bagasje for barnet blir kaldere/våtere i meis enn inntil kroppen hvor man virkelig kjenner effekten av kroppsvarme. Sa han må ha nok klær til å holde seg varm og tørr uten å være i bevegelse. Null stress er det varme fine dager. Jeg er sikker på dere får en kjempefin tur.

Jeg har begynt å foretrekke egne turkart-utskrifter fra norgeskart.no. Litt avhengig av skriveren din og driver på PC kan det være litt herk å få utskriftene til å gå helt ut i kantene, men det er ikke så farlig for min del om det mangler noe der for min del. Veksler litt mellom 1:25000 og 1:50000 basert på type terreng. På Hardangervidda-tur i fjor hadde jeg med en drøss med 1:25000 ark. Det ble unødvendig masete og mye omrokkering på arkene på kort tid. I det terrenget hadde 1:50000 vært mer passende for bedre oversikt over viddelandskapet. https://www.kartverket.no/til-lands/kart/turkart

Jeg tror kanskje at når man har kommet til side 22 i tråden så kan det opprinnelige budskapet havne litt i glemmeboken for noen og enhver. Tom sier jo stort sett at kvistbrenneren (for ham) egentlig bare er en mer effektiv og lettere kontrollerbar versjon av det vanlige bålet, som krever mindre brensel for samme jobben hva gjelder f.eks matlaging. Han mente nok heller aldri tråden som et argument for at man burde erstatte alle andre former for "primus" med en kvistbrenner for så å aldri se seg tilbake, han har jo tross alt en gassbrenner med seg som backup selv. Når man har god forståelse for hva som er trygt og forsvarlig så er jo bål/kvistbrenner i praksis lovlig hele året slik som reglene er nå. Lovteksten er nok bare beholdt slik den er med en form for tillegg for at det aldri skal være noen tvil om hvem sin skyld det er hvis det blir brann. Har selv fyrt et lite "kaffe" bål i fjæresteinene ved Roasten i Femundsmarka (på småkvist) da det var lav vannstand og vindstille, i starten av august, mens vi hadde en 20min samtale med en oppsynsmann som kom forbi. Han roste oss for størrelsen på bålet og plasseringen, og spurte ellers bare om vi hadde fiskekort, ellers var det mye snakk om hvordan Monsen hadde oppført seg da ha var innom med en TV produksjon med helikopterflyging mm... Han var ikke meget imponert av det for å si det sånn.

På tur i bjørneland er det endel ting en må ha orden på -heng små bjeller på sekken -ha med pepperspray -lær å se forskjell på møkk fra små bjørner og store bjørner (møkk fra små bjørner lukter bæsj og ligger i små hauger, møkk fra store bjørner lukter pepperspray og inneholder små bjeller....)