Vinnerliste

I dag så har jeg vært med på å sjøsette Nordlændingen. Det er en nordlandsbåt av typen storfembøring på 49 fot. Bygd i 1997, med råseil på 58 m2 og toppseil på 14 m2. Den eies av kystlaget Salta i Bodø. Seilingsprogrammet har vært omfattende, tidligere så har den seilt til Shetland, Orknøyene, Irland, Brest, Åland via Gøta kanal, og helt til Istanbul. Den har besøkt totalt 24 land. I fjor så så var naustet ferdigbygd, det ligger ved det nasjonale Jektefartsmuseet i Bodøsjøen, ca. 4 km fra Bodø sentrum. I dag så skulle den ut på havet, hvor den hører hjemme. Det var stort oppmøte og mange hender som bidro med sjøsettinga. Så det gikk fint. Etter sjøsetting så spanderte Jektefartsmuseet rømmegrøt. På tur ut: Sterke menn og damer: Her kommer den: Halvvegs ute: Liten hvil mellom tunge tak: Litt til: Enda litt til: Snart kommer floa og fikser resten: På dekk er oppsangeren som ledet dyttemannskapet. "Hiv og hal". Han heter Ulf Mikalsen og er båtbygger på Kjerringøy: Lasting av ballast. 3,5 tonn med stein må til for at skuta skal være stabil: På avstand: Det nasjonale Jektefartsmuseet som er like ved. Det huser blant annet jekta Anna Karoline fra 1876. Verdt et besøk dersom dere er i Bodø. For Bodø er mer enn bare Saltstraumen og god fotball:

En liten rapport från skitur i Finnmark. Med mig på turen hade jag Martin och Majja, som är två fina och starka Alaskan huskies. Vi startade den 11 dagar långa turen i Tana (Masjok) och avslutade i Skoganvarre. Vi sov mestadels i tält, men hade också två nätter på Levajok fjellstue, när vi väntade på bättre väder. Vädret var ganska varierat. Vi hade flera riktigt fina dagar, och en del dagar med mycket vind och snöfall. Totalt hade vi tre dagar då vi inte kunde skida, på grund av dåligt väder. För det mesta följde vi skoterleder, och ett stycke följde vi Finnmarksløpets spår. Vi hade också några sträckor där vi gick ospårat. Totalt var det drygt 200 km, och vi hade en genomsnittsfart på cirka 7 km/h. Det var ett tag sedan jag gjorde en sololångtur, och nu kände jag att jag vill testa min kapacitet och komma in i min egen goda turrutin. Det fungerade bra, och jag är stolt och glad över vad jag och hundarna klarade. Att vara på solotur är för mig är mycket av en meditativ upplevelse, där jag får en djupare kontakt med mig själv och naturen, och verkligen kan finna roen. Men det är också en tid för att tänka på och sakna nära och kära. Nästa tur blir nog tillsammans med en vän. Kanske du har lust att följa med? 17.mp4

En gammel plan blir endelig gjennomført. Det er enkelt å gå tur på kartet, og jeg har en stund fundert på om det ikke ville være en passe tur å gå fra parkeringsplassen i Tovdal og til Steinkjerringå og videre «nedover» mot litla og store Vandavatnet for så å returnere til bilen. Jeg hørte om denne turen da jeg snakket med en kar, som også var på tur i området samtidig med meg. Det har liksom ikke blitt tid eller anledning til en slik tur. For et par år siden, gikk jeg fra Holmavatn og rundt Vandavatnene og tilbake til Holmavatn, og syntes det var en flott – og lang – tur. Det kunne i hvert fall passe med denne turen snart. Brodere, Bjørg, Bjørg Marit og jeg, snudde oppe i bakken mot Synesvarden i uka. Vinden var en frisk bris og temperaturen under null. En dårlig kombinasjon. Det var derfor på tide å tråkke opp den turen vi ikke fikk gått. Jeg tok derfor opp til parkeringsplass i Tovdal, og startet mot Synesvarden. Været var et helt annet denne dagen. Blå himmel og lite vind, men fortatt var det bare noen få grader over null. Mot Synesvarden var det noen plasser der trekken ikke fikk tak. Med sola midt i mot, ble det varmt, og jeg vurderte å hive fleecen. Jeg var ikke i tvil om at fleecejakken måtte være på da jeg igjen kom ut i trekken. På vei nedover mot Steinkjerringå, ble det til at jeg bestemte meg for å gå om Vandavatnene. Det var litt frost i bakken. Myrene var helst harde, og det var stor sett tørr overflate, og inne i skogen var det skikkelig frost. Nærmest perfekte forhold for denne turen. Det kan være en del våte partier, og inne i skogen er det ofte bløtt. Ekstraturen er noen kilometer, og selv om turen går på god traktorvei et godt stykke, veier resten opp. Det er en flott tur i et terreng som nå nesen er borte. Stien slynger seg mot Gauleiksvarden. Her gjelder: følg rygg gå tørt. Stien går fra rygg til rygg, selv om det er en omvei. Ved Gauleiksvarden måtte jeg bestemme meg for hvilken vei jeg ville ta tilbake til Tovdal. Det ville være kortest å gå mot Steinkjerringå og så mot Synesvarden og videre mot bilen. Litt lengre ville det være å ta mot Holmavatn og så mot Synesvarden. En omvei på et par kilometer. Denne dage, og det var en flott dag, valgte jeg den lange veien. Det gikk ikke like fort oppover mot Synesvarden som da jeg småløpte nedover mot Steinkjerringå, men jeg kom da fram – i et jevnt sig. Det underlige var at jeg ikke så folk. Det kom to jenter i mot tidlig på¨turen, og jeg så en kar som for mot Synesvarden i full fart. Ellers var det tomt. To biler på parkeringsplassen ved Holmavatn var alt. En ensom tur, men grei for det. Det siste strekket fra Synesvarden mot Tovdal, gikk litt sakte. Selv om stien går i en slak bakke nedover, hadde jeg ikke mer å gi, og tok det ganske forsiktig for ikke å tråkke over. Ved bilen fortalte klokka meg at jeg hadde vært på tur i omtrent fire timer. Det er litt mer enn det jeg vanligvis går. Jeg var likevel ikke helt tom. Det ville være mulig med flere turer i uka. Turen var på omtrent 16-17 kilometer, og som langtur var den helt grei.

Det var på tide å bytte ut vinterposen. Har en gammel Tyin Elite, uten glidelås fra Ajungilak. Har tatt godt vare på den i mange år, men de siste turene var kalde og lite søvn. Valget ble Jan Mayen fra Isbjørn, norsk soveposeprodusent. For meg er det fiberposer som gjelder, den tåler fuktighet bedre en dun. Volumet og vekt er større en dun, men vintertur er pulk, så ikke noe problem. Har allerede testet posen på 4-dagers tur på Hardangervidda. Det var -25 eller lavere om natta. Opplevde posen som varm. Pluss i margen for norskprodusert.

Då har jag modifierat Notchen. Alla delar är köpt på Addn*ture för några 100-lappar. 2 x CAMPZ teltstolpe i aluminium med 8,5 mm ermet sett 4 x CAMPZ endestykker av aluminium for Arch Poles 8,5mm sett med 2 Först mätte jag kolfiberstången i inches (eftersom den är amerikansk). Sedan tog jag reda på hur lång änden till stoppunkten på ändefästet var. Mätte upp på aluminiumstången hur lång den behövde vara och sågade den till rätt längd. Elastisk lina genom bägge stänger och et violá! Såklart lite tyngre än originalet, men nu kan jag packa den liggandes. Den går att komprimera ännu mer än det som syns på bilden då det puffade upp sig så fort jag släppte packpåsen för att ta bild. Räknar med att det finns ännu lättare alternativ för den som är gramjägare.

Hei! Jommen ble jeg smittet av OptimusViruset gitt.... Vant denne på eBay, fra den forhenværende Jugoslaviske hærens lager! Lurer på følgende: Hvilken årgang?! ( Har ikke fått den i hus enda ) Tipper at pumpelæret siden det er ubrukt,er ok? med litt olje på? Så vil jeg ha en "silencer cap" for å dempe lyden, hvilken kan dere anbefale? Helst brukt, i Norge. Åh herre, det blir lange og sene google kvelder! Cheers,T

Soveposen min er ikke spesielt lett, men det koster mer enn det smaker å kjøpe en custom etter mine pref for å få ned vekta. I sine glansdager hadde posen min komfort på -5 og veier 1,3 kg. Altså ikke spesielt lett, men er jeg god og varm og sover godt om natta kan jeg tåle litt utfordringer på dagen. Det samme egentlig med sekken som er en Bergans 65liter, veier 1,5kg som ikke er veldig lett, men den er god å bære. Samme prinsipp her også. Vil heller ha en noe tyngre sekk som er god på ryggen, enn en lettere som ikke takler vekta.

Ikke kjent med ruta, men jeg tenker også at snø blir det store spørsmålet. Det er mye snø på vestsiden av vannskillet og lite snø øst. Snøen kan ligge langt uti juni/juli. Går du et par uker før kan snøen bære ganske bra, men senere med varmen og snøsmeltingen gjøre at det blir vanskelig å gå på snøen. 1000 m.o.h alltid usikkert juni og begynnelsen av juli. Noen ganger er går det, mens andre ganger må du vente til midten av august. Terrenget på denne delen av vidda mener jeg nokså kupert og steinet, så tung sekk kan være en utfordring selv med etapper på 10 - 15 km. 35 kg høres mye ut, spesielt om du ikke har erfaring med å gå med tungsekk over lang periode. Min er erfaring er at en tungsekk kan fort drepe turgleden og man finner fort ut at man ikke har bruk for alt man drasser på.

Jeg tar sjansen på å anbefale ett telt som er 200 gram over vektgrensen du satte siden du nevner potensielt bruk på vinteren. Scarp 2 https://www.tarptent.com/product/scarp-2/ Kjempe flott telt med lite footprint, og jeg mener det er store nok fortelt (Du får to av de i ett Scarp 2), men det er selvfølgelig en smakssak og individuelt hva man tenker er stort nok. Flott med lite footprint når det skal settes opp i litt ulendt terreng

