Vinnerliste

I dag var det skikkelig påskestemning inne på Romeriksåsene. Varmt nok til å rive av seg skjorta Noen få orrer har dratt i gang med vorspiel på myra før den store festen senere på våren:

Skulle pakke noen tørrmat poser for en skitur for meg og minste arving, og ser at jeg kanskje må begynne å rote litt i se nederste kassene også når jeg henter ut pakker.. Når det kjøpes nytt, i forbindelse med salg, så blir de nye lagt der det er plass, og det er jo gjerne der jeg har hentet sist, i øverste boks... Dog, minste holdbarhet er 2023 og videre opp til 26, og de smaker bra lenge etter det, så er ikke bekymret siden det forbrukes gjevnt og trutt. Vannlagret går tomt for matlageret.. 🙈

Jeg har tenkt å krysse Hardangervidda på ski Haukeliseter - Finse. Sammen med barna mine (10 år) Det jeg lurer på er hvilken vei er anbefalt og gå, Haukeliseter - Finse eller Finse - Haukeliseter Vi er to voksne og 2 barn med liten erfaring på lange ski turer, men har alt av utstyr og masse med tid,

Jeg gjør det samme, men de er ikke enkel å åpne med votter, spesielt ikke om det har regnet og iser. Så det jeg har gjort er å surre en bit tynn bardunsnor midt i ene løkken som brukes, og en liten knute i enden av den tynne bardunsnoren. Da kan man bare dra i den tynne snoren, og løkken/knuten er helt løs, selv når den har iset igjen (bare dra litt fram og tilbake, så kommer den).

Jeg har endt opp med dunsoveposer til hele familen og tenkte å vise litt forskjell på Marmot og Helsport ettersom jeg synes det var vanskelig å finne. Håper det kommer til nytte for noen. Først litt generell og kort info: Dunpose Fordel: Dun er lettere, komprimerer bedre og isolerer bedre pr gram. Ulempe: Det er luftlaget som isolerer og blir dunet vått så kollapser det. Da mister du mye av isoleringen og vil fryse. Om du ikke er flink til å riste dunposen og fordele dunet, så vil kunne ende opp med å fryse i selv den varmeste posen. Usikker på om det gjelder i like stor grad for fiberposer. Fiberpose Fordel: Tåler mer fukt før du mister isolasjonsevnet og ofte betydelig billigere enn dunposer. Ulemper: Høyere vekt og volum enn dun og komprimerer ikke like godt. EN13537, T-Comfort, T-Limit og T-Extreme De fleste soveposer er testet med standarden EN13537. Den har tre forskjellige grenser: comfort, limit og extreme. Oslo Sportslager har en kjempegod artikkel om dette som kan være nyttig å lese: https://www.oslosportslager.no/magasinet/temperaturgrenser---temperaturmerking-av-soveposer-331.aspx Du finner soveposer som ikke er testet mot denne standarden, men de har jeg ikke sett på da jeg ikke har nok erfaring eller kompetanse til å sammenligne de. Produsenter og forhandlere liker å vise fram Limit eller Extreme, men om du ikke er veldig erfaren anbefaler jeg å kun bruke Comfort som indikasjon. Flere forhold kan som at du f.eks er sliten luftfuktighet osv kan påvirke om du sover godt ved komfort eller limit. Men jeg foretrekker en god natt søvn uten å fryse. Skal jeg sove kaldere enn -10 grader så blir det to soveposer i hverandre. Feks Never summer + Never winter. Det har jeg ikke fått testet ut ennå. Dunkvalitet Dun kommer med forskjellige dunspenst eller "Fill Power". Jo høyere spenst, jo mer fluffy bli den og mindre dun trengs for å lage tilsvarende isolasjon. Er vekt viktigst, så må du opp i en fill power på 800, men da må du også betale 5-6000 kr for en sovepose for å spare kanskje 1-200 gram. Jeg har valgt soveposer med en fill power på 650 og er fornøyd med det. Soveposene Alle soveposene er kjøpt på tilbud og for under 2000 kr. Marmot Never Winter og begge Helsport Rago Winter ble kjøpt ifjor. Marmot Newer Summer og Ouray er nettopp kjøpt inn siden XXL dumpet prisene så de er ikke prøvd ut. Jeg klarer ikke å gjøre en bedre vitenskapelig sammenligning av temperaturene enn det en standardtest kan, så jeg dropper det og heller fokuserer på detaljene: Soveposene fra Marmot kommer med trekk uten kompresjonstropper, mens Helsport kommer med. Ser ingen grunn til at Marmot sin dun ikke skulle tåle å komprimeres? Oppbevaringsnettet til Helsport er litt mindre så posene ser mindre ut, men de er bare ørlite grann mer trykket sammen. Det har ingen betydning for lagringen. Marmot har 6 hemper på sine soveposer som gjør det lettere å lufte de (To første bildene under med grønn pose). Det er mulig at en tau fra hver hempe og under liggeunderlaget kan hjelpe barna til å holde seg på plass. Helsport har bare to hemper helt nederst (Blå posen under er Helsport) Marmot har to glidelåser på toppen hvor den ene bare går ned kanskje 20-30 cm så man kan sitte litt bedre i posen, men i praksis så føler jeg at det ikke har noe for seg. Hovedglidelåsen til Marmot har litt plast rund seg for å ikke sette seg så lett fast. Jeg har kun prøvd det på Never Winter og jeg synes den satte seg fast like mye som alle andre. Men kanskje det hjelper? Helsport har til gjengjeld borrelås øverst så glidelåsen ikke skal gå opp i løpet av natten. Det synes jeg har fungert veldig fint Helsport har en krage rundt halsen som går hele veien rundt. Den kan festes med en knapp og har snøring for å stramme den. Dette fungerer veldig bra! Marmot har kun en halv krage på forsiden som ikke går rundt og kan heller ikke strammes. Jeg mistenker at Marmot sin fungerer godt i en simulering hvor det ikke er bevegelse, men at Helsport sin er bedre i en faktisk situasjon. Dette må jeg teste mer ut før jeg kan konkludere. Marmot har to snøringer for å lukke igjen åpningen fordi de har to glidelåser. Dette fungerer ikke veldig bra og det er knotete å måtte åpne og lukke begge. I tillegg sitter den øverste av de på utsiden av posen, som gjør det vanskeligere å fiske fram. Helsport har en snøring og denne fungerer supert! Begge soveposene har en liten lomme inni soveposen for å legge småting, men Marmot sin er så liten at du ikke får plass til en mobiltelefon. Helsport sin får plass til telefonen. Marmot har større plass til føttene. Usikker på om dette er nødvendig eller bare gimmic. Har ikke tenkt på det når jeg har sovet i verken Helsport eller Marmot. Under er det bilde av Helsport Rago Lady og Marmot Ouray. Under er Helsport Rago Winter og Marmot Never Summer pakket ned. Det er stor forskjell på pakkvolum siden Marmot ikke har kompresjonsstropper, men de blir ganske så like om man fester en stropp rundt. Alt i alt mener jeg begge lager gode soveposer så min anbefaling er å kjøpe den som kommer best ut på pris. Vel og merke må du belage deg på å kjøpe ekstra kompresjonstrekk til Marmot. Skal teste litt mer og se om jeg kan gi flere råd, så får dere spørre underveis.

