Liker innstillingen din! Friluftsliv skal jo være en artig hobby og fritidsaktivitet, ikke en profesjon/et yrke som krever masse kunnskap og opplæring før man starter. Nysgjerrighet og opplevelsestrang er drivkraften. Blir det for mye jag og mas med friluftsliv, riktig utstyr, de riktige stedene, langt nok, lenge nok, minst mulig sekk, størst mulig sekk, så er det etter min mening på tide å starte å gå en helt annen vei, for eksempel ta med kaffekjelen og primusen, gjerne den største og tyngste du har om den står fremst i skapet, gå et lite stykke inn i nærmeste skog unna vei og hus, sette seg på en stubbe i skogen og nyte fuglesangen og vinden i tretoppene mens kaffen koker, og så nyte kaffen og gå hjem igjen etterpå. Så går man videre derfra. Dét er friluftsliv det - sånn jeg ser det. Det var sånn vi drev på når jeg var ung. Telt var telt, sovepose var sovepose, fiskestang var fiskestang, sko plukket vi fra skohylla i gangen, klær fra kleshengerne, og mere tenkte vi ikke over det. Det hadde vi ikke råd til for å si det sånn. GPS og mobil var noe James Bond hadde på film. Jeg har jo også blitt bitt av utstyrsbasillen med mere i mellomtiden. Men jeg forsøker nå å finne tilbake til det enkle friluftslivet, der fugler, dyr, blomster, bading, fisking osv står i fokus, ikke hvor fort jeg klarer å koke en liter vann på den høye fjelltoppen jeg kunne gå opp på uten at de nye skoene glapp en eneste gang mens det stormet rundt øra utenfor ett telt som helst ikke skal veie mer enn noen få gram. Og i morgen skal jeg ikke strene avgårde forbi alle de flotte stedene her omkring for å nå et sted alle andre mener jeg bør dra til som er 14 mil unna. Det får noen andre ta seg av - hvis de gidder. I dag, om en time, skal jeg dra for å bade, i et tjern som ligger 500 meter unna i luftlinje. Så koker kammeraten min og jeg kaffe etterpå (han synes det er for lite varmt til å bade). Dét er friluftsliv det.