Vinnerliste

Broderen var med på tre topper. Etter å ha forsøkt meg på 5 topper fra Gramstad to ganger i mars alt, tok det likevel ikke lang tid før jeg igjen hadde lyst på denne «utfordringen». Det har blitt slik – igjen – at en tur på under to timer er noe kort. Selvsagt litt avhengig av høydemeter og bratte bakker. De fem toppene rundt Gramstad: Mattisrudlå, Bjørndalsfjellet, Fjogstadnuten, Dalsnuten og Øvre Eikenuten er helt greie å komme opp på. Spesielt om turen går om Bjørndalsmyra for å nå Mattisrudlå og ikke opp Rindå fra Paradis-skaret. Og turen tar mer enn to timer, nærmere tre. Nå er det fortsatt et par steg opp mot Bjørndalsfjellet som broderen har litt «problemer» med. Litt eksponert, og det kan være glatt – i regn. Denne dagen var det tørt og kaldt. Sola skulle for det meste være framme, og selv om det ville være kaldt, så ville temperaturen komme godt over null i løpet av dagen. Det var frost på natta, og broderen var – som vanlig – skeptisk. Helt uten grunn – som vanlig. Vi var ikke alene på parkeringsplassen. Det var en god del mennesker som ville på tur, selv om det var midt i uka. De fleste tok mot Dalsnuten – helt som vanlig. Vi gikk veien oppover mot Fjogstad for å ta stien videre oppover. Ved Bjørndalsmyra tok vi innover og opp mot Mattisrudlå. Denne dagen var myra helt grei, ikke helt tørr, men det var greit å komme innover. En liten bratt bakke på slutten opp mot skaret under Mattisrudlå. Denne gangen kom vi opp uten å få pulsen helt opp. Det ble en liten tur bortom toppen, før vi gikk videre mot Bjørndalsfjellet. Det var betydelig kaldere øverst enn nede i dalen, og oppholdet på toppen ble kort. Vi tar det med ro nedover. Karen som kom i mot løp opp bakken vi «klatret» ned. Sterkt gjort, og det viser at noen har god kondisjon. Det var aldri snakk om at vi ikke skulle legge turen om Fjogstadnuten. Broderen satte kursen oppover bakkene, og det gikk greit mot toppen. Nedover mot Revholen, ble det snakk om Dalsnuten. Broderen hadde vært klar på at han ikke ville opp på Dalsnuten denne dagen. Jeg var langt fra sikker på om det var lurt å legge på Dalsnuten, men dagen var alt for flott til ikke å ta med så mye som mulig. Broderen sa «takk for følget» nede på Kvitemyr og tok stien mot Gramstad. Jeg kikket på bakkene opp mot toppen av Dalsnuten og tok det rolig. Etter å ha gått trappene opp til toppen av Dalsnuten noen ganger, går det lettere, og jeg klarer å holde en fart som gjør at jeg ikke trenger å stoppe opp. Det var andre enn meg på toppen, etter en runde rundt varden ble det bakken nedover, uten en pause. Nesten nede ble det også til at jeg ville ha med meg Øvre Eikenuten. Tør fin bakke, sol og nesen varmt der sola sto på og trekken holdt seg vekk, gjorde turen fra Dalsnuten til Øvre Eikenuten kjekk. Det gikk antakelig ikke kjapt, men det gikk greit. Fra Øvre Eikenuten og ned er det en grei jevn bakke. Med tørre forhold er det mulig å gå kjapt nedover. Det ble litt småspringing. Nede ved bilen var det bare å konstatere at nok en lang runde fra Gramstad var gjennomført med stil. En grei runde, og med nok både opp og nedoverbakker til at den blir kjekk. Jeg tror nok dette blir en «klassiker» etter hvert.

