Vinnerliste

Bjødnali, Ristøl, Lauvlia og Breilia på en gang. Enkelte turer er så flotte og kjekke at jeg ønsker å del opplevelsen med andre. En av disse, litt spesielle turene, er fra Sælandsskogen til Bjødnali, videre til Ristøl og Lauvlia og Breilia , før kursen setter mot bilen. Broderen mener han ikke er i form til langturer, og da mener han turer på over tre timer. Han har ikke formen inne for slike turer, og sliter litt på våre vanlige turer når de blir over to timer eller så. Spørsmålet var om jeg kunne klare å få med broderen på denne turen. Han var med til toppen av Ristølnuten, og det gikk grei. Turen rundt Ristøl og Lauvlia, er ikke så mye lengre. Nå var det ikke lenge siden jeg hadde gått den samme turen, men siden det er få andre turer over det jeg kaller «hei», så var jeg likevel klar for en ny akkurat likedan tur, og turen er jo virkelig flott. Det ble snakket om denne turen, og da jeg foreslo «å prøve» turen, var broderen straks med. Han kjørte likevel egen bil til Sælandsskogen, og hadde på den måten mulighet for å snu om det ble nødvendig. Som forrige gang ble det til at vi tok opp Urdådalen istedet for over Blåfjell. Det er omtrent samme avstand, men opp Urdådalen har nok ikke så mange høydemeter. Nå er likevel Urdådalen verdt å få med seg. Det er en spesiell tur oppover. Stien, eller nærmest veien er bygd av en mann, og er lagt flott oppover langs elva. Selv om det er godt opparbeidet sti, så er det likevel mye «villmark»natur med skog og elvebrus. Når det i tillegg er vår med knopper på trærne og fugler som synger og sol – fra blå himmel, er det så nær perfekt som det kan komme. Vi måtte stoppe opp et par ganger bare for å få med oss naturen på sitt beste. Oppe ved gården måtte broderen få med seg treet sitt før vi begynte på bakken opp mot Ristølnuten. Nå skulle vi ikke til selve toppen .men over gjerdeklyveren ett stykke før toppen. På Ristøl var det folk, og vi fikk en liten prat. Det er alltid kjekt å høre om stedet vi er på, og her fikk vi en innføring i historien og litt til. Vi valgte å gå direkte mot Lauvlia, og ikke om traktorveien som kommer fra Snorestad. Myra var forholdsvis tørr, og siden jeg hadde gått her tidligere, hadde vi ikke problemer med å finne fram. Nå er det å gå fra Ristøl til ovenfor Lauvlia temmelig enkelt og rett fram. Vi gikk inne imot lia og holdt oss unna myrene, helt greit. Det var en virkelig flott tur i marka, over myr og langs en nesten usynlig sti. Her oppe er det foreløpig ikke noe grønt å se. Våren er et stykke unna. I sollyset ble markene og myra nærmest gylden. Litt lengre mot Breilia, ble det stopp. I sol og i le for den lille trekken, ble det varmt. Med varm te og kjeks, var det skikkelig hyggelig å sitte slik midt i naturen og stillheten. Det ble en lengre stopp enn det vi vanligvis tar oss tid til. Nede ved «Skogen», ble det til at vi også tok med turen rundt Engjavatnet, i stedet for å gå veien mot Sjelset. En flott tilleggstur, og på en så fin dag ville vi ha med så mye av naturen som mulig. Ved bilen var både broderen og jeg fornøyd med en tur vi begge ville huske. Det var en tur som jeg gjerne kunne gjøre flere ganger. Med pauser og stopp ble det 4 timer på tur. Vel anvendte timer.

Teltet tåler fint å være vått noen uker på tur. Dra på tur, Ikke bekymre deg for dette.

Jeg tror han landet i ei smelteelv. Været slo om fra kuldegrader til mange varmegrader slik at snøen ute smeltet (antakelig regn også) og laget ei elv gjennom teltet. Det er sånn jeg har tolket det. Jeg pleier jo å tenke på sånt om sommeren, at hvis det kommer kraftig regn skal jeg ikke havne i en dam eller ei elv. Men når man telter på snø om vinteren, og været slår om så snøen smelter, det har jeg egentlig aldri fundert over når jeg har slått opp telt. Han burde imidlertid ha gått ut og vurdert om det hadde vært mulig å gjøre noe med det. I hvert fall vurdert om det kunne utvikle seg til noe mye verre.

Det er alltid kjekt og se Monsen på tvn igjen. Personlig så nyter jeg å se på Monsen på grunn av blandingen av Monsens alltid positive aldri negative personlighet, koblet med en stor dose natur og villmark. Jeg synes det beste han har laget er Canada på tvers, det er en råhet i de episodene som er vanskelig og få i korterer turerer. Sesong 1 av Monsen på Villtur var ganske bra. Episoden med Gjert er den jeg har likt minst til nå. Finner det slitsomt med personer som er pessimistiske, klagete og lite entusiastiske. Det morsomste med episoden er hvordan det, i mine øyne, fremstår som om Monsen må trekke noen ekstra dype drag for å få fram pedagogen i seg og pushe Gjert litt. Fant det og morsomt at Monsen shippa Gjert avgårde straks han fikk muligheten med tanke på helikopterliften. (Monsen har hatt andre deltakere som har slitet hardt, som han tålmodig har pushet mye, f.eks Mikkel raska over Isen på forrige episode). Siden jeg hovedsakelig trekkes mot Monsen i samspill med natur og villmark, så er det nye formatet med Monsen på Villspor, som kansje bedre kunne blitt omdøpt til Monsen rundt leirbålet, litt mindre interessant for meg. Det er fortsatt et program jeg liker og se, men da jeg personlig bryr med døyt om kjendiser, så er ikke historiene til Sandra Lyng og Mikkel Niva kjempeinteressante. Men for all del, sikkert mange som er uenig i meg på dette.

Enig med @SnorreL I tillegg vil jeg si at så lenge det regner oppnår man veldig mye ved å hele tiden være nøye med at minst mulig som er tørt blir vått. I praksis betyr det å skille tørt og vått, å passe på at soveposen og andre tekstiler som oppbevares i innerteltet ikke presses mot teltveggen og blir vått. Det viktigste for trivsel og komfort for meg er at jeg er petrimetrisk med å holde soveposen tørr og at jeg har et eget sett tørre sokker og eventuelt undertøy (bukse/skjorte) som jeg har på meg når jeg sover og som kun brukes til dette så det ikke blir vått (så lenge det regner i det minste). Har man det tørt og godt i soveposen i løpet av natta er det utrolig hvor mye vått man tåler ellers. Det er også viktig å tenke på maten og fuktighet. Jeg pleier å ha en søppelsekk inne i rygsekken der alt som er tørt oppbevares, klær mat, sovepose...). For å nøre opp under påpasseligheten kaller jeg denne posen for det aller helligste. Når jeg skal ned i det aller helligste er jeg alltid veldig nøye og observant med hensyn til fuktighet. Utenfor denne er det ikke så veldig nøye (i ryggsekken).

Jeg sa ikke at ingen ting skulle passe sammen. Jeg sa at det ikke trenger å passe nøyaktig sammen. Det er veldig frustrerende hvis man prøver å snekre sammen noe og det rett og slett ikke går fordi man ikke klarer å lage ting nøyaktig nok. Jeg har mer sansen for at barnet skal gjøre mest mulig, gjerne også sagingen av delene. Da er det barnet som lager kasse og får hjelp av en voksen, ikke en voksen som lager kassa og får hjelp av et barn. Så her er vi nok uenige. Hvis du for eksempel skulle legge samme teori til grunn for å lære seg matematikk, så burde 1.-klassigen starte med differensialligninger med en gang, for det er jo grunnleggende kunnskap for å kunne gjøre noe særlig mer i matematikk enn å summere sammen kassalappen. Og fuglekasser begynner man jo dessuten med i mye yngre alder. Jeg har selv hatt arrangement der barn ned i tidlig barnehagealder har snekret fuglekasser. Da blir det feil å begynne med vinkelhaker og millimetermål. Kassene blir både vindskeive og trekkfulle, men treåringen blir stolt og han eller hun får fugl i kassa si. Det er det som teller - mener nå jeg da.

Dette er en sammensetning av ord jeg ikke skjønner betydningen av innenfor håndtverk Når barn lager fuglekasser hender det jo ofte at plankebitene prefabrikerte av voksne. Som feks her, fra dagens fuglekassebygging hos Barnas turlag Havrefjell (Risør, Gjerstad og Nissedal). Legg merke til bunnen på bildet: https://www.facebook.com/barnasturlaghavrefjell/photos/pcb.2822365744730758/2822358624731470 Kan like gjerne lære barna å gjøre det skikkelig første gang ved å ha nøyaktighet i målene, og at ting passer nøyaktig sammen (Riktig skrevet setning slik den burde være). Da får vi gode fremtidige håndtverkere som legger sjela i arbeidet sitt, selv på de minste og enkleste ting

Her kommer en rapport fra min tur den 11. september 2021 til Breiviktinden (1154 moh.) i Bodø. Dette er en topp som ligger mellom Heggmovatnet og Mistfjorden. Den er svært avsides og besøkes nok ikke så ofte siden den ligger så langt fra allfarvei. Det er en lang tur på nesten 20 km tur retur med mye opp og ned. På østsiden av Heggmotinden så er det flere krevende klyve partier, så her er det viktig å velge riktig rute. Denne dagen så var været veldig bra, nesten skyfri himmel og bra temperatur. Kan knapt bli noe bedre i september måned. Startet fra skytebanen på Heggmoen, ca. 25 km øst for Bodø sentrum. På turen møtte jeg en hyggelig polsk mann like ved Breiviktinden. Ellers så jeg ingen andre. Brukte 11,5 timer på turen, startet ca. kl. 8 om morgenen og kom meg såvidt ned før mørket kom. Dette er en tur som anbefales til personer som liker å gå langt med mye opp og ned. I tillegg må de like å klyve. Turens første delmål: Heggmotinden 798 moh.: Bildet under er tatt fra toppen av Heggmotinden. Helt bake til venstre så ser dere Breiviktinden. For å komme dit gikk jeg ned og over fjellet midt i bildet. Det var lite motiverende å se at turmålet var så langt unna. Men så var det jo så flott vær. Så fin tur ble det likevel. Bildet under er fra toppen av Breiviktinden retning vestover. Midt i bildet er Heggmotinden. Lengre ute er Bodø sentrum og i horisonten vises Sandhornet, Fugeløya og Kunna. Til venstre er Småtindan. Under er et bilde fra toppvarden på Breiviktinden i retning mot Kjerringøy. Lofotveggen er i bakgrunnen. Her har jeg dristet meg nærmere kanten ved varden. Breivika er langt der nede. Det er også Nordfjorden i Mistfjorden og Kjerringøy. Bildet under viser toppvarden på Breiviktinden. Nordveggen til Breiviktinden er imponerende! Kart som viser omtrentlig rute: Høydeprofil. Her ser dere at det er mye opp og ned.

Forsinket turrapport fra august 2021. Jeg hadde lenge ønsket å ta meg en «kosetur», uten stress om å gå x kilometer, MÅ være der i dag for å nå målet i morgen osv. Mål: Padling Fiske Én eller flere gåturer/toppturer. Kjørte fra Trondheim til Sunndalsøra, opp Aursjøvegen til Reinsvatn. Parkeringsplass i enden av vannet ved demningen. Første steg var å pakke alt ekstra som ble kjøpt på butikken. Dette var en "luksustur", og det ble handlet inn en stor pakke smør - forventet jo masse fisk til frokost, middag og kveldsmat. 12 bokser(!) brus, potetgull og litt annet småtteri. Var ikke plass til alt i sekken (47 liter), derfor måtte brusen og potetgullet i en vanlig bærepose. En god del vind, men kjempeflott og god temperatur. Da jeg er litt pysete, og Reinsvatn er et stort vann, var jeg litt bekymret for å dra ut med fullastet packraft. Oppblåsing av packraft går normalt veldig raskt. Men ikke denne gangen. Ventilen på pumpesekken løsnet fra sekken. Dessverre hadde jeg nettopp byttet fra varebil til personbil, og hadde glemt verktøykassen med alt det rare i. Prøvde noen blås med munnen, men det fungerte ikke. Er turen ferdig før den har begynt, spurte jeg meg selv. Etter 5-10 min med fikling greide jeg heldigvis å mekke til noe med ventilen på pumpesekken, og fikk blåst opp packraften. Det så stille ut på vannet. Da jeg kom litt utpå, virket det som det ble mer vind, og godt med bølger. Såpass mye vind at jeg ikke trengte å padle. Brukte åren som ror, og satt ellers i båten livredd. Prøvde å holde meg nær land, i tilfelle det skulle gå gæli. Men ikke alt for nærme heller da mye av vannkanten var store steiner. Vannet deles av en utstikker av land, og jeg ville ikke ta sjansen ved å padle rundt den. Har fortsatt ikke mestret å komme meg inn/ut av packraft på en god måte. Men heldigvis var det et par fine strender, og da var det bare å få litt ekstra fart og komme så langt på land som mulig. Gikk til andre siden, og fortsatte padlingen. Litt utpå ble det igjen en del vind, og trengte bare å styre med åren. Gikk i land der Tjønnbotnelva renner ut i Reinsvatn. Deretter ble det en gåtur på litt over én km, opp til (nedre) Øksendalstjønnin. Litt slitsomt med sekk, packraft og bærepose med brus. Vet ikke hvor mange ganger jeg tenkte at det er galskap å dra med seg så mye, og håpte jeg ikke møtte noen. Rett og slett pinlig. Øksendalstjønnin var veldig flott, nesten litt syden-stemning, og fikk lyst til å bade. Men vannet var ikke så varmt, derfor ingen bading. Padlet et stykke, der (øvre eller midtre?) Øksendalstjønnin renner ut i nedre Øksendalstjønnin. Det var masse fisk som hoppet rundt der, og da måtte fiskestangen frem. Mye napp, men fikk bare en bitteliten ørret på land. Gikk opp til Øksendalstjønnin. Jeg har enda ikke greid å komme meg inn og ut av packraften på en elegant måte, og sliter veldig når det er mye stein i vannkanten. Greide etter hvert å finne en plass der jeg kom meg på vannet. Hadde planlagt å padle rett over vannet til en utstikker som var planlagt campplass. Men pga. mye vind, turte jeg ikke det. Og da ble det lengre padletur rett ved land, med sterk motvind. Tenkte at det kanskje var like greit å bare gå i land og gå, men nei, fortsatte padlingen. Kom frem 16:30. Da var jeg sliten og sulten. Middag/kveldsmat ble mini-ørret til forrett, og Trek'n Eat Jegergryte m/oksekjøtt og nudler til hovedrett. Resten av dagen/kvelden ble brukt til serier på nettbrett, brus, kakao og snacks. OK, så var det likevel greit å ha med seg så mye unyttig. Neste morgen var jeg oppe i 07:30-tiden, og det var kjølig i luften. Hadde veldig lyst på fisk til frokost, derfor ble det packrafttur rundt om på Øksendalstjønnin. Veldig flott med helt vindstille vann. Ingen fisk å se eller få. Ble veldig betatt av å se bunnen i vannet, veldig dypt enkelte plasser. I 11-tiden var jeg sulten og måtte innse at det ikke ble fisk til frokost. Endte opp med havregrøt og en Real-pose. I 12-tiden var det på tide med en gåtur. Målet var Reinstiden. Hadde ikke sjekket om det var noe sti i nærheten av der jeg campet, og begynte derfor bare å gå. Startet med en bratt bakke. Jeg hadde store problemer oppover. Pustet og peset, og spurte meg selv «hva er det jeg driver med?!». Mistet rett og slett alt som var av motivasjon. Gikk et par minutter til, så var det samme greien igjen. Slik fortsatte jeg i det som virket en evighet, men når jeg ser på tid på foto, var det trolig bare 15 min. Jeg greide å komme meg opp bakken, og da ble humøret straks bedre. Passet på å drikke av bekker & vann når det var mulig, siden jeg glemte drikkeflaske. Hadde tydeligvis kommet meg over motivasjonsproblemet, og fortsatte i godt tempo til jeg kom høyere opp på en liten topp. Da viste det seg at jeg hadde bommet på hvor jeg skulle gå for å komme på Reinstiden. Kunne trolig ha kommet meg opp dit, men var litt sliten da jeg hadde hverken mat eller vann, derfor stoppet jeg på den lille toppen. Uansett var humøret på topp. Sol og fint, god temperatur, god utsikt osv. På vei ned kom jeg over en metall/jern-sak ved ca. 1360 meter høyde. Den var merket «Arnold Eilertsen, Øksendal». Det var på en plass der man normalt ikke ville gått, det var ikke noe sti eller noe sånt. Noen som vet hva det kan være? Da jeg kom tilbake til camp, ble jeg usikker på hva jeg skulle gjøre videre. Er ikke SÅ glad i å ligge i telt. Kjeder meg raskt. Kunne krysse av på alle mål, ja, til og med fisk hadde jeg fått & spist. Jeg begynte også å tenke «hva hvis det er mye vind i morgen, og det blir vanskelig å padle tilbake? Også stresset i forbindelse med jobb, og alle andre grunnet til å ikke være på fjellet. Endte med at jeg pakket sammen, og startet returen. Litt mindre å ta med tilbake, og trolig bedre pakket, så det ble bare teltet som ikke fikk plass i sekken. Ingen vind, og armene ble litt slitne av all padlingen. Ble også plagsom mygg. Brukte 2 timer og 45 min på returen. Orket ikke bilturen hjem på 3,5 timer tilbake til Trondheim. Slo opp teltet rett ved bilen, og sovnet ganske raskt. Tidlig neste morgen var det å slenge alt inn i bilen og kjøre hjem. Til tider slitsom vei å kjøre ned til Sunndal, masse hull og vaskebrett. Støtdemper på ett hjul på bilen tok kvelden på vei ned. Slet med manglende motivasjon i hele 2021, og veldig stresset med tanke på jobb. Å ligge i timevis inne i et telt, når man kunne ha vært på jobb og gjort noe «fornuftig», er veldig vanskelig. Da ødelegger det selvsagt mye av kosen av å være på tur. Det er noe jeg må prøve å «jobbe» med i 2022. Skuffet over lite fisk, men må jobbe mer med tålmodigheten også. Eller rett og slett ikke ta med fiskestangen, og unngå skuffelse med lite/ingen fisk. 😊 Men synes det var en kjempefin tur, og for meg fungerer det fint når man kan padle óg gå, litt mindre slitsomt for ryggen. Dette er en type tur jeg tror jeg skal satse mer på fremover.

