Vinnerliste

Her er et annet eksempel på egenproduserte snøanker/plugger. Superlette (57g med paracord og løkker) og enkle å lage: Uegnet for bruk i annet enn snø, men sprer lasten godt og med korrekt buet form og falsing på tre av fire sider er de mer enn sterke nok. Du trenger bare 0.7mm aluminiumsplate (evt 1mm), platesaks, tang og hammer. Pris: under 10kr pr stk. Jeg har også satt maljer i hullene for å minimere slitasje på tauet. Disse funker i praksis som snøanker enten man setter de ned som plugg eller legger horisontalt og graver ned, man bare fester bardunen til rett løkke avhengig av valgt metode.

Fekk ny sole og kalosjering på mine La Sportiva Trango hjå Hillroy i Lillehammer. Vart bra, men eine solen løsna litt på første fjelltur. Det fiksa dei oppatt og sidan har den holdt. Trur maskinene og produktet var ganske nytt for dei då eg gjorde det, så det skulle vel lærast Elles alltid høg kvalitet på det dei gjer, har brukt dei til å reparere Skisko, selskapssko, seletøy, kle osv. Du finn Hillroy både på Facebook og Instagram.

F.eks Steget Videre i Tromsø såler om fjellkso. Det ligger en del bilder av såler de har byttet under en lenke på "Vibram" seksjonen her: https://stegetvidere.no/tjenester/omsaling https://stegetvidere.no/prisliste Jeg vurderer å sjekke med dem på et par La Sportiva Trango Cube GTX sko som aboslutt trenger ny såle nå. (Disse har en Vibram "One" såle som er spesialsåle for La Sportiva, og dermed antagelig ikke mulig å få tak i for andre, men ser f.eks. at Steget Videre har byttet på et par tilsvarende til Vibram Mulaz såle som også benyttes på flere av La Sportiva sine fjellsko.) @elgen de røde skoene i tråden du lenker til ble solgt i stedet for omsåling og havna på showroom for et klesmerke (den gangen det var inn å gå i fjelllsko i byene 😄)

✔️ Februar Min favoritt-friluftslivsaktivitet er uten tvil fjellrypejakt i februar. Vanligvis tar jeg ut ferie for å nyte godværsdager, når sola endelig begynner å varme igjen. Slutten av februar er den flotteste tida på året! Men ikke i år: Februar startet med et trøblete kne etter den strabasiøse turen i slutten av januar. Deretter fulgte ei lita uke med forkjølelse, og når den slapp taket, kom mr. Covid på besøk. Jeg, barna, samboeren har hatt fullt opp med å holde hverdagslivet flytende i februar. I månedsskiftet februar - mars var det likevel en liten åpning. Madammen tok med seg barna og dro på hytta i vinterferien. Jeg, som ikke hadde tatt ut ferie, gikk etter. Riktignok ble ikke det en tur mellom hjem og jobb, men en tur til og fra hytta. Jeg pakket sammen en sekk etter jobb og labbet 9,21 km inn på fjellet. Det var grått og trått føre. Jeg forstår mindre og mindre av de som sverger til mohair-kortfeller (Åsnes). Jeg synes det gir dårlig glid og til tider dårlig feste. På hytta ble det kun ei overnatting, før det begynte å blåse opp. Ungene var allerede lei, og vi så mørkt på to dager innomhus med to smårollinger. Derfor ble det retur allerede dagen etter jeg kom opp. Etter ei natt på hytta, var det bare å labbe tilbake igjen. I et pussig vær som skiftet hver halvtime, fra flott vintervær med sol og opphold, til snøstorm og null sikt, ble det en kontrastrik retur. Før returen gikk jeg en runde med ungene, og opplevde at det klabbet noe enormt på fellene Jeg droppet fellene til fordel for perfekt smurte ski under krevende smøreforhold (vekslet mellom våt og tørr snø og +2°C). Kameraet var selvfølgelig bare fremme når det var fint vær, og returen kan virke som rene påsketuren. Det ble en tur i februar og, men langt fra det jeg hadde forestilt meg. Skikkelig nedtur!

