Vinnerliste

Jeg har ikke hatt problem med å finne teltplass, men jeg skal innrømme at teltet er nok for spesielt interesserte. Her ser du teltet med og uten innertelt

Hyperlite Mountaingear Ultamid 2 og 4. Her har du et telt som er stort og lett. Jeg har Ultamid 2 og er godt fornøyd med teltet. Det tåler vær og vind og er stort nok for meg som er 191 cm lang. Legger med noen lenker om teltet. http://maxneale.blogspot.com/2016/08/the-best-ultralight-tent-hyperlite.html https://www.hyperlitemountaingear.com/collections/ultralight-backpacking-shelters-tents

Det kommer litt an på. Som regel står jeg på kne og hekter rompa opp på setet. For beina er dette en veldig statisk stilling, så på lange strekker (timer) kan det være bra å sitte på sete med beina foran seg. I stryk og i høye bølger er det obligatorisk å stå på kne (for meg). Man har utrolig mye mer kontroll på kanoen når man står på kne, og man har også en helt annen rekkevidde på padletakene. Det samme gjelder for å sitte fram mot midten av kanoen når jeg padler alene. Utrolig mye mer kontroll. Min 16-foter har den gamle typen trapperseter der setene sitter fast på hvert sitt tverrtag. Da går det ikke an å flytte setene. Det går imindertid an å snu spantet som forre sete sitter fast i så setet peker feil vei (feil hvis man hadde vært to). Da kan jeg sitte på dette og kommer en god del lenger fram mot midten av kanoen. Det setet som er på min 13,7" ser ut til å kunne flyttes nær sagt hvor som helst. Jeg synes imidlertid jeg kommer for høyt i kanoen hvis jeg sitter på setet i denne og synes derfor det blir for ustabilt (lett lastet/tom kano), så der er det alltid knestående. Tror du blir fornøyd med 15-fotern jeg.

Hva med Niak? Tomannstelt med 220x120x100 som innvendige mål, og vekten er 1,7 kg.

+1 for HMG Ultamid.

Jeg reiste fra Skedsmokorset til Rømskog 23. april og så vel ikke is på noen vann langs veien via Bjørkelangen og Setskog. Jeg husker ikke om jeg kastet blikket på Setten, men Røytjenn ved Bjørkelangen og Rømsjøen var i hvert fall 100% isfri. Likeså Vortungen. Jeg skal kanskje utover der i uka, så hvis jeg ser is på Setten skal jeg melde tilbake, men jeg har vanskelig for å tro at det skulle være noe is igjen der nå. Kanskje du finner ei is-vik i de aller mest bortgjemte skyggefulle krokene?

Jeg har sett på og tenkt: Fjellreven og Hilleberg sine kuppeltelt utgår pga vekt og pakkvolum. Er kun Unna som er i nærheten vektmessig og høydemessig, men mistenker at det er for mye skrå i veggene og dermed for kort liggelengde. Hos helsport er alle lette telt bortsett fra reinsfjell enten for lav eller kort. Usikker på om reinsfjell 2 sl er langt nok? Har vært innom andre merker som Terra nova, big sky, vango, big agnes, marmot, msr, vaude, Jack wolfskin, salewa for å nevne noen. Og sikkert flere jeg ikke kommer på. Amerikanske telt har god plass, men så pleier de veie for mye og/eller være alt for dårlig i vind. Utgangspunktet her er at jeg ønsker et lett telt som tåler mye vind, og i tillegg til å høre om andre alternativer er det veldig interessant å høre hva andre tenker om de som er lagt fram 😊

To små juveler. Trenger man noe mer? Leatherman micra hadde gått meg hus forbi. Den er nå i lomma til enhver tid. Fallkniven u4 blir nok pensjonert selv om den har vært et hyggelig bekjentskap. Tore

Da fikk jeg sjekka selv. (Tok toget til Stange og sykla hjem til Oslo via Odalen og Skarnes (og Blaker, Aursmoen, Fetsund og Strømmen) Enkleste måten å få sjekka slik dagen i dag var) Meget gode padleforhold i åa som jeg kunne se. Gleder meg til å ta åra fatt der. Fikk også funnet et bra sted å komme i land ved Funnefoss.(settes ut igjen ved campinga etter fossen).. så da blir det padling fra Skarnes til f.eks Fetsund eller Sørumsand etter hvert også. 😁

