Vinnerliste

Hvem er riktig av Ineach Værvarsel for Rondvassbu 10/4, altså i går. 3-5 m/s og -7. Yr varslet 14-15 m/s og mer i kastene, temperatur -2 (om jeg husker helt rett for yr.no) Rondvassbu målte på det meste 25 m/s i kast og mellom 12-15 m/s. Ingen tvil om at yr.no her var mest nøyaktig. Jeg stolte mest på yr.no, og kledte meg deretter. Det hadde jo vært helt supert om ny leverandør av værdata til Garmin hadde hjulpet på nøyaktigheten.

Av det lille jeg har tittet på så langt får jeg inntrykk av at fleste norske programmer der er laget av folk fra Trønderlag, men er kanskje ikke så rart når kanalen holder til i Levanger. Har forsøkt å følge litt med på ferden til Bengt-Are Barstad (naturkanal1.no/1000-dager-ute) . Men å se dette på TE-WE boksen til Telenor er en prøvelse jeg ikke gidder å utsette meg for. Veldig kort episoder, sendingen varer i ca 30 min, men bare ca 15 av dem tilhører Barstad, resten er egen-reklame for andre programmer der. Og så går de samme episodene i reprise flere dager og noen uker på rad ser det ut til. Greit nok det om episodene hadde vært nummerert og det hadde vært mulig å slå på opptak av serien, slik at man kan se noen episoder i slengen, men slik er det ikke på TE-WE boksen nå. Sesong- og episode- nummereringen man kan se på nettsiden vises ikke i TE-WE boxen, og man kan ikke sette serien på opptak der. Så da blir det til at jeg heller ser på andre naturprogram på andre tv-kanaler og youtube når jeg først setter meg ned.

Er nok flere av oss (meg selv inkludert) som har gått gjennom meeeer enn nødvendig av ting som frister, men som ikke fungerer i den praksis en har tenkt. 🤣🙈 Så hold godt på lommeboka! Blir nok ikke siste gang når du først er i gang. 😆

Denne viser løsningen som brukes mye i alpene. Dette er da gjerne Petzl Rad System eller tilsvarende. (Jeg har Mammut Glacier cord, samt hardware som i Rad System men for 5:1 taljeløsning.) Dvs 2 sett, en til førstemann og en til sistemann. Brukes også til rapeller men kan ikke brukes til klatring på led pga statisk tau. Pakker og veier mye mindre en hel og halvtau. https://m.petzl.com/US/en/Sport/Ropes/RAD-SYSTEM

Anbefaler siste episode i podkasten Uteliv, der det nerdes kaninhulldypt om gass...

Det er bare noen brennere med forvarmingsbøyle som kan brukes med boksen opp ned. Ikke alle brennere med forvarmingsbøyle kan det, og heller ikke brennere uten forvarmingsbøyle. Det er mange brennere det i praksis går an på. Men den eneste brenneren som er godkjent med CE merking for dette er Optimus Vega.

I kort versjon: bedre med to tynne lange tau delt mellom to enn et langt tungt.

Jeg har bodd en stund i Sveits, og der vill et taulag av 2 stykker alltid ha 2 tau. Det vanligste om vinteren er å bruke 2 half rope eller double rope. Da har man et lett og sterk tau hver som sammen er et fullverdig klatretau som kan ta fall på samme måte som single rope Hvis personen faller ned og er frisk kan man nok komme seg fint opp hvis man lager ett bra snø anker og slenger ned en ende. Da bruker man prussik + tibloc ascender for å komme seg opp Problemet er hvis man er bevisstløs eller lignende. Da ville jeg: 1. ringt redningstjenesten. 2. laget snø anker med ski. 3. legge ut noe som synes for et helikopter. 4. Rappelere ned for å feste tauet 5. Opp med prussik og tibloc 6. Bruke micro traxion + tibloc som talje system. Viktig å ha langt nok tau da visse seksjoner blir doble. I aloene regnes prussik, 1-2 slynge, accessory cord, micro traxion, 4 carabiner (2 locking), 2 is skruer, crampons og is øks som standard for brevandring. tibloc er ikke nødvendig - mer ekstra utstyr Den petzl pakken nevnt over ser ut til å være en lettvekts versjon av det jeg beskriver over Tar du aldri av tauet er det jo annerledes, så lenge tauet er stramt faller man ikke akkurat langt ned

Er det så nøye om det tar 3 eller 6 minutter å koke en liter vann da? Jeg ville tro pakkvolum, vekt, kjelestøtter, varmespredning, konstruksjonskvalitet og egnethet til tiltenkt bruk var viktigere elementer.

Det er mange faktorer som påvirker. Har eller vill tau grave seg ned i kanten av en bresprekk så vil det øke betraktelig hvor mye kraft som trengs. Er personen skadet, eller kan han/hun hjelpe til. (Kan personen klatre opp selv på låst tau vha klemknuter? Har han/hun utstyr og kompetanse til å gjøre det?) osv, osv. Det beste er å kunne ulike løsninger/teknikker, og øve på dem slik at de sitter godt i utførelse, før en situasjon oppstår. Vanskelig å formidle dette temaet over tekst på et forum... Denne her viser hvor lite ekstra utsyr som skal til fra å gå fra en 3:1 talje til 5:1 talje: https://blacksheepadventuresports.com/2016/11/30/petzl-rad-kit-review/ Jeg har valgt Mammut Glacier Cord 6.0 overfor Petzl Rad line pga pris og det er impregnert: https://blacksheepadventuresports.com/2019/05/03/review-mammut-glacier-cord/ Tauene er pakket i egne tauposer (pakkposer fra jakker) slik Dave Searle beskriver her, tilsvarende for bruk ved redning under kajakkpadling i elv/rock garden: https://blacksheepadventuresports.com/2019/05/03/review-mammut-glacier-cord/ Men det er mye annet som bør kunnes & vurderes rundt ferdsel på bre / skikjøring på bre FØR man også bør kunne redde noen ut fra en bresprekk. Man starter ikke med å lære dette og så annet rundt skiferdsel på bre.

Flere stier til Resasteinen. Den siste tiden har Bestyrerinnen og jeg gått til Resasteinen fra forskjellige startsteder og på forskjellige stier. Det har vært kjekt å gå slik på oppdagelsesferd i det lille området mellom Skjørestadfjellet og Fjogstadveien. Den vanlige turen går fra Gramstad og videre innover veien mor Revholen og så T-merket sti videre mot Resasteinen. Denne har jeg gått nok så mange ganger, og har liksom ikke tenkt på andre muligheter. En eller annen snakket om stien på nordsiden av Skjørestadfjellet, og etter litt arbeid med kartet, fant jeg en rute fra Resasteinen til Skaret og videre tilbake til Gramstad. En flott, men kort tur. Bestyrerinnen ble kjent med «prosjektet» og ble med for å finne stien som skulle gå fra veien mellom Fjogstad og Skaret, og til Resasteinen. Vi fant først en sti som gikk over myra. Den var litt for «bløt» til å være brukenes utenom i spesielt tørt vær. En sti litt oppe på veien mellom Fjogstad og Skaret, var løsningen om startpunktet er parkeringsplassen ved Fjogstad. Dette er i så fall en kort tur på omtrent 5 kilometer. Vi har gått noen ganger over Fjogstadnuten, som regel en tur der vi starter fra Gramstad og gått via Bjørndalsfjellet, over Fjogstadnuten og tilbake til Gramstad. Noen ganger med en liten ekstra-tur om Dalsnuten. På flyene fra Fjogstadnuten og mot Kvitemyr og Revholen, er det god sikt mot Resasteinen. Jeg har alltid lurt på om det ikke burde være en grei sti fra den T-merkede stien mot Resasteinen. I noen omganger har jeg gått innover fra Fjogstad for å sjekke om det var mulig å finne veien opp mot Fjogstadnuten fra nede på myra. Jeg har kommet fram, men uten å finne en god sti. Bestyrerinnen ville på en kjapp og grei tur, og tenkte da på Resasteinen. På vei mot Gramstad, fant vi ut at vi ville forsøke å gå over Fjogstadnuten og så forsøke å finne en sti direkte mot Resasteinen. Vi parkerte på en liten åpen plass, med plass for 7-8 biler, i toppen av bakken fra Gramstad, og gikk opp mot Fjogstadnuten og videre. Omtrent der stien begynner å gå nedover i på svaberg, et lite stykke før, er det en vid slette som heller nedover mot nord og myrene. Vi fant en utydelig sti, som endte ut i mer tydelig sti, som kom fra retning Fjogstadnuten. Denne stien var merket med noen «nødlinger», og endte ut på myra rett ved en stolpe. Stien var helt grei å følge, og da vi fulgte denne , litt i svinger, endte vi opp i bakken under Resasteinen. Oppe i bakken er det et par plasser der stien «forsvinner» på svaberget, men det er bare å fortsette opp bakken. Det går et gjerde som den T- merkede stien går langs – på vestsiden. Piggtråden på toppen er tatt vekk mellom to stolper, og her er det lett å komme over. For vår del ble det lett klatring opp til Resasteinen og så videre til Skjørestadfjellet. Her fulgte vi stien mot flyvraket og rett før dette fortsatte vi bare videre mot nord og havnet på den godt opparbeidete stien nedover mot Skjørestad og «Skaret». Fra «Skaret» er det i fag god vei tilbake til Fjogstad og så er det en liten kilometer tilbake til bilen på asfalt. Totalt ble turen på omtrent 7 kilometer med grei sti hele veien. En flott tur. Vi brukte litt over to timer.

Majavatn er nå Majavatn - (minner meg på et intervju jeg hørte på NRK radion i en nyhetssending - noen som hadde blitt satt av på Majavatn på grunn av ras på toglinja der vedkommende passasjer med utpreget Bærumsdialekt ikke la noe i mellom om hva han mente om stedet.. ) Jeg skal dit å hente noen på togstasjonen kl 20:30 tilfeldigvis, så får vi se hvem som har rett - i forhold til disse varslene... Jeg skjønner ikke helt dette med at man ikke stoler på yr. Syns den værtjenesten har blitt bedre og bedre med årene. Man må være presis mhp posisjonen ja. Jøss... det var spesielt. Lærer stadig noe nytt. Det ser ut som at de kjøpte på grunn av tilgangen på værdata, og det kan hende de legger den ned for å fremme sin egen weathertjeneste, som ikke inkluderer android... Spekulering på en nettside.

Her fant jeg en informativ artikkel: https://www.tv2.no/a/14695684/

I utgangspunktet skal alle bokser som har gjenger passe til alle brennere som skal ha sånne bokser. Men jeg har sett noen klage på enkelte kombinasjoner av brenner og gassboks, så jeg foreslår at hvis du kjøer et gassboks-merke som du ikke har forsøkt før, så tester du at det faktisk virker før du drar på tur. Grunnen til at enkelte bokser ikke går sammen med enkelte brennere er antakelig at vientilen åpnes ved at en pinne i krana som skruse på boksen skal åpne ventilen i gassboksen. Så er det vel sikkert sånn at noen brennere har litt kortere pinner enn andre og noen gassbokser krever litt lenger pinner enn andre, og får du en brenner som har en litt kortere pinne og setter den på en boks som krever litt lengere pinne, så vil ikke ventilen åpne seg. Jeg har aldri selv opplevd dette og egentlig skal alle brennere og gjengebokser gå om hverandre, men som sagt har det hendt at noen har klaget over enkelte gassboks/brennerkombinasjoner. Så igjen: kjøper du et nytt gassboks-merke som du ikke har testet på brenneren din før, test før du drar på tur, så er du sikker.

Eg er ingen breførar, men har no etterkvart nokre timar på bre, hovudsakleg snødekt. Vurdering av mengde utstyr og nedkjøring i/utanfor tau er no ei vurdering for kvar tur. Men det er no vanskeleg å berge kameraten sin utan tau, så har ein vurdert å køyre utanfor tau og noko skjer, kan det no vere formålstenleg med eit kort halvtau på lur i sekken. Akkurat dette med tomanns taulag gjer no at det i utgangspunktet er duka for nokre avvegningar som er annleis enn i eit taulag på fleire. Og som alltid med spm knytt til bre er det umogleg å gje eit fast svar. Dagen, folka, kunnskapen, vêr, føre og breen er variablar som kan gi ulikt svar.

Jeg og broderen hadde en fin tur inn i Børgefjell her for et par uker siden. Det er ganske utrolig å planlegge en tur mange måneder i forveien og ende opp med knallvær 5 dager i strekk. Planen er å gå inn til Jengelen fra Thomasvatn - campe der - og gå rundt i området. Strekket er ca 15 km en vei i et lettgått terreng. 12 mars 2022 Oppstart fra Thomasvatn på formiddagen i et nydelig vær. Hardt føre. Oppsynet har akkurat kjørt inn forsyninger til hyttene der inne så det er også scooterspor, men hardt nok fra før nå. Storelvhøgda er første naturlige pausested - 300 høydemeter over startstedet, men det gikk ganske lett med langfeller. Videre innover Orrekdalen går det greit. Det mimres om både fjellforumtur i samme området, og andre turer i dette flotte fjellområdet. Orrekvatnet Endelig Jengelen med Jengelfjellet i bakgrunnen. Et fin del av Børgefjell Etter at teltene er oppe får vi borret i isen og den er kun 170 cm tykk. Jeg hadde på forhånd vært spent på istykkelsen og om det var nok med en forlenger til teleskopboret mitt, men det viste seg å gå bare bra. Det er ganske greit siden vi kan grave ned 20-30 cm for å finne overvann - lett å fylle kjelene/flaskene med vann. Vi bruker kvelden til å sette ut noen snører. Jengelen er litt lur siden det er vanskelig å se hvor det er grunner, så for å unngå å bore i en stein telter vi ved en skrent der jeg vet det er dypt på nedsiden. 13 Mars 2022 En fantastisk morgen ved Jengelen. Det er mange minusgrader på natta. Etter frokost er det sondering for andre fiskeplasser. Jeg angrer på at jeg ikke tok med et kart som viser grunnene.. Fisk får vi også - noe som denne videoen viser I litt rotete orden kommer noen flere bilder fra området disse 4 dagene... Jengelskardvatnet Mot Kvigtinden - Lesskjukkelen Mot Gaukarn - de store hvite vidder! Jengelhytta rimelig nedsnødd... Kveldstur over mot Blyvatnet og Trøndelag. Godt å sitte i teltet og fyre i primusen og se månen gli forbi glugga Morgenstund samme sted noen timer senere Så er det bare å bryte seg på heimtur. Opp en kneik før det er ned mot Orrekvatnet. Det er her steinhardt føre, og vi må av med skiene i enkelte partier for i det hele tatt komme oss frem. Så er vi tilbake til stedet vi hadde første pause 5 dager tidligere. Ned mot Thomasvatn gikk det smått og vi måtte gå på et isete og hardt spor nedover.