En forsinket turrapport fra turen min i Femumdsmarka tidlig August 2021, fra Synnervika til Nedre Muggsjøen. Mest bilder, men har prøvd å få inn litt tekst innimellom. Dag 1: Kjørte fra sørlandet, opp E6 til Ringebu, og derifra via Friisvegen over til Østerdalen. Dette var fordi jeg ville se litt mer. Og angret ikke på det, selv om det ble lenger å kjøre. Var meget fint over der, selv om det kom et heftig uvær på veien over og noen kuer som ikke ville flytte seg. Over i Østerdalen ble det lang venting pga kø, sto vel i over en time... Brukte litt over 10 timer på å kjøre opp til Synnervika og det var deilig å begynne å gå, selv med 25kg sekk. Det hadde allerede blitt seint, så ble ikke lange etappen inn før jeg bestemte meg for å finne en teltplass. Når jeg kom til Lorthølbua var klokka allerede passert 19.00. Ville over på andre siden av vannet før jeg fant meg en teltplass, og på en liten høyde over vannet fant jeg meg en fin plass til teltet. De andre gode teltplassene var allerede opptatt, ikke så overaskende egentlig, og det så man jo lett med alle bålene som var i gang. Kjent bu og renne jeg kun har sett på andres bilder og youtubefilmer tidligere, godt å endelig være her selv! Perfekt teltplass på en liten høyde over vannet. Fin bålplass nede ved vannet. Litt dramatikk ble det her også. Når jeg satt nede ved vannet og kikket på kvelden klarte noen i kano å velte et stykke unna på andre siden av vannet, men de fikk raskt hjelp fra en annen leir rett på bortsiden, da de også hadde kano og kunne hjelpe. Det så ut til at alt fikk greit, og de to kom seg på land, men de nok litt overasket i det de gikk rundt, for det var skriket til jenta/damen jeg hørte. Ruta for dagen, fra Synnervika til første teltplass. Dag 2: Sov som en stein den første natta, lang dag med kjøring, mange nye inntrykk og litt tunggått terreng første dagen gjorde nok sitt. Ble enkel frokost nede ved vannet, mens man kunne se andre turfolk passere både på sti og ute på vannet. Rene motorveien fra Lorthølbua og ned mot Nordvika. Valgte stien som gikk langs Mugga på vei oppover, så det var lett tilgang til vann hele tiden. På vei tilbake derimot, valgte jeg stien som går lenger inne i skogen når jeg skulle ned til Nordvika igjen. Min nye favoritt, blande sportsdrikk i vannet, for både smak og litt energi/mineraler! Er generelt dårlig til å spise og drikke på tur og haster for å komme fram. Har brent meg på dette før, og pga varmen la jeg inn pause ca hvert 45-50 minutt, og hadde pause i 10-15 minutter der jeg drakk mye. Merket det hjalp godt i forhold til turen jeg hadde til Hardangervidda 2 år før.. det gikk ikke så bra å bare storme på og glemme å ta pauser og drikke. Så nå skal jeg bli flinkere til å holde disse rutinene fremover.. prøve hvertfall! ...men måtte jo prøve friskt Femundsmarka-vann rett fra elva! På rett side av reingjerdet. Deilig med åpen skog og at man får litt mer utsikt enn det man er vant til her på sørlandet. Endelig framme ved målet, Nedre Muggsjøen og en 400 meter lang sandstrand. Utrolig flott plass og overaskende nok var det bare et telt til her, i enden av stranda på enden av odden. Hadde jeg vært noen uker tidligere kunne det nok vært enda fler folk her. Så andre telt andre steder rundt vannet, men det var ikke mange. Kjekt å ta ferien etter alle andre, er kjekt å slippe for mye folk! Måtte bare sitte og nyte at man endelig var kommet fram. Sendte vel dette bildet rett til forumet her når det ble tatt også om jeg husker riktig. Hadde 4G både inne i og på utsiden av teltet Hele turen ble gått på lave terrengløpesko, gikk helt fint for min del. Føttene var ikke slitne eller vonde, noe de hadde blitt av skoa som ble igjen i bilen, Alfa Walk King. Alt på plass i teltet. Kvelden ble avsluttet med radio og solnedgang, som man denne gang kunne ligge i soveposen og kikke på, i motsetning til andre turer jeg har vært på. Med tanke på mye bjørketrær, lyng osv rundt leiren skulle man tro det var mye mygg, for jeg har jo hørt at det kan være mye mygg her i Femundsmarka. Eneste middelet jeg hadde med meg var et par gode gamle myggspiraler, og Djungelolje til å smøre på meg selv. Sistnevnte ble ikke brukt og myggspiralen sto mest til pynt og røyk for seg selv, for det var svært lite mygg når jeg var der heldigvis! Dagens etappe, kun ca 15km, men brukte 5t 30min inkl pauser. 3t 8 min i bevegelse. Slik går det når man skal stoppe og kikke på alt nytt og flott samt knipse masse bilder. Gikk og feil rett før Langmyrbua så måtte gå tilbake et lite stykke. Men slik stien var der, så er jeg neppe den eneste som har gått feil akkurat der...håper jeg! Dag 3: Ganske herlig å våkne opp med denne utsikten og roen på vannet... Ble en liten tur på dagen, ikke noe stress, her skulle det bare slappes av! Var mye mørke skyer som passerte, men fikk ingen nedbør. Temperaturen om natta var nede i 3-4 varmegrader. Måtte prøve fiskelykken, men var igrunn glad jeg ikke fikk noe, for da hadde det vel vært Gjedde...og den er ikke jeg så glad i, eller har sterkt nok utstyr til å sloss med. Ganske herlig sandstrand, med skikkelig finkornet sand! Mye molter i området! En som holdt meg med selskap mens jeg var der, gikk fram og tilbake på stranden flere ganger både morgen og kveld hver dag jeg var der. Unna i solnedgang. Dagens tur: Dag 4: På tide å dra hjemover! Skulle gjerne vært lenger, men værmeldingen sa at det skulle bli mye regn og vind, så bestemte meg for å dra mens turen var på sitt beste. Nå har man fått en forsmak av øvre del av Femundsmarka, og jeg skal garantert tilbake, men da litt lenger sør. Må ha ørretvann, kan ikke bare leve på tomatsuppe og nudler! Pause ved Langmyrbua: Kunne jo ikke la være å ta bilde her! Steinen var knekt FØR jeg kom altså! Pause i Nordvika: Rett etter Nordvika hadde jeg flaks, en som leide hytte her var ved båten og jeg spurte pent om skyss over til andre siden da jeg visste at turen fra Lorthølbua til Synnervika var noe skikkelig dritt. Neste gang går jeg nok fra Langen gjestegård! Den hyggelige mannen sa ja til å få meg over, mot at jeg rodde selv, noe jeg gladelig takket ja til! Kjekt å ha slik flaks på tur. Bare noen minutter senere hadde mannen vært borte og jeg måtte gått helt rundt! Endelig på andre siden, takker for turen og vinker pent til den hyggelige mannen i det han ror tilbake til hytten på andre siden igjen (Og skulle du se dette, hjertlig tusen takk igjen for båtturen!) Dagens etappe gikk en del kjappere enn turen opp, 15,2km og 4t 40 minutter totalt inkl pauser. 3t 9 min i bevegelse. Etter en tur er det alltids godt å komme fram til bilen, men denne gang med en liten bismak, ville jo vært der litt lenger, men det får bli en annen gang Kamera som ble brukt: Canon EOS M100, med originalt 15-45mm objektiv. Mobilen ble brukt på noen få bilder.