Jag tyckte det var ´lagom ´varmt i Abisko fjällen och på ca 1100 m nästan kallt med en Marmot hydrogen och ett liggunderlag med R 2.6 och med ylle underställ och hade bara lite öppet av ventilationen.(HB Unna) Finns många förslag på WEB att minska på inner tältet för att sänka vikt ner mot 2000 gr ev även med Carbon bågar (Jag har bilder om det finns intresse). Jag tror ju att det är bättre då att ha tältet som det är som Basläger för dagsrurer,toppturer samt att minska på mat istf för tältvikten. Och i ytter tältet och den kraftiga botten ligger den stora vikten och att köpa inner tält i mesh för flera tusen kanske ej är så bra inv. pengar går ju sy själv av tarp och mesh på löpmeter ev endast besvärligt få dragkedja insydd så det håller i längden på mina Bergans är ju solid väv vid blixtlås och då ökar ju vikten relativt mkt. Det var hagel när jag satt upp tältet och Brännaren GB 74 i trangian gick ej på full effekt. Detta var i Juli Aug och efter midnatts sols tiden, Jag spänner ut Absiden för att få plats med packningen samt att få bättre ventilation och öppnar upp ytter tältet under skydds huven för att torka fuktiga kängor och kläder. Inte ens de vilodagar jag tog var det för varmt men då ofta inner tältet öppet. Men ska prova de mindre med mesh (ev på Hardangervidda i år) före ev köp av ett Big Agnes men troligen blir det kallt pga den stora volymen som ska värmas upp av kroppsvärmen då troligen varmare i minde tält ? På 70-80 talet hade jag en Caravan Artic sovsäck ok till -15 gr men med T-shirt och kortkarlsonger och ett 10 mm liggunderlag med oklar R men ev 1.5 då runt Keb och Tarfala och i Padjelanta,Sarek ofta mellan 1000-1200 m öh.det var endast varmt vissa dagar.

Jeg bytta fra Unna til Ultamid nettopp pga Unna blei for varmt her nord for polarsirkelen sommerstid. Alt for lite mesh. Åpen dør heller ikke noe alternativ i Finnmark i juli pga mygg. Dessuten syns jeg Unna blir for tungt som 3-sesongstelt. Har andre telt til den kalde årstida.

Ca det første jeg gjorde med min Ally var å kaste setene...

Har brukt Helsport Reinsfjell SL 2 siden 2015 og har til nå ikke sett meg om etter annen modell eller produsent. Jeg finner ikke noe som matcher dette ennå. Jeg er 190 cm på strømpelesten og 100++ i vekt. Tunneltelt er long gone hos meg!

Det har du helt sikkert rett i, jeg blander nok sammen en del av disse tingene. Sikkert derfor jeg ikke gir råd til andre om å utfordre seg selv på denne måten men presiserer at det er noe jeg gjør selv

Har hatt samme tanke som deg i vinter og jeg endte opp med å kjøpe en Fjällräven Singi Trekking Shirt som skal testes ut i år. På kjøligere dager/kvelder vil jeg evt ha en t-skjorte av merinoull under. Denne har jo knapper og ikke glidelås, men for meg vil knapper være en fordel om sommeren, da det vil være luftigere, siden jeg blir svært varm på tur. Har tidligere brukt en Fjällräven Keb-jakke, men nå med skjorta slipper man jo bla. en hette som man egentlig ikke har bruk for og man kan lettere brette opp ermene om man vil. Et annet alternativ er feks Singi Overshirt, som også er i G1000, så om man vil ha de luftigere, bare vasker man de noen ganger så voksen forsvinner. Fjällräven har fler skjorter med lange armer, men de er nok noe tynnere i stoffet enn de med G1000 og kanskje ikke like solide.

Jeg bruker setet i min Ally DR 15. Har det montert bak. Laster foran. Padler kun solo med min og aller mest flatt.

Leatherman Micra hadde fast plass i førsthjelpsposen, pga saksa og pinsetten. Nå har jeg istedet Style CS der, samme nytten (saks og pinsett) og nesten samme vekt (Style 10g lettere), men husker ikke helt hvorfor jeg byttet, så er nok hipps om happ. Nyttige små verktøy er de nå uansett! (til daglig i lomma er det nå Spyderco Dragonfly 2 Wharncliffe, som har plassen. Utmerket kutter!)

Trening trenger nok de fleste. Kan fort bli litt rusten om man ikke bruker kart og kompass ofte. Lurt med bakcup ja, og spesielt for alle som er helt ny i gamet. Da tenker jeg at det gir en trygghet å vite at man har en "fasit" i lomma som kan fortelle nøyaktig hvor man befinner seg. Kan bli litt mindre skummelt å stole på egne vurderinger da. Et lite tips på veien: Snu deg ofte og se på terrenget du nettopp kommer fra. Dann et mentalt bilde av samme vei tilbake, punkter å merke seg. Hjelper både til å øve lesning av kart og terreng, og om en faktisk må finne samme vei tilbake når man har gått feil. Hjelper en også til å holde fokus på terrenget, noe man lett kan glemme om man føler seg trygg og rusler av gårde i egne tanker. Fortsatt god tur!

Jeg har vært med på flere klatrekurs og brekurs i regi av Trondhjem Turistforenings fjellsportgruppe, og dette var veldig gode kurs (så vidt jeg kan bedømme i mangel på andre referanser). Har ikke noe å utsette på det tekniske og faglige, og i tillegg er det en utrolig bra måte å møte likesinnede, finne nye tur-/klatrevenner og høre på de mer erfarne fjellgeitene fortelle turskrøner som alltid er underholdende og rett som det er gir påfyll av ideer og inspirasjon til egne turplaner. Nå er det vel lett en 16-17 år siden jeg deltok på siste kurs eller fellestur gjennom TTF, men gitt at min erfaring fortsatt gjenspeiler det kursopplegget DNT har i dag, så er det bare å komme seg på kurs!

Jeg har ikke kjøpt meg ny bukse, Lundhags Makke. For jeg har mange nok fra før, klarte jeg å holde fast ved da en farge jeg ikke har kom på tilbud. Så oppdaget jeg den på kjempetilbud i går igjen, men puh – de hadde ikke min størrelse lenger. (Jeg har jo akkurat like mange som for noen uker siden.) Spent på hvor lenge det varer, siden jeg tydeligvis fremdeles sjekker. 😅

Tilbudet til skitt fiske var 1100,- under XXL sin utropspris, og drøye 3000,- over Reward prisen 900,- over West System sin utropspris. Ble litt blendet av den potensielt "billige" prisen om man fikk prisløftet og Reward tilbudet, da var det interessant å kjøpe Ally'en Da jeg kjøpte forrige Ally'en fra XXL i 2015, betalte jeg 8800,- 😏

Det der omtales som praktisk teft og IQ. Jeg er teoretisk sterk, men kunne absolutt vært ett av fjolsene som kavet seg fra nord til sør på en slik tur.

Her var det kun snakk om ArcTeryx, så det er jo absolutt i den kategorien Nå skal jeg ta på egen kappe at jeg aldri har satt meg inn i garantiordningen til ArcTeryx, så kan hende noe av det kunne vært reparert eller erstattet på garanti. GTX plaggene jeg har hatt problemer med var ikke spesielt nye, men veldig lite brukt… så tviler på at jeg hadde kommet så langt med ett garantkrav. Hos Norrøna og Bergans har jeg veldig god erfaring med både garanti-reparasjoner og betalte reparasjoner. Men har ikke hatt på langt nær så mye problemer med de merkene som med AT, til tross for mer klær og utstyr fra de opp gjennom tiden.