En liten rapport från skitur i Finnmark. Med mig på turen hade jag Martin och Majja, som är två fina och starka Alaskan huskies. Vi startade den 11 dagar långa turen i Tana (Masjok) och avslutade i Skoganvarre. Vi sov mestadels i tält, men hade också två nätter på Levajok fjellstue, när vi väntade på bättre väder. Vädret var ganska varierat. Vi hade flera riktigt fina dagar, och en del dagar med mycket vind och snöfall. Totalt hade vi tre dagar då vi inte kunde skida, på grund av dåligt väder. För det mesta följde vi skoterleder, och ett stycke följde vi Finnmarksløpets spår. Vi hade också några sträckor där vi gick ospårat. Totalt var det drygt 200 km, och vi hade en genomsnittsfart på cirka 7 km/h. Det var ett tag sedan jag gjorde en sololångtur, och nu kände jag att jag vill testa min kapacitet och komma in i min egen goda turrutin. Det fungerade bra, och jag är stolt och glad över vad jag och hundarna klarade. Att vara på solotur är för mig är mycket av en meditativ upplevelse, där jag får en djupare kontakt med mig själv och naturen, och verkligen kan finna roen. Men det är också en tid för att tänka på och sakna nära och kära. Nästa tur blir nog tillsammans med en vän. Kanske du har lust att följa med? 17.mp4

Jeg og broderen hadde en fin tur inn i Børgefjell her for et par uker siden. Det er ganske utrolig å planlegge en tur mange måneder i forveien og ende opp med knallvær 5 dager i strekk. Planen er å gå inn til Jengelen fra Thomasvatn - campe der - og gå rundt i området. Strekket er ca 15 km en vei i et lettgått terreng. 12 mars 2022 Oppstart fra Thomasvatn på formiddagen i et nydelig vær. Hardt føre. Oppsynet har akkurat kjørt inn forsyninger til hyttene der inne så det er også scooterspor, men hardt nok fra før nå. Storelvhøgda er første naturlige pausested - 300 høydemeter over startstedet, men det gikk ganske lett med langfeller. Videre innover Orrekdalen går det greit. Det mimres om både fjellforumtur i samme området, og andre turer i dette flotte fjellområdet. Orrekvatnet Endelig Jengelen med Jengelfjellet i bakgrunnen. Et fin del av Børgefjell Etter at teltene er oppe får vi borret i isen og den er kun 170 cm tykk. Jeg hadde på forhånd vært spent på istykkelsen og om det var nok med en forlenger til teleskopboret mitt, men det viste seg å gå bare bra. Det er ganske greit siden vi kan grave ned 20-30 cm for å finne overvann - lett å fylle kjelene/flaskene med vann. Vi bruker kvelden til å sette ut noen snører. Jengelen er litt lur siden det er vanskelig å se hvor det er grunner, så for å unngå å bore i en stein telter vi ved en skrent der jeg vet det er dypt på nedsiden. 13 Mars 2022 En fantastisk morgen ved Jengelen. Det er mange minusgrader på natta. Etter frokost er det sondering for andre fiskeplasser. Jeg angrer på at jeg ikke tok med et kart som viser grunnene.. Fisk får vi også - noe som denne videoen viser I litt rotete orden kommer noen flere bilder fra området disse 4 dagene... Jengelskardvatnet Mot Kvigtinden - Lesskjukkelen Mot Gaukarn - de store hvite vidder! Jengelhytta rimelig nedsnødd... Kveldstur over mot Blyvatnet og Trøndelag. Godt å sitte i teltet og fyre i primusen og se månen gli forbi glugga Morgenstund samme sted noen timer senere Så er det bare å bryte seg på heimtur. Opp en kneik før det er ned mot Orrekvatnet. Det er her steinhardt føre, og vi må av med skiene i enkelte partier for i det hele tatt komme oss frem. Så er vi tilbake til stedet vi hadde første pause 5 dager tidligere. Ned mot Thomasvatn gikk det smått og vi måtte gå på et isete og hardt spor nedover.

