Gå til innhold
  • Bli medlem

Vinnerliste

Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 30. mars 2022 i alle områder

  1. En liten rapport från skitur i Finnmark. Med mig på turen hade jag Martin och Majja, som är två fina och starka Alaskan huskies. Vi startade den 11 dagar långa turen i Tana (Masjok) och avslutade i Skoganvarre. Vi sov mestadels i tält, men hade också två nätter på Levajok fjellstue, när vi väntade på bättre väder. Vädret var ganska varierat. Vi hade flera riktigt fina dagar, och en del dagar med mycket vind och snöfall. Totalt hade vi tre dagar då vi inte kunde skida, på grund av dåligt väder. För det mesta följde vi skoterleder, och ett stycke följde vi Finnmarksløpets spår. Vi hade också några sträckor där vi gick ospårat. Totalt var det drygt 200 km, och vi hade en genomsnittsfart på cirka 7 km/h. Det var ett tag sedan jag gjorde en sololångtur, och nu kände jag att jag vill testa min kapacitet och komma in i min egen goda turrutin. Det fungerade bra, och jag är stolt och glad över vad jag och hundarna klarade. Att vara på solotur är för mig är mycket av en meditativ upplevelse, där jag får en djupare kontakt med mig själv och naturen, och verkligen kan finna roen. Men det är också en tid för att tänka på och sakna nära och kära. Nästa tur blir nog tillsammans med en vän. Kanske du har lust att följa med? 17.mp4
    12 poeng
  2. Jeg og broderen hadde en fin tur inn i Børgefjell her for et par uker siden. Det er ganske utrolig å planlegge en tur mange måneder i forveien og ende opp med knallvær 5 dager i strekk. Planen er å gå inn til Jengelen fra Thomasvatn - campe der - og gå rundt i området. Strekket er ca 15 km en vei i et lettgått terreng. 12 mars 2022 Oppstart fra Thomasvatn på formiddagen i et nydelig vær. Hardt føre. Oppsynet har akkurat kjørt inn forsyninger til hyttene der inne så det er også scooterspor, men hardt nok fra før nå. Storelvhøgda er første naturlige pausested - 300 høydemeter over startstedet, men det gikk ganske lett med langfeller. Videre innover Orrekdalen går det greit. Det mimres om både fjellforumtur i samme området, og andre turer i dette flotte fjellområdet. Orrekvatnet Endelig Jengelen med Jengelfjellet i bakgrunnen. Et fin del av Børgefjell Etter at teltene er oppe får vi borret i isen og den er kun 170 cm tykk. Jeg hadde på forhånd vært spent på istykkelsen og om det var nok med en forlenger til teleskopboret mitt, men det viste seg å gå bare bra. Det er ganske greit siden vi kan grave ned 20-30 cm for å finne overvann - lett å fylle kjelene/flaskene med vann. Vi bruker kvelden til å sette ut noen snører. Jengelen er litt lur siden det er vanskelig å se hvor det er grunner, så for å unngå å bore i en stein telter vi ved en skrent der jeg vet det er dypt på nedsiden. 13 Mars 2022 En fantastisk morgen ved Jengelen. Det er mange minusgrader på natta. Etter frokost er det sondering for andre fiskeplasser. Jeg angrer på at jeg ikke tok med et kart som viser grunnene.. Fisk får vi også - noe som denne videoen viser I litt rotete orden kommer noen flere bilder fra området disse 4 dagene... Jengelskardvatnet Mot Kvigtinden - Lesskjukkelen Mot Gaukarn - de store hvite vidder! Jengelhytta rimelig nedsnødd... Kveldstur over mot Blyvatnet og Trøndelag. Godt å sitte i teltet og fyre i primusen og se månen gli forbi glugga Morgenstund samme sted noen timer senere Så er det bare å bryte seg på heimtur. Opp en kneik før det er ned mot Orrekvatnet. Det er her steinhardt føre, og vi må av med skiene i enkelte partier for i det hele tatt komme oss frem. Så er vi tilbake til stedet vi hadde første pause 5 dager tidligere. Ned mot Thomasvatn gikk det smått og vi måtte gå på et isete og hardt spor nedover.
    5 poeng
  3. Vet ikke helt om jeg har noe å bidra med. Mest fordi jeg liker å pakke sekk og liker enda bedre å planlegge å pakke sekk. Akkurat som @ost skriver, så er lister viktige for meg. En kamerat laget ett exelle regneark for meg for en del år siden. Alt jeg noen ganger har hatt i en sekk og alt jeg kan tenke meg å putte i en sekk, er veid og registrert i regnearket. Kjøper jeg noe nytt, blir det veid og registrert. Så alle turer for meg begynner med laptopen i fanget og sekken blir pakket digitalt før jeg begynner fysisk. Når jeg begynner pakkingen vet jeg hva sekken vil veie til slutt.