Jeg er godt opp på tresifret vekt og kjøpte nylig Falkeberg Cloud 9, som har oppgitt R-verdi på 4,5. 9 cm tykt, så man har mulighet til å ligge ganske komfortabelt. Ikke kjempedyrt, heller. https://www.hektapatur.no/kampanjer-2021/natt-i-naturen/sovekomfort/falkeberg-cloud-90-liggeunderlag Har ikke testet det mye, men det virker komfortabelt og tykt nok.

Med mine ca 125 sover jeg godt på Therm-A-Rest NeoAir XTherm MAX (6,4 cm, R-verdi 6.9) og Xtherm Large (6,3 cm, R-verdi 5,7). Bruker som regel et tynt skum-underlag i tillegg om høsten, Ajungilak Bamse (eller tilsvarende) om vinteren. Nå er ikke jeg spesielt plaget med vonde hofter, rygg eller knær. Hadde jeg hatt slike plager så hadde jeg kanskje vurdert noe enda tykkere. Har en Exped synmat LW også, 9cm tykt så ok slik sett, men selv trives jeg ikke med langsgående kanaler - og dessuten er det glatt som f... . PS: Ikke spar penger på liggeunderlag! En god natts søvn har alt å si for turopplevelsen!

To nye farger for de som vurderer å handle seg en til, eller kanskje for første gang.

Gikk Finse - Haukeliseter i mars i fjor. Veldig trivelig med sol i ansiktet de to dagene det var det. Kanskje og mer sjans for vind i ryggen når du går sørover? Vi har jo mye nord- og vestavind her.