Etter drøye 35 år med egenstyrt friluftsliv, og etter å ha gått «hele runden» med de fleste vanlige brennere, brenner- / koke-systemer og brensel, har jeg de siste årene «stabilisert meg» på det jeg startet min frilufts-karriere med – Trangia stormkjøkken fyrt på sprit. Det er ganske mye negativ omtale å finne vedrørende bruk av sprit i stormkjøkken, og blant mange er det ansett som totalt uegnet, spesielt om vinteren. Jeg ønsker med denne tråden å balansere ut det jeg mener er et urettmessig dårlige rykte ved å belyse de positive sidene. Håper dere som ikke har noe positivt å komme med, enten kan danne en egen tråd eller bare slå dere til ro med at det allerede finnes nok av den slags der ute. En liten ansvarsfraskrivelse må vel uansett til i disse hysteriske tider😉; Jeg minner derfor om regelen «kjenn din brenner». Mine erfaringer er basert på hva jeg vil kalle et ganske allsidig friluftsliv, under alle årstider og værforhold, samt de fleste Norske (Nordiske?) naturtyper. I alt fra hverdagslige middagsutflukter og overnattinger, til helgeturer og uke-lange utflukter. Til fots, med sykkel, med kano, med kajakk, med ski og med klatresele. I snitt over de 10 siste årene har jeg mellom 80 og 100 overnattinger ute pr. år. For meg handler det ikke om kun å smelte snø, og/eller koke opp vann raskt og effektivt. Jeg vil i tillegg ha muligheten til å koke meg en skikkelig 4-kornsgrøt på morgenen, nyte nykvernet kokekaffe, og gjerne kunne koke en suppe med nudler og litt kjøtt til middag. Jeg vil også ha muligheten til å kunne steke meg et «pannebrød», pannekaker/lapper og gjerne frese opp noe Chorizo, charlott-løk, hvitløk, chilli og ingefær som smakstilsetning i en suppe eller gryterett. I tillegg vil jeg ha muligheten til å kunne fyre litt moderat i teltet for lett tørk av utstyr. Etter drøye 2 år nå, hvor jeg har gjort et prosjekt ut av å tilnærmet kun benytte mitt Trangia 27 med sprit som brensel uansett tur, slår det meg gang på gang hvor effektivt, funksjonelt, letthåndterlig og driftssikker denne løsningen er. I tillegg opplever jeg det vel så trygt og forutsigbart som det meste andre der ute. Det er og interessant at en del av de rundt meg bemerker hvor kjapt og effektivt jeg både smelter snø og steller i stand varm mat og drikke. I begynnelsen ga de meg et forsprang slik at vi skulle være ferdige omtrent likt, men det viser seg lite behov for dette forspranget. Ofte er jeg ferdig før de andre, også vinterstid. Om man evner å se det store og totale bildet, så erfarer jeg at dette er det mest effektive som finnes der ute. OK, i noen tilfeller kanskje litt tregere i selve oppkoket, men driftssikkerheten og forutsigbarheten veier opp for dette big-time, slik at totalt sett ender vi opp meget positivt. Følgende er mitt favoritt oppsett pr. i dag. Jeg skal kunne klare meg resten av livet kun med dette: Trangia 27-4 HA (150274) stormkjøkken. (Eloksert overflate for enklere renhold og mindre aluminium i maten(?). Stekepanne med non-stick belegg.) Trangia Vintertillsats (500021) til forvarming av brenner. (Forvarming HELT nødvendig når gradestokken kryper ned mot og under null grader. Forvarmingen går RASKT! og kan gjøres på andre måter.) Trangia Leirkjele 2,5 liter (501252) (smelting av store volum snø, kokkelering på bål og av større mengder mat.) Trangia 0,5 liter Brenselflaske (506005). (ingen søling, finnes i flere størrelser.) Dette fungerer når jeg er alene og inntil to personer, er vi flere som deler på koke-system velger jeg Trangia 25 (det store). Jeg bruker primært Kemetyl Finfyr som brensel, ingen smak- og lukt- slik noen er vant med fra Rødsprit. Noe av det positive jeg erfarer: - Meget raskt og effektivt til både oppkok av vann og til smelting av snø. Du finner absolutt løsninger som går raskere hvis du kun isolerer tiden til smelt/kok. Men, totalt fra du stopper pulken/slenger fra deg sekken, til du har kokt opp vannet, så vil du med riktig teknikk og fremgangsmåte se at det går ganske så raskt. (Liker ikke å telle sekunder på tur, så har ikke brukt stoppeklokke, men sammenliknet med forskjellige turpartnere så viser dette seg gjentatte ganger.) - Lydløst. For meg er bare dette grunn nok til å velge en slik løsning. - Robust – tilnærmet umulig å ødelegge. - Driftssikkert – fungerer alltid under alle forhold(?) fra nå og inn i evigheten. Ikke behov for å ha med reservebrenner for sikkerhets-skyld på vintertur. - Kan håndteres selv med litt tykkere hansker på. - Trygt – stødig løsning, relativt skjermet flamme, forutsigbart, lett å slukke. - Miljøvennlig. Både fordi selve stormkjøkkenet har tilnærmet uendelig levetid, men også fordi brenslet er mindre miljøbelastende å produsere enn annet brensel. - Mindre helseskadelig. Både å få på huden, og å få i seg via svelg og luftveier. Vel å merke at man velger en fornuftig/trygg type alkohol/sprit. - Det er lett å se hvor mye brensel som er igjen i brenneren og hvor mye du har igjen på flaskene. - Multifunksjonelt. Kjeler og panner kan også brukes på bål og andre varmekilder. - Fleksibelt. Legg til eller trekk fra antall kjeler og utstyr du trenger, alt etter behov og type tur. - Lett. Igjen, om du evner å se det store bildet, så mener jeg at dette kan kategoriseres som relativt lett. - Billig. Selv nytt i butikk er det billig å regne. Kjøper du brukt, så gjør du lett et kupp! Husk, ingen stoler på en med skinnende nytt og ubrukt utstyr. Kjøp brukt, så ser det i hvert fall ut som om du har erfaring, selv om du ikke skulle ha det. Negativt, farer, begrensninger og hva man må være oppmerksom på: - Etterfylling av varm sprit-brenner forbudt! Kan du ikke holde brenneren med fingrene dine, så må den kjøles ned ytterlige. (Sannhet med modifikasjoner; det kan gjøres trygt og kontrollert, men krever noen rekvisitter og litt erfaring, så vi sier no-go!) De fleste ulykker med sprit-brennere ser ut til å være forårsaket av etterfylling av varm brenner! - Sprit brenner med en blå nesten usynlig flamme, og du hører den knapt – dette er det viktig å være klar over. - Det kan være utfordrende å regulere varmen frem til du har funnet de rette triksene og kjenner stormkjøkkenet godt nok – da blir det plutselig veldig lett å regulere varmen, og du ser på løsningen som lett å regulere/kontrollere i forhold til andre. - Brenneren har et begrenset volum og dermed begrenset brenntid. Skal du virkelig langkoke noe, må du kanskje etterfylle brenneren og den må da være kald. Har du det travelt kan en praktisk løsning kan være å skaffe seg en ekstra brenner som du har stående klar til å bytte med. Koster lite og veier lite. - Hvis du mot formodning virkelig tukler det til så inni granskauen at du velter stormkjøkkenet slik at det renner sprit ned på underlaget, og dette antennes, ja da kan det bli litt spennende. Selvfølgelig avhengig av hva underlaget er,,,, Har aldri klart å tukle det til slik, ikke bikkja, eller ungene mine heller, så har med overlegg gjort dette for å se hva som skjer. Ofte skjer det svært lite. - Du mister all interesse for andre brennere og deres problemer. Du gleder deg ikke lenger over tekniske nyvinninger og revolusjonerende nyheter som slippes på brenner-markedet. - Du ender bare opp med dette ene problemfrie koke-systemet og får alt for mye fritid både på tur og hjemme. - Du blir sett på som sær en outsider – det er jo kult. - Du sliter med å bruke brenneren i land hvor Islam er hoved-religion. Tips og triks: - Kjenn din brenner, nok en gang! Bruk tid i trygge omgivelser på opparbeiding av erfaring. - Oppbevar selve brenneren i en plastboks med tett lokk. Selv om o-ringen under lokket er tett, så kan litt svetting forekomme i skjøten der hvor brenneren er satt sammen. Jeg bruker en boks den lokale sushi-sjappa leverer syltet ingefær i. Den passer akkurat i den minste kaffekjelen, selv med vintertilsatsen påmontert under brenneren. - Forvarm brenner når det er +5 grader eller kaldere. Og lær deg til hvor mye/hvor lenge du trenger å forvarme – lite som skal til. Mer forvarming jo kaldere det er, selvsagt. Vintertilsatsen er en løsning, men et te-lys, en lighter, noen dråper sprit i lokket (uten o-ring) eller noe som fungerer som veke kan også være gode alternativer. - En multidisk er helt unødvendig, men kan samtidig være behagelig og hendig. Som lokk, som skjærefjøl, som dørslag, som beskyttelse for teflonbelegget i stekepanna. - Ett oppbevaringstrekk er kjekt å ha, men heller ikke nødvendig. - Skal du har varme i teltet, kan du med fordel bruke en stekepanne (helst ikke non-stick) som lokk. Reduser gjerne også effekten med simmer-ringen/strupe-ringen, så har du varme i drøye 40 minutter. - Søk opp og les @Memento mori sine tips vedr. pakking og bruk av 27 serien (dog ikke brukt med sprit). Mye bra tips, bilder og informasjon der. - Bruker du sprit som brensel i undervisningssammenheng, sørg for god opplæring og tilstedeværelse. Brente barn ødelegger ryktet ditt og ryktet til spritkjøkken generelt! Vel, da har jeg kommet ut av skapet! Litt skummelt å dele det men samfunnet er jo i forandring. Inkludering er i tiden og det er lov å være annerledes, eller,,,? Uansett, velkommen etter dere andre, når alt håp er ute og tiden måtte være inne