    4 poeng
  4. På turer på 1-2 netters varighet og såpass nært at jeg når som helst kan ta meg hjem pleier jeg aldri å legge mye arbeid i pakkinga. Jeg tar med det aller nødvendigste og klarer meg over "krisa" hvis det var noe jeg glemte. Det er jo bare maks en mil å gå til bilen, så er jeg i ferd med å fryse fordervet pakker jeg sekken og drar hjem igjen. Poenget er å slutte å bekymre seg på sånne småturer. Bare dra og ta det som det kommer. For eksempel, hvis det er telttur du drar på: telt, sovepose, liggeunderlag, brød, en klump mør, en pakke salami og en pakke ferdigskjært ost, kaffe, en hermetikkboks med spagetti a la capri, joikakaker eller en tørrmat, tollekniv, gaffel eller skje, kopp, gasskoker'n med ferdig påmontert gassboks. Noe å tenne på med (jeg oppbevarer alltid et fyrstål med kokeapparatet, ett til hvert kokeapparat). Hiv alt i sekken og dra. Av klær det du står og går i. Var det noe jeg glemte? Da løser vi det under veis. En gang vi var to personer og jeg hadde glemt skje/gaffel fant jeg faktisk to skjeer på bunnen av vannet vi badet i. En annen gang laget jeg noe som funket av en litt grov kvist med kniven. Glemte koppen? Drikk av kjelen. Glemte kjelen? Kok a la capri'en i hermetikkboksen. Eller spis den kald. Glemte teltet? Sov ute eller dra hjem hvis været ikke tillater det. Glemt liggeunderlaget? Sett teltet opp på mykt underlag og legg klær under deg for å isolere. Jeg hører deg si det. Hva med komforten? Jeg vil at du skal tenke over om det ikke er en god del komfort i å slippe å bekymre seg så mye for at ting skal gå galt. På en sånn tur er det jo tross alt bare å dra hjem hvis det skulle tårne seg fulstendig underveis, for eksempel at man glemte hele ryggsekken hjemme.
    3 poeng
  5. Har fått testet den litt i vinter med snøvær og mye vind. Den står EKSTREMT stødig. Den har en mye rundere form enn en vanlig lavvo. Det er hele 20 pluggfester nede ved bakken + 8 bardunfester. Duken legger seg selvfølgelig litt inn ved mye snø, men bare å passe på måke bort jevnlig så går det fint. Jeg er veldig positivt overrasket over Nortent. Skikkelig bra greier!
    2 poeng
  6. Lister, lister og atter lister. Lag en liste over det du har av utstyr, og så del det opp etter hva slags tur du skal på. Når du så har vært på tur registrerer du hva du hadde med, hva du var fornøyd med, hva som ikke ble brukt og hva som var bom. Så korrigerer du lista til neste tur. Etter en stund har du så perfeksjonert hva du skal ha med og pakkingen går mye lettere. Da kan du også selge eller leie ut det du ikke bruker.
    2 poeng
  7. Forsinket turrapport fra august 2021. Jeg hadde lenge ønsket å ta meg en «kosetur», uten stress om å gå x kilometer, MÅ være der i dag for å nå målet i morgen osv. Mål: Padling Fiske Én eller flere gåturer/toppturer. Kjørte fra Trondheim til Sunndalsøra, opp Aursjøvegen til Reinsvatn. Parkeringsplass i enden av vannet ved demningen. Første steg var å pakke alt ekstra som ble kjøpt på butikken. Dette var en "luksustur", og det ble handlet inn en stor pakke smør - forventet jo masse fisk til frokost, middag og kveldsmat. 12 bokser(!) brus, potetgull og litt annet småtteri. Var ikke plass til alt i sekken (47 liter), derfor måtte brusen og potetgullet i en vanlig bærepose. En god del vind, men kjempeflott og god temperatur. Da jeg er litt pysete, og Reinsvatn er et stort vann, var jeg litt bekymret for å dra ut med fullastet packraft. Oppblåsing av packraft går normalt veldig raskt. Men ikke denne gangen. Ventilen på pumpesekken løsnet fra sekken. Dessverre hadde jeg nettopp byttet fra varebil til personbil, og hadde glemt verktøykassen med alt det rare i. Prøvde noen blås med munnen, men det fungerte ikke. Er turen ferdig før den har begynt, spurte jeg meg selv. Etter 5-10 min med fikling greide jeg heldigvis å mekke til noe med ventilen på pumpesekken, og fikk blåst opp packraften. Det så stille ut på vannet. Da jeg kom litt utpå, virket det som det ble mer vind, og godt med bølger. Såpass mye vind at jeg ikke trengte å padle. Brukte åren som ror, og satt ellers i båten livredd. Prøvde å holde meg nær land, i tilfelle det skulle gå gæli. Men ikke alt for nærme heller da mye av vannkanten var store steiner. Vannet deles av en utstikker av land, og jeg ville ikke ta sjansen ved å padle rundt den. Har fortsatt ikke mestret å komme meg inn/ut av packraft på en god måte. Men heldigvis var det et par fine strender, og da var det bare å få litt ekstra fart og komme så langt på land som mulig. Gikk til andre siden, og fortsatte padlingen. Litt utpå ble det igjen en del vind, og trengte bare å styre med åren. Gikk i land der Tjønnbotnelva renner ut i Reinsvatn. Deretter ble det en gåtur på litt over én km, opp til (nedre) Øksendalstjønnin. Litt slitsomt med sekk, packraft og bærepose med brus. Vet ikke hvor mange ganger jeg tenkte at det er galskap å dra med seg så mye, og håpte jeg ikke møtte noen. Rett og slett pinlig. Øksendalstjønnin var veldig flott, nesten litt syden-stemning, og fikk lyst til å bade. Men vannet var ikke så varmt, derfor ingen bading. Padlet et stykke, der (øvre eller midtre?) Øksendalstjønnin renner ut i nedre Øksendalstjønnin. Det var masse fisk som hoppet rundt der, og da måtte fiskestangen frem. Mye napp, men fikk bare en bitteliten ørret på land. Gikk opp til Øksendalstjønnin. Jeg har enda ikke greid å komme meg inn og ut av packraften på en elegant måte, og sliter veldig når det er mye stein i vannkanten. Greide etter hvert å finne en plass der jeg kom meg på vannet. Hadde planlagt å padle rett over vannet til en utstikker som var planlagt campplass. Men pga. mye vind, turte jeg ikke det. Og da ble det lengre padletur rett ved land, med sterk motvind. Tenkte at det kanskje var like greit å bare gå i land og gå, men nei, fortsatte padlingen. Kom frem 16:30. Da var jeg sliten og sulten. Middag/kveldsmat ble mini-ørret til forrett, og Trek'n Eat Jegergryte m/oksekjøtt og nudler til hovedrett. Resten av dagen/kvelden ble brukt til serier på nettbrett, brus, kakao og snacks. OK, så var det likevel greit å ha med seg så mye unyttig. Neste morgen var jeg oppe i 07:30-tiden, og det var kjølig i luften. Hadde veldig lyst på fisk til frokost, derfor ble det packrafttur rundt om på Øksendalstjønnin. Veldig flott med helt vindstille vann. Ingen fisk å se eller få. Ble veldig betatt av å se bunnen i vannet, veldig dypt enkelte plasser. I 11-tiden var jeg sulten og måtte innse at det ikke ble fisk til frokost. Endte opp med havregrøt og en Real-pose. I 12-tiden var det på tide med en gåtur. Målet var Reinstiden. Hadde ikke sjekket om det var noe sti i nærheten av der jeg campet, og begynte derfor bare å gå. Startet med en bratt bakke. Jeg hadde store problemer oppover. Pustet og peset, og spurte meg selv «hva er det jeg driver med?!». Mistet rett og slett alt som var av motivasjon. Gikk et par minutter til, så var det samme greien igjen. Slik fortsatte jeg i det som virket en evighet, men når jeg ser på tid på foto, var det trolig bare 15 min. Jeg greide å komme meg opp bakken, og da ble humøret straks bedre. Passet på å drikke av bekker & vann når det var mulig, siden jeg glemte drikkeflaske. Hadde tydeligvis kommet meg over motivasjonsproblemet, og fortsatte i godt tempo til jeg kom høyere opp på en liten topp. Da viste det seg at jeg hadde bommet på hvor jeg skulle gå for å komme på Reinstiden. Kunne trolig ha kommet meg opp dit, men var litt sliten da jeg hadde hverken mat eller vann, derfor stoppet jeg på den lille toppen. Uansett var humøret på topp. Sol og fint, god temperatur, god utsikt osv. På vei ned kom jeg over en metall/jern-sak ved ca. 1360 meter høyde. Den var merket «Arnold Eilertsen, Øksendal». Det var på en plass der man normalt ikke ville gått, det var ikke noe sti eller noe sånt. Noen som vet hva det kan være? Da jeg kom tilbake til camp, ble jeg usikker på hva jeg skulle gjøre videre. Er ikke SÅ glad i å ligge i telt. Kjeder meg raskt. Kunne krysse av på alle mål, ja, til og med fisk hadde jeg fått & spist. Jeg begynte også å tenke «hva hvis det er mye vind i morgen, og det blir vanskelig å padle tilbake? Også stresset i forbindelse med jobb, og alle andre grunnet til å ikke være på fjellet. Endte med at jeg pakket sammen, og startet returen. Litt mindre å ta med tilbake, og trolig bedre pakket, så det ble bare teltet som ikke fikk plass i sekken. Ingen vind, og armene ble litt slitne av all padlingen. Ble også plagsom mygg. Brukte 2 timer og 45 min på returen. Orket ikke bilturen hjem på 3,5 timer tilbake til Trondheim. Slo opp teltet rett ved bilen, og sovnet ganske raskt. Tidlig neste morgen var det å slenge alt inn i bilen og kjøre hjem. Til tider slitsom vei å kjøre ned til Sunndal, masse hull og vaskebrett. Støtdemper på ett hjul på bilen tok kvelden på vei ned. Slet med manglende motivasjon i hele 2021, og veldig stresset med tanke på jobb. Å ligge i timevis inne i et telt, når man kunne ha vært på jobb og gjort noe «fornuftig», er veldig vanskelig. Da ødelegger det selvsagt mye av kosen av å være på tur. Det er noe jeg må prøve å «jobbe» med i 2022. Skuffet over lite fisk, men må jobbe mer med tålmodigheten også. Eller rett og slett ikke ta med fiskestangen, og unngå skuffelse med lite/ingen fisk. 😊 Men synes det var en kjempefin tur, og for meg fungerer det fint når man kan padle óg gå, litt mindre slitsomt for ryggen. Dette er en type tur jeg tror jeg skal satse mer på fremover.
    1 poeng
  8. Jeg er ikke den som drar på de lengste eller mest utstyrskrevende turene. Jeg har alitid stående en dagstursekk som kun mangler mat og drikke. Innholdet justeres litt med årstiden, men er altså alltid klar. Jeg har også en litt større sekk for overnattingstur, og det som skiller den fra dagstursekken er egentlig leirplassutstyret og litt mer mat og drikke: Telt, sovesystem, kokesystem. Jeg pakker ikke mye klær. Med ull under og nok lag til all slags vær, så trenger man ikke ekstra skift.