Da jeg kom hjem i går, lå det 3 stk pakker til meg i postkassa, som jeg ble ferska med av Hun-som-må-adlydes mens jeg åpna dem i furtebua mi... Konemor blir direkte muggen noen ganger når man kjøper nytt turutstyr...vel....når sant skal sies er det jo egentlig fullt i furteboden, så en viss forståelse for at det reageres har man jo. Og man er jo ikke altid overstrømmende positiv selv når nye sko og handvesker dukker opp...klin like de ørten andre parene som står i skapet og aldri blir brukt... I alle fall, sånne reaksjoner er jo ikke moro, når man har gått og siklet rundt postkassen i en ukkes tid i forventning og lengsel etter det nye utstyret som er på sin langsomme ferd gjennom et langstrakt land... Så jeg tenkte at en tråd her hvor man kan skryte litt av nye ting man har ervervet seg, samt sladre om hvor man har kjøpt det og til hvilken fantastisk tilbudspris som forsvarte kjøpet av din ørtende jaktkniv, eller gamassjer med grønn glidlås isteded for sort som du gadde tre av fra før...gjør seg...så post hav du har brukt dine surt ervervede penger på til turutsyr, eller gi utrykk for din beundring, missunnelse eller hva som helst over andres kjøp... Mine kjøp var: 1 stk Molle bag til Nalgene flaska mi med Ollicamp space saver krus - Ebay- 11 $ 1 stk 16gb minnekort - Ebay 7$ 1stk rødspritbrenner (trangia-kopi) med kjelstativ som passer i solo kokesettet mit.10$ Alt inkludert frakt fra Hong Kong!

Der, ja! Tusen takk!

Selv er jeg ihvertfall veldig fornøyd med Helsport Sarek Superlight 2+ camp. Det veier riktignok litt mer enn det du helst vil ha (ca 1,7 kg), men har rikelig med plass i forteltet (bl.a. til ryggsekker og hund), og nok plass til to voksne mennesker i innerteltet. (2+ sikter til at det altså er et ekstra romslig tomannstelt.) Jeg har hatt ca 20-25 overnattinger i teltet i allslags vær, hovedsakelig på høyfjellet (i sommerhalvåret), og det er veldig lett og enkelt å slå opp og ta ned teltet også når man er alene. Det skal sies at jeg kjøpte det på tilbud for kr 4000. Akkurat nå er det dyrere, ser jeg, men vet at det var på tilbud ganske nylig. I Helsports Outlet heter teltet "Rondane", og er dyrere.

God episode sammenlignet med forrige. Og for et sted! Ble helt forelsket i området og vil definitivt se på mulighetene for å ta en tur dit. Skal ikke spoile for de som ikke har sett episode ennå.

Toppmonterte gassbrennere er et alternativ. De er lett å ha med seg, fin til å koke opp vann/kaffe etc, men ikke alltid like lett å lage mat over. kan fort bli litt ustødig, men det beror jo på behovet; hva som er viktigst for deg, som å bære lett eller flere mulighet for kokkelering, og ikke minst hvor mange du skal lage mat for (deg alene, to, flere?) Ulempen med toppmonterte brennere er som sagt bl.a. at de kan virke litt ustødig, avhengig av hva du plassere på topp (størrelse på gryter smale eller brede, høye eller lave osv). Såkalte slangbrennere har den fordelen at de er stødige og på en måte også sikrere. En toppmontert brenner bør du for eksempel være forsiktig med å plassere på innsiden av en vindskjerm da gassboksen kan bli for varm (noen produsenter advarer mot dette i brukanvisningen). En slangebrenner som står på bakken kan du derimot sette en vindskjerm rundt, da gassboksen - som er koblet til slange kan stå på utsiden. Risikere ikke overoppheting da. Dette var to hovedgrupper. I tillegg her du en kategori med topp-monterte "hurtigkokere", som for eksempel de av merket Jetboil. Her får du både brenner og kjele i ett. Veldig effektive disse, men ikke godt egnet til så veldig mye annet enn koke opp vann/drikke, og ikke alltid like stødig i bruk osv. Det alternativet jeg vil anbefale finner du i kategorien som gjerne blir kalt stormkjøkken. Et Trangia kjøkken med en gassbrenner til er et umerket valg. Da får du både gryter og brenner som monteres i en vindskjerm og derfor gir bra ly for vinden. Er ikke den lettelse løsningen, men når alt kommer til alt kommer du fort opp i den vekten uansett dersom du skal sette sammen ditt eget sett av brenner, vindskjerm, gryter/kjeler osv. Men det kommer som sagt helt an på behovet. Om du går for et Trangia kjøkken kan du enten velge å kjøpe ett som kommer med Trangia sin egen gassbrenner, eller heller kjøpe bare selve kjøkkenet og så satse på en gassbrenner som er veldig lik Trangia sin, men som mange syns er like god og om ikke bedre (og billigere!). Denne: www.magasinet.no/gassbrenner-til-trangia-stormkjokken For å en oversikt over Trangia sine stormkjøkken anbefaler at jeg du titter litt her: trangia.se/produkt-kategori/trangiakok/ Men om og når du har bestemt deg for modell så selges dise av flere webshoper i Norge, også i mange lokale sportsbutikker (men gjerne litt dyrere der). For tilbudet på nett med priser kan du f.eks. se her: www.prisjakt.no/c/kokeapparater?brand=4244. Om du går for et Trangia kjøkken anbefaler jeg du kjøper ett i Hard Anodisert (HA) Aluminium, de er litt lettere å holde ren enn de blanke i aluminium. Trangia kjøkkenet var i utgangspunktet lagget for spritbrenner, og den følger vel med alle slike kjøkken i dag. Disse er det mange som fortsatt fortrekker å bruke, også jeg - men jeg bruker da også løsningen med gassbrenner som jeg anbefaler her. Her er noen video er fra ei som åpenbart liker sitt Trangkjøkken (litt synd at hun kun viser de blanke aluminium modellene): Which Trangia stove to buy: www.youtube.com/watch?v=N5yJqxMVhfI 40 Trangia Tips: www.youtube.com/watch?v=jLYgX77c_bI Best Trangia accessories: www.youtube.com/watch?v=Ztb2DoI5V18

Kjenner ikke denne, men to mulige generiske løsninger kan være: 1) en som jeg har brukt selv: Liten tom blikkboks/metallboks plassert i bunn, som stand for spritbrenneren. Akkurat så høy at det blir omlag 2,5 cm fra toppen av spritbrenneren til bunn av gryta/kjelen. 2) en som jeg bare har tenkt: tre-fire fiskekroker av passe størrelser, eller andre høvelige kroker, og litt tynn ståltråd som man får tredd igjennom øyet på krokene. Slik lager man et lite oppheng for spribrenneren. Krokene over kantene, ev. i hjørnene. Avstand som over. Ev. klippe til lokket av en blikkboks som "platting" i opphenget.

Døra går "litt innover taket", dvs litt i buen på teltet øverst, slik at åpningen ikke er helt "flat". På vintertur så lager jeg trinn i stågropa ved døra. For å komme seg inn/ut av teltet så går jeg opp eller ned trappa, altså ingen krabbing for å komme inn eller ut. Litt det samme på sommeren, med ekstra bunnduk dekker den alt i forteltet. Skal jeg inn, snører jeg av støvlene ute, og trår på sokkelesten på innsiden og bøyer meg inn. Skal jeg ut, setter jeg skoene ute, reiser meg opp stående på bunnduken og tråkker ut og opp i skoene. Inngangen er krabbefri om den brukes riktig.

Den gamle traveren som heter "Super Telemark" har ikke sidefester til å hekte på/av kabel. Rottefellas svar på Voile 3pin Cable er "Super Telemark wire", denne kom for noen år siden og har stive stag med fjærer, tilsvarende Voile 3pin Hardwire. De stive stagene kan være litt for kraftige for lærstøvler med myk såle. Stagene til Rottefella passer på Voile og kabelen til Voile passer på Rottefellan. Så de kan mikses. Jeg bruker Voile 3pin cable med 10mm plater (traverse) og 20mm plater på litt bredere ski (76mm brede), samme type 20mm plater har jeg på et par som har Rottefella wire (80mm bredde). Bruker Crispi Svartisen støvler til dette, synes det fungerer veldig bra. Vet ikke helt om jeg kjøper "75mm er tunge å gå med", jeg har flere ganger bikket 5mil på en dag.. På fjellet, og utenfor alt som minner om løyper. Har også ski med BC, ja det er litt mindre totalvekt, men gnagsår før mila er passert gjør turen totalt sett tyngre.. Xplore ser interessant ut, men lar andre finne ut av barnesykdommene (som "stuck" pinner i støvlene). Vet ikke hvor stort internasjonalt marked Alfa har, men på mange måter skjønner jeg strategien. Pusher de mye BC og lite 75mm, er det større marked å hente på å legge 75mm på slaktebenken og gå for Xplore.