Jeg og broderen hadde en fin tur inn i Børgefjell her for et par uker siden. Det er ganske utrolig å planlegge en tur mange måneder i forveien og ende opp med knallvær 5 dager i strekk. Planen er å gå inn til Jengelen fra Thomasvatn - campe der - og gå rundt i området. Strekket er ca 15 km en vei i et lettgått terreng. 12 mars 2022 Oppstart fra Thomasvatn på formiddagen i et nydelig vær. Hardt føre. Oppsynet har akkurat kjørt inn forsyninger til hyttene der inne så det er også scooterspor, men hardt nok fra før nå. Storelvhøgda er første naturlige pausested - 300 høydemeter over startstedet, men det gikk ganske lett med langfeller. Videre innover Orrekdalen går det greit. Det mimres om både fjellforumtur i samme området, og andre turer i dette flotte fjellområdet. Orrekvatnet Endelig Jengelen med Jengelfjellet i bakgrunnen. Et fin del av Børgefjell Etter at teltene er oppe får vi borret i isen og den er kun 170 cm tykk. Jeg hadde på forhånd vært spent på istykkelsen og om det var nok med en forlenger til teleskopboret mitt, men det viste seg å gå bare bra. Det er ganske greit siden vi kan grave ned 20-30 cm for å finne overvann - lett å fylle kjelene/flaskene med vann. Vi bruker kvelden til å sette ut noen snører. Jengelen er litt lur siden det er vanskelig å se hvor det er grunner, så for å unngå å bore i en stein telter vi ved en skrent der jeg vet det er dypt på nedsiden. 13 Mars 2022 En fantastisk morgen ved Jengelen. Det er mange minusgrader på natta. Etter frokost er det sondering for andre fiskeplasser. Jeg angrer på at jeg ikke tok med et kart som viser grunnene.. Fisk får vi også - noe som denne videoen viser I litt rotete orden kommer noen flere bilder fra området disse 4 dagene... Jengelskardvatnet Mot Kvigtinden - Lesskjukkelen Mot Gaukarn - de store hvite vidder! Jengelhytta rimelig nedsnødd... Kveldstur over mot Blyvatnet og Trøndelag. Godt å sitte i teltet og fyre i primusen og se månen gli forbi glugga Morgenstund samme sted noen timer senere Så er det bare å bryte seg på heimtur. Opp en kneik før det er ned mot Orrekvatnet. Det er her steinhardt føre, og vi må av med skiene i enkelte partier for i det hele tatt komme oss frem. Så er vi tilbake til stedet vi hadde første pause 5 dager tidligere. Ned mot Thomasvatn gikk det smått og vi måtte gå på et isete og hardt spor nedover.

Hei folkens Har begynt å planlegge litt for en lengre tur i fjellet i juni/juli og håper noen kan komme med tips og råd. Ruta jeg har sett for meg er ca 70KM lang og går som følger: Vivelid fjellstova - Langavatnet - Lonavatnet - Helnaberg/Austmanna-vatnet - Hanastein - Torehytten - Selsbotnen/Bykset - Tyssevassbu -Trolltunga. Ruta har jeg funnet på UT.no. Er det noen som har vært i området og kan si noe om ruta? Ser for meg en ryggsekk på rundt 35kg + en hund som skal gå med kløv, er det innafor og beregne 10-15km om dagen i dette terrenget? Er det mulighet for fisk i vannene og er det mye mygg/knott? Har tidligere bare erfaring med 2-3 dagers turer i fjellet og tar gjerne imot tips til nødvendig utstyr og bekledning. Takk på forhånd!

Rekomenderar ej innertält utan solida partier vid tex huvud och fötter se tex på mitt test av Bergans trollhetta 1p eller Bergans SL 1p, det drar väldigt mkt annars och du får ha tyngre sovsäck ev lägga regnkläder om de är torra som vindskydd i innertältet ev kan du anv ryggsäck el vattentät packsäck om du har en stor variant. Även att yttertältet är av 30 Denier väv ofta 15-20 D på lätta tält då sämre vind och regntålighet. Kolla även på tex NH cloud wings som jag testat det är det billaste som jag testat som kan du i fjällen,finns även ett tält som heter Laschan men då för gåstavar.

Har en "expedition" utgave av dette teltet som jeg er godt fornøyd med, alt tatt med i betraktning. Det veier riktignok 2.4kg, men det har vindtett innertelt (og ellers litt kraftigere stenger og andre materialer).

Det kommer an på hvor høy man er. For relativt lave folk, som meg, er det ikke noe stort problem. Nå kan jeg ikke huske at TS nevnte noe om takhøyde i åpningsinnlegget heller? EDIT: Jo, jeg ser nå at TS nevnte høyden sin (190 cm) i starten av tråden, så da kan det godt hende at Sarek blir ubehagelig, ja.

Optimus 8R + BernieDawg Minicap + Midipump (Oct 9, 2016 - BernieDawg Cinema) www.youtube.com/watch?v=ORttRtUPHgE Svea 123R Lab Fun Cap and Flame Plate Swapping (Oct 12, 2016 - BernieDawg Cinema) www.youtube.com/watch?v=88xvZhBbfio

he he samme her, men jeg velger å beholde min. Vet jo aldri hva som kan skje med hørselen, noe som kan gjøre lyden plagsom, men pr. idag har lyden absolutt sin sjarm. :-)

Jeg har en QUIETSTOVE silencer cap for Svea 123'en min som ble prøvd, funnet fint fungerende, men som ikke har vært i bruk etter det siden jeg liker lyden fra Svea'n. Denne er helt lik versjonen som passer 8R'en. Du kan eventuelt sjekke litt og om det er en match og du vil kjøpe, så blir vi nok eventuelt enige om pris. https://store.quietstove.com/quietstove-for-max-sievert-svea-123-optimus-svea-123-123r.html# https://store.quietstove.com/quietstove-for-optimus-8-8r-80-99.html Nei dessverre, mitt brenner-nerdefokusområde faller mer mot det tekniske enn det historiske 😅

Hmm, og hvor gjorde Jugoslaviske hæren sine innkjøp mon tro (om den nå er fra "deres" lager da)? Kjøpte en på ebay i 2017 fra en kar i Ukraina. Han var eksplisitt i annonsen på at det ikke var en original Optimus, men en "Russian survival stove for mountain field. "PT-1" is a detailed copy design of the legendary Swedish stove "Optimus 8R". ikke godt å se hva som er hva, men den jeg fikk funket helt greit. Anbefaler en tur innom her : https://classiccampstoves.com/ www.google.com/search?&q=Russian+8R+copy+site%3A+classiccampstoves.com

MLD lager turutstyr av høy kvalitet, helt klart verd å vurdere. Det skumle med denslags pyramide telt og tarper er om en plugg løsner, flakser rundt og slår hull i teltet.

Skjønner den. Er nok lurt å bruke fintannet blad for å sage karbon så den ikke fliser eller sprekker. Jeg tenker vektøkningen er godt innenfor akseptabelt da. Markant tyngre i %, men neglisjerbart i regnestykket. 😏

Du trenger ikke å bekymre deg for pumpelæret. Disse har ikke pumpe.

Har bare vært i området inntil Hårteigen (som du bør svinge innom), og det er lett og fint terreng. Gode sjanser for diverse blodsugere i juli. En sekk på 35 kg ville for meg kreve et mindre mirakel om jeg skulle komme over en mil første dagen. 9 km andre dagen, 8 km den neste... Selv om du er i mye bedre form enn meg, så vil det muligens være verdt å se litt på hva du pakker i sekken. Hva er det som veier så mye? Det kan bli varmt, så noe lett og luftig tøy kan være gull verdt.

