Vinnerliste

Nå har vel forsvaret noen ulike modeller av poser bl a 1pose og 2pose system og det sies vel at du skal overleve (påkledd) i posen ned mot 20-30 minus. Bruker du f eks bare den ene av 2 vil den kanskje ikke holde mål. I tillegg vil luft i bevegelse (kun mesh innertelt) rundt posen føre til ytterligere avkjøling. Alle poser blir i mer eller mindre grad så sammenpresset mot underlaget at isolasjonsevnen blir kraftig redusert. Dette merker en også om en ligger på siden i fosterstilling hvor knær og rumpe presser sammen posen. Knær og rumpe blir kalde. Det blir i praksis underlaget som skal stå for isolasjonsjobben mot bakken så det kan være at noe er feil med underlaget. Når det er sagt er det helt vanlig og veldig lurt å ha med et skumunderlag i tillegg. Det bedrer R verdi og redder natta om det oppblåsbare punkterer. Et tips: Blås opp underlaget og hold det opp mot et lyst vindu eller en lyskilde bak underlaget. Dette underlaget er vel dunfylt og da skal du kunne ane konturer av fyllmateriale og hvordan det er fordelt. Det kan jo være at dun/fyll har klumpet seg sammen eller rett og slett mangler. Det er også slik at du bør ha tom blære og være god og varm før du legger deg. Posen genererer ikke varme, den skal bare begrense varmetapet.

Har padlet packraft (Alpackaraft) siden 2007, utallige elver i Nord Norge, Sverige og Finnland. Har 2 ganger fått en liten rift i bunnduken, aldri punktert selve tuben, til tross for utallige grunnstøtinger. Den ene riften fikk jeg da jeg padlet ned ei laksetrapp av delvis tørr og grov betong. Hadde da bygd opp setet med en ryggsekk, og hadde et brilleetui i sekken, som etterpå var nesten helt flattrykt. Metall mot betong med bunnstoffet i mellom var sannsynligvis det som forårsaket hullet på ca 0,5x0,5 cm . Packraftguru Roman Dial advarer også mot dette, f. eks å pakke kokekar i sekken slik at de ligger ytterst/nederst mot båten. Den andre riften fikk jeg i ei grunn og bratt elv, med tung sekk pakket i baugen, og der jeg gjentatte ganger brukt åra som stake og braut meg løs over steiner. Fikk da en liten L-formet rift på 1x0,5 cm. De siste åra har jeg også begynt å dra raften langs bakken gjennom lyng og delvis stein i stedet for å bære. Den ene raften min har sannsynligvis gått igjennom 3-4 mil på denne måten, har fått noen riper i tubene uten at det ser ut til å innvirke på funksjonen. Vil likevel ikke anbefale dette til de som gjerne vil ta vare på båten i mange år.

Helsport Trolltind Superlight 2 er et lett kuppeltelt som er lett å sette opp. Det rommer plass til en vandrer på 190 cm (på diagonalen). Som telt flest ligger man inne i en gul katakombe og ser ingenting av den flotte naturen på utsiden (eller grizzlyen som kommer i firsprang). Jeg liker å kikke ut, så jeg fikk en lokal båtkalesjemaker til å sy inn båtkalesjevinduer som har 0,4 mm tykkelse. Vekten økte kun med 195 gram og endte på en totalvekt på 1550 gram med stenger og alt. Det ble totalt 7 vinduer på ytter og innerduk. Det 7.ende vinduet ble sydd inn utenfor mesh-nett ventilen. Det går fint å se igjennom, pluss at man sparer noen gram på sy inn vindu på innerduken.. Vinduene er sydd inn med doble sømmer. Det kan og vurderes om de skal legges tynn dobbeltsidig tape mellom vindu og duk for ekstra vanntetthet. Når man pakker sammen teltet er trikset å legge alle vinduene oppå hverandre som en stabel med pannekaker, rulle sammen, og dytte inni teltposen. Da får ikke vinduene knekk. Hilsen fra Varangervidda!

Hei alle sammen, dette er mitt første innlegg på forumet. Kjøpte mitt første telt barents trollheimen til 7300kr synes det var en god pris. Lite info på forumet om teltet. Så lenge på helsport fjellheimen med god plass innvendig, kona syntes lofoten hadde fin inngang med ekstra åpning i front. plutselig dukket barents trollheimen opp som er en modell som har begge løsningene, tror jeg blir fornøyd.

Hejsan alla, Jag funderar på att gå en tur på skidor från Svukuriset till Grövelsjön via Revlingsjöan -> Forborgen -> Lilla Grövelsjön -> Salsfjellet (Linnés veg 1734). Jag vet att detta är en omärkt sommarled, men är det någon här som har gjort den på skidor med pulka? Jag har såklart karta och kompass med mig och kan navigera. Är mest undrande om terrängen är ok för skidor och pulka. Mvh, Jens

Husk også at posen må snøres skikkelig rundt ansikt og evt nakkekrage hvis det er det. Ellers blir det som å bo i et varmt hus men med vinduene åpne, da blir det ikke varmt inni huset likevel.

Greit å være oppmerksom på at R-verdien må sees på som veiledende heller enn fasit, særlig frem til relativt nylig (ca. 2020). Tidligere var det meg bekjent ingen felles standard på hvordan denne R-verdien ble målt, og ulike produsenter kunne derfor operere med ulike målemetoder (og dermed ulike resultater). I tillegg vil man for et tykt oppblåsbart liggeunderlag får et større konveksjonstap dersom man ligger uten beskyttelse fra yttertelt, særlig hvis det er litt vind, ettersom sideveggene på liggeunderlaget vil bli eksponert for mer bevegelig og kald luft enn inne i et telt hvor lufta står "stille", i tillegg til at lufta inne i underlaget vil omrøres når man beveger på seg. Dette gjelder også for soveposen som et utgangspunkt, med mindre den er vindtett. Dette er forsåvidt en av grunnene til at man legger vindsperre på utsiden av isolasjonen i yttervegger på hus. Et lite sidespor: i tillegg er det slik at R-verdien gjerne vil bli noe redusert ved økende fuktinnhold i lufta (men relativt neglisjerbart for dette formålet). Kald luft holder på mindre fuktighet enn varm luft, og man vil derfor få en høyere relativ luftfuktighet (RF) inne i underlaget når temperaturen synker. Dette er grunnen til at man bør lufte ut oppblåsbare liggeunderlag etter bruk, da man kan få kondensdannelse og mugg inne i underlaget. Et oppblåsbart liggeunderlag som ligger rett på kald snø/innertelt vil nok derfor være mer utsatt også for slik problematikk enn et som ligger oppå et skumplastunderlag, selv om man i teorien vil føle seg varmest med skumunderlaget oppå det oppblåsbare. Og dette er vel også hovedgrunnen til at man ikke bør blåse opp liggeunderlag med luft som har vært en tur innom lungene først. Mye av dette blir i grunn ganske analogt med hvordan man regner temperaturfordeling gjennom en yttervegg på et hus, så man lærte tross alt noe nyttig på universitetet også 🤓 Et annet punkt som jeg ikke ser nevnt er størrelsen på soveposen: en for stor sovepose vil også gjøre at man føler seg noe kaldere, ettersom det er mer luft (og materiale) som må varmes opp av kroppen. Om man er 175 cm lang vil det derfor ikke være gunstig å ha en sovepose på 215 cm på vinteren, for å sette det på spissen. Ellers er jo et annet tips når man skal sove ute på vinteren å være litt i aktivitet rett før man kryper ned i posen, slik at man får i gang varmeproduksjonen i kroppen litt før man tar av seg klærne. Da kommer man fortere opp i komfortabel temperatur i soveposen uten at kroppen trenger å varme opp masse kalde klær i tillegg til soveposen fra en hviletilstand. Da er det ikke snakk om aktivitet som gjør at man svetter, men sånn at blodpumpa kommer litt opp i turtall

Nei trenger ikke det. Hvis ute uten telt så har det det under for beskyttelse. Ikke så ofte jeg legger det under inne i telt. Men jeg har alltid Bamse med på tur da jeg bruker det til å sitte og ligge på.

De posene er kanskje grei til frysepunktet, men en ny Mammut MTI-5 for eks. vil holde deg varm ned mot -20 under rette forhold. Tilbud hos fjellsport til 2000kr, god pose om du sover på ryggen. Bruker selv for tiden en Isbjørn pose pga. mer åpen hette som er fint når man heller vil sove på magen. Bærer ofte til meg og 2 unger i én sekk, så da holder vi oss til temperaturer som ikke krever 3-4 kilos sovepose. Dunpose som tåler 0 grader får du fra kiloen og nedover, alt etter hvor mye penger du vil bruke.