Bjødnali, Ristøl, Lauvlia og Breilia på en gang. Enkelte turer er så flotte og kjekke at jeg ønsker å del opplevelsen med andre. En av disse, litt spesielle turene, er fra Sælandsskogen til Bjødnali, videre til Ristøl og Lauvlia og Breilia , før kursen setter mot bilen. Broderen mener han ikke er i form til langturer, og da mener han turer på over tre timer. Han har ikke formen inne for slike turer, og sliter litt på våre vanlige turer når de blir over to timer eller så. Spørsmålet var om jeg kunne klare å få med broderen på denne turen. Han var med til toppen av Ristølnuten, og det gikk grei. Turen rundt Ristøl og Lauvlia, er ikke så mye lengre. Nå var det ikke lenge siden jeg hadde gått den samme turen, men siden det er få andre turer over det jeg kaller «hei», så var jeg likevel klar for en ny akkurat likedan tur, og turen er jo virkelig flott. Det ble snakket om denne turen, og da jeg foreslo «å prøve» turen, var broderen straks med. Han kjørte likevel egen bil til Sælandsskogen, og hadde på den måten mulighet for å snu om det ble nødvendig. Som forrige gang ble det til at vi tok opp Urdådalen istedet for over Blåfjell. Det er omtrent samme avstand, men opp Urdådalen har nok ikke så mange høydemeter. Nå er likevel Urdådalen verdt å få med seg. Det er en spesiell tur oppover. Stien, eller nærmest veien er bygd av en mann, og er lagt flott oppover langs elva. Selv om det er godt opparbeidet sti, så er det likevel mye «villmark»natur med skog og elvebrus. Når det i tillegg er vår med knopper på trærne og fugler som synger og sol – fra blå himmel, er det så nær perfekt som det kan komme. Vi måtte stoppe opp et par ganger bare for å få med oss naturen på sitt beste. Oppe ved gården måtte broderen få med seg treet sitt før vi begynte på bakken opp mot Ristølnuten. Nå skulle vi ikke til selve toppen .men over gjerdeklyveren ett stykke før toppen. På Ristøl var det folk, og vi fikk en liten prat. Det er alltid kjekt å høre om stedet vi er på, og her fikk vi en innføring i historien og litt til. Vi valgte å gå direkte mot Lauvlia, og ikke om traktorveien som kommer fra Snorestad. Myra var forholdsvis tørr, og siden jeg hadde gått her tidligere, hadde vi ikke problemer med å finne fram. Nå er det å gå fra Ristøl til ovenfor Lauvlia temmelig enkelt og rett fram. Vi gikk inne imot lia og holdt oss unna myrene, helt greit. Det var en virkelig flott tur i marka, over myr og langs en nesten usynlig sti. Her oppe er det foreløpig ikke noe grønt å se. Våren er et stykke unna. I sollyset ble markene og myra nærmest gylden. Litt lengre mot Breilia, ble det stopp. I sol og i le for den lille trekken, ble det varmt. Med varm te og kjeks, var det skikkelig hyggelig å sitte slik midt i naturen og stillheten. Det ble en lengre stopp enn det vi vanligvis tar oss tid til. Nede ved «Skogen», ble det til at vi også tok med turen rundt Engjavatnet, i stedet for å gå veien mot Sjelset. En flott tilleggstur, og på en så fin dag ville vi ha med så mye av naturen som mulig. Ved bilen var både broderen og jeg fornøyd med en tur vi begge ville huske. Det var en tur som jeg gjerne kunne gjøre flere ganger. Med pauser og stopp ble det 4 timer på tur. Vel anvendte timer.