    1 poeng
  9. Tips til eksperiment neste gang du drar alene på overnattingstur for en natt der du kan komme deg hjem igjen på egenhånd uten store besværligheter (for eksempel make 10 km å gå til bilen): Bestem deg for når du skal dra hjemmefra. Start å pakke 1 time før du drar. Ikke tenk på hva du skal ha med deg før dette. Mat finner du i kjøkkenskap/i kjøleskap/i fryser. Improviser. Det du ikke fikk med deg lar du bli igjen hjemme, og så drar du bare. Det er sikkert noe du glemte. Se om du ikke klarer å ha en fin tur allikevel ved å fokusere på det du kom for å oppleve i stedet for det du ikke kom for å oppleve. La det gå sport i å kunne dra på tur uten å "pakke-pakke-pakke". Det er egentlig ikke så vankelig. Du skal ha på deg klær, du skal ha noe å spise og du skal ha ett sted å sove.
    1 poeng
  10. I mange år gikk jeg for det meste alene. Og da skrev jeg dagbok , eller logg, som jeg kalte det. Det hørtes litt tøffere ut. Det er artig å bla i de gamle. Det som er i alle, er en slags oppsummering. Hva savnet jeg? Hva hadde jeg med for mye av? Hva ble adri brukt? I de årene kikket jeg som oftest i de gamle notatene når jeg planla ny tur. Noe jeg merket meg gikk igjen. Jeg hadde med for mye klær og for mye mat. Begge deler veier og tar plass i sekken. Man trenger for eksempel sjeldent skift, når det gjelder klær. To ulltrøyer er nok for eksempel. Slik at man alltid kan vrenge av den klamme når man stopper for kvelden og ta på en tørr. Ei våt bukse tørker på kroppen. Hvis man skal ha med skift til alle eventualiteter, må man ha med mye klær. Til slutt lærte jeg meg å bli litt minimalistisk. For eksempel klarer jeg nå å pakke en huset på ryggen sekk, med alt, telt, pose&liggeunderlag, kokeutstyr, fiskesaker og mat for ei uke, og likevel ha en sekk som ikke veier over 16 kg. Og jeg tror ikke jeg har noe som kommer i kategori superlett utstyr.
    1 poeng
  11. Problemet oppstår også når jeg kommer hjem.. selvfølgelig må alt på plass igjen. Eller kanskje utstyret skal brukes igjen om noen uker, i alle fall 70% av det samme, men det er ikke nødvendigvis helt klart hva som er nøyaktig innholdet i de 70%. Så da kan ikke utstyret legges på plass ene uka (sortert på kategori), og det mye av det samme finnes frem igjen uka etter. Jeg er også en "langtidspakker", så da blir en sesong en slags kontinuerlig logistikkoperasjon. Når en sesong er over begynner neste.. Denne vinteren har jeg løst det med en 120l duffel hvor mesteparten har bodd i som mellomstasjon. Så har jeg plukket derfra, og lagt ting tilbake i bagen etter bruk. Da har jeg også hatt mulighet til å flytte på det. Aller helst skulle jeg hatt et tomt "pakkeskap" som jeg rullerte på innholdet i alt etter som.
    1 poeng
  12. Et nytt Allak 2 i riktig farge. Ikke flust med muligheter for å få tak i slikt nå om dagen: få har de på lager og færre har riktig farge, men fant et eksemplar hos HektaPåTur. En leverandør jeg snakket med mente han ikke fikk inn Hilleberg igjen før i 2023...
    1 poeng
  13. Soveposen komprimerer jeg ikke før tidligs ett par dager før avreise. Tømmer du nederste grønnsaksskuffen i kjøleskapet, og komprimerer innholdet i de andre hyllene, kan du bruke den skuffen utelukkende til turmaten som skal med 🙈😬😃👍
    1 poeng
  14. Nok et telt i hus: Helsport Svalbard High 3 Camp fra 2011. Grønn X-trem-utgave, kjøpt brukt på Finn for en grei sum. Litt lagringslukt, så utlufting og klutvask av ytterduk ble først på agendaen, i tillegg til pluggvask og ruskfjerning fra innertelt 😅
    1 poeng
  15. Det hadde vært utrolig gøy å sett/lest litt mer om den Islandsturen!
    1 poeng
  16. Nei, har desverre ikke noe godt nok grunnlag for å uttale meg om det da bushbox'en er relativt ny mens solo stove har jeg brukt i flere år.
    1 poeng
  17. Jeg bruker gjerne en uke eller to til å pakke til lengre turer. Jeg sette en stor balje eller pulken i stuen, så sleger jeg oppi ett og annet etthvert som jeg kommer på det. Siste dagen før avreise spres det ut på gluvet og pakkes fint ned. Selv helgeturer pakker jeg til flere dager i forkant på den måten. «Innfallsmetoden» kaller jeg det, hver gang jeg får ett syne eller innfall til noe som skal med så havner det i kassen Min kone synes kanskje ikke kassen er så fin å ha i stuen når jeg pakker. Pakklister har jeg i massevis, de blir aldri brukt.
    1 poeng
  18. Takk for utfyllende info! Selv om jeg ikke får noe lade-tid over natten så tipper jeg at strøm inn på Powerbank vil være tilstrekkelig i forhold til strømforbruket i løpet av en ettermiddag/kveld. Ved bare en kort test av panelet på balkongen i går i _dårlig_ sol indikerte effekten 3-4W på panelet- Dette er ikke så mye, men på noen få timer hadde powerbanken gått fra 73% til 84%. Så lenge jeg får inn 10-20% om dagen så er jeg temmelig godt dekket. Alt annet er bonus Island blir kjempekult og jeg gleder meg som bare det. Ruta blir fra nordligste til sydligste punkt, altså et sted mellom 600-640km vandring. Jeg har satt av hele juli til turen. Mulig jeg starter en egen tråd på det!