Skal man opp såpass i pris, så blir det heller å gå all-in på et Hyperlite Mountain Gear Ultamid 2 med UltaMid 2 half insert

Kan bare svare for Åsnes Breidablikk. Der glir det dårlig med kortfeller. Skal være bratt før det bllir litt fart. Nå er det vel andre modeller du tenker på enn de jeg har. Men der må man helt klart ta av fellene.

Fant igjen min egen tråd, så da kan jeg oppdatere Jeg gikk for løsningen med drikkeflaske på skulderstroppen. Det fungerte UTMERKET! Lettere å drikke av, lettere å fylle på, man kan variere innholdet, og fryser ikke like lett som en drikkepose. Ikke i veien. Jeg har en isolert slik flaske, og så hadde jeg en uisolert i skapet. På lange turer har jeg den ene i sekken, inn mot ryggen, og bytter når den ene er tom. Gjerne med ny smak om jeg er lei av vannet. Evt. etterfyller fra en 1,5 liters flaske om det er snakk om lange skiturer på sommeren. En annen bonus er at jeg frigjør litt plass i sekken, og slipper det styret med å tre slangen og posen nedi sekken og henge til tørk etter tur. Lettere å bare tømme/vaske flasken.

Leste på facebook om noen som gikk til skomaker og fikk det gjort. De brukte en standard universal vibram såle for fjellstøvler. Resultatet ble meget bra, og prisen var innafor 👍