Jeg skal gå fra Haukeliseter til Kinsarvik i August og planlegger ca. 20km dagsetapper. Gikk fra Finse til Krekkja på en dag i fjor (ca. 25km) og antar terrenget er representativt for det meste av vestvidda (med forbehold om at jeg kan ta feil). Identifiserer meg som en tynnfeit akademiker uten noen sportslige meritter. Et problem kan være snø om du er tidlig ute. Så ellers ikke en eneste mygg i fjor…

Når du har tatt med sTs i vurderingen ville jeg ha sjekket Big Agnes Copper spur HV ul2, eller hvorfor ikke Bergans Super light Dome2 ? Begge disse tilbyr vel litt mer innvendig lengde, BA et par cm lavere, Bergans noen cm høyere. Men det viktigste for min del er at både BA og B har stenger ut til hvert hjørne. Teltet blir mer selvstående og fler stenger gjør dukarealet mellom stengene mindre og med det mindre kjangs for kontakt mellom inner og ytter ved våt/kald duk og dermed mindre gjennomslag. Tror f.eks Speidersport har begge inne og prisen virker grei.

HS Sarek är för låg takhöjd i innertältet och ca 100 mm öppning från taket hade på prov är 193L många 1 p tält har högre takhöjd men om man är max 185L ev ok och rymligt för packning och ok sov bredd för 2p+ev hund i Abside

Jag tänkte på det, men valde den här lösning av två grunder: 1) Rädd för att stången ska splittras när jag börjar såga. 2) Om jag säljer tältet vill jag kunna sälja det med originaldelarna. Kolfiberstängerna väger 7g De hemmagjorda 30g. Så markant tyngre.

Broderen var med på tre topper. Etter å ha forsøkt meg på 5 topper fra Gramstad to ganger i mars alt, tok det likevel ikke lang tid før jeg igjen hadde lyst på denne «utfordringen». Det har blitt slik – igjen – at en tur på under to timer er noe kort. Selvsagt litt avhengig av høydemeter og bratte bakker. De fem toppene rundt Gramstad: Mattisrudlå, Bjørndalsfjellet, Fjogstadnuten, Dalsnuten og Øvre Eikenuten er helt greie å komme opp på. Spesielt om turen går om Bjørndalsmyra for å nå Mattisrudlå og ikke opp Rindå fra Paradis-skaret. Og turen tar mer enn to timer, nærmere tre. Nå er det fortsatt et par steg opp mot Bjørndalsfjellet som broderen har litt «problemer» med. Litt eksponert, og det kan være glatt – i regn. Denne dagen var det tørt og kaldt. Sola skulle for det meste være framme, og selv om det ville være kaldt, så ville temperaturen komme godt over null i løpet av dagen. Det var frost på natta, og broderen var – som vanlig – skeptisk. Helt uten grunn – som vanlig. Vi var ikke alene på parkeringsplassen. Det var en god del mennesker som ville på tur, selv om det var midt i uka. De fleste tok mot Dalsnuten – helt som vanlig. Vi gikk veien oppover mot Fjogstad for å ta stien videre oppover. Ved Bjørndalsmyra tok vi innover og opp mot Mattisrudlå. Denne dagen var myra helt grei, ikke helt tørr, men det var greit å komme innover. En liten bratt bakke på slutten opp mot skaret under Mattisrudlå. Denne gangen kom vi opp uten å få pulsen helt opp. Det ble en liten tur bortom toppen, før vi gikk videre mot Bjørndalsfjellet. Det var betydelig kaldere øverst enn nede i dalen, og oppholdet på toppen ble kort. Vi tar det med ro nedover. Karen som kom i mot løp opp bakken vi «klatret» ned. Sterkt gjort, og det viser at noen har god kondisjon. Det var aldri snakk om at vi ikke skulle legge turen om Fjogstadnuten. Broderen satte kursen oppover bakkene, og det gikk greit mot toppen. Nedover mot Revholen, ble det snakk om Dalsnuten. Broderen hadde vært klar på at han ikke ville opp på Dalsnuten denne dagen. Jeg var langt fra sikker på om det var lurt å legge på Dalsnuten, men dagen var alt for flott til ikke å ta med så mye som mulig. Broderen sa «takk for følget» nede på Kvitemyr og tok stien mot Gramstad. Jeg kikket på bakkene opp mot toppen av Dalsnuten og tok det rolig. Etter å ha gått trappene opp til toppen av Dalsnuten noen ganger, går det lettere, og jeg klarer å holde en fart som gjør at jeg ikke trenger å stoppe opp. Det var andre enn meg på toppen, etter en runde rundt varden ble det bakken nedover, uten en pause. Nesten nede ble det også til at jeg ville ha med meg Øvre Eikenuten. Tør fin bakke, sol og nesen varmt der sola sto på og trekken holdt seg vekk, gjorde turen fra Dalsnuten til Øvre Eikenuten kjekk. Det gikk antakelig ikke kjapt, men det gikk greit. Fra Øvre Eikenuten og ned er det en grei jevn bakke. Med tørre forhold er det mulig å gå kjapt nedover. Det ble litt småspringing. Nede ved bilen var det bare å konstatere at nok en lang runde fra Gramstad var gjennomført med stil. En grei runde, og med nok både opp og nedoverbakker til at den blir kjekk. Jeg tror nok dette blir en «klassiker» etter hvert.