Noe diffust det der med mose med tanke på alle typer mose som finnes? Google tok meg raskt tilbake til Fjellforum: En annen artig erfaring jeg gjorde med himmelretningene er snøsmelting. Når jeg startet i grenseland tidlig sesong på Nordkalottleden etter en snørik vinter var det kanskje det beste tipset jeg kunne fått å starte fra sør å gå mot nord. Jeg møtte mange som sleit med å kave seg oppover i råtten snø mens jeg bare slapp meg ned.

Husk at barnet nesten vil være fylt ett år når turen starter da. Det vil kanskje både hå lært å gå litt selv og slutte med bleier (i alle fall på dagtid) innen den tid. Vi bar våre barn bæresele fra ca. 3 måneder og bæremeis fra ca. 9 måneder, men ikke mer enn en time eller to uten pause. Mitt tips vil nok være å ikke reise alene, men ha med en turpartner som kan hjelpe å bære.

Er det ikke motsatt med mose da? Den vokser på nordsiden av trærne, på nordsiden er det mindre varme slik at mosen ikke tørker ut.

Godt å høre og fint formidlet. En GPS er også godt å ha. Selv bruker jeg GPS (eller Inreach SE sin possisjonsangivelse) sort sett bare til å fortelle meg hvor jeg er - om jeg er tvil (og det hender ikke så rent sjelden når man bare går på i sine egne tanker). Ellers navigerer jeg med kart og kompass. Et godt råd ellers, når man er litt lost, er å sette seg ned, ta en pust i pakken, tenke og studere kart og terreng - i stedet for bare å øke marstakten og "styrte" i den retningen man umiddelbart tror er riktig. Da er det også lettere å komme på de tipsene man leste om og/eller så videoer om før man la i vei.

Det er helt riktig. Barn skal ikke sitte lengre i meis enn de klarer å sitte alene uten støtte på gulv, og det er gjerne ikke mange timer når de er små. I andre bæretøy kan de sitte 24/7 i praksis så lenge de sitter ergonomisk. Ergo kan være en utfordring for personer som ikke er store - det er andre seler som kan være bedre da syns jeg. Pluss personlig syns jeg den er tykk i stoffet og ikke optimal, men for andre er den veldig fin så det avhenger av hvem som bærer. Det er bare min egen erfaring med den. De fleste små barn er ikke alltid fan av prosessen med å bli plassert i bæretøy, men de aller fleste trives når de sitter riktig og er ute på tur. Viktig at det er rett vinkel på bekken, hofter og at de kan snu seg og se på begge sider. Men ikke noe ergonomisk bæretøy gir ryggsekkplass som en meis gjør. Angående det å bære både på rygg og mage er det en treningssak. Og det jo i noe terreng hvor det ikke er optimalt pga større risiko for fall. Og man bør naturlig nok begrense vekt på rygg om man gjør det. Om det er en mulighet går det å ta noen rusleturer i nærområdet. En annen ting er bleier. Engangsbleier kan du ikke kaste når du er i fjellet. Å bære bleier fulle av tiss/bæsj i flere dager vil både være tungt og ikke lukte blomster. Da er nok tøybleier bedre. Tissebleier kan skylles (ikke nær vann/bekker, men med vannflaske) og tørkes i solen (enklest med brettebleier) - samt at avføring kan det være mulig å vippe av og grave ned (må gjøres langt fra vannkilder) Enkleste er å ta med en person til. Så kan en bære baby og en bære telt, mat og klær - eller nok kortere dagsturer.

Når ingen plass er for liten og skogbrannfaren er et ikke-tema. Øks, sag og kniv, Ally + drone. Seljefløyte og "svensk fakkel"

Anv man gamla Sig flaskor i AL till bensin finns med tiden en LITEN risk att det blir mkt små hål i flaskan som kan läcka ut gas vid tryck men för att det ska explodera krävs ju lika blanding som i bil va 1-17 mellan bensin och luft med ca +- 3-5 med mindre risk och ute eller i ett tält med god ventilation som vid blåst är risken nästan helt försummbar då större in i mindre stuga tex. Har ´moderna´kök denna slangbrottsventil i botten på röret i flaskan eller bara ett filter? Kan väl även vara en risk om gamla kök att packningar läcker innan brännaren och bensingas läcker ut där. För mig är ju risken nästan obef med fotogen men om brännaren är varm och man avluftar flaskan om man ej har ´förbrukat´det upp pumpade trycket vilket sker om man ej slutar pumpa i tid och acepterar lite lägre effekt på slutet av anv.av köket och har bensin i flaskan. Man ska vänta lossa pump till brännaren är kall Sedan ökar ju risken med att anv miljö bensin då den ej luktar lika mkt som bilbränsle.

Jeg har ingen erfaring med kragebeinsbrudd heldigvis, men jeg vil tro det er vekta på sekken som blir avgjørende? Det er bare å ta gramjegerprøven (10 timer på youtube) og bli med på lettpakkhysteriet da. Det er fullt mulig med en sekkevekt på under 10 kg for en ukestur i fjellet hvis man planlegger godt og sørger for godt sommervær.

Fra Øvre Hetland til Lundekvam og Myrland og til toppen. Som vanlig ville Bestyrerinnen på søndagstur. Det skulle helst være en litt kort og lett tur, hun så ikke for seg noen lang tur denne dagen. Det har blitt noen turer på Bestyrerinnen også den siste tiden. En kjapp og kort tur var ikke helt det jeg hadde sett for meg på en virkelig flott søndag. Det måtte være mulig å finne en kort tur som også var litt «utfordrende». Om ikke lengde hva da med høyde? Jeg hadde tenkt å ta en tur til Vårlivarden, men var ikke sikker på når dette ville passe. Kunne denne turen være noe for oss – på en søndag. Bestyrerinnen var gjerne med på en tur til toppen på Vårlivarden. Sigbjørn og Anne Lise hadde vært i selskap på lørdagen, og jeg var ikke sikker på om de var klar for tur fra morgenen av. Da vi tok kontakt, ville de gjerne være med på en tur til Øvre Hetland og videre mot Vårlivarden. Nå hadde Bestyrerinnen nevnt en kort tur, og turen til toppen av Vårlivarden fra Øvre Hetland er kort ikke stort mer enn 3 kilometer hver vei. Det er mulig å gå en liten «omvei» til Lundekvam og Myrland. Sånn for meg selv, hadde jeg håpet å få «lurt» Bestyrerinnen med på denne lille ekstra runden. Sa vi sto på parkeringsplassen nevnte jeg «omveien» for Sigbjørn. Han er som regel klar for litt ekstra, og mente vi burde ta veien mot Lundekvam. Det er god sti, nesten vei det første stykket, mot Lundekvam. Noen myrhull er det, men de merket vi nesten ikke. Det var skikkelig tørt i marka. I tillegg til god sti, fikk vi med oss nesten grønne bjørker og den sarte vårfargen. Det er virkelig flott å gå i skog og mark på vårparten. Vi fikk i hvert fall en flott tur. Det var andre på Lundekvam, men ikke telt denne gangen. Stedet blir mye brukt som teltplass. Det er bare et «kort» stykke fra parkeringsplassen ved Myrland, og det er gammel kjerrevei. Fra Myrland er det mulig å nå toppen to veier. Det går en sti bratt opp til stien fra Øvre Hetland, og en enda brattere sti rett opp mot toppen. Vi valgte selvsagt den bratte – rett opp – mot toppen. Ingen av de andre sliter det minste med bratte luftige kanter men jeg får høy puls bare ved å tenke på denne turen. Jeg bruker nok litt lengre tid enn mange andre i slike bratte bakker. Det tar tid å sikre, men denne gangen kom jeg også opp – selvsagt. En fordel med bratte bakker, er at det ofte er flott utsikt. Nå passer det også bra å stoppe opp, nettopp for å beundre utsikten. Vi var ikke alene på tur denne dagen. Det var en god del folk på vei mot toppen samtidig med oss, og oppe satte det folk der det var ly for vinden. Vi fant en plass i sola, og tok fram mat og drikke. Det var skikkelig greit å sitte i sola, etter en litt tung tur opp bakken. Det ble til at vi tok en lengre pause enn vanlig. Vi hadde det ikke travelt og det var ingen grunn til å stresse. Nå var utsikten også noe å ta med seg. Vi hadde utsikt over fjord og fjell, med blå himmel og snø på de borterste toppene. Rene postkortet. Det er greit å gå nedover den vanlige stien mot Øvre Hetland. Det er noen bratte kneiker, og jeg må nedpå med baken en plass. Etter å ha gått der noen ganger, så begynner jeg å kjenne bakken. Nedover i skogen, med sol og blå himmel, og helt uten vind, ble det en mer enn behagelig tur. Flott vårvær og tørre forhold gir selvsagt en fin tur. Turen hadde tatt oss tre timer. Det er selvsagt en del høydemeter, men det som hadde tatt tid, var pausen på toppen. Denne gang ikke for å få pust og puls ned, men fordi det var en alt for flott dag til å ikke bruke tid. En skikkelig fin tur.

Jeg mener du lærer mest ved å prøve deg fram steg for steg. Man kan lese en bok om hvordan man svømmer, men man lærer ikke å svømme ved å lese en bok. Man må faktisk ut i vannet og se hva som skjer. Beveg deg litt utafor komfortsona di stadig vekk. Strekk deg litt lengre enn sist. Det er disse små stega du lærer mest av. Og det er morsomt å lære på den måten.

Liker innstillingen din! Friluftsliv skal jo være en artig hobby og fritidsaktivitet, ikke en profesjon/et yrke som krever masse kunnskap og opplæring før man starter. Nysgjerrighet og opplevelsestrang er drivkraften. Blir det for mye jag og mas med friluftsliv, riktig utstyr, de riktige stedene, langt nok, lenge nok, minst mulig sekk, størst mulig sekk, så er det etter min mening på tide å starte å gå en helt annen vei, for eksempel ta med kaffekjelen og primusen, gjerne den største og tyngste du har om den står fremst i skapet, gå et lite stykke inn i nærmeste skog unna vei og hus, sette seg på en stubbe i skogen og nyte fuglesangen og vinden i tretoppene mens kaffen koker, og så nyte kaffen og gå hjem igjen etterpå. Så går man videre derfra. Dét er friluftsliv det - sånn jeg ser det. Det var sånn vi drev på når jeg var ung. Telt var telt, sovepose var sovepose, fiskestang var fiskestang, sko plukket vi fra skohylla i gangen, klær fra kleshengerne, og mere tenkte vi ikke over det. Det hadde vi ikke råd til for å si det sånn. GPS og mobil var noe James Bond hadde på film. Jeg har jo også blitt bitt av utstyrsbasillen med mere i mellomtiden. Men jeg forsøker nå å finne tilbake til det enkle friluftslivet, der fugler, dyr, blomster, bading, fisking osv står i fokus, ikke hvor fort jeg klarer å koke en liter vann på den høye fjelltoppen jeg kunne gå opp på uten at de nye skoene glapp en eneste gang mens det stormet rundt øra utenfor ett telt som helst ikke skal veie mer enn noen få gram. Og i morgen skal jeg ikke strene avgårde forbi alle de flotte stedene her omkring for å nå et sted alle andre mener jeg bør dra til som er 14 mil unna. Det får noen andre ta seg av - hvis de gidder. I dag, om en time, skal jeg dra for å bade, i et tjern som ligger 500 meter unna i luftlinje. Så koker kammeraten min og jeg kaffe etterpå (han synes det er for lite varmt til å bade). Dét er friluftsliv det.

Nå i påsken lærte jeg guttungen på 9 år å skrape never og tenne opp med tennstålet med hans egen Bear Grylls kniv. Snakk om stolthet og mestringsfølelse! Han skrapte never og tente opp 15 ganger alene uten hjelp etter det og følte seg som Lars Monsen jr. Sitat fra min sønn "Jeg elsker denne kniven!". For han er Gerber Bear Grylls den ultimate turkniv. (Igjen takk til Kristian J. Vabø for handelen)

Noen ganger kommer man over gull. Dette var bare helt fantastis å se på. Virkelig flott skildret og fortalt.