Vinnerliste

I dag så har jeg vært med på å sjøsette Nordlændingen. Det er en nordlandsbåt av typen storfembøring på 49 fot. Bygd i 1997, med råseil på 58 m2 og toppseil på 14 m2. Den eies av kystlaget Salta i Bodø. Seilingsprogrammet har vært omfattende, tidligere så har den seilt til Shetland, Orknøyene, Irland, Brest, Åland via Gøta kanal, og helt til Istanbul. Den har besøkt totalt 24 land. I fjor så så var naustet ferdigbygd, det ligger ved det nasjonale Jektefartsmuseet i Bodøsjøen, ca. 4 km fra Bodø sentrum. I dag så skulle den ut på havet, hvor den hører hjemme. Det var stort oppmøte og mange hender som bidro med sjøsettinga. Så det gikk fint. Etter sjøsetting så spanderte Jektefartsmuseet rømmegrøt. På tur ut: Sterke menn og damer: Her kommer den: Halvvegs ute: Liten hvil mellom tunge tak: Litt til: Enda litt til: Snart kommer floa og fikser resten: På dekk er oppsangeren som ledet dyttemannskapet. "Hiv og hal". Han heter Ulf Mikalsen og er båtbygger på Kjerringøy: Lasting av ballast. 3,5 tonn med stein må til for at skuta skal være stabil: På avstand: Det nasjonale Jektefartsmuseet som er like ved. Det huser blant annet jekta Anna Karoline fra 1876. Verdt et besøk dersom dere er i Bodø. For Bodø er mer enn bare Saltstraumen og god fotball:

Eneste mulige årsaken jeg kan tenkte meg må være at hun var veldig glad for å få ham ut av huset.

Går fint å sage karbon stenger med baufil. Surrer 2 runder med maskeringsteip før jeg kutter . Bilde av det som skal bli min nye teltstang. Ca 90 gram før strikk og endestykket. 140cm lang av 12mm karbon rør. Sjøtestykke av 10 mm rør ca 7 cm stikker ut.

Ikke vet jeg, men lappen i lokket er fra Optimus' kontor i California. Høres rart ut om hæren i Jugoslavia handla sånt i Junaiten. Men det spiller vel mindre rolle hvor en ubrukt primus ikke har vært brukt Grattis, og håper du får den snart!

Kan og hive meg på anbefalingen om Trangia 27/25-serie. Meget stødig pga lavt tyngdepunkt, og er sikker å bruke. God varmefordeling under steikepanna er og noe jeg liker med dette oppsettet. Kjøper man 27-serien og syntes at steikepanna er litt liten, så passer steikepanna fra 25-serien i støttene på vindskjermen på 27-serien. Den komboen har hvertfall blitt min favoritt når jeg skal ha med hele settet

Claus Helberg var heldig: kona pakket sekken hans. Vet ikke om hun skrev lister.

Da gikk jeg for en Kipara Char 265 og er veldig fornøyd med båten! Har en kompis som samtidig kjøpte seg en Mrs XL så vi har fått byttelånt og fått et bra førsteinntrykk av båtene/pakketilbudene. Den største forskjellen er helt klart bredden på båtene. I Mrsen får man litt press på hoftepartiet mens Kiparan er mer romslig, men igjen så glir mrsen litt bedre på flatt vann virker det som. Ellers er sprut trekket mye(!) bedre på Mrs, lettere og feste og muligheter for å ta av. På Kipara er det litt mer knot å feste det godt da det sitter oppå batongen. På Mrs sitter det litt mer på siden så man får tightet det litt mer. I tillegg så danner det seg litt mer dammer rundt kiparaq sitt spruttrekk, det er litt vanskeligere å feste det tight. Mrs har en god patent for å tighte det opp. Årene: Den man får med i Kipara sin pakke er temmelig kjip... Den føles rett og slett litt leketøy ut. Så man kan forvente å legge ut et par tusen ekstra for en tilsvarende til den Mrs har i sitt pakketilbud. (noe som gjør at prisforskjellen blir litt mindre: Alt i alt: Sykt bra båter av høy kvalitet som vi kommer til å få mye glede av! Jeg er godt fornøyd med min 265 (litt misunnelig på mrs sitt spruttrekk), men størrelsen er perfekt og det virker ikke som mye båt er et stort problem med tanke på manøvrering og bæring. Takk for alle tidligere tips i denne tråden!:)

Er ikke noen ekspert på 8R selv om jeg har en selv. Men har lst lit om de. 8R kom vel sendt på 50 tallet, tok over for 8. Var i produksjon til rundt 90 eller så. De første versjoner hadde nikkeltank, senere kom messing. Så har de hatt litt forskjellige ratt. Noen vanlig ratt som på 111 og liten skiftenøkkel montert inne i kassa. Så er det ratt med multinøkkel slik som den du har. Som 111 hadde tidlige versjon logo preget i lokk, senere modeller har klilstremerke. Tror din er fra siste del av 70 tallet til ca 90. Det er neppe en sovjet klone da de jeg har sett der hadde grå eller sort kasse og nikkel tank, som regel sort ratt med kyrilliske bokstaver. De lagde nok litt forskjelig versjoner der også. Synes ikke min bråker så mye, mer enn gassbrenner men mindre enn f.eks Primus Omnifuel. Det går å få løs silencer til de, det finnes også eget brennerhode som er stillebrenner. Det er ikke orginalt, mulig noe sovjetproduksjon. Disse finnes innimellom på ebay. Det går og få tak i minipumpe men de pleier koste en del, trenger da og et annet tanklokk. Jeg har det til min og bruker den en del faktisk. Er nok primusen jeg bruker mest i løpet av ett år. liten i størrelse så til kaffekok og enkelt matlaging er det den som er med på dagsturer for det meste. Den har litt lavere effekt enn f.eks 111.

Same brennerklokke og spreieplate som Svea 123R. Lydnivået er så lågt at du brenn av deg håret dersom du skal vera nær nok til å få hørselskade. Brennaren er så mykje enklare (enklare forvarming og oppfyring med 1 kontra 2 fyrstikker) å bruke orginalt enn med stillebrennartopp, at eg ser ingen grunn til å bruke det siste. Brennaren vert også mykje meir følsom for vind med stillebrennartopp. Alderen finn du truleg påstempla på innsida av kartongen.

Jeg opplever at lyden allerede er såpass lav originalt satt opp, slik at når Quietstoven var på, så hørte jeg den knapt ikke når den brant og det var litt vind. Så da foretrekker jeg å høre helikopterlyden (som jeg synes er sjarmerende) slik at jeg vet at den brenner og sånn cirkus hvor mye pådrag det er på brenneren. Dog har jeg forstått det slik at det er forskjell i hvor mye Svea'ene bråker. Av mine to, så har den siste jeg kjøpte mindre lyd enn den eldste, i hvert fall mindre helikopterlyd.

En gammel plan blir endelig gjennomført. Det er enkelt å gå tur på kartet, og jeg har en stund fundert på om det ikke ville være en passe tur å gå fra parkeringsplassen i Tovdal og til Steinkjerringå og videre «nedover» mot litla og store Vandavatnet for så å returnere til bilen. Jeg hørte om denne turen da jeg snakket med en kar, som også var på tur i området samtidig med meg. Det har liksom ikke blitt tid eller anledning til en slik tur. For et par år siden, gikk jeg fra Holmavatn og rundt Vandavatnene og tilbake til Holmavatn, og syntes det var en flott – og lang – tur. Det kunne i hvert fall passe med denne turen snart. Brodere, Bjørg, Bjørg Marit og jeg, snudde oppe i bakken mot Synesvarden i uka. Vinden var en frisk bris og temperaturen under null. En dårlig kombinasjon. Det var derfor på tide å tråkke opp den turen vi ikke fikk gått. Jeg tok derfor opp til parkeringsplass i Tovdal, og startet mot Synesvarden. Været var et helt annet denne dagen. Blå himmel og lite vind, men fortatt var det bare noen få grader over null. Mot Synesvarden var det noen plasser der trekken ikke fikk tak. Med sola midt i mot, ble det varmt, og jeg vurderte å hive fleecen. Jeg var ikke i tvil om at fleecejakken måtte være på da jeg igjen kom ut i trekken. På vei nedover mot Steinkjerringå, ble det til at jeg bestemte meg for å gå om Vandavatnene. Det var litt frost i bakken. Myrene var helst harde, og det var stor sett tørr overflate, og inne i skogen var det skikkelig frost. Nærmest perfekte forhold for denne turen. Det kan være en del våte partier, og inne i skogen er det ofte bløtt. Ekstraturen er noen kilometer, og selv om turen går på god traktorvei et godt stykke, veier resten opp. Det er en flott tur i et terreng som nå nesen er borte. Stien slynger seg mot Gauleiksvarden. Her gjelder: følg rygg gå tørt. Stien går fra rygg til rygg, selv om det er en omvei. Ved Gauleiksvarden måtte jeg bestemme meg for hvilken vei jeg ville ta tilbake til Tovdal. Det ville være kortest å gå mot Steinkjerringå og så mot Synesvarden og videre mot bilen. Litt lengre ville det være å ta mot Holmavatn og så mot Synesvarden. En omvei på et par kilometer. Denne dage, og det var en flott dag, valgte jeg den lange veien. Det gikk ikke like fort oppover mot Synesvarden som da jeg småløpte nedover mot Steinkjerringå, men jeg kom da fram – i et jevnt sig. Det underlige var at jeg ikke så folk. Det kom to jenter i mot tidlig på¨turen, og jeg så en kar som for mot Synesvarden i full fart. Ellers var det tomt. To biler på parkeringsplassen ved Holmavatn var alt. En ensom tur, men grei for det. Det siste strekket fra Synesvarden mot Tovdal, gikk litt sakte. Selv om stien går i en slak bakke nedover, hadde jeg ikke mer å gi, og tok det ganske forsiktig for ikke å tråkke over. Ved bilen fortalte klokka meg at jeg hadde vært på tur i omtrent fire timer. Det er litt mer enn det jeg vanligvis går. Jeg var likevel ikke helt tom. Det ville være mulig med flere turer i uka. Turen var på omtrent 16-17 kilometer, og som langtur var den helt grei.

Har bare vært i området inntil Hårteigen (som du bør svinge innom), og det er lett og fint terreng. Gode sjanser for diverse blodsugere i juli. En sekk på 35 kg ville for meg kreve et mindre mirakel om jeg skulle komme over en mil første dagen. 9 km andre dagen, 8 km den neste... Selv om du er i mye bedre form enn meg, så vil det muligens være verdt å se litt på hva du pakker i sekken. Hva er det som veier så mye? Det kan bli varmt, så noe lett og luftig tøy kan være gull verdt.

Heisan! Jeg liker å ha et par gummistøvler stående. Vanntett, sleng føttene oppi og trask på tur i all slags terreng. Spesielt i overgangene mellom vinter og vår, eller høst og vinter når alt er bare søle og kliss og likedan. To par sokker og du holder varmen. Trask gjennom myr og søledam, bekk og morgenvått gress; labb i vei. Ikke noe slit med impregnering eller puss. ...bortsett fra når det går hull på det gode gamle paret da... MEN: jeg er tverrplattfot, bred over foten bak tærne, lilletåa stikker nesten like langt frem som stortåa, og med smale ankler. Å finne en gummistøvel som passer er som å lete etter nåla i høystakken. Har sjekket den modellen jeg har brukt lenge, men det ser ut som om produsenten har bestemt seg for å endre passformen. SÅ: Er det noen som har anbefaling til støvler som er gode å gå i, og som kanskje kan passe til rare føtter?

Hehe, denne var vel egentlig tenkt som en PM og svar til meldingen du sendte meg tidligere 😉 Det går fint. Quietstove silencer'en får ligge i standby litt til

Muckboot! (type høy) Om de passer rare føtter skal jeg ikke si så mye om, de passer mine føtter Jeg har brukt mine hver eneste dag i 1,5 år vinter som sommer og har sikkert gått 200 mil i dem. Nå har det gått hull ved hælen, men tror jeg skal lappe dem og satse på at de går 200 mil til.

Hei, bruker også Viking Trophy og er fornøyd. Har selv litt «sære» føtter så er veldig kresen på fottøy generelt. latitude

Sånne skjønnhetsskrammer blir det uansett. Det vil du ikke merke. Mitt Bergans Extreme har minst 70 netter på seg uten at de ripene og skrammene den har fått av å bære den på sekken igjennom skog og kratt har noe å si.

Søk på Kynna. Snill tur. ligger en del info på nettet.

Tatt ut ei uke ferie i mnd skift mai/juni og planlegger en tur på 7 til 5 dager. Målet er å få tatt den på 4-5 dager, slik at jeg har litt å gå på i forhold til hvile før jobb. Alltid greit med en lør/søndag til å ligge på sofa i halvsøvne, glo på netflix etter 3-5 shot whiskey og et par øl uten å ha dårlig samvittighet (noe å se frem til når jeg er på tur). Pluss jeg har et par dager som sikring. Jeg planlegger ha 10 - 15 kg sekk, jeg fokusere også på forflytning og tenker at 90 - 120 km i forflytning er et greit mål på denne turen. Skal gå kjent løype med muligheter for ny trasse om vær og snøforholdene tillater det. Nå skal det sies at min pakningsplan også inneholder to stk kløv til bikkjene på 5 og 7 kg. Halve meninga med denne turen er også for å trene bikkjene på kløv, så kløvene inneholder også en del utstyr som jeg slipper å ha med i sekken, eller som jeg flytter over etter hvert som kløvene blir lettere. Det går en del bikkje mat og ekstra snacks til de. Men jeg har funnet ut at 15 kg sekk maks er ideell vekt for min del, både kort og lange turer i kupert terreng med bikkje. Mye hjelp å få fra bikkje mth bæring, men det krever også at jeg har mye fokus på bikkjene mens jeg går, spesielt trekkvillige og når de setter seg fast med kløvene osv. Kan også bli veldig utfordrende de første dagene med sau på beite. Husk at det er båndtvang i juni/juli på Hardangervidda og midt i smørøyet i villreinensområde. Det kan være utfordrende og tøft å gå med tung sekk og bikkje i band.

Haldenvassdraget

Jeg synes også, som flere her at 35kg virker som veldig mye i forhold til lengden på turen. Vekten er kanskje ikke noe problem for fysikken din, men om du kommer ovenfor snøpartier hvor snøen så vidt bærer vil du nok banne over å ha såppass tung sekk på ryggen. Det kan fort bli en ekstremt tung tur. Om du sikter på å ta turen ute i juli (og ikke tidlig juni) så er nok ikke dette et relevant problem. Ta en titt på de historiske dataene på https://www.senorge.no/map så kan du danne deg et bilde av ca. hvor forventningene bør legges i forhold til snømengder. Et utstyr/bekledningstips som kanskje vil være utslagsgivende på vekten i sekken din: Du trenger knapt noe skift på en lengre tur som dette. Det er kanskje der jeg ser det tas med mest unødvendig om man ikke har gjort det før (selv skyldig). Har du to stk trøyer/t-skjorter i ull/ull-mix, en ull-longs og en tykkere ullgenser så har du bekledning til både vandring og "campliv". 1 ekstra ren ullboxer er heller ikke å forakte, så har du noe å glede deg til midtveis på turen

Ta en titt på Fjorda også, ikke elv, men det krysser greit av på lavterskel. Kano kan leies hos https://vestland-kanoutleie.no/, om nødvendig.

Det kan være mye vann i bekker og elver på den tiden, sjekk om det er broer på ruta og om de er helårs- eller sommerbroer - og når disse da blir lagt ut. Ville ikke prøvd å krysse en flomstor elv da, med hund, hvis det er en kryssing der DNT har vurdert at det skal være bro. Hvor mange dager har du tenkt å gå? Terrenget der er kupert, så fremdriften avhenger bl.a. av om du går på sti eller fritt i terrenget. Jeg synes 35 kg høres veldig mye ut, trenger du alt det utstyret? Lykke til med planlegging og gjennomføring!

ikke testet den selv enda, men er flere i jaktlaget vårt som bruker Viking Trophy sine støvler, gode å gå i selv etter mange timer, også sitter den godt rundt ankelen.

Takk for tips, skal sjekke ut. Eneste er at jeg ikke er på jakt etter vinterstøvler...

Jeg har et par finske Nokian Nali som har en romslig passform og er varme og gode om vinteren. De er tunge, så tunge at du sikkert kan slå hjel en elg med de. Tuura kan og være et alternativ, tror disse har lignende passform, men har ikke prøvd sistnevnte.

Du trenger ikke å bekymre deg for pumpelæret. Disse har ikke pumpe.