De fleste har nok med celleplastunderlag i tillegg til oppblåsbart og da liggende underst som en sikkerhet slik at man kan sove videre om det oppblåsbare skulle punktere. Når jeg er på tur med mine to barn har jeg alltid med tre oppblåsbare og tre celleplastunderlag typ Bamse eller Thermarest Sol. Veier ikke stort og surres fast utenpå sekken.

Ser du allerede har gått for Atom SL, men hvis andre også skulle prioritere vekt og størrelse vil jeg foreslå Anfibio Nano SL. Har denne selv og er veldig fornøyd, den er meget stabil i vannet og med påmontert finnefeste er den gull til fiske/dorging langt til fjells. Veier 910g inkl finne (85g), brukes sammen med padleåren Anfibio Fly (440g) og oppblåsbar flytevest (280g) - til sammen utrolig kompakte 1630g. Har lagt ved bilde under av utstyret for en 5-dagerstur. Liggeunderlaget (7mm tykt, veier 100g) brukes som sete.

Gjorde en uformell test med setup av Big Agnes Tiger Wall HV UL2 ved kysten av Rogaland. Det var sterk kuling med liten storm i kastene (20-25ms) så det skulle passe i forhold til hva som er grensen for hva jeg vil sette opp et hvilket som helst telt i vindmessig (setter alltid opp i så mye le som mulig men det er jo ikke alltid mulig å beregne været i fjellet for eksempel). Bardunen på fotenden ble ikke satt opp - så det er ytterligere forbedringspotensiale. Spurte Big Agnes om hva de mente var beste måte å sette det opp på og hode enden mot vinden var best i forhold til stabilitet. Å sette opp et slikt telt blir jo litt annerledes enn et "skandinavisk" type telt hvor inner og ytter er i ett, så det tar mer tid/knot under disse forholdene. Når det er sagt så er det ikke så ofte jeg setter opp telt hvor det er liten storm i kastene Og inni er det jo et HAV av plass i forhold til mitt Helsport Ringstind Superlight 1-2 som veier omtrent like mye ferdig pakka. Trenger jeg egentlig så mye plass eller kan jeg gå ned til ett Tiger Wall eller Copper Spur UL1.....tiden vil vise. Link til selve teltet her.

Legg merke til at trådstarter ikke har lagt inn noe mer.

Kan og hive meg på anbefalingen om Trangia 27/25-serie. Meget stødig pga lavt tyngdepunkt, og er sikker å bruke. God varmefordeling under steikepanna er og noe jeg liker med dette oppsettet. Kjøper man 27-serien og syntes at steikepanna er litt liten, så passer steikepanna fra 25-serien i støttene på vindskjermen på 27-serien. Den komboen har hvertfall blitt min favoritt når jeg skal ha med hele settet

+1. Jeg synes 27-settet er perfekt for 1-2 personer, spesielt om det du skal kokkelere ikke behøver så veldig store kjeler eller stekepanne. Settet tar vesentlig mindre plass i sekken enn 25-serien. Du får også settet MED gassbrenneren i enkelte nettbutikker. Og som du sier så kan man fint bruke Trangia stormkjøkkenet med multifuel-brennere også (det har vi mange tråde på her inne), men det er i mine øyne et helt annet tema og kanskje mer for "viderekommen" bruk. Ikke alt behøver å være så komplisert. Jeg forstår godt om trådstarter kan bli litt avskrekket basert på diskusjonene som går i tråden : ) Mitt Trangia 27 for bildeinspirasjon, her med gassbrenneren:

Men går hun alene, eller vi snakker om en voksen og ett barn, så holder nok et sett fra Trangia 27 serien. Samme sak bare litt mindre gryter: to gryter à 1L i Trangia 27 serien, mot en gryte på 1,5L og en på 1,75L i Trangia 27 settet. Stekepannen er 18cm i Trangia 27 serien, 22cm i Trangia 25 serien. En annen fordel med Trangia kjøkkenet er at om man ønsker å dra på tur i litt kuldegrader, så er det flere multifuel/bensinbrennere som kan tilpasses Trangia kjøkkenet. Har man først tilpasset en slik til Trangia kjøkkenet, så festes den jo likt som gassbrenneren vi har snakket om. Veldig enkelt med andre ord. (Dette vet du alt om @dsk, og alternative brennere nevnte du jo, men jeg skriver egentlig nå for @Friluftspia :-)

Beste rådet her. Gå for det tryggeste og beste stormkjøkkenet i Trangia 25-4 f.eks. Sparer mye gass også. Jeg er særs opptatt av vekt på min sekk, men velger likevel alltid Trangia sitt stormkjøkken på mine 2-3 ukers fisketurer i sommerhalvåret, selv om det veier mye mer.