ALFA Impact er gode sko. De holder lengre enn Walk King, og er bedre på foten - på grunn av mykere lær. Sålen henger bedre på fuktig fjell. (For meg personlig er det siste verdt hele prisen for skoene) Men de holder ikke "livet ut". Læret på mitt gamle par, er tydelig slitt, og sålen er nå nesten uten mønster. Jeg mener også det er en liten lekasje høyt opp på den ene skoen. (Om ALFA garanterer for mer enn 2 års bruk (eller 1500 kilometer er en diskusjon jeg har med de.)

Valdresflya, Sognefjellet og Trollstigen etter at vegene har åpnet for sesongen. Valdresflya åpner vanligvis rundt påske, Sognefjellet rundt 1. mai og Trollstigen siste halvdel av mai, men de varierer no fra år til år. Det seneste jeg har vært på Alnestinden ved Trollstigen var 04. juli 2020, da var det ski på fra bilen.

Sammen med Bestyrerinnen og broderen.Turen fra Sælandsskogen over Blåfjell til Bjødnali og tilbake via Sjelset, er ikke spesielt tung eller lang. Den tar meg normalt bare så vidt over en og en halv time, og er ikke mer enn 8 kilometer. En god del av denne standardturen går faktisk på god vei eller god sti. For kort og for enkel til å være med i bloggen – normalt, men det er ganske enkelt å utvide denne turen. I et par år har det blitt en del turer der en runde rundt Engjavatnet har kommet i tillegg. Det gjør turen omtrent to kilometer lengre og da går det fort over to timer før jeg igjen står ved bilen. Det er en så pass lang tur at den må være med i min oversikt. Det litt spesielle med turene fra Sælandsskogen, er at det er mulig å gå tur, selv om det blåser stikker og stå. Vind opp mot storm er ikke greit, men det er fortsatt mulig å ta rundturen selv i slik vind. I tillegg til forlengelsen rundt Engjavatnet er det også mulig å ta en topptur fra Bjødnali. Ristølnuten er ikke langt borte, men ganske høyt over. Det er en lang bakke opp til toppen. Det går fort en halv time opp. Stien er ikke lett å finne, og i enkelte myrer forsvinner den helt. Jeg og andre har lagt opp noen nødlinger oppover lia, men det er fortsatt slik at jeg går forskjellige veier opp og ned. De siste dagene har det blåst. Vinden har vært opp mot stiv kuling ute i havet, og selv på land har det vært skikkelig vind. Nå er ikke vind på 10-12 m/sek noe problem, men når kastene kommer opp i 20 m/sek kan det være vanskelig å holde seg på beina. Det er i hvert fall ikke tiden for toppturer. En tur til Ristølnuten vavr nettopp det Bestyrerinnen foreslo denne dagen. Det var egentlig meningen vi skulle ta en tur fra Gramstad, for å «gå opp» en tur som Frivilligsentralen skulle ha. Korona satte en stopp for det, og så ble det Sælandsskogen i stedet. Broderen har vært i selvpålagt karantene, men nå var det en uke siden Bjørg ble syk, så han mente det ville være greit med en tur, og han ble gjerne med til Sælandsskogen. Nå legger vi nesten alltid turen mot Bjødnali, over Blåfjell, og vi ville kjenne hvor mye det vind det egentlig var, før vi bestemt oss for om vi skulle ta videre mot Ristølnuten. Det blåste ikke spesielt mye på toppen av Blåfjell, og da vi sto nede ved Bjødnali var Bestyrerinnen og broderen innstilt på en ny bakke opp. Vi fulgte mine egne varder oppover den første lia. Det lå en del is i kanten av myra over skogen, men heldigvis var myra fortsatt frosset. Vi kom oppover ganske greit. Det har tydeligvis gått en del folk mot toppen. Stien var mer oppgått enn det jeg husket fra sist. I det vi fikk – så vidt – øye på gjerdeklyveren øverst (mot Ristøl) gikk vi over steingarden og innover myra, som denne gang var rimelig tørr. Vi kom inn og opp mot toppen, men i det siste skaret der vi ville opp mot varden, blåste det slik at jeg ikke så syn på å gå det siste lille stykket. Vi snudde og fant en vei ned til myra igjen. Det er lettere å gå nedover enn oppover, og med en del nødlinger som viste vei, kom vi oss greit tilbake til Bjødnali. Etter en liten stopp, tok vi fatt på veien mot Sjelset.

HALTI Rapid 55 Alround även till pulka med lättare last kraftig med bra bärsystem ca 1250 gr bra med fack valt istf Bergans Helium pga denna för klen för bra hållbarhet och sämre bärremmar och för få fack. Går väl att åka 45 km vid bra väder men tag med vindsäck och bra thermos och mat för ev nödbivack i vindsäcken,även mindre spade för att gräva vindskydd för raster i lä/vinskydd.