Sport 1 har 70% avslag på en del produkter. Det ble derfor en Bergans Breheimen softshell bukse til bare 420,-👍

Jeg kan vel ikke bare være her og lese flotte rapporter fra dere andre. En får vel bidra litt også: Etter rådslagning med junioravdelingen tidligere i år ifht hva de ønsket gjøre i sommer, siden vi ikke kunne planlegge noen utvidet reisevirksomhet, bestemte de at vi kunne ta forskjellige turer så lokalt som mulig. Blant annet ønsket de å gå en tur eller to på Sørøya som i praksis bare er en lokalbåttur utenfor stuedøra. Vi fant ut at det passet bra å begynne med nordre del hvor de er kjent med enkelte av fjordene og turområdene fra før. Planen ble lagt og siste uken har de selv fått gjøre forberedelser som å pakke og veie sekk, planlegge og pakke matrasjoner osv. Det har i hovedsak gått i ferdig turmat ala Real/Gilde til middag, polarbrød/pålegg/banan/reinhjerter til lunch/snacks underveis og varianter av havregrøt med ymse bær/frukt og sukker/kanel til frokoster. Turplanleggingen gikk å i finne ut hvor vi skulle starte og legge en rute som delvis ville pase inn med merkede ruter underveis. Ruta ble spikret, mens campstedene skulle være flytende slik at det var ungene som skulle bestemme lengde på dagsetapper etter form, ønsker osv underveis. (Info for tur-nerder under bildene) Turruta ble dermed som følger med oppstart Langstrand: Kort fortalt gikk ruta gjennom flotte områder og lagt slik at vi kunne plukke med noen lokale Perleturer underveis. Selv om jeg er glad i å skrive så tror jeg jeg er flionkere til å fortelle med bilder, så jeg tror bildene skal få fortelle det meste så slenger jeg et og annet ord innimellom for å forklare hva, eller hvor osv slik at det er enklere å "være med på turen". Vi hadde som vanlig "de 4 årstider" her nord, men vi slapp i hvertfall unna snøvær. En snøbru som faktisk kollapset mens vi stod og så på: Emil fant en hvit åre tvers over fjellet: Ungene konkluderte at det var bedre at far ble veldig våt på beina enn at alle ble litt. (Sannheten er at Crispi Skarven og randonee-buksa med snøskjørt holdt vannet ute) Greit å øve litt navigering med GPSen (fra tidlig steinalder) når tåka kommer sigende: Teltet skal stå i nærheten av vann. Alltid! Det var forhåndspakket strenge rasjoner med frokost og alt løser seg når kanelen endelig kommer til rette: Klar for ny dag: Storsanda. 1 km med sandstrand og bare ett telt. Hadde dette vært Lofoten tipper jeg vi hadde talt 50-60 telt bortover. Vi var tidvis innom det som er merket av Sørøya-på-langs-prosjektet. Merkingen er ikke komplett i hele øyas lengde, men vi håper innsats fra kommunen og medarbeidere snart får dette i orden slik at alle kan ta denne turen selv uten særlig kartkunnskap Det er litt vanskelig å fatte dimensjonene når det ikke er folk i bildet: Et par lokale Perleturer var plottet inn på løypa på dag 2 Sandfjellet. Ganske unikt og forholdsvis vanskelig å ta bilder som forklarer dimensjoenen riktig uten at det er folk nedover hele bakken. Vi ventet noen minutter til det ikke var helt sandstorm før vi jogget ned bakkken: 2021-07-10 15.09.08.mp4 Dag 2 plukket vi med litt kvist underveis så far kunne kjøre noen ekstra kaffekopper uten å risikere å sprenge dagskvota for gassbeholdningen Dag 3 startet med å finne gangbar vei uten for mye omveier opp gjennom buskaset ovenfor teltplasssen Gårsdagens passerte sandfjell i bakgrunnen. Vinden hadde allerede visket ut det meste av spor etter gårsdagens nedfart Kjøttvikvarden i syne - en av turens delmål Vi satt opp telt noen nedenfor varden og la igjen det meste av utstyr, foruten lunch og drikke og ekstra tøy Litt spikking av reinhjerte måtte til som snacks før innsatsen oppover bakken til varden Fra Kjøttvikvarden skimter vi Tarhalsen som var neste turmål Stedvis er det som å gå på teppe. På yttersiden er det ikke noe særlig mer Kamøyene før Bjørnøya er neste Veine ned til fyrvokterboligen er sikret med rekkverk. Ellers hadde det nok vært vesentlig færre signeringer i hytteboka GPSen viste ca 16 km på dagens etappe så da var det greit å få luftet både sokker og føtter Det blir aldri spesielt mørkt i Finnmark i juli så det kan være lurt å sette teltet slik at sola i hvertfall forsvinner noen timer bak et fjell eller 2 Ingen vind, ingen mygg, bare ro og frokost... De har vært med på noen turer disse. Nå klar for ny dag: Vel fremme i Akkarfjord er det lov med en is mens vi venter på båten til Hammerfest Litt tall og erfaringsdata: Plottet rute ga ca 39 km. Erfaringsmessig er gått strekning en del lengre. Vi ønsket ikke bruke batterikapasitet på å logge, men jeg har likevel logget en av dagene for å ha noen tall om fremdrift osv til fremtidige turer. Det ser ut som vi under gange i ujevnt terreng med oppakning har ligget på 3-3,3 km/t. Ungene har ligget på bittelitt over 1/6 av kroppsvekt i sekkevekt. Dette har de ment var meget overkommelig. Far har ligget på ca 1/4 ved start og redusert etter hvert som mat og snacks har forsvunnet. Ungene har hatt Klymit liggeunderlag på 514g samt et halvt "Biltema-skumunderlag" som beskyttelse samt til å sitte på ute. Har fungert knall. De har båret eget tøy, underlag, sovepose, frokoster, middager samt selvvalgte tillegg som bok osv. De er meget godt vant til å gå turer i terreng, men de aller fleste turer er dagsturer uten tyngre oppakning. De er normalt godt trent gjennom idrett og turaktivitet. Vi hadde med 1 stk 230g gassboks og i 100g til backup og bruk med "myggskremmer". På 230g boksen har vi laget ca følgende: 12 * vann til "Real Turmat" 6 * varm havregrøt 3 * vann til kakao/kaffe/buljong/nudler til 3 pers 5 * stekte lapper fra lapperøre Fortsatt gass igjen Telt: Helsport Rondane 4 Camp fra ca 1996 Konklusjoner ang mat: Vi hadde med litt ekstra krydder/salt/pepper og alle 3 konkluderte med at litt av dette var det som skulle til for at Gilde-variantene falt bra i smak. Tørkede bananer er en klar favoritt. Suverent med en 60g vakuumpakke tenergibombe i lomma som tilsvsarer 2 bananer. Fungerer som snacks underveis og som tilsetning til grøtfrokost. https://www.instagram.com/p/BnOOTqDHSgx/ Ruta for de som evt er interessert. OBS - dette er rute streket opp i Mapsource i etterkant av turen. Den skal gå over sikre områder, men for å være på den sikre siden vil jeg ikke anbefale noen å følge den blindt i tåke da det er noen svært bratte avgrunner i området rundt Kjøttvikvarden og Tarhalsen: Nordre Sørøy på langs.gdb (Jeg kan legge inn faktisk gått løype i utsatt område rundt Tarhalsen/Kjøttvikvarden senere når jeg får tid til å tømme GPS osv) Litt tilleggsinfo om områdene: https://turjenter.no/fyrvokterveien/ https://ut.no/hytte/10105/tarhalshytta https://hammerfest.kommune.no/tjenester/kultur-fritid-og-friluftsliv/friluftsliv/tur-og-friluftsomrader/soroya-den-gronne-oya-i-nord.3018.aspx https://kystreise.no/detaljer/4502/Kjoettvikvarden/ https://www.visitnorway.no/listings/gamvik-gjestegård/138846/ https://www.facebook.com/gamvikgjestegard/ https://ut.no/turforslag/1112258/sandfjellet-pa-srya https://www.visithammerfest.net/storsanden https://ut.no/turforslag/118275689/langstrand-naturreservatet-sandfjorden

I helgen gikk turen til Lasarettmoen i Skoganvarre for å inspisere restene av alle sykesengene, bygningsrestene og lastebilene Adolf svidde av før de forlot Finnmark. Ikke rart det ikke er mye gammelskog igjen I området, det må ha gått med litt brensel for å holde de bygningene varme gjennom vinteren. Heldigvis var det noe ungskog det fikk an å feste hengekøyer i. Vi noterte -14 på det kaldeste, men holdt oss gode og varme... https://no.m.wikipedia.org/wiki/Lasarettmoen

Skulle man sittet øverst på miljøhesten sin skulle alle bare hatt ett telt.. Ett sett lettvektsplugger f.eks holder til flere telt gitt at kun ett er i bruk om gangen.