    1 poeng
  19. Har forsøkt pakkeliste men det er noe med strukturen på lista og hvordan ting oppbevares som er i konflikt med hverandre når ting skal ned i sekken. Jeg vurderer om jeg skal oppbevare utstyr ut i fra hva som pakkes sammen og ikke ut i fra "kategori". Eks på vinterstid: Alle klær som jeg anser som tørt skift ligger sammen i en boks og vandretøy i en annen boks istedenfor at alle trøyer ligger til venstre og gensere ligger til høyre. Da slipper jeg i hvert fall å sortere før hver tur, det er rett ned i pakkposen.
    1 poeng
  20. Takk for god tilbakemelding Roy. Vi har vurdert myggnetting, men i praksis fungerer alle universelle - og har sett at mange har dette allerede. Køye med integrert myggnetting er absolutt noe som står på ønskelisten! Å produsere i cuben/dyneema materiale blir fort veldig dyrt om man ikke kan ha en større produksjon. Hadde vært unektelig gøy, men dessverre ikke aktuelt for øyeblikket. Resirkulert er bedre enn råmateriale, biobasert bedre enn petroleumsbasert, men det mest effektive er å slutte å kjøpe, eller kjøpe produkter som er holdbare. Derfor vi også vektlegger holdbare materialer (dog uten å gå på bekostning av andre faktorer), men viktigst av alt så har vi livstidsgaranti. Vi monterer og kvalitetssikrer alle våre produkter og føler sterkt ansvar for at de skal leve et langt og fint liv 😊 -Hans Christian
    1 poeng
  21. Takk for gode tilbakemeldinger! Her her du fingeren på vår største utfordring, og noe vi er veldig bevisst på. Som liten bedrift har vi begrenset med påvirkningskraft, men vi vurderer og vekter alle materialer og komponenter opp mot bla avstand. Vi jobber med bla norske, svenske og finske leverandører, men dessverre så er Asia ganske spesialisert på en del materialer. I de tilfeller jobber vi ikke kan handle lokalt, så streber vi etter med å finne det beste alternativet. Vi jobber nå med en del resirkulerte stoffer og ser også på biobaserte materialer. Egentlig litt hemmelig enda, men jeg jobber med noen spennende prototyper på nettopp dette - basert på norsk ull 🤭🤫 -Hans Christian
    1 poeng
  22. Bare noen få dager ved sommersolverv. Og da bare fordi lyset bøyes av i atmosfæren. Hele Island med unntak av omtrent halvparten av den lille øya Grimsey ligger syd for polarsirkelen (60° 30' N). I Norge tilsvarer det Helgeland pluss Trøndelag ned til Trondheim (fra polarsirkelen ned til Trondheim). Sola vil derfor aldri være over horisonten 24 timer i strekk. Men fordi lyset bøyes av i atmosfæren vil man se sola selv om den er nedenfor horisonten. I tillegg vil man selvfølgelig se noe over horisonten når man beveger seg opp i høyden. På Islandske nettsider ser det ut til at de kaller det midnattsol hvis sola skinner når klokka er 12 på natta (selv om den går ned senere på natta). Den vanlige forståelsen av begrepet er at sola ikke går ned i det hele tatt i løpet av døgnet, så det er nok en tilsnikelse for å få være med i det gode selskap. Jeg tviler på at du får særlig ladestrøm ut fra midnattsola, men dagene er jo nokså lange på sommeren da, akkurat som på Trøndelag og Helgeland her hjemme. Høres unektelig ut som en kjempespennende tur å krysse Island på tvers. Hvor går ruta? Og hvor lang tid vil du bruke?
    1 poeng
  23. Hadde ikke vært dumt med en tur med @Randulf Valle heller, der det ble nerdet på høyt nivå om fysikken rundt alt som skjer på en tur. Veldig enig med siste punkt der, å ha med personer som tør å vise svakheter og mentale utfordringer ifm friluftsliv kan godt tenkes å motivere flere til å prøve.
    1 poeng
  24. Dette er jo mer underholdnings- enn turprogram. Skal man se det så lønner det seg nok å ta de brillene på først, og se på det med litt humør. For meg var ett av høydepunktene da de kom her, Monsen utbryter Oi oi oi, vakkert! Gjert ikke riktig like imponert. 🤣 Jeg har valgt å tenke at det sa mer om hvor vondt han faktisk hadde, enn hvor kjip han er. Disse samtalene med kjendisene gir meg lite, det er oppbrukte folk som jeg har null interesse av. Monsen er så populær, at jeg skjønner ikke helt at det skal være nødvendig for å få folk til å se på. Og han er så pass flink til å prate med folk, at jeg tror programmene faktisk kunne blitt langt mer interessant om han fikk med seg mindre kjente folk med en historie. Det mener jeg jo NRK og Monsen dokumenterte godt med Ingen Grenser kan fungere aldeles utmerket. Det burde gå an med kortere konsept også, tror nå jeg. Men så lenge NRK og Monsen ikke gidder, så ser jeg nå på dette. Ikke så mange bedre alternativer heller, og direkte dårlig synes jeg ikke det er. Bare skuffende lettvint.