HEI Det er før skrevet litt om det på FF fx. Nå vet jeg ikke, hvor du holder til, for det er vanskelige å finne en dugelig skomaker. Alfa bruker: https://www.skomakervage.no i Gjøvik til servise på sine støvler med livsgaranti. Jeg så på hjemmesiden og det så kanskje fornuftig ut, men prisen for fjellstøvler er altså ca. 1500 kr. for ny vibramsåle. Det er vel ca. halv pris av et par ny og da fornuftig i forhold til miljø og gjenbruk. Det får du vurdere selv. Jeg har fått ny vibramsåle på et par tursko hos ellers velrennomert skomaker ved Majorstuen, Oslo. Når sko forsåles er det viktig at slitasje skjevheter rettes opp!! Og det var IKKE gjort tilfredsstillende etter min mening og det kostet da en del pæng. det skal sis at jeg går en del med mine 2 huskyer. Det var en gang også en "fjell"skomaker på en låve, visstnok i Valdres, som fikset skisko? Ved neste forsåling av et andre tursko kjøpte jeg disse fra Skinnlåven på vei forbi Hønefoss: https://www.skinnlaaven.no/vibram-fjells-str-47-48-sort. Tok bånd- og sirkelsliper og gikk løs på de gamlesåler til de var plane og helen rettet opp og forholdvis like. Og limet så med ganske alminnelig Casco kontaktlim (skomakere bruker faktisk dette). Lime + tørke 2ganger og så sette på og under press så bra som mulig og gjerne 1 døgn. Limingen har holdt bra, men disse Vibramsåler har ikke imponerende høye knaster og slite styrken ikke enorm, Så det går nok mot et par ny hundeluftersko. Vibram har mange ulike sålemodeller i ulike former og hardheter. Til Crispi må du også har noen som er formtilpasset som de gamle, hvis de skal byttes helt. Tør du forsøke deg selv er det med båndsliper og lime på flat vibramsåle. Går det i dass må du kassere støvlene! Jeg kunne nøyes med en rett, flat såle og limningen har altså holdt bra et par år. (OK, jeg har faktisk et gummibåts- og tørrdrakt limekurs.) Problemet i gjenbrukets navn er at moderne fjellstøvler egentlig ikke er konstruert for gjensåling, da sålen for så vidt sitter direkte på støvelen uten bindsåle som på gamle beksømstøvler, som egentlig kan forsåles mange ganger. Elgen

Har vært på vidda både når det er ille med mygg, og totalt uten mygg, på samme tid på sommeren og på samme sted. Slikt vet man i alle fall ikke 5 måneder i forveien.

Kjøpte Iiglo-lykta på bakgrunn av denne testen og har fått testet den litt. -Liker at den er framstår som solid etter å ha eid lykter hvor enten ledningen kjapt brytes (LedLenzer) eller festet ryker (Olight). Her er det ingen spinkle fester eller ledning til batteripakke på bakhodet. -Den har bredt lys og nok lys til skigåing og løping men er ikke av lyskastertypen som gir dagslys en halv kilometer foran deg. Den kan ikke blendes veldig ned, men nok synes jeg. -Enkel betjening via en knapp på toppen og mulighet for å enkelt skifte batteri. Alt i alt godt fornøyd så langt, og håper jeg har kjøpt en lykt som varer noen år.

VarioSport altså. For en SERVICE. 😀 De fikset stangdeler og endeplugger til meg. Riktignok ikke i samme lengde da teltet er forholdsvis gammelt, men med litt kapping og flytting av delene så kan teltet brukes igjen. ⭐⭐⭐⭐⭐

Da har jeg fått brukt det nye Xploresystemet både på toppturer og isfisketurer med pulk i -20 kalde. Sålangt er det tommel opp På youtube-link: Madshus Panorama M68 Omnitrax (182cm), Xplore og Alfa Free. Opplastet fil: Åsnes Rabb 68 (188 cm), Xplore og Alfa Free. Jeg er forøvrig 179cm og 96 kg før frokost dersom noen lurte på mitt valg av skilengde gift vekt/ høyde GH018328.mp4

40 km med fjellski og 15-18 kg sekk er en veldig drøy etappe.

✔️Januar Da var månedens "gå-til-jobben"-aksjon gjennomført. Fra torsdag til fredag forrige uke. Januar måned har vært preget av enorme snømengder, regn, og mer snø. Det toppet seg med covid-utbrudd i barnehagen, flom på gårdsplassen, hjemmekontor, og jeg trodde ei lita stund at prosjektet skulle ryke allerede før det hadde begynt. Nuvel.. Værmeldinga helga før meldte en liten åpning med opphold mellom torsdag og fredag 27. - 28. januar. Minstejenta måtte være hjemme fra barnehagen og madammen hostet sammenhengende. Det gikk hardt ut over hurtigtestene forrige uke. Torsdagen kom og jeg hadde ingen symptomer eller utslag på hurtigtester og øvrige familiemedlemmer var på bedringens vei, så da var det bare å spenne på seg skiene og dra. Pulken har jo vært klar i flere uker allerede.. Nå var jeg endelig på tur! Barnepulk og 40 cm nysnø skulle vise seg å bli krevende. I tillