Vinnerliste

Jeg har jo hatt ei fiskesnelle som jeg liker, men har måttet kjøpe flere ganger etter hvert som jeg har mistet på havet/i vann (fra kajakk/packraft). Så har jeg fått en kollega på jobb nå som det viser seg kan fiske sjøørret. Så det skal han lære meg. Da tenkte jeg at det var tid for å rydde i fiskeutstyret, som jeg har i en boks på boden. Hentet den ut i stua, og som alltid når jeg skal rydde, startet jeg med å tømme den, la alt på spisebordet. Oppdaget til min glede at de fancy djevlegreiene han mente jeg burde skaffe, hadde jeg allerede flere av, hurra. Men jeg kjente ikke helt igjen snellene. Og hvor var favorittsnella? Et mysterium. Jeg var ganske sikker på at jeg hadde kjøpt den tredje også, kunne ikke huske at jeg hadde mistet den TRE ganger, hadde jeg virkelig det? Fant etter hvert bevis på at jeg hadde i hvert fall KJØPT tre, for hver gang får jeg med en ekstraspole, og det var det tre av i ei eske. Hm. Jeg husket godt når jeg fikk fisk sist, så jeg sjekket bildene. Næh, ikke den gode snella, men den kjipe jeg fant i utstyret. Jaja, da var vel saken grei, da måtte jeg jo ha mistet faktisk TRE av den kule snella. Drit. Men den nye der var kjip, så jeg bestemte meg for å kjøpe ny. Og HURRA, jeg fant den til 50 prosent!!! Jeg valgte å se litt langsiktig på det, og bestilte like før jeg skulle gå og legge meg. (Men nå er det kjøpestopp!) Dagen etter står jeg altså opp, det kommer en båt forbi, og jeg må lete etter kameraet på spisebordet der jeg tror det ligger, sammen med en del andre greier. Sjekker under en pose, blant annet. Men hva er det i den posen tro? Den kunne jeg ikke helt kjenne igjen. Joda, du har vel gjettet det for lenge siden. Det var mer fiskeutstyr på spisebordet enn jeg hadde sett da jeg la tingene ned i boksen igjen… Der lå snella. Så nylig ankom en pakke med ei snelle som jeg har fra før. (Men allerede har mistet to av, så det kan vel være greit likevel, å ha ei ekstra liggende) Noen bedre? 😂🤣 Snella var for øvrig ei Okuma Ceymar cxt-40

Bare sånn apropos. Noen av de amerikanske teltene der man setter opp innerteltet først kan man sette opp stengene i footprint først og deretter tre yttertelltet over stengene, før man henger opp innerteltet..Det er strengt tatt sjelden et stort problem dette med å sette opp innerteltet først heller. Jeg hadde et North Face VE-25 telt og det var solide greier - ikke uten grunn at dette er favoritten på høye fjell. Ikke så avhengig av solid bardunering som mange andre telt

- 3FUL Gear - Lanshan 1, 2021 versjonen, med 3-sesongs innertelt(myggnetting). - Naturehike titan stekepanne, Ø175mm. Teltet var så billig(sammenlignet med Hilleberg Unna som jeg har fra før...) at jeg klarte ikke å la være å handle et for å teste det i sommer. Enten funker det, eller så funker det ikke. Mest skeptisk til lengden, da jeg er 186cm høy, men ligger sjelden rett som en stokk når jeg sover, så vi får se... Og funker det, så er planen at innerteltet kan kombineres med en tarp, og droppe ytterteltet, om man vil ha en mer åpen og luftig løsning med myggnett og gulv. Vekt rett ut av eske, slik det er på bildet, er 928gr.

Stort sett kokt hurtigris. Hvetekorn med større tørkegrad enn det som blir solgt i Norge, kan males og lages vassgraut av. Du kan lage chuno av poteter. Eller kjøpe profesjonelt laget chuno på innvandrerbutikk. Du kan lage kapteinskjeks av bare mel og vann. Hardtack kalles det på engelsk. De kan også kjøpes. En variant uten salt er "Sailor Boy Pilot Bread". Enkelte asiatiske varianter kommer også på hermetikkboks. Sånne kapteinskjeks må tilberedes. Minimum ved å dyppe dem i kaffe eller te. Skulle gitt mye for hermetikkbokser med hermetisk pemmikan, uten bær eller grønnsaker i.

