Vinnerliste

Her kommer en rapport fra min tur den 11. september 2021 til Breiviktinden (1154 moh.) i Bodø. Dette er en topp som ligger mellom Heggmovatnet og Mistfjorden. Den er svært avsides og besøkes nok ikke så ofte siden den ligger så langt fra allfarvei. Det er en lang tur på nesten 20 km tur retur med mye opp og ned. På østsiden av Heggmotinden så er det flere krevende klyve partier, så her er det viktig å velge riktig rute. Denne dagen så var været veldig bra, nesten skyfri himmel og bra temperatur. Kan knapt bli noe bedre i september måned. Startet fra skytebanen på Heggmoen, ca. 25 km øst for Bodø sentrum. På turen møtte jeg en hyggelig polsk mann like ved Breiviktinden. Ellers så jeg ingen andre. Brukte 11,5 timer på turen, startet ca. kl. 8 om morgenen og kom meg såvidt ned før mørket kom. Dette er en tur som anbefales til personer som liker å gå langt med mye opp og ned. I tillegg må de like å klyve. Turens første delmål: Heggmotinden 798 moh.: Bildet under er tatt fra toppen av Heggmotinden. Helt bake til venstre så ser dere Breiviktinden. For å komme dit gikk jeg ned og over fjellet midt i bildet. Det var lite motiverende å se at turmålet var så langt unna. Men så var det jo så flott vær. Så fin tur ble det likevel. Bildet under er fra toppen av Breiviktinden retning vestover. Midt i bildet er Heggmotinden. Lengre ute er Bodø sentrum og i horisonten vises Sandhornet, Fugeløya og Kunna. Til venstre er Småtindan. Under er et bilde fra toppvarden på Breiviktinden i retning mot Kjerringøy. Lofotveggen er i bakgrunnen. Her har jeg dristet meg nærmere kanten ved varden. Breivika er langt der nede. Det er også Nordfjorden i Mistfjorden og Kjerringøy. Bildet under viser toppvarden på Breiviktinden. Nordveggen til Breiviktinden er imponerende! Kart som viser omtrentlig rute: Høydeprofil. Her ser dere at det er mye opp og ned.

Nå prøver jeg å begrense anskaffelsesimpulsene mine fordi jeg har så mye som ikke brukes, men jeg er jo mann, så noe må jeg jo handle... (samboera mi kaller meg av og til for en handlingens mann) ⁃ Hva er det som gjør at du ville eller ikke ville valgt produkter fra Bark? God kundebehandling. God service ved reklamasjon. God og riktig informasjon om produktene (også at det opplyses om at det ikke er lagervare og hvor lang tid det typisk vil ta). Tilbakemelding hvis ting kommer til å ta lenger tid enn forutsett. Muligheter til å se på/prøve produkter før man bestemmer seg (særlig dyre produkter). ⁃ Hvilken rolle spiller miljø og bærekraft når du velger turutstyr? På hvilken måte? Jeg liker tanken om at hvis noe er produsert lokalt vil det gi et mindre miljøavtrykk. Det vil telle en god del for meg. Problemet er ofte at selv om sømmene er tråklet i Norge, så er kanskje alle materialene som sys sammen pluss tråden som brukes allikevel produsert et helt annet sted på kloden. Det blir kanskje dermed like langreist allikevel. Det kan til og med ende med at det blir mer langreist siden man kanskje bestiller tråden fra ett sted, stoffet fra et annet sted, mønelina fra et tredje sted, og så frakter dem hver for seg hit til norge, altså tre fly i stedet for ett. Så hvis "norsk er bra for miljøet" skal bety noe for meg må det være om dere klarer å finne på produkter der også i hvert fall noen av materialene er kortreiste (ikke nødvendigvis fra Norge, men kanskje ikke fra Fjerne Østen eller Autsralia?) ⁃ Er det noe turutstyr du savner, eller ikke finner på det norske markedet? Noe som er vanskelig å få tak i er sånne ting som EVA-skum og tyvek i større biter som man enten kan lage noe selv av eller som dere kunne skjært ut og laget til etter spesifikasjon. Det tror jeg faktisk kunne slå an. Ellers får man vel tak i det meste på det norske markedet, men det er ikke alt som er norskprodusert da. Noe jeg kunne tenke meg er at dere lagde et sett underdyner for varierende forhold (1-2-3-4-sesong...) for køya dere selger. Legger man også inn muligheten for "skreddersøm" på disse slik at man kunne få dem litt bredere/smalere, litt lengre/kortere, fester her og der, forskjellig fyllmateriale i forskjellige tykkelser etc. så tror jeg også dette ville kunne være interessant for eiere av andre køyer også. Eventuelt at man lager noe som vil duge på de fleste køyer. Og med mine føtter skulle jeg ønske at det var litt enklere å få tak i gode turstøvler av de litt større størrelsene (for meg 48). Mange produsenter lager store størrelser, men det er få norske butikker som gidder å selge dem. Dette kan nok også gjelde klær for folk som ikke er fotomodeller som gjerne vil slippe å ha jakker med superlange armer fordi de er tykke over magen. Lykke til! Det blir interessant å følge med framover.

Takk for optimismen - og jeg har på en måte nådd enslags konklusjon; for et helårs, allbruks, ekte 4-sesongs telt er utvalget begrenset. Etter en nokså grundig gjennomgang, hvor pris, vekt, størrelse, volum, finesser og materialkvaliteter alle er tatt med i regenstykket, sitter jeg igjen med Abisko Dome 2 som førstevalg, med Allak 2 på en veldig tett på andreplass. Reinsfjell Pro 2 blir litt for tungt, skjønt Allak er også i grenseland her. Altså ingen tunneltelt med i vurderingen: jeg er egentlig ikke i tvil om det må være selvstånde modell. Så kommer neste utfordring: tilgjengelighet. Abiskoen er så og si utsolgt overalt; det eneste alternativet jeg har funnet er i feil farge (jeg skal ikke ha flere grønne telt, basta), mens Allak er på lager hos flere leverandører. Jeg har snakket med 2 leverandører idag og begge sier at de ikke forventer leveranser av Fjällräven telt før tidligst August, mens Hilleberg kanskje ikke leveres før 2023. Det er vistnok en global problemstilling rundt aluminium til stenger som er endel av den forklaringen, samt en generell material-forsyningssituasjon som tilsynelatende er vanskelig. Så da blir det et Allak på meg - denne gangen. Må ha telt til påske vettu Litt beslutningsstøtteverktøy:

Her er en ny(?) Kina-modell. Går for like under tusenlappen inkl mva på Ebay nå ser jeg Folding Titanium Stove on a Budget - Boundless Voyage Backpacker (Kent Survival Gear & Review, 24.mars 2022) www.youtube.com/watch?v=HhWT_5Zj1Ns

Hei alle sammen! Nå håper vi dere har mange gode innspill og refleksjoner 😊 Vi er Bark, en liten Oslo-basert bedrift startet i 2020. Vi er tre ildsjeler som designer, produserer og selger norskprodusert turutstyr. Alle våre køyer og tarper tilvirkes lokalt på Økern i Oslo, og vi har valgt å gi livstidsgaranti på egne produkter. De er enkle, men solide og designet for å lett kunne repareres om uhellet skulle være ute. Sjekk de gjerne ut og les mer om oss på barknorway.no. Med tillatelse fra admin for Fjellforum har vi lyst til å komme i kontakt med andre entusiaster og turfolk her på Fjellforum, for å bli bedre på det vi driver med. Vi lurer på: ⁃ Hva er det som gjør at du ville eller ikke ville valgt produkter fra Bark? ⁃ Hvilken rolle spiller miljø og bærekraft når du velger turutstyr? På hvilken måte? ⁃ Er det noe turutstyr du savner, eller ikke finner på det norske markedet? Vi i Bark ønsker å gjøre det lettere å kjøpe lokalprodusert, tidløst og holdbart turutstyr av høy kvalitet, og gjennom dette arbeidet være pådrivere for økt bevissthet og handlingsrom innad i sportsbransjen. Dette er hårete mål som kommer til å kreve mye for å oppnås, og deres innspill her i forumet er derfor viktige bidrag for veien vår videre. På forhånd tusen takk! ––––– PS: Vi deltar på årets Camp Villmark 29. april - 1. mai i Lillestrøm. Kom gjerne innom for en kikk og slå av en prat:) Hilsen fra oss i Bark

Det er jeg ikke enig i. Folk er forskjellige og Gjert er som han er, og den sårbarheten eller usikkerheten han viser er helt reell og ekte, noe vi kunne trenge mer av. Syns det er kjempespennende med to ulike personligheter på tur.

En som har glemt å stappe inn tampongen her chatten. Ting blir selvfølgelig aldri klippet på tv. Alt du ser er uredigert. 😁👍

+1 for EVA-skum. Det kan være tungvint å få tak i.

Blir fort til at man utsetter turene som ligger bare et lite stykke unna! Mer spennende å reise lenger vekk eller mer praktisk å ta den turen helt i nærheten. Bilveien går vel 2-2,5 km forbi Kaldhussæterhytta, men du tar eventuelt av opp anleggsveien et stykke før den slutter. Asfalt + anleggsveien opp fjellsiden tror jeg er noe sånt som 3-3,5 km til sammen. Ruta du tenker å gå er ikke den med mest folk i fjella der, men du treffer nok noen. Teltplasser er ikke alltid like lett å finne nei, men så lenge ikke teltet har et veldig svært fotavtrykk så går det stort sett greit å leite seg frem til en liten flekk å bo på Og når det gjelder tidsbruk - langs mesteparten av ruta di har du relativt kort avstand til bilvei ved Kaldhussæter, Rødalen og Zakariasdammen. Så har du privatsjåfør er det stort sett mulig å bli plukket opp ved å gå bare en dagsmarsj, om du skulle trives for godt et eller flere av stedene du kommer til underveis.

En annen ting som er vanskelig (umulig?) å få tak i her hjemme er ultralett utstyr som dette "tarp-teltet": https://zpacks.com/products/duplex-tent @ketilring har brukt akkurat dette teltet har jeg lest her inne, men det er sikkert flere som har prøvd tilsvarende utstyr. Det virker som at det er mange som kunne tenke seg å få tak i sånt her hjemme, enten det er importert eller norsklaget. Et norsklaget ultralett tarp-telt høres jo unektelig spennende ut.

Hei. Det er jeg usikker på. For jeg har ikke gått der.

Hehe, jeg tviler den kommer på den røde løper i paris. Men den er effektiv, og flittig i bruk. Varmer mye bedre enn en dunjakke på fjelltoppene.

En ting til jeg kom på er en sånn greie som som @Marius Engelsen har laget: Og da bør den kanskje hete Marius-ponchoen? Eller Marius-sekken?

Som Allak-eier må jeg bare si gratulerer! Det er et telt som er utrolig behagelig å bo i, lett å sette opp og ta ned, passe robust for slitasje og som står av ordentlig dårlig vær. Jeg har brukt det sommer og vinter på aleneturer og har båret det opp mot 27 km på kuperte dagsetapper. Funker knall alene, bra for to i tre sesonger, og om du har en kompis med kontroll på utstyr (og ikke er for bred) går det på vinteren og. Kunne jeg bare hatt ett telt ville det vært Allak. Det er ingenting bedre enn å ligge og slappe av i gjennomtrekken på varme sommerdager - enten det er for å lade opp til en lang dagsetappe eller å slappe av etterpå.

Hei og så flott at dere prøver å satse lokalt. Det trengs! Først og fremst må jeg få berømme NPL-turen en av dere gjorde i fjor. Både i bilder og tekst var det en berikelse i en grå hverdag. Om dere: 1. Jeg kjøper gjerne norskprodusert/Bark- utstyr dersom kvalitet, sporbarhet og pris er synlig. Med det mener jeg bl.a at jeg opplever at det dere selger er deres eget, og ikke bare masseprodusert kinavare med deres logo. Jeg er også tilhenger av utstyr i "naturfarger" altså ikke skrikende. Fokuser på detaljer i håndverket, vise tydelige bilder av forsterket søm, bilder som gjør at jeg som forbruker tenker at her har jeg noe spesielt. Si noe om tankegangen bak. 2. Jeg er ikke så opptatt av bærekraft, jeg er mer opptatt av synlig sporbarhet og bevisste valg. Misforstå meg rett, jeg er opptatt av Miljø og bærekraft, men som nisjeprodusent mener jeg at tydelig kommunikasjon og bevisste valg er viktigere. sammenlignet med matproduksjon: jeg er mer opptatt av at bonden sier hvorfor han velger det og det foret, enn at han bare sier "økologisk". 3. Jeg savner en køye med påsydd myggnetting, slik som warbonnet, dutchware, hammockgear og andre gir. For de av oss som liker å dingle sommerstid er nattlig insektsplage en medvirkende faktor. Også gode løsninger for å ha med ting i køya, eller under.