Toppmonterte gassbrennere er et alternativ. De er lett å ha med seg, fin til å koke opp vann/kaffe etc, men ikke alltid like lett å lage mat over. kan fort bli litt ustødig, men det beror jo på behovet; hva som er viktigst for deg, som å bære lett eller flere mulighet for kokkelering, og ikke minst hvor mange du skal lage mat for (deg alene, to, flere?) Ulempen med toppmonterte brennere er som sagt bl.a. at de kan virke litt ustødig, avhengig av hva du plassere på topp (størrelse på gryter smale eller brede, høye eller lave osv). Såkalte slangbrennere har den fordelen at de er stødige og på en måte også sikrere. En toppmontert brenner bør du for eksempel være forsiktig med å plassere på innsiden av en vindskjerm da gassboksen kan bli for varm (noen produsenter advarer mot dette i brukanvisningen). En slangebrenner som står på bakken kan du derimot sette en vindskjerm rundt, da gassboksen - som er koblet til slange kan stå på utsiden. Risikere ikke overoppheting da. Dette var to hovedgrupper. I tillegg her du en kategori med topp-monterte "hurtigkokere", som for eksempel de av merket Jetboil. Her får du både brenner og kjele i ett. Veldig effektive disse, men ikke godt egnet til så veldig mye annet enn koke opp vann/drikke, og ikke alltid like stødig i bruk osv. Det alternativet jeg vil anbefale finner du i kategorien som gjerne blir kalt stormkjøkken. Et Trangia kjøkken med en gassbrenner til er et umerket valg. Da får du både gryter og brenner som monteres i en vindskjerm og derfor gir bra ly for vinden. Er ikke den lettelse løsningen, men når alt kommer til alt kommer du fort opp i den vekten uansett dersom du skal sette sammen ditt eget sett av brenner, vindskjerm, gryter/kjeler osv. Men det kommer som sagt helt an på behovet. Om du går for et Trangia kjøkken kan du enten velge å kjøpe ett som kommer med Trangia sin egen gassbrenner, eller heller kjøpe bare selve kjøkkenet og så satse på en gassbrenner som er veldig lik Trangia sin, men som mange syns er like god og om ikke bedre (og billigere!). Denne: www.magasinet.no/gassbrenner-til-trangia-stormkjokken For å en oversikt over Trangia sine stormkjøkken anbefaler at jeg du titter litt her: trangia.se/produkt-kategori/trangiakok/ Men om og når du har bestemt deg for modell så selges dise av flere webshoper i Norge, også i mange lokale sportsbutikker (men gjerne litt dyrere der). For tilbudet på nett med priser kan du f.eks. se her: www.prisjakt.no/c/kokeapparater?brand=4244. Om du går for et Trangia kjøkken anbefaler jeg du kjøper ett i Hard Anodisert (HA) Aluminium, de er litt lettere å holde ren enn de blanke i aluminium. Trangia kjøkkenet var i utgangspunktet lagget for spritbrenner, og den følger vel med alle slike kjøkken i dag. Disse er det mange som fortsatt fortrekker å bruke, også jeg - men jeg bruker da også løsningen med gassbrenner som jeg anbefaler her. Her er noen video er fra ei som åpenbart liker sitt Trangkjøkken (litt synd at hun kun viser de blanke aluminium modellene): Which Trangia stove to buy: www.youtube.com/watch?v=N5yJqxMVhfI 40 Trangia Tips: www.youtube.com/watch?v=jLYgX77c_bI Best Trangia accessories: www.youtube.com/watch?v=Ztb2DoI5V18

Thansen har 6stk 31cm plugger til 149,- Disse er rødelokserte og synes godt, like solide som Helsport pluggene. Lengden på pluggen er bare et problem om snøen ikke er dyp nok, elles kan de være lange. Men da blir bulk og vekt større. Fasthetsgrad i snøen spiller også inn. Jeg liker helst lange plugger som settes inntil teltet. De må setted på skrå og ca 45°, de må også stikke opp av snøen så webbingen har noe å sitte i. Er snøen løs kan 30cm være korte (tramper du først og har tid til å vente setter snøen seg). Til barduner er 30cm nok, har du en snor på midten (slik bildene av enkelte plugger viser), kan du feste bardunen der og trampe pluggen så langt ned i snøen du vil. Du kan også feste bardunen direkte i hullet. Fjellsport har "Sydvang" 42cm snøplugger (utsolgt).