Ikke kjent med ruta, men jeg tenker også at snø blir det store spørsmålet. Det er mye snø på vestsiden av vannskillet og lite snø øst. Snøen kan ligge langt uti juni/juli. Går du et par uker før kan snøen bære ganske bra, men senere med varmen og snøsmeltingen gjøre at det blir vanskelig å gå på snøen. 1000 m.o.h alltid usikkert juni og begynnelsen av juli. Noen ganger er går det, mens andre ganger må du vente til midten av august. Terrenget på denne delen av vidda mener jeg nokså kupert og steinet, så tung sekk kan være en utfordring selv med etapper på 10 - 15 km. 35 kg høres mye ut, spesielt om du ikke har erfaring med å gå med tungsekk over lang periode. Min er erfaring er at en tungsekk kan fort drepe turgleden og man finner fort ut at man ikke har bruk for alt man drasser på.

Mammut Nordwand Advanced. Har regnbukse i samme serie som jeg er fornøyd med. Kjente igjen glidelåsdrageren. Lappene over logo er kun for å ikke reklamere for merkene.

Då har jag modifierat Notchen. Alla delar är köpt på Addn*ture för några 100-lappar. 2 x CAMPZ teltstolpe i aluminium med 8,5 mm ermet sett 4 x CAMPZ endestykker av aluminium for Arch Poles 8,5mm sett med 2 Först mätte jag kolfiberstången i inches (eftersom den är amerikansk). Sedan tog jag reda på hur lång änden till stoppunkten på ändefästet var. Mätte upp på aluminiumstången hur lång den behövde vara och sågade den till rätt längd. Elastisk lina genom bägge stänger och et violá! Såklart lite tyngre än originalet, men nu kan jag packa den liggandes. Den går att komprimera ännu mer än det som syns på bilden då det puffade upp sig så fort jag släppte packpåsen för att ta bild. Räknar med att det finns ännu lättare alternativ för den som är gramjägare.

Fotball har jeg null interesse for. Så hvis han er fotballspiller er jo det forklaringen. Hvis man mener folk er langt inne i en hule fordi man ikke ser på fotball, så har man ett temmelig spesielt forhold til fotball 🤣🤣🤣

Angående telemark; Telemarksutstyr blir fort temmelig tungt å gå med for unger, så det kan være demotiverende. Sønnen min var 140 cm og 33 kg da vi gikk topptur i fjor, og utstyret veide ca. 6,5 kg, men det finns også _litt_ lettere utstyr. Han klaget ikke, men var vel ikke helt fornøyd med at jeg var minst like rask som ham (han er sprek). Ja, langfeller er det vanlige alternativet på telemarkski for topptur og hvis de er brede så kan man gå opp nesten hva som helst, men bortover er det trist. Skiene har ikke spenn så glien blir antagelig også dårlig med smurning. Kroppslengde eller litt under er et godt utgangspunkt for telemark-/alpinski. Det finns forresten store mengder 75mm telemarksutstyr på finn.no, ofte rimelig. Voile Switchback er en super toppturbinding, alternativt Hardwire 3-pin eller kanskje Rottefella 75mm med kabel. Sønnen min har også brukt utstyret til å kjøre i alpinbakke.

Vi benytter samme skia, men med 75mm bindinger til våre kids. Vi har bøyler til Voilebindginen også, men bruker den sjelden. Gutten på 12 har nå Rottefella sin 75mm, mens jenta på 11 arvet hans Voile 3pin ski og er stolt over å ha profft utstyr som oss. Det er jo fantastisk lette og gode ski det der! Vi tenker å flytte bindingene over på lengre ski etter hvert, alternativt å selge ski/sko/binding som en pakke når den tid kommer. Det har vært litt vanskelig å få tak i små nok 75mm skisko - men det er historie nå. Våre unger går ikke topptur i den forstand, men mestrer skiteknikken ganske godt. Vi er like mye utenfor løype som i løype. Vi har kortfeller til de, og. For oss har disse skitypene for ungene vært et godt kompromiss, men som nevnt er vi ikke så proffe som det dere er.

Jeg vil påstå at det skal ekstremt mye vær til for at det skal være nødvendig. Til vanlig turbruk i Norge ser jeg ikke at det er nødvendig, men deg gjør jo at teltet tåler mer vind og større snølast. Til ekspedisjonsbruk i ekstreme områder blir det kanskje noe annet. Når det er sagt kan det bli i ille nok på Hardangervidda i Januar. Tror uansett ikke jeg kommer til å investere i ekstra stangsett til mitt Svalbard 3..