Disse karabinerne som er avbildet her kjøper jeg på aliexpress i forskjellig farger. Gode, lette, sterke og holdbare. Vanlige alukarabinere har ofte en elendig fjær i leddet som løsner/ruster, men disse med bøyle i stedet for stang med fjær i leddet er gode.

Tips: Fest disse bardunstrammerne slik at de strammer i tarpenden av bardunen. Da kan du binde den ytterste enden i hva som helst først og så stramme etterpå. Gjør du det omvendt vil det være vanskelig å binde fast i en trestamme slik du har gjort og bruke bardunstrammeren til å stramme bardunen. SnakeSkin ruler! Som sagt er jeg litt lat. Jeg pakker hele køyesulamitten inklusive tarp (det lille), undercover og underpad + eventuelt space blanket (disse ligger mellom køya og undercover) i ett snakeskin størrelse XXL. Det hele plaseres i en kveil i sekken. Når jeg skal sette opp køya er det bare å dra fram kveilen, feste hengekøyetauene i hvert sitt tre, dra til side de to SnakeSkinnene, stramme tarpet ved å skyve friksjonsknutene (prusik) de er festet til hengekøyetauet med langs tauet, feste de to bardunene og hoppe i køya. Ok, soveposen må med da. Jeg har også ett hexfly i sitt eget snakeskin hvis det skulle bli nødvendig, men har ikke brukt det annet enn en testoppsett. Hvis jeg bruker det kan jeg om ønskelig enkelt hekte av det lille tarpet, eller bare henge det over til den baksiden av køya for enkelthets skyld. Men som sagt, jeg har ikke hatt bruk for det. Det lille tarpet har holdt selv om det har vært regn og vind. Undercoveret har blitt litt vått på utsiden, men det er vanntett, så det gjør ingen ting.

Ikke mange turene til nå, men min favoritt er å ta med én 0,33boks øl. Ved camp legges denne i vann, hvor jeg etterpå setter opp camp. Så setter jeg meg godt til rette ved bålet eller i sola mens jeg drikker en iskald øl Bedre enn på aker brygge, og til en brøkdel av prisen. Ingenting smaker bedre enn en kald øl etter fysisk arbeid.

Dersom teltet er slik eg trur, altså fortelt i bare eine enden, så er det ein dårleg ide å ha forteltet mot vinden.

Har ikke fulgt med på denne diskusjonen før jeg skummet gjennom den akurat nå, og jeg forstår at valget er tatt. Håper du blir fornøyd Nilshermann, telting i snøen er helt topp. Men like vel, jeg har brukt et iglo telt vinterstid i mange år, og har alltid savnet mer plass i forteltet. Ellers må du alltid beregne plass til en ekstra på vinteren. Du drar mye mer bagasje og klær inn i teltet vinterstid enn på sommeren. Det ligger et bilde av mitt iglotelt her, eller i hvert fall noe av det. http://www.fjellforum.com/viewtopic.php?t=23847&postdays=0&postorder=asc&start=0 Har sett litt på de teltene som er anbefalt i løpet av diskusjonen, og uten å ha sjekket ut vekt eller vurdert andre fordeler og ulemper så må jeg innrømme at jeg falt litt for Hillebergs Keron gt. Dette burde etter min mening være et bra vintertelt. Fimax sier: Ja visst er folk forskjellige, men det er mange ting og gjøremål som med fordel kan være i forteltet. Hvis dette er stort nok og det er snø nok så kan du grave en solid "kuldegrop" i forteltet. Her kan du stå når du kler av og på deg, du kan lage kokeplass og legger du noen skistaver over og setter primusen i bunnen av gropa så kan du tørke klær. Inne i soveteltet blir det alltid nok "rabe"* uansett, og i hvert fall hvis du ikke er alene. * Rabe: Jærsk for rusk og rask, gjerne ting som skulle vert kastet.