    1 poeng
  25. Synes programma er fine eg. Gode samtalar med folk som ikkje representerar eit ekkokammer, det er friskt og deilig. Det vil ikkje seie at eg forstår alt, tvert om er det mykje eg ikkje forstår. Ser ein del "kjendisar" og tek meg sjølv i å tenkje "dersom eg hadde levd slik/tenkt slik er eg usikker på korleis min trivsel og mi mentalhelse hadde sett ut". For meg blir det då desto viktigare å prøve å forstå. Det er vanskeleg å få til ei deltaking i samfunnsliv som stettar opp under ei god utvikling, dersom ingen skal forstå noko anna enn eiga verd. Korleis skal ein då finne felles grunn i dei store spørsmåla? Og då tenkjer eg både på micro- og makronivå. Detta blei litt svulstig, avsluttar no før eg tek heilt av 😂🙉
    1 poeng
  26. Nå prøver jeg å begrense anskaffelsesimpulsene mine fordi jeg har så mye som ikke brukes, men jeg er jo mann, så noe må jeg jo handle... (samboera mi kaller meg av og til for en handlingens mann) ⁃ Hva er det som gjør at du ville eller ikke ville valgt produkter fra Bark? God kundebehandling. God service ved reklamasjon. God og riktig informasjon om produktene (også at det opplyses om at det ikke er lagervare og hvor lang tid det typisk vil ta). Tilbakemelding hvis ting kommer til å ta lenger tid enn forutsett. Muligheter til å se på/prøve produkter før man bestemmer seg (særlig dyre produkter). ⁃ Hvilken rolle spiller miljø og bærekraft når du velger turutstyr? På hvilken måte? Jeg liker tanken om at hvis noe er produsert lokalt vil det gi et mindre miljøavtrykk. Det vil telle en god del for meg. Problemet er ofte at selv om sømmene er tråklet i Norge, så er kanskje alle materialene som sys sammen pluss tråden som brukes allikevel produsert et helt annet sted på kloden. Det blir kanskje dermed like langreist allikevel. Det kan til og med ende med at det blir mer langreist siden man kanskje bestiller tråden fra ett sted, stoffet fra et annet sted, mønelina fra et tredje sted, og så frakter dem hver for seg hit til norge, altså tre fly i stedet for ett. Så hvis "norsk er bra for miljøet" skal bety noe for meg må det være om dere klarer å finne på produkter der også i hvert fall noen av materialene er kortreiste (ikke nødvendigvis fra Norge, men kanskje ikke fra Fjerne Østen eller Autsralia?) ⁃ Er det noe turutstyr du savner, eller ikke finner på det norske markedet? Noe som er vanskelig å få tak i er sånne ting som EVA-skum og tyvek i større biter som man enten kan lage noe selv av eller som dere kunne skjært ut og laget til etter spesifikasjon. Det tror jeg faktisk kunne slå an. Ellers får man vel tak i det meste på det norske markedet, men det er ikke alt som er norskprodusert da. Noe jeg kunne tenke meg er at dere lagde et sett underdyner for varierende forhold (1-2-3-4-sesong...) for køya dere selger. Legger man også inn muligheten for "skreddersøm" på disse slik at man kunne få dem litt bredere/smalere, litt lengre/kortere, fester her og der, forskjellig fyllmateriale i forskjellige tykkelser etc. så tror jeg også dette ville kunne være interessant for eiere av andre køyer også. Eventuelt at man lager noe som vil duge på de fleste køyer. Og med mine føtter skulle jeg ønske at det var litt enklere å få tak i gode turstøvler av de litt større størrelsene (for meg 48). Mange produsenter lager store størrelser, men det er få norske butikker som gidder å selge dem. Dette kan nok også gjelde klær for folk som ikke er fotomodeller som gjerne vil slippe å ha jakker med superlange armer fordi de er tykke over magen. Lykke til! Det blir interessant å følge med framover.
    1 poeng
  27. ✔️ Februar Min favoritt-friluftslivsaktivitet er uten tvil fjellrypejakt i februar. Vanligvis tar jeg ut ferie for å nyte godværsdager, når sola endelig begynner å varme igjen. Slutten av februar er den flotteste tida på året! Men ikke i år: Februar startet med et trøblete kne etter den strabasiøse turen i slutten av januar. Deretter fulgte ei lita uke med forkjølelse, og når den slapp taket, kom mr. Covid på besøk. Jeg, barna, samboeren har hatt fullt opp med å holde hverdagslivet flytende i februar. I månedsskiftet februar - mars var det likevel en liten åpning. Madammen tok med seg barna og dro på hytta i vinterferien. Jeg, som ikke hadde tatt ut ferie, gikk etter. Riktignok ble ikke det en tur mellom hjem og jobb, men en tur til og fra hytta. Jeg pakket sammen en sekk etter jobb og labbet 9,21 km inn på fjellet. Det var grått og trått føre. Jeg forstår mindre og mindre av de som sverger til mohair-kortfeller (Åsnes). Jeg synes det gir dårlig glid og til tider dårlig feste. På hytta ble det kun ei overnatting, før det begynte å blåse opp. Ungene var allerede lei, og vi så mørkt på to dager innomhus med to smårollinger. Derfor ble det retur allerede dagen etter jeg kom opp. Etter ei natt på hytta, var det bare å labbe tilbake igjen. I et pussig vær som skiftet hver halvtime, fra flott vintervær med sol og opphold, til snøstorm og null sikt, ble det en kontrastrik retur. Før returen gikk jeg en runde med ungene, og opplevde at det klabbet noe enormt på fellene Jeg droppet fellene til fordel for perfekt smurte ski under krevende smøreforhold (vekslet mellom våt og tørr snø og +2°C). Kameraet var selvfølgelig bare fremme når det var fint vær, og returen kan virke som rene påsketuren. Det ble en tur i februar og, men langt fra det jeg hadde forestilt meg. Skikkelig nedtur!