Fukten oppstår, og den har ikke noe sted å gå med Jervenduk rundt ytterst. Da legger det seg nok i foret på duken, noe man kanskje ikke merker før 2+ dager og ikke "tørkende" vær.

Finse - Haukeli februar 2016 Turen var allerede bestemt i fjor, men pga dårlig vær gikk uka jeg hadde satt av fiseføyka. Nå hadde det kriblet i hele vinter i skibeina, og pulken hadde følt seg ganske så ensom på boden litt vel lenge nå. Ruta ble mer eller mindre ferdig rundt juletider, og mye tid hadde blitt brukt rundt kartene for å bestemme ruta. Ettersom jeg skulle reise alene, ønsket jeg å få litt følelsen av "ensomhet", og å gå stier alle andre ikke fulgte. Dette hadde sammen med rotasjonen min på arbeid mye av skylden for at det ble nettopp denne tiden av året. En tid da de fleste løypenett ennå ikke er kvistet, og det fortsatt er skikkelig vinter! Kartene ble skrevet ut fra tjenesten her på forumet. Skrev ut i A4, laminerte og hadde da ett pasende format som passet i jakkelomma som var vanntett. Av de siste forberedelsene, var det å lage 60cm teltplugger av brøytestikker. Dette var den sorte typen, som ikke er helt hul, men har forsterkninger innvendig. Angrer på at jeg ikke lagde flere, for dette var genialt i sterk vind, og for kalde fingre. Litt kjapt om utstyret jeg benyttet på turen. Fjellpulken 144 Åsnes Nansen m/kortfell Artic bedding 2 posesystem. Syntetisk Ytre, dun innerst. OmniTi m/ Silencer og Coleman 550B Toaks 2L Titankjele m/hjemmelaget cosy Kart, kompass og GPS Inreach SE 2 batteribanker, 10W solcellepanel, AA og AAA Litium batterier 1 Gravlykt Kindle Helsport Patagonia Exped 7LW og skumunderlag Leke plastspade til snøsmelting Snøspade 2x hodelykter 5L Bensin Oakley Googles Skismøring Førstehjelpsutstyr, (strips, sportstape, tensoplast osv) Speilrefleks og Gopro Klær: Bergans Antartic Expedition Jakke (fantastisk!!!) Norrøna Recon Gtex bukse 2x tykke ullsokker 2x linere 1x tynnere ullsokker (ble ikke brukt) Brynje netting (satt på hele turen) 2x ull Lag 2 1 tynn fleecegenser 1 tykk fleecejakke 1 Marmot dunjakke (UL) Balaclava 2x ansiktsmasker 1x Ullvangsgenser Mat: 6 Real middag 6 Real frokost 2x Bixit 2x skivet brunost Rett i koppen Sjokolade og Solbertoddy 3x Hot Imago øl pølser 3x komaposer med sjoko og salte nøtter 3x store sjokoladeplater 4x poser sølandschips Jeg kommer mere tilbake med noen av utstyrs erfaringene jeg gjorde på turen, og hva jeg angrer på. Endel av oppsettet er jeg fornøyd med, andre ting var fullstendig bortkastet. Men ha i bakhodet, at dette var en solo-tur i februar, og hvor jeg setter sikkerheten uten tvil i første rekke. Og JA, dette resulterte i en kanskje unødvendig tung pulk Finse - Krækja Jeg kom hjem fra arbeid på vestlandet tirsdag kveld, og håpet var å rekke morgentoget mot Finse onsdag morgen. Men det ble litt vel tight, så ble nattoget isteden. Fikk en kamerat til å kjøre meg til Larvik togstasjon da dette gjorde transport av pulken noe lettere. Selvom jeg ikke hadde bestilt plass til pulken ordnet dette seg fint. Men fikk beskjed om at ikke alle tog var satt opp til å ta med gods, slik at man egentlig ikke kunne forvente dette. Pulken veide da i underkant av 50kg, og var ikke særlig håndterbart for en person heller, som også var kravet. Det store spm var om jeg rakk å komme fra spor 1 til spor 5 innen de 16min overgangen min var i Drammen. Det gikk med nød og neppe, etter litt tigging om hjelp Som andre før meg, gikk jeg trøtt i trynet av på Finse stasjon 04:04 og fant frem til postbua. Lite ante jeg at Finsehytta lå nesten vegg i vegg. Da hadde jeg nemlig gått dit for å tømt ryggen, isteden for å trippe rundt på 3kvm i villrede over hva jeg skulle gjort. I panikken gikk jeg bortover stasjonen for å se om det kunne være ett åpent toalett. En dør var åpen, og rett på innsiden lå den en død rev å kikket på meg.... Ja jeg slapp faktisk nesten å leite videre etter ett toalett...Men bare nesten..... I påvente av litt lys, gjorde jeg de siste forberedelsene før avreise. Fylling av drivstoff på primusene, pakke dunjakke og votter i Artic beddingen lett tilgjengelig, og satt på fellene på skia. Når det endelig lysnet så jeg Finsestua, og gikk bort dit for tømming av rygg, og en bedre frokost før turen startet rundt 0930. Må si jeg hadde litt sommerfugler i magen når ski og pulk var spent på, og det føyket snø rundt ørene mine. Jeg har vært endel på tur før, både vinter og sommer, men dette ble liksom litt annerledes. Marginene virket liksom litt mindre der man plutselig sto og skulle ta sine første stavtak.... Som sagt så blåste det som vanlig på Finse, og det var frem med GPS allerede ved Finsevatnet. Det skulle være kvistet løype opp til Midtnutvatnet, og etter hvert havnet jeg inn på denne løypa. Må jo innrømme at det er ganske behagelig å følge disse kvistene, selvom det var heller dårlig med spor å følge. Jeg kjente at det var uvant å dra pulk igjen, er jo snart 20år siden sist. Og å dra pulk er ICKE som å sykle, det glømmer man....Iallefall muskelaturen Mot slutten av dagen løyet vinde, og det ble ett nydelig vær. Jeg bare gikk der og nøt omgivelsene. Det var bare så ufattelig vakkert over alt!! Jeg var nå på veg ned mot Finsbergvatnet, og her fikk jeg min første lille lærepenge. Egentlig gammel enkel lærdom, men man glemmer fort litt på vinteren, da alt liksom er vasket over. Alt ser liksom så glatt å fint ut, med unntak av en eller annen stein som stikker opp. Jeg stopper litt opp over en liten kul. Lurer på om det bare er å sette utfor. Heldigvis for meg, så er jeg såpass dårlig på ski, at jeg faktisk vurderer nedkjøringene mine.... Jeg syns det virker i bratteste laget, og velger å gå litt tilbake og å ta en annen rute ned. Da jeg kommer mer ut på siden, ser jeg at rett nedenfor der jeg i stad vurderte å kjøre, var en skavel, og ett fall på ca 3m. 3m er ikke mye, men alene med pulk kan det fint være nok til ett brekt bein eller arm. Dette fikk meg til å innse det innlysende, at mye står uskrevet mellom høydekotene på 20m på kartet!!! Her gjelder det å følge med.... (ja jeg veit...Noe mellomdramatisk!! Men jobben min er å tenke risiko og konsekvens HVER DAG!! :D) Turen over Finsbergvatnet var fin, og i nydelig lys. Men må innrømme at jeg fikk ett aldri så lite sjokk når jeg kom i østenden! "Er det meninga at jeg skal opp der med pulk??!!??#$" må jeg innrømme å ha tenkt. Får det var virkelig en kraftanstrengelse å komme seg opp. Var andre stigninger som også var tunge, men denne var den bratteste, og det gikk SVÆRT smått opp den bakken der Etter dette var den en fin grei tur ned mot Drageidfjorden, som også ble stoppestedet mitt for denne dagen ca 8 timer etter start. Været ble fantastisk utover dagen! Den ene pausa jeg hadde, hvor det smakte fortreffelig med kakao Teltplassen ute på Drageidfjorden, ca 3km fra Kræskja. Krækja -mot Stigstuv Dag 2 starte med en liten bris, og nydelig vær. Etter en god frokost ble pulken spent og neste etappe mot R7 startet. Må si at jeg ble overrasket over hvor bratt det også var etter Krækja og opp mot toppen før det igjen gikk ned mot R7. Pulken var i tyngste laget, og kroppen rett og slett ikke helt i form. Jeg begynte også å bli litt nervøs for gnagesår, ettersom jeg var såpass idiot at jeg hadde lagt på langtur med splitter nye Svartisen skisko.... Nede ved Halne Fjellstova, møtte jeg to unge herremenn som også skulle mot Haukeli, men disse gikk i raskeste laget for meg, så jeg hilste hyggelig og ønsket dem god tur. Jeg hadde dem stort sett innenfor synsfeltet hele dagen, helt til vi nermet oss stigningen opp mot Hårsteinen og platået før nedstigningen til Stigstuv. Da jeg kom hit, så jeg to stk langt oppe i fjellet, og jeg må innrømme at jeg tenkte mitt om det fjellet der så seint på dagen. Jeg hadde bommet ganske kraftig med vannbeholdningen min, og begynte å bli tom. Ikke nok med det, var det nå 45min til det ble mørkt, og det begynte å blåse opp. Dette kom ikke akkurat som en overraskelse, da jeg hadde fått værvarsel av frua på Inreachen kvelden i forvegen. Det som derrimot overrasket meg, var at litt opp i stigningen ble alt hvitt, og jeg så kun skituppene mine. Jeg var på en måte "Pot Comitted" for de som spiller poker. Det var alt for bratt til annet enn å dra frem vindsekken, og for bratt til at jeg ville kjøre ned i blinde. Det ble med fiskebein oppover i ett ganske trått og smått tempo, og jeg må innrømme at dette var en av de gangene jeg ikke følte meg helt sikker. Tankene kom tilbake om de skavlene dagen i forvegen, og de små bratte hengene som ikke ofte er merket på kartene. Etter en 40min og ca 4kg pungbrokk, kjente jeg at det begynte å flate litt ut. Og etter enda 20 min kunne jeg se på GPS`n at det værste nå var over. Jeg var nå på 1380m, og det var stort sett nedover til Stigstuv. Lenge hadde jeg presset meg selv, og drømt om å komme meg inn å få varmen. Men jeg var nå så kald og med null sikt virket det ikke forsvarlig å fortsette nedover med tung pulk. Jeg satte fra meg pulken på tvers for vinden, dro av teltposen, festet karabinen jeg hadde festet i telte i pulken og fikk teltet ut. Er da overlykkelig for at alt var gjort klart hjemme med teipede teltstenger og karabin i enden mot vinden. Spaden min var fryst sammen slik at jeg ikke fikk spadd levegg, men måtte satse på at teltoppsettet mitt var godt nok. Og må si jeg var glad for at det var Patagonia med doble teltstenger jeg hadde med. Sammen med de hjemmesnekra teltpluggene gikk teltoppsettet raskt, og jeg var ute av vinden. Heldigvis! Man merker ofte ikke hvor nedkjølt man er før man slutter å ha behov for de store musklene. Jeg hadde store problemer med å få frem primus, og å bytte klær. Da min OmniliteTi begynte å streike, og min resevere primus Coleman 550B ikke ville bygge opp trykk, så jeg ganske mørkt på det hele. Jeg skalv nå ukontrollert, så ukontrollert at jeg hadde store problemer med å klare å holde på delene når jeg demonterte omniLiteTi for 2 gang. Men da kom den iallefall på halv fart....Nok til å smelte snø, og å få inn varmt vann i en kald skrott. Jeg hadde påmontert den orginale Silenceren til Omniliten, og den var visst ikke så veldig glad i ekstra forvarming og kaldt vær. Benyttet vanlig grønn kanne med miljøbensin fra Statoil, og det sotet og tettet igjen primusen. Prisen for å strekke strikken litt for langt denne dagen var frostskader på tre fingre og ei nese. Ikke det helt store, men hadde da fått blemmer på 3 fingre, og har åpent sår på nese når jeg skriver dette. Jeg var aldri redd for kulden før ture, ettersom det føler jeg at jeg har rimelig god kontroll på. Men det kommer så snikende, at det er fort gjort å dra strikken i lengste laget. Og det burde jeg nok heller ikke gjort når jeg var alene. Men følte meg litt bondefanga Det ble heller dårlig med bilder denne dagen, da jeg hadde mer enn nok med å komme meg igjennom dagen... Stigstuv - Sandhaug Fristet lite å ta på seg denne bunnfrosne ansiktsmasken på morran Det blåste godt på morgenkvisten også, men rundt kl 0900 bestemte jeg meg allikevel for å rive leir, og å gå etter GPS. Sikten var fortsatt begredelig og whiteout. Og når jeg prøvde å gå uten gps, gikk jeg 180grader allerede etter 5min. Men kom meg nå ned fra fjellet med nesa godt trykket ned i GPS`n, og svært rolig gange. Da jeg kom ned til Stigstuv sto de to gutta og reiv telt. De lurte på hvordang det hadde gått med meg, for det hadde blåst godt der nede, enda de hadde ligget i lé i natt. Etter litt tørrprat, tenkte jeg å prøve å henge meg på herremennene så langt jeg klarte mot Sandhaug. Der skulle rutene våre skilles uansett. Jeg skulle mot Hansbu og dem mot Litlos. Lange seige flate oppoverbakker, men dette var noen virkelige vidder! Gud hvor vakkert! Da vi kom til Sandhaug, så jeg at håpet om å rekke frem på lørdagen var sprekt som en dårlig svartebørsendong, og jeg bestemte meg for å ta inn på Sandhaug for å tørske klær og å spise godt. Den timen jeg tapte på å gå ekstra denne dagen, ville jeg ta igjen på morgenen tenkte jeg. Inne i hytta satt det to tyskere som var på vidda for sin n`te gang, og etterhvert kom det jammen 3 hundesleder også. De to gutta jeg hadde slått følge med, fikk varmen i seg, kapitulerte og endte natta på Sandhaug de også. Tror de også innså at selv søndagen sto i fare med ruta de hadde valgt, slik at det endte med at de slo følge med meg mot Hansbu og en drøy neste dag isteden. Og kanskje var det nettop dette som gjorde at dem rakk søndagsmiddagen Sandhaug - Hellevassbu Denne dagen hadde vi som mål å komme til Hellevassbu, selvom vi visste dette var en drøy etappe. Jeg la igjen både noe mat og drivstoff på Sandhaug for å lette pulken mot dagens etappe. Men hadde allikevel ekstra mat i pulken. Vi satte avgårde halv åtte, noget forsinket men allikevel innenfor hva vi kunne makte på en dag. Ruta gitt Vestre Lakadalen mot Hansbu, Jacobsbudalen, mot Bjørnanutane, Urevatna og Hellevatnet med Hellevassbu til slutt. Mener dette var en etappe på 33km. Nå var finværet kommet for turen, og det gjaldt å NYTE hvert eneste øyeblikk! Og jeg må si at jeg storkoste meg denne etappen! Sandhaug - Hansbu var rett og slett fantastisk! Jacobsbudalen og Bjørnanutane/Urevatna var en ganske så tung affere, og mye tyngre enn jeg hadde forestilt meg. At jeg hadde en tung pulk ettesom jeg var alene kan være noe av årsaken selvfølgelig. Men TUNGT var det Men samtidig er det jo nettopp derfor man er der, nyte og slite, alt omhverandre! Vi gikk til venstre for Nibba som stikker høyest midt i bildet. Var en bratt opplevelse Hansbu Mellom Uravatna var det tungt å gå, ettersom det var dypere og løsere snø her. Men vi kom nå til slutt frem til Hellevassbu etter 11,5 timer. Vi hadde en litt lengre pause på ca 20 min ved Hansbu, ellers var det småpauser bare for å drikke og å få i seg litt nøtter o.l. Uten tvil en tung etappe, men en fin og variert etappe. Var egentlig bare to tøffe stigninger, ellers var ruta relativt lettgått Utrolig fint ble det å gå i kveldslyset! Teltplassen rett nedenfor stigningen etter Hellevassbu Hellevassbu -Haukeliseter Nok en dag hadde vi klokka på halv seks for å komme avgårde tidlig. Pakkinga gikk lekende lett, og de 33km kjentes faktisk ganske lette ut i kroppen. Det finnes ikke tvil om at man går seg litt i form etterhvert! Fra Hellevassbu og hele veien ned til de tunge stigningene opp mot Mannevatn var rett og slett magiske! En utrolig fin etappe! Og det skadet heller ikke med ett skuterspor å følge. Dette gjør fremdriften så utrolig mye bedre enn å stampe i løssnø Til gjengjeld så var stigningene mot og forbi Mannevatn av det tunge kaliberet. I allefall jeg syntes det. Og når man endel var ferdig med dette, ble jeg overrasket over det som på kartet så relativt flatt ut, ikke på langtnær var flatt mellom første og siste nedstigningen mot Haukeli. Var noen bratte koller her også. Kanskje virket de ekstra sure og tunge, ettersom det var på slutten av turen. Den siste nedkjøringen mot Haukeli akte jeg ned. Ja jeg er mann nok til å innrømme at mine skiferdigheter rett og slett ikke er gode nok Alt i alt må jeg si at jeg er superfornøyd med turen. Det er uten tvil tungt å reise på solotur, ettersom man må ta alt av utstyr alene. Men man er virkelig glad for at man tok med den ekstra primusen når den første fusker!. Når det gjelder klær, så er jeg egentlig ganske fornøyd med oppsettet. Brukte alt utenom ett par sokker. Og jeg kunne klart meg lenger. Når det gjelder mat og fuel, så hadde jeg alt for mye føler jeg. Så på Polarklokka mi, og den lå på mellom 5000 og 7000kcal. Dette klarer man ikke å spise uansett! Potetgull, sjokolade, bixit med brunost var gull. Lett å få inn nødvendige kcal. Og Real funka som det alltid gjør. Nøtteposene ble jeg møkk lei av, og kommer ikke til å lage like mye neste gang. Når det gjelder fuel, så holder det med en halv liter om dagen til både kosefyring og snøsmelting. Iallefall hvis øktene dine ligger på 7-10timer som det gjorde her. Da vil man gjerne ned i "soverten" etter ett par timer i forrteltet Hadde med meg for mye strømkilder, og kunne fint klart meg med den ene batteribanken på 12000mah. Speilrefleksen ble svært lite brukt. Ble stort sett mobil eller gopro. Så enten blir det med ett enklere kamera nestegang, eller så fortsetter jeg med mobilen, selvom det blir dårligere bilder. Artic bedding er genialt! Og benyttet denne også til å ha varme votter, lett dunjakke til pauser og vannflaske tilgjengelig under etappene. Fungerte toppers! Er iallefall en tur jeg virkelig kan annbefale! Her er en link til en kort filmsnutt fra turen

Jeg og min bror var ute etter hvert vårt telt for samme formål som deg, og landet på Allak 2 og Abisko Dome 2 respektivt. Skulle gjerne skrelt vekk noen hundre gram på mitt Allak, men da havner andre spesifikasjoner på "feil side". Vi er begge strålende fornøyde.

"Du skal ikke tåle så inderlig vel, den idrett som ikke rammer deg selv." Sitat: PUMS(Passiv ungdom mot sport), fritt etter Øverland

Skal ikke gjøre dette til team ingebritsen men han er far til 3 av norges (og nå også verdens) beste 1500meter løpere, og han har selv trent de opp fra de var små. Om man aldri har hørt om disse gutta, da har man virkelig gravd seg ned Vedr. Monsen på villsport: Jeg tror denne sesongen blir bedre enn forrige sesong, da var det for enkelt og egentlig bare en enkel tur sammen med Monsen. Tror derfor denne sesongen blir bedre, mer slit. Men for øvrig, Monsen, Monsen og Mattis var en stor nedtur på sesong 2. Spesielt tur 2 og 3. 3 tur var jo helt drastisk elendig kjedelig. Så jeg tror monsen på villspor sesong 2 vil bli en opptur for min del. Nå er forventningene såpass lave at dette blir sikkert bra

Måtte google ham nå. Aldri sett den mannen før i mitt liv 😂 Jeg ser ekstremt aldri på tv. Det er utelukkende on-demand jeg ser/hører/opplever, og da skal det være godt innhold for å kapre oppmerksomheten. Reality og-eller babblegreier hvis formål er å vase bort tid, neitakk. Jeg er heller ikke interessert i sport, i det hele tatt. Friluftsliv for meg er opplevelsen. Ikke å konkurrere med, og vinne over, andre mennesker.

Har ikke vært langt, men ute i nærturen en tur. Dalevatn i Sandnes. 20 minutters kjøring og 35 minutters gåing (alle fall jeg trenger 35. minutter) med en sekk med noen vedkubber hjemmefra , en pose kaffe , kjelen , koppen , en matbit fra min lokale Mega på vei opp og en liten stol. Det blir min ukentlige ute til lunsj opplevelse. Mens man venter på våren og de litt lengre turene. Pensjonist privilegier.