Ekstremt off-topic, men: Dette skal vi være veldig glad for! Mitt ene barn har falt fra høyt lekestativ i barnehagen to ganger, uten fallgrus ville der vert knallhard sand å falle på, og det kunne gått skikkelig gale. Barn har ofte mye vekt i hodet, det treffer gjerne bakken først. Å ha vanlig sand, betong, eller asfalt under ett lekestativ er galskap, noen faller ned før eller siden på hver eneste lekeplass. Det samme er hjemmelagde vippehusker som klipper av fingrene til ungene, eller vanlige husker med seter av tykke tunge terassebord som rammer små hoder som ett kryssermissil. Risikovurdering. Det går bra helt til det ikke går bra.

Området innenfor "Jæren" I lågheien er det bart. Over 6-800moh er det fortsatt snø, og det er fortsatt vinter oppe i heia. Hunnedalen Skåpet og Viglesdalen har skiføre , men snøen minker i de lavere delene. og det er folk som gå på beina til Skåpet.... Med telt vil jeg muligens anbefale Brekko til Jæren Friluftsråd. Det vil antakelig også være mulig å ta en tur i Madlandsheia (ikke langt innover) og det burde være mulig å gå et stykke innover Fidjadalen i Frafjord. (Det kan være snøen ligger nedenfor Månvatnet.)

Solo stove er ikke røykfri i alle situasjoner, det kommer f.eks omtrent like mye røyk som andre typer når man tenner opp, men etter min erfaring lager den veldig lite røyk når den er varm og brenner optimalt. Man må være litt påpasselig når man mater den for det er mulig å mate for mye og "kvele" gassifiseringseffekten eller hva det nå heter på norsk. Har bare erfaring med original og titan (størrelses modell...), altså liten og medium, og medium er lettere å mate uten å miste den beste effekten. Har ikke eksperimentert med vedtyper, brenner alt jeg kommer over uten å bevege for mye på meg 😀

Du har helt rett. Det første er Ristøltjørn, og det neste er Morstjørn (Det første vannet opp av Lauvlia) og det siste er Taksdalsvatnet - tatt fra Urånslettå.

Skjønner ikke problemet - han hadde da luftmadrass

Og der var huggormen allerede ute:-( !! Hadde håpt det skulle gå noen uker til - men greit å vite så jeg kan starte med prepping ved kaffepauser; 1)ikke sette meg der det er steinur i nærheten 2)se meg godt rundt for å tenke hvor de kan holde til og evt sette meg et annet sted 3)klaske gåstavene mange ganger i bakken rundt der jeg har tenkt å sitte (og gjerne litt underveis om jeg blir sittende lenge) 4)trampe eller hoppe litt ekstra før jeg setter meg ned.. - og om noen har flere tips tar jeg gjerne mot de... Tenkte på samme turen i går men ble til at jeg gikk fra Ålgård nedenfor Stemmen og gjennom skogen og opp rundt nonsfjedl og bursfjedl Enda en ny variant ift der jeg har gått mye nå - men satt på toppen og så på deres tur så den er garantert på lista om ikke så lenge.

De er ikke glatte når de er tørr, jeg opplever de som mindre glatt enn Bamse underlaget. Dog, det punkteres og rives forholdsvis lett opp, spesielt etter at de er brukt litt og blitt komprimert. Jeg bruker mine stort sett kun som beskyttelse for Xtherm underlagene mine når jeg sover rett på bakken, og som sitte/liggeunderlag når de først er med. Og en og annen tur med ungene i skauen, men jeg drar som regel med Thermarest sitt trekkspill liggeunderlag eller Bamse grunnet bedre komfort Kan trekke litt fukt og dermed bli litt, i mangel av bedre ord, sleipt og glatt.

Jeg ser på dette som uproblematisk. Det eneste du vil trenge å ha noenlunde tørt er gulvet i innerteltet. Der kan man som tipset lenger opp her bare stryke over med et lite kjøkkenhåndkle, klut e.l. Øvrig innertelt vil lufttørkes ganske greit bare av å være oppsatt er min erfaring i hvert fall. Hvor du pakker teltet i sekken er selvfølgelig vesentlig. Jeg har alltid teltet i nederste adskilte del av sekken med egen åpning. Der kommer den ikke i noe nevnverdig kontakt med andre ting i hovedrommet på sekken som skal holdes tørt og kan være så vått det bare vil. Som en litt morsom digresjon: HER snakker vi problematisk vått telt; når "bathtub-design" bunnduk faktisk blir en baththub 😂

Enig med deg. Sålematerialet tørker ikke ut Mulig det kan sprekke av for mye UV-lys (?), derfor lagrer jeg skiene med sålene mot hverandre. Den grå overflaten er pga. skisålen blir slitt og får microriper og løse «hår». Når man smelter inn glider blir disse microripene fyllt og sålen får igjen en «wet look». Samme effekt får man om man bruker poleringsmiddel med fylleegenskaper på bilen, man skjuler/fyller ripene men de blir ikke borte. Jeg har sluttet med tradisjonell glider for lenge siden, og ingen av skiene i huset har «tørket ut». Jeg tar en gang i blant og gnikker en gliderkloss mot skisålen og børster av, i den tro at det kan fylle en del microriper og redusere muligheten for klabbing på det viset. Klabbing i glidsonen har jeg aldri hatt siden. Kuzmin mener at i stedet for å fylle microripene med voks og lage en glattere skisåle på den måten, så er det bedre å sikle skisålen jevn. På ski med stålkanter blir det vanskelig. —————— Det som skader sålen mest sies det er varme fra smørejernet. Mulig derfor de mest ihuga gliderfolka tror man må glide skiene godt for å holde sålen i form, de ser jo på sine egne ski at de blir gråere og gråere for hvert år (men skjønner ikke at det skyldes all glidingen/varmen som sålen utsettes for) 🤔🤷‍♂️ Men jeg har ingen fasit.

Ikke stort å tilføre og lette enkeltdukstelt er vel ikke helt det samme, men: rist av duken, tørk når du får anledning. "Vått telt" høres verre ut enn det er. Vi snakker om lett fuktige overflater, ikke innendørs regnbyger. Gjennomvått telt er reklamasjonsgrunn.

Jeg har brukt dette til litt alternativt formål tidligere, og det stemmer at materialet kan komprimeres uten å gå tilbake. Jeg tenker at dersom målet var 3mm tykt og du starter med 6mm, så gjør ikke den komprimeringen så mye. Det er ikke R-verdien du kjøper dette for. Kvalitetsmessig er dette selvfølgelig ikke på linje med de mer seriøse alternativene, men dersom man ikke får tak i de mer seriøse alternativene, så har man her noe som kan brukes til formålet. Det er også såpass rimelig at man ikke trenger å være redd for å bruke det litt uvørent (men vær klar over at det ikke er et spesielt sterkt materiale).

Jeg kjøpte et par av de fra Jysk, for noen år siden. Tanken var å ha til generell slengebruk. Det er virkelig noe ræl, men til den prisen, så er det til å leve med. Vær dog obs på at, dersom de har samme materialkvalitet som da jeg kjøpte, så komprimeres det ganske mye og går i liten grad tilbake til opprinnelig tykkelse, etter noe bruk.

Mountain Laurel Designs pleier å ha, mye annet gøy å handle derifra og mens man er i gang

Gode råd over her. Det er vanskelig å holde det tørt over tid, så man må bare benytte sjansene man har til å tørke utstyret, ta en overnatting på hytte, benytte pauser til å lufte/tørke utstyret. I barmarkssesongen går det som regel fort å tørke teltet ved å bruke noen gram gass eller bensin om man fyrer i ytterteltet. Vinterstid synes jeg jeg får for lite igjen ved å prøve å tørke ved å kjøre brenneren, så da får det som tørkes kan, tørke mens jeg kosefyrer, og så tar jeg heller en omgang med kost før det smelter, og klut om det er kondens. Jeg kom til å tenke på ett av forumtreffene tilbake i 2014 der jeg der jeg deltok, der den ene matrasten ble brukt til å tørke telt og poser av flere av deltakerne etter en regnfull natt. Om telt, pose eller klær ligger lett tilgjengelig tar det ikke lange tiden å sette / henge opp, og det tørker fort om det er litt sol eller vindtrekk. Gitt at det er oppholdsvær da 😏 Her henger soveposer og tarper, og flere telt er slått opp.

Disse her ser ut til å sende til hele verden: https://www.ultralightoutdoorgear.co.uk/equipment-c3/sleeping-mats-c58/closed-cell-foam-mats-c137/xl-featherweight-evazote-foam-mat-p16188 (de har også en kortere som er bare 1,5 meter lang)

Jeg har alltid med ett kjøkkenhåndkle. Dette bruker jeg når jeg skal dusje/bade, og til å tørke i teltet. MYE bedre enn disse microfiberhåndklærne som selges. Jeg tørker teltet så godt jeg kan og fyrer i gang brenneren, så blir det tørt nok. Å demontere innertelt er en mulighet som jeg aldri har orket selv. Det er faktisk en fordel på lengre turer i vått vær med amerikansk oppsett der man slår opp innertelt først, for da er det kjapt å separere inner- og ytterteltet. ulempen er at du må være litt kjappere når tørt telt settes opp i regnvær. Ellers gjelder det å benytte evt. pauser mellom regnbyger til å rive teltet og riste det godt før man trekker ut stengene. En liten tarp er også veldig kjekk å ha til å kombinere med teltet. Jeg har med en tarpstang, nedre del av en kassert fiskestang er letteste jeg har funnet hittil.

Er vel ikke mer å gjøre enn - Pakk innertelt og yttertelt separat - Tørk når du kan.

Så flott det var der! Dette var en tur jeg kunne tenkt meg, absolutt. Det er nydelig der oppe og ser ut som det var en veldig fin tur.

Takk for flott turapport, og ikke minst fine bilder fra herlig natur! Virker som turen ga mersmak?

Finse - Haukeli februar 2016 Turen var allerede bestemt i fjor, men pga dårlig vær gikk uka jeg hadde satt av fiseføyka. Nå hadde det kriblet i hele vinter i skibeina, og pulken hadde følt seg ganske så ensom på boden litt vel lenge nå. Ruta ble mer eller mindre ferdig rundt juletider, og mye tid hadde blitt brukt rundt kartene for å bestemme ruta. Ettersom jeg skulle reise alene, ønsket jeg å få litt følelsen av "ensomhet", og å gå stier alle andre ikke fulgte. Dette hadde sammen med rotasjonen min på arbeid mye av skylden for at det ble nettopp denne tiden av året. En tid da de fleste løypenett ennå ikke er kvistet, og det fortsatt er skikkelig vinter! Kartene ble skrevet ut fra tjenesten her på forumet. Skrev ut i A4, laminerte og hadde da ett pasende format som passet i jakkelomma som var vanntett. Av de siste forberedelsene, var det å lage 60cm teltplugger av brøytestikker. Dette var den sorte typen, som ikke er helt hul, men har forsterkninger innvendig. Angrer på at jeg ikke lagde flere, for dette var genialt i sterk vind, og for kalde fingre. Litt kjapt om utstyret jeg benyttet på turen. Fjellpulken 144 Åsnes Nansen m/kortfell Artic bedding 2 posesystem. Syntetisk Ytre, dun innerst. OmniTi m/ Silencer og Coleman 550B Toaks 2L Titankjele m/hjemmelaget cosy Kart, kompass og GPS Inreach SE 2 batteribanker, 10W solcellepanel, AA og AAA Litium batterier 1 Gravlykt Kindle Helsport Patagonia Exped 7LW og skumunderlag Leke plastspade til snøsmelting Snøspade 2x hodelykter 5L Bensin Oakley Googles Skismøring Førstehjelpsutstyr, (strips, sportstape, tensoplast osv) Speilrefleks og Gopro Klær: Bergans Antartic Expedition Jakke (fantastisk!!!) Norrøna Recon Gtex bukse 2x tykke ullsokker 2x linere 1x tynnere ullsokker (ble ikke brukt) Brynje netting (satt på hele turen) 2x ull Lag 2 1 tynn fleecegenser 1 tykk fleecejakke 1 Marmot dunjakke (UL) Balaclava 2x ansiktsmasker 1x Ullvangsgenser Mat: 6 Real middag 6 Real frokost 2x Bixit 2x skivet brunost Rett i koppen Sjokolade og Solbertoddy 3x Hot Imago øl pølser 3x komaposer med sjoko og salte nøtter 3x store sjokoladeplater 4x poser sølandschips Jeg kommer mere tilbake med noen av utstyrs erfaringene jeg gjorde på turen, og hva jeg angrer på. Endel av oppsettet er jeg fornøyd med, andre ting var fullstendig bortkastet. Men ha i bakhodet, at dette var en solo-tur i februar, og hvor jeg setter sikkerheten uten tvil i første rekke. Og JA, dette resulterte i en kanskje unødvendig tung pulk Finse - Krækja Jeg kom hjem fra arbeid på vestlandet tirsdag kveld, og håpet var å rekke morgentoget mot Finse onsdag morgen. Men det ble litt vel tight, så ble nattoget isteden. Fikk en kamerat til å kjøre meg til Larvik togstasjon da dette gjorde transport av pulken noe lettere. Selvom jeg ikke hadde bestilt plass til pulken ordnet dette seg fint. Men fikk beskjed om at ikke alle tog var satt opp til å ta med gods, slik at man egentlig ikke kunne forvente dette. Pulken veide da i underkant av 50kg, og var ikke særlig håndterbart for en person heller, som også var kravet. Det store spm var om jeg rakk å komme fra spor 1 til spor 5 innen de 16min overgangen min var i Drammen. Det gikk med nød og neppe, etter litt tigging om hjelp Som andre før meg, gikk jeg trøtt i trynet av på Finse stasjon 04:04 og fant frem til postbua. Lite ante jeg at Finsehytta lå nesten vegg i vegg. Da hadde jeg nemlig gått dit for å tømt ryggen, isteden for å trippe rundt på 3kvm i villrede over hva jeg skulle gjort. I panikken gikk jeg bortover stasjonen for å se om det kunne være ett åpent toalett. En dør var åpen, og rett på innsiden lå den en død rev å kikket på meg.... Ja jeg slapp faktisk nesten å leite videre etter ett toalett...Men bare nesten..... I påvente av litt lys, gjorde jeg de siste forberedelsene før avreise. Fylling av drivstoff på primusene, pakke dunjakke og votter i Artic beddingen lett tilgjengelig, og satt på fellene på skia. Når det endelig lysnet så jeg Finsestua, og gikk bort dit for tømming av rygg, og en bedre frokost før turen startet rundt 0930. Må si jeg hadde litt sommerfugler i magen når ski og pulk var spent på, og det føyket snø rundt ørene mine. Jeg har vært endel på tur før, både vinter og sommer, men dette ble liksom litt annerledes. Marginene virket liksom litt mindre der man plutselig sto og skulle ta sine første stavtak.... Som sagt så blåste det som vanlig på Finse, og det var frem med GPS allerede ved Finsevatnet. Det skulle være kvistet løype opp til Midtnutvatnet, og etter hvert havnet jeg inn på denne løypa. Må jo innrømme at det er ganske behagelig å følge disse kvistene, selvom det var heller dårlig med spor å følge. Jeg kjente at det var uvant å dra pulk igjen, er jo snart 20år siden sist. Og å dra pulk er ICKE som å sykle, det glømmer man....Iallefall muskelaturen Mot slutten av dagen løyet vinde, og det ble ett nydelig vær. Jeg bare gikk der og nøt omgivelsene. Det var bare så ufattelig vakkert over alt!! Jeg var nå på veg ned mot Finsbergvatnet, og her fikk jeg min første lille lærepenge. Egentlig gammel enkel lærdom, men man glemmer fort litt på vinteren, da alt liksom er vasket over. Alt ser liksom så glatt å fint ut, med unntak av en eller annen stein som stikker opp. Jeg stopper litt opp over en liten kul. Lurer på om det bare er å sette utfor. Heldigvis for meg, så er jeg såpass dårlig på ski, at jeg faktisk vurderer nedkjøringene mine.... Jeg syns det virker i bratteste laget, og velger å gå litt tilbake og å ta en annen rute ned. Da jeg kommer mer ut på siden, ser jeg at rett nedenfor der jeg i stad vurderte å kjøre, var en skavel, og ett fall på ca 3m. 3m er ikke mye, men alene med pulk kan det fint være nok til ett brekt bein eller arm. Dette fikk meg til å innse det innlysende, at mye står uskrevet mellom høydekotene på 20m på kartet!!! Her gjelder det å følge med.... (ja jeg veit...Noe mellomdramatisk!! Men jobben min er å tenke risiko og konsekvens HVER DAG!! :D) Turen over Finsbergvatnet var fin, og i nydelig lys. Men må innrømme at jeg fikk ett aldri så lite sjokk når jeg kom i østenden! "Er det meninga at jeg skal opp der med pulk??!!??#$" må jeg innrømme å ha tenkt. Får det var virkelig en kraftanstrengelse å komme seg opp. Var andre stigninger som også var tunge, men denne var den bratteste, og det gikk SVÆRT smått opp den bakken der Etter dette var den en fin grei tur ned mot Drageidfjorden, som også ble stoppestedet mitt for denne dagen ca 8 timer etter start. Været ble fantastisk utover dagen! Den ene pausa jeg hadde, hvor det smakte fortreffelig med kakao Teltplassen ute på Drageidfjorden, ca 3km fra Kræskja. Krækja -mot Stigstuv Dag 2 starte med en liten bris, og nydelig vær. Etter en god frokost ble pulken spent og neste etappe mot R7 startet. Må si at jeg ble overrasket over hvor bratt det også var etter Krækja og opp mot toppen før det igjen gikk ned mot R7. Pulken var i tyngste laget, og kroppen rett og slett ikke helt i form. Jeg begynte også å bli litt nervøs for gnagesår, ettersom jeg var såpass idiot at jeg hadde lagt på langtur med splitter nye Svartisen skisko.... Nede ved Halne Fjellstova, møtte jeg to unge herremenn som også skulle mot Haukeli, men disse gikk i raskeste laget for meg, så jeg hilste hyggelig og ønsket dem god tur. Jeg hadde dem stort sett innenfor synsfeltet hele dagen, helt til vi nermet oss stigningen opp mot Hårsteinen og platået før nedstigningen til Stigstuv. Da jeg kom hit, så jeg to stk langt oppe i fjellet, og jeg må innrømme at jeg tenkte mitt om det fjellet der så seint på dagen. Jeg hadde bommet ganske kraftig med vannbeholdningen min, og begynte å bli tom. Ikke nok med det, var det nå 45min til det ble mørkt, og det begynte å blåse opp. Dette kom ikke akkurat som en overraskelse, da jeg hadde fått værvarsel av frua på Inreachen kvelden i forvegen. Det som derrimot overrasket meg, var at litt opp i stigningen ble alt hvitt, og jeg så kun skituppene mine. Jeg var på en måte "Pot Comitted" for de som spiller poker. Det var alt for bratt til annet enn å dra frem vindsekken, og for bratt til at jeg ville kjøre ned i blinde. Det ble med fiskebein oppover i ett ganske trått og smått tempo, og jeg må innrømme at dette var en av de gangene jeg ikke følte meg helt sikker. Tankene kom tilbake om de skavlene dagen i forvegen, og de små bratte hengene som ikke ofte er merket på kartene. Etter en 40min og ca 4kg pungbrokk, kjente jeg at det begynte å flate litt ut. Og etter enda 20 min kunne jeg se på GPS`n at det værste nå var over. Jeg var nå på 1380m, og det var stort sett nedover til Stigstuv. Lenge hadde jeg presset meg selv, og drømt om å komme meg inn å få varmen. Men jeg var nå så kald og med null sikt virket det ikke forsvarlig å fortsette nedover med tung pulk. Jeg satte fra meg pulken på tvers for vinden, dro av teltposen, festet karabinen jeg hadde festet i telte i pulken og fikk teltet ut. Er da overlykkelig for at alt var gjort klart hjemme med teipede teltstenger og karabin i enden mot vinden. Spaden min var fryst sammen slik at jeg ikke fikk spadd levegg, men måtte satse på at teltoppsettet mitt var godt nok. Og må si jeg var glad for at det var Patagonia med doble teltstenger jeg hadde med. Sammen med de hjemmesnekra teltpluggene gikk teltoppsettet raskt, og jeg var ute av vinden. Heldigvis! Man merker ofte ikke hvor nedkjølt man er før man slutter å ha behov for de store musklene. Jeg hadde store problemer med å få frem primus, og å bytte klær. Da min OmniliteTi begynte å streike, og min resevere primus Coleman 550B ikke ville bygge opp trykk, så jeg ganske mørkt på det hele. Jeg skalv nå ukontrollert, så ukontrollert at jeg hadde store problemer med å klare å holde på delene når jeg demonterte omniLiteTi for 2 gang. Men da kom den iallefall på halv fart....Nok til å smelte snø, og å få inn varmt vann i en kald skrott. Jeg hadde påmontert den orginale Silenceren til Omniliten, og den var visst ikke så veldig glad i ekstra forvarming og kaldt vær. Benyttet vanlig grønn kanne med miljøbensin fra Statoil, og det sotet og tettet igjen primusen. Prisen for å strekke strikken litt for langt denne dagen var frostskader på tre fingre og ei nese. Ikke det helt store, men hadde da fått blemmer på 3 fingre, og har åpent sår på nese når jeg skriver dette. Jeg var aldri redd for kulden før ture, ettersom det føler jeg at jeg har rimelig god kontroll på. Men det kommer så snikende, at det er fort gjort å dra strikken i lengste laget. Og det burde jeg nok heller ikke gjort når jeg var alene. Men følte meg litt bondefanga Det ble heller dårlig med bilder denne dagen, da jeg hadde mer enn nok med å komme meg igjennom dagen... Stigstuv - Sandhaug Fristet lite å ta på seg denne bunnfrosne ansiktsmasken på morran Det blåste godt på morgenkvisten også, men rundt kl 0900 bestemte jeg meg allikevel for å rive leir, og å gå etter GPS. Sikten var fortsatt begredelig og whiteout. Og når jeg prøvde å gå uten gps, gikk jeg 180grader allerede etter 5min. Men kom meg nå ned fra fjellet med nesa godt trykket ned i GPS`n, og svært rolig gange. Da jeg kom ned til Stigstuv sto de to gutta og reiv telt. De lurte på hvordang det hadde gått med meg, for det hadde blåst godt der nede, enda de hadde ligget i lé i natt. Etter litt tørrprat, tenkte jeg å prøve å henge meg på herremennene så langt jeg klarte mot Sandhaug. Der skulle rutene våre skilles uansett. Jeg skulle mot Hansbu og dem mot Litlos. Lange seige flate oppoverbakker, men dette var noen virkelige vidder! Gud hvor vakkert! Da vi kom til Sandhaug, så jeg at håpet om å rekke frem på lørdagen var sprekt som en dårlig svartebørsendong, og jeg bestemte meg for å ta inn på Sandhaug for å tørske klær og å spise godt. Den timen jeg tapte på å gå ekstra denne dagen, ville jeg ta igjen på morgenen tenkte jeg. Inne i hytta satt det to tyskere som var på vidda for sin n`te gang, og etterhvert kom det jammen 3 hundesleder også. De to gutta jeg hadde slått følge med, fikk varmen i seg, kapitulerte og endte natta på Sandhaug de også. Tror de også innså at selv søndagen sto i fare med ruta de hadde valgt, slik at det endte med at de slo følge med meg mot Hansbu og en drøy neste dag isteden. Og kanskje var det nettop dette som gjorde at dem rakk søndagsmiddagen Sandhaug - Hellevassbu Denne dagen hadde vi som mål å komme til Hellevassbu, selvom vi visste dette var en drøy etappe. Jeg la igjen både noe mat og drivstoff på Sandhaug for å lette pulken mot dagens etappe. Men hadde allikevel ekstra mat i pulken. Vi satte avgårde halv åtte, noget forsinket men allikevel innenfor hva vi kunne makte på en dag. Ruta gitt Vestre Lakadalen mot Hansbu, Jacobsbudalen, mot Bjørnanutane, Urevatna og Hellevatnet med Hellevassbu til slutt. Mener dette var en etappe på 33km. Nå var finværet kommet for turen, og det gjaldt å NYTE hvert eneste øyeblikk! Og jeg må si at jeg storkoste meg denne etappen! Sandhaug - Hansbu var rett og slett fantastisk! Jacobsbudalen og Bjørnanutane/Urevatna var en ganske så tung affere, og mye tyngre enn jeg hadde forestilt meg. At jeg hadde en tung pulk ettesom jeg var alene kan være noe av årsaken selvfølgelig. Men TUNGT var det Men samtidig er det jo nettopp derfor man er der, nyte og slite, alt omhverandre! Vi gikk til venstre for Nibba som stikker høyest midt i bildet. Var en bratt opplevelse Hansbu Mellom Uravatna var det tungt å gå, ettersom det var dypere og løsere snø her. Men vi kom nå til slutt frem til Hellevassbu etter 11,5 timer. Vi hadde en litt lengre pause på ca 20 min ved Hansbu, ellers var det småpauser bare for å drikke og å få i seg litt nøtter o.l. Uten tvil en tung etappe, men en fin og variert etappe. Var egentlig bare to tøffe stigninger, ellers var ruta relativt lettgått Utrolig fint ble det å gå i kveldslyset! Teltplassen rett nedenfor stigningen etter Hellevassbu Hellevassbu -Haukeliseter Nok en dag hadde vi klokka på halv seks for å komme avgårde tidlig. Pakkinga gikk lekende lett, og de 33km kjentes faktisk ganske lette ut i kroppen. Det finnes ikke tvil om at man går seg litt i form etterhvert! Fra Hellevassbu og hele veien ned til de tunge stigningene opp mot Mannevatn var rett og slett magiske! En utrolig fin etappe! Og det skadet heller ikke med ett skuterspor å følge. Dette gjør fremdriften så utrolig mye bedre enn å stampe i løssnø Til gjengjeld så var stigningene mot og forbi Mannevatn av det tunge kaliberet. I allefall jeg syntes det. Og når man endel var ferdig med dette, ble jeg overrasket over det som på kartet så relativt flatt ut, ikke på langtnær var flatt mellom første og siste nedstigningen mot Haukeli. Var noen bratte koller her også. Kanskje virket de ekstra sure og tunge, ettersom det var på slutten av turen. Den siste nedkjøringen mot Haukeli akte jeg ned. Ja jeg er mann nok til å innrømme at mine skiferdigheter rett og slett ikke er gode nok Alt i alt må jeg si at jeg er superfornøyd med turen. Det er uten tvil tungt å reise på solotur, ettersom man må ta alt av utstyr alene. Men man er virkelig glad for at man tok med den ekstra primusen når den første fusker!. Når det gjelder klær, så er jeg egentlig ganske fornøyd med oppsettet. Brukte alt utenom ett par sokker. Og jeg kunne klart meg lenger. Når det gjelder mat og fuel, så hadde jeg alt for mye føler jeg. Så på Polarklokka mi, og den lå på mellom 5000 og 7000kcal. Dette klarer man ikke å spise uansett! Potetgull, sjokolade, bixit med brunost var gull. Lett å få inn nødvendige kcal. Og Real funka som det alltid gjør. Nøtteposene ble jeg møkk lei av, og kommer ikke til å lage like mye neste gang. Når det gjelder fuel, så holder det med en halv liter om dagen til både kosefyring og snøsmelting. Iallefall hvis øktene dine ligger på 7-10timer som det gjorde her. Da vil man gjerne ned i "soverten" etter ett par timer i forrteltet Hadde med meg for mye strømkilder, og kunne fint klart meg med den ene batteribanken på 12000mah. Speilrefleksen ble svært lite brukt. Ble stort sett mobil eller gopro. Så enten blir det med ett enklere kamera nestegang, eller så fortsetter jeg med mobilen, selvom det blir dårligere bilder. Artic bedding er genialt! Og benyttet denne også til å ha varme votter, lett dunjakke til pauser og vannflaske tilgjengelig under etappene. Fungerte toppers! Er iallefall en tur jeg virkelig kan annbefale! Her er en link til en kort filmsnutt fra turen

Takk for at du deler opplevelsen! Fikk voldsomt lyst til å fare på tur no. Ser heilt nydelig ut.

Da har jeg fått brukt det nye Xploresystemet både på toppturer og isfisketurer med pulk i -20 kalde. Sålangt er det tommel opp På youtube-link: Madshus Panorama M68 Omnitrax (182cm), Xplore og Alfa Free. Opplastet fil: Åsnes Rabb 68 (188 cm), Xplore og Alfa Free. Jeg er forøvrig 179cm og 96 kg før frokost dersom noen lurte på mitt valg av skilengde gift vekt/ høyde GH018328.mp4

Ute i den lokale "bamsebakken" å tester Xplore-bindingen. Venter stadig på at den stive flexoren skal komme i butikkhylla, men standardvarianten får duge inntil videre. Ski: Madshus Panorama M68 (m/ smørefrisåle) Støvel: Alfa Free Til de som mener Alfa har en smal lest på de nye støvlene. Jeg måler føttene til 28,5 cm og velger støvlene mine i str 45. Jeg har en lestbredde på hhv 114 og 116 mm. Hulfot og tverrplattfot. Med andre ord bred forfot og høy vrist. Jeg har ingen problemer med Alfa Free. Denne er smalere enn både Skaget og Vista. Alpina Alaska får jeg til sammenligning ikke føttene ned i.. Den dagen Alfa Outback kommer med Xplore-såle skal jeg bytte system på samtlige skipar. Dette blir bra! GH018225.mp4