    1 poeng
  28. Jeg ser heller ikke på idrett og syns det er helt OK at ingen av mine barn er med i organisert idrett. De gjør det de har lyst til, nemlig sang, musikk og korps, skyting av og til, og vi er mye på tur. Dog litt skadefryd når guttungen slo hele klassen i 90 graderen - inspirert av Mesternes mester. (men han var støl hele helga) Lars Monsen har gjort det meste, så det kunne vært artig å vite hvilke program man ønsket ble laget av Lars Monsen? Personlig kunne jeg tenkt meg at han gjorde 90 dager på loffen i Børgefjell - 30 år etter! Det hadde vært jævlig kult prosjekt i 2024. Om noen fra NRK leser min ide skal jeg ikke ha noe for den
    1 poeng
  29. Synd det ble enda en sånn kjendissesong. Er jo knapt en underholdningskonsept igjen som ikke er eller har blitt konvertert til noe basert på et knippe «kjendiser». Spesielt lei er jeg av variantene hvor det skal «snakkes om den vonde tida» eller gråtes av andre grunner. Som det ser ut til at de har fått plass til her. Jøss, nå hørtes jeg skikkelig grinebitersk ut😂 Blir nok å se på uansett, og sannsynligvis kose meg også. Synes imidlertid Monsen nytes best helt alene - selv uten bror og kompis.
    1 poeng
  30. ✔️Januar Da var månedens "gå-til-jobben"-aksjon gjennomført. Fra torsdag til fredag forrige uke. Januar måned har vært preget av enorme snømengder, regn, og mer snø. Det toppet seg med covid-utbrudd i barnehagen, flom på gårdsplassen, hjemmekontor, og jeg trodde ei lita stund at prosjektet skulle ryke allerede før det hadde begynt. Nuvel.. Værmeldinga helga før meldte en liten åpning med opphold mellom torsdag og fredag 27. - 28. januar. Minstejenta måtte være hjemme fra barnehagen og madammen hostet sammenhengende. Det gikk hardt ut over hurtigtestene forrige uke. Torsdagen kom og jeg hadde ingen symptomer eller utslag på hurtigtester og øvrige familiemedlemmer var på bedringens vei, så da var det bare å spenne på seg skiene og dra. Pulken har jo vært klar i flere uker allerede.. Nå var jeg endelig på tur! Barnepulk og 40 cm nysnø skulle vise seg å bli krevende. I tillegg til at det var djupt spilte heller ikke føret helt på lag: -2°C og regn gjorde at fellene fort ble ubrukelige. Etter en liten kilometer var disse så nediset at jeg ikke hadde noe feste. Jeg hadde så vidt begynt på stigningene før jeg måtte bytte fra feller til festesmuring. Nydelig vinterføre, men dette skulle bli i tyngste laget. De første fire timene var et salig slit i djupsnøen, og jeg skjønte at denne turen ble krevende, mye mer krevede enn først tenkt. Jeg hadde som mål å komme meg til fjells før det mørknet ut, men det var bare å glemme. Når jeg kom så høyt at jeg kunne se huset hjemme, tok jeg på meg hodelykt, ringte familien og sa at jeg hadde det bra tross lavt tempo. Da hadde jeg såvidt kommet meg over tregrensa. Eller 3,5 km på 3,5 time.. Fredagen uka før gikk jeg til samme høydedrag, for å lage "løype", da brukte jeg 1 time og 20 minutter, inkludert ei brødskive og en appelsin. Løypa var forresten ikke i nærheten av å være synlig. Det lå minst en meter snø oppå løypa. Når jeg hadde passert første fjelltopp (Båtfjellknausen) kom jeg på litt mer vindpåvirket snø, og det ble litt enklere føre. Dessverre hadde den lilla festesmurninga som jeg brukte tidligere, alt for godt feste mot den kalde snøen i fjellet. På baksiden av Båtfjellknausen tok det seg også opp med vind og snø. Det var med andre ord null sikt. Jeg gikk kun på GPS, men i kjent og flatt terreng gikk dette nokså greit. Planen var å komme forbi "vannskillet" slik at jeg bare hadde nedoverbakker på dag 2 på tur til jobb. Jeg gikk hele turen med pulsklokke. Torsdagen gikk jeg 9,26 km og brukte 6 timer og 27 minutter, en snittfart på 1,24 km/t og en gjennomsnittspuls på 153 bpm. Til slutt måtte jeg bare kapitulere for manglende krefter, samt at klokka begynte å bli mye med tanke på at jeg hadde en morgentur jeg skulle rekke. Halv ti bestemte jeg meg for å slå leir og sette opp telt. Vel fremme i teltet tok jeg til å koke vann og nyte ei iskald Coca-Cola. Jeg prøvde meg på en pose Real Turmat, men etter tre skjeer var det stopp. Bikkja var ikke helt sikker på hva hun skulle mene om denne turen. Hun har aldri vært med på noe som har vært i nærheten av dette. Hun var også veldig sliten, og lå hele natta på samme plass inne i innerteltet på jervenduken. Hun fikk mange rypesituasjoner å jobbe med, men som den unghunden hun er ble det bare støkking. Siden hun også er blandingsrase er det jo heller ikke 100 % sikkert at hun noen gang vil ta stand. Jeg har jo hatt hjemmekontor hele januar.. Så kontorutstyret måtte være med over fjell. Jeg prøvde