Hei igjen, Eneste problemet jeg har hatt er kondens. Spesielt etter at jeg fikk exped 9 som jeg legger oppå bamsen. Da blir jeg for høy og kommer i veggen. Rette vegger på mitt nye vintertelt. Har nå et spitsbergen 3. Andre som har blitt høyere siste årene pga av exped. Prinsessen på erten?? Exped er kommet for å bli. Komfort x10. Tore

Hei, Min gamle har ikke stormatter. At. Modellen fortsatt er i salg forteller kanskje noe om funksjonen. Jeg har brukt sne rundt noen ganger. Fant noen bilder på nett. Det er både sne og vind på bildene. Tore

Jeg må bare føye til at Hillebergs system med utvendige stenger er veldig mye lettere å håndtere i mye vind. Jeg har keb dome 2 og liker det veldig godt, men jeg synes det er ganske guffent å slå opp i sterk vind, i motsetning til Hilleberg. Jeg har opplevd at et vindkast tok tak i teltet i en kritisk fase og smelte det i bakken, med en bøyd stang som resultat. Det slipper du med Hilleberg. Da kan du feste alle hjørner, sette stengene opp, og klipse teltet opp, helt kontrollert.

Av alt som er nevnt i denne tråden, så er jo kaffe viktigst, og den er kun nevnt en eneste gang, og da nokså skjult innimellom masse ferniss og støy. Jeg har fett nok på kroppen til å klare meg i ukesvis, for ikke å si månedsvis, vann finner jeg over alt i naturen, mose til erstatning for dasspapir, men kaffe? Hvor finner jeg kaffe? Jeg har i hvert fall ingen kjente kaffereservoarer inni eller utenpå kroppen, og det er altså selv om jeg drikker ganske så mye kaffe hver eneste dag. Her har evolusjonen et godt stykke å gå før den er i nærheten av å være komplett. Ja, tenk deg når du sitter der midt i atomkatastrofen, eller invasjonskatastrofen eller stengte grenser til systembolaget og billig fleskeribbe på grunn av pandemi, katastrofe fra alle kanter og sider, og så midt i all denne katastrofen åpenbarer en ny og like stor, kanskje til og med større katastrofe seg: kaffe! Vi har jo ikke kaffe! Ha i det minste en snyltekopp i beredskapstaska, så kan du sjanse på snille naboer.

Jeg har to ufeilbarlige obervasjoner for når jeg har rota bort noe: - Kjøp en ny, så dukker den gamle opp - Hvis én av et par er borte, kast den andre så dukker den første opp 😕

😉

Det ble stilt spørsmål om de samme ståltypene på Kammeret forleden. "Metallurgen" som faktisk er metallurg og knivmaker svarte: https://www.kammeret.no/topic/1281-knivstål-faq/page/11/#comment-1377937

Etter å ikke å ha kjøpt GoPro mange ganger, så slo jeg till denne gangen på DNB tilbudet hos Power. Det ble siste modell, GoPro 10, så får jeg se om det kan bli noe filming fra Packraft / Kajakk...

Jeg var inne på samme idé med å bruke innerteltet sammen med tarp da jeg først ble interessert i Lanshan, men jeg endte opp med et 2 Pro pga av liggelengden (jeg er 194 cm). Fikk teltet i hus for litt siden og har bare prøveoppsatt det inne (mao ganske slapt), men tror lengden skal funke bra selv med tjukt underlag. Siden myggtelt-ideen utgår som unnskyldning for kjøpet får jeg heller gå for at det er et billig lettvektstelt! På varme netter gir det jo brukbar lufting å åpne dørene helt på begge sider, da, så det er ikke sååå langt fra myggtelt. Pro 2 veier 1049 g i samme tilstand som ditt over. Kan vel hende jeg vil satse på noen litt lenger plugger, da.

Amerikanske sigaretter og fransk brennevin. Så kan man bytte til seg det man trenger i løpet av apokalypsen😁

En beretning om isfiske, sesongens siste jakt, fjelliv, kaffedrikking og mektig fjellviddenatur i Skibotn i Troms. "Kaffe, kruttrøyk og trege røyer".

En tur i lågheiene. Det har blitt en del turer i det siste. I følge «boka» har jeg gått 10 turer i halve mars. Disse turene er på tilsammen over 100 kilometer. Det har vært mange flott og kjekke turer, og vi er jo ikke ferdig med mars ennå. Det er ikke så veldig mange årene siden jeg «oppdaget» turområdet rundt Sælandsskogen. Til å begynne med, ble det opp og ned til Bjødnali gjennom Urdådalen. Etter hvert ble den turen utvidet med å gå om Sjelset. Så kom «omveien» om Blåfjell. Turen ble også utvidet med en å gå rundt Engjavatnet og Breilia når det måtte passe. I fjor kom Ristølnuten med som et nytt «tillegg», og det ble også noen turer over Ristøl til Lauvlia og så til Breilia – før turen avsluttes på vanlig måte langs veien til Sjelset og videre tilbake til Sælandsskogen. Den siste turen har vært kjekk og jeg har tenkt på denne turen som et godt alternativ til andre litt lengre turer. Det er et stykke «hei» mellom Lauvlia og Breilia, som er vel verdt å få med seg – på en fin dag. Vi har hatt mange solrike, men blåsende dager. Marka er tørr og selv om det blåser og er kaldt, så har det vært gode forhold for tur. Det var samme været denne dagen også. Helst kaldt i starten, men jeg blir i hvert fall varm oppover bakkene. Det var noen biler på parkeringsplassen i Sælandsskogen. Det var andre som ville på tur. Denne gang valgte jeg å gå opp Urdådalen mot Bjødnali i stedet for over Blåfjell. I Urdådalen er stein, mye stein, som blir glatt i regn, og det er ikke mye bakke. Denne dagen var tørr, og bakke ville jeg få på vei mot Ristøl. Det satt tre karer ved stien. Det ble en liten stopp og hyggelig prat. De skulle runden til Bjødnali og Sjelset. To ganger (av tre) har jeg møtt folk på turen til Ristøl og Lauvlia, og så tatt igjen de samme folkene på veien tilbake til parkeringsplassen. Jeg lurte på om jeg ikke ville se disse karene sener – på vei mot Sælandsskogen. Siden det ikke var så lenge siden jeg hadde gått opp til Ristølnuten, hadde jeg ingen problemer med å finne fram til gjerdeklyveren øverst mot Ristøl. Stien er ikke god å se i myrene, men det er noen nødlinger som viser vei. Bakken ned til Ristøl er fortsatt bratt, men jeg kom ned denne gang, uten å få vann i skoene. Videre mot Lauvlia har jeg tidligere gått i traktorspor mot reaktorveien fra Snorestad til Lauvlia – med en liten snarvei rett mot traktorveien. Denne gang satte jeg kursen rett over myra. Det er under en kilometer fra Ristøl til Lauvlia – i luftlinje. I solskinn, selv uten kart, ville det ikke være mulig å rote seg vekk. Nå er det myrene som lager problemer. Det er ikke helt greit å krysse rett over våte myrer. Denne dagen var det tørt. Jeg fant delvis sti og der stien ikke var tydelig, så var det «spor» etter sti. Jeg kom helt greit fram, men da jeg ikke så selve Lauvlia, da jeg kom over en kant, ble jeg litt overrasket. Det viste seg at jeg hadde kommet for langt og litt høyt, og rett på stien mellom Lauvlia og Breilia. Det var bare å fortsette mot Morstjørn og Dabelen og bakken ned mot «Skogen» og Breilia. Jeg valgte å ta rundt Engjavatnet denne gangen. Det blir litt mer tur utenfor vei, og litt kjekkere. Rett etter «Skogen» møtte jeg igjen de tre karene fra Urdådalen. De var også på vei rundt Engjavatnet. (Jeg hadde anbefalt denne turen). Siden de ikke hadde gått der før, tok jeg følge med karene, og vi fikk en flott og hyggelig tur helt tilbake til Sælandsskogen. Selv med «omveien» rundt Ristøl og Lauvlia, så er denne turen ikke mer enn vel 12 kilometer. Nå går en del av dette i bakker og ute i terrenget, og det går derfor noe mer tid en den vanlige runden. Det er likevel en virkelig kjekk og din tur. En tur i lågheia. En heiatur i midten av mars.

Jeg fikk nettopp tilbake ett par Lundhags Ranger som har vært hos Steget Videre for omsåling og kalosjering. Resultatet er meget bra, men det koster selvfølgelig for godt håndverk! Før reprasjon: Etter reprasjon:

En Standard Horizon HX890E VHF

Jeg hadde en diskusjon med ALFA, og hva som inngår i garantien. Vi ble enige om at slitasje ikke dekkes. (Jeg har kastet de eldste skoene...)