Takk, så ikke dette i ørska:)

Imponerende variant av gå-til-jobben-aksjon! Jeg har ikke satt meg noen mål for året, men da Februar kom snikende med lyse morgener igjen, klarte jeg ikke å la være. Jeg er ikke noen stor fan av at alt skal måles, så selv om det hadde vært kjekt å måle distansen på akkurat denne turen, så ble det avglemt. Mener å ha målt ca. samme rute til ca. 17km ved tidligere måling. Uten å regne på det, så hadde jeg en magefølelse på at dette kunne ta rundt 2 timer. Det hadde nok vært ett greit overslag på bedre føre, men mye is og knallhard snø var utfordrende for tempoet. At jeg i min iver gikk fra lap-top'en og måtte snu etter ca. 30 minutter hjalp heller ikke. 3,5 timer inklusive strafferunden gjorde ett litt for dypt innhogg i arbeidsdagen, så selv om det var en fin måte å starte dagen på, så var det ikke veldig bærekraftig. Videre gå-til-jobben-forsøk legges på hold inntil underlaget blir mer forutsigbart.

Her er et annet eksempel på egenproduserte snøanker/plugger. Superlette (57g med paracord og løkker) og enkle å lage: Uegnet for bruk i annet enn snø, men sprer lasten godt og med korrekt buet form og falsing på tre av fire sider er de mer enn sterke nok. Du trenger bare 0.7mm aluminiumsplate (evt 1mm), platesaks, tang og hammer. Pris: under 10kr pr stk. Jeg har også satt maljer i hullene for å minimere slitasje på tauet. Disse funker i praksis som snøanker enten man setter de ned som plugg eller legger horisontalt og graver ned, man bare fester bardunen til rett løkke avhengig av valgt metode.

Jeg har selv gått hytte-til-hytte på ski med en Bergans Helium 55, og synes den fungerte godt til formålet. Relativt liten egenvekt på ca. 1,0 kg. Denne har ikke lommer på hoftebeltet, og kommer ikke i veien for stavføringa. Denne sekken kan bli noe "slapp" om den ikke er godt utfylt, så gjør seg best om man trenger volumet som er tilgjengelig. Synes det var fint med mulighet til å justere høyden på skulderreimene ut fra min egen høyde. Ellers må jeg si meg enig i dette med å få et litt lavere tyngdepunkt i sekken ved skigåing enn ved fotvandring, særlig i oppkjørte løyper. Utenfor oppkjørte løyper blir det tross alt mest diagonalgange, og man får vekta mer "ned gjennom leggen". Ved staking blir posituren noe mer fremoverlent, og tyngdepunktet vil derfor forskyves litt fremover. Derfor litt fordelaktig at tyngepunktet av sekken blir liggende nærmest mulig hofta heller enn opp mot skuldrene. Hvem har vel ikke opplevd å nesten stupe forover når man er litt ivrig med stakinga med en litt tung sekk på ryggen? 🤣

I dag ble det sporing av ulv (Ulvåa-flokken) med Foreningen våre rovdyr: Mange deltagere i alle aldersklasser: Og tradisjonen tro ble det hele selvsagt avsluttet med bål, skaukaffe og grillpølser med masse ketchup og sennep: ...og jammen var det noen som kom over et jervespor helt på tampen, rett i nærheten av der vi satt og skjøv i oss pølser: Her har'n gått:

Vi har bestemt oss for og gjennomføre turen så jeg har vært og parkert bilen på Haukeliseter i dag. Da vi har med oss hunder ble det eneste løsningen. Sitter på bussen hjemover mot Oslo nå. Så blir det tog til Finse i morgen. Vi gleder oss vanvittig til både strabasene og kosen man får på tur.

..., men når det er sagt så pleier jeg å slå et slag for størst mulig Osprey-sekk. Hovedargumentet er da typisk at vektforskjellen ned til f.eks 65-liter ikke er betydelig. Og sekkene har såpass gode innstrammingsmuligheter at jeg gjerne bruker den på dagsturer på jakt på høsten også. Fordi den er såpass mye brukt at den er veldig godt formet etter rygg og hofter og at jeg slipper ha masse forskjellige sekker til forskjellig bruk.

Hilleberg Stinger, evt lange spiker eller skruer vil da funke. https://www.fjellsport.no/hilleberg-stinger-titanium-6-pack.html?channable=e80712.MTAxNzcz&gclid=Cj0KCQiAvJXxBRCeARIsAMSkApqFU2OC6brKGAQKp1DJ0miSTMARcx5gKm8XU0MvMx5y8Rrw6oZR8SAaAifUEALw_wcB