meg på å jobbe litt i teltet, men pcen slo seg av, antakeligvis på grunn av lav temperatur? Jeg har fått mange gode tips her på forumet om telting på vinteren. Jeg endte til slutt med å lage meg egne snøplugger av strø, og så kjøpte jeg tre pakker med snøplugger på thansen. Og jeg supplerte med både ski og staver. Utpå natta tok det til å blåse, og ut fra meldingen vil jeg tro det var en plass mellom stiv kuling og liten storm i vindstyrke. Teltet sto fjellstøtt! Jeg slet litt med å sove til å begynne med. Kroppen min verket, det vil si krampetendenser, og jeg hadde ikke fått i meg særlig næring. Jeg våkna flere ganger mellom 23 og 01:30. Da bestemte jeg meg for å stå opp å spise resten av Real Turmaten, drikke mer vann og gå ut på do, før jeg gjorde et nytt forsøk på å krype ned i posen. Da sov jeg uavbrutt til vekkerklokka ringte 07:30. Deilig! På morgenen tok jeg meg endelig bryet med å ta det klassiske "utenfor-teltet-bildet". Her hadde jeg som smått begynt å pakke sammen tingene for å rekke jobb klokka 09:00....(!) Etter et times gåing begynte det å lysne og fjellene kom til syne. Den toppen man ser bakerst på bildet er Solvågtind. For oss lokale er dette et kjent fjell langs denne ruta, men de fleste kjenner det nok best igjen fra øst. Etter å ha gått stort sett hele torsdagen i mørket, var det deilig at dagslyset kom mer og mer frem utover fredagen. Men her skjønte jeg at tidsskjemaet kom til å ryke så det holdt. Ølfjell i Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark. Her var det rart å forestille seg at Saltdal skulle ligge mellom meg og fjellet, for det syntes så nært. Etter hvert bar det nedover mot jobb. Rundt 700 høydemeter skulle forseres, noe som heller ikke var bare bare med pulk. Nå var jeg faktisk litt glad for den dype snøen. Terrenget er formet som terrasser. Der man går en terrasse 500 meter, slipper seg ned 50 meter, før man går neste terrasse 500 meter (se kart under så skjønner dere). Disse terrassene var ikke akkurat flate som fotballbaner, men småkupert og skogkledd. Dette var siste bilde jeg orket å ta fra turen. Det viser godt hvordan de siste kilometerne var. Når jeg endelig kom på kjerreveien, som skulle bringe med trygt ned til Storjord, så satte jeg meg i hockey og lot pulken presse meg ned bakkene. Helt til de siste 500 meterne. Der var det nesten ikke snø igjen, og det var stort sett bare is på veien. Nye utfordringer, nye forsinkelser. Tidsskjemaet sprakk med 3 timer.. For å rekke dagens gjøremål på jobb (hvor vi skulle skifte saksbehandlingssystem klokka 14), måtte jeg rett og slett løpe inn på kontoret uten å ta et eneste bilde på at jeg hadde kommet frem. Fredagen gikk jeg 9,94 km på 4 timer og 22 minutter, med en maksfart på 2,27 km/t. Dette til tross for at jeg kjørte ned 700 høydemeter. Turen over fjell en helt annen opplevelse enn jeg hadde sett for meg. Selv om jeg kjenner ruta brukbart, bydde den på noen overraskelser. Særlig det siste stykket ned mot jobb. I tillegg ble jeg overrasket over hvor høyt i fjellet jeg måtte grynne i djupsnø. Som regel blir snøen vindpåvirka en god stund før tregrensa, men her måtte jeg over første fjell før jeg kom på vindpåvirket snø. Halvveis på ruta ligger to fiskevann (rett nord for teltplass- se kart under og bilder i åpningsinnlegg). Om sommeren går man normalt til disse på under to timer. Jeg hadde sett for meg at hele turen skulle ta 5-6 timer. Kanskje opp til 7 timer på en dårlig dag. Jeg brukte 10 timer og 49 minutter på 19,2 km! Jeg lærte meg mange nye banneord på turen! Og før helga var jeg bare glad for at turen endelig var over.. Nå er denne gleden byttet med mestringsfølelse, og har allerede begynt å tenke på turen for februar. Hvor skal jeg gå? Kan den stien som går parallelt med der jeg gikk ned være et bedre valg? Bør jeg ha andre feller? Bør jeg ha noe annet enn barnepulk? Kanskje er pariserpulk et bedre alternativ? Svarene finner jeg nok her inne! 😁 Kart: Rød GPS-spor fra pulsklokke. Gult flagg viser teltplass.
    1 poeng
  31. Har begynt å se på denne kanalen https://youtube.com/channel/UCotAaGWMZeAJ5Mj_pCj94CQ Den har litt av hvert. Vedkommende er pensjonist, har masse camping videoer, men også treklatring, «urban exploration» og etter korona har han en del videoer om hageredskapskjulet som han har gjort om til pub, siden alle pubber i England er nedstengt. Den tekniske kvaliteten er litt variabel, men fyren er underholdende og lett å like. Håper jeg vil være like aktiv når jeg blir pensjonist om 20 - 30 år.
    1 poeng
  32. Sjekk dette bildet fra en boligannonse på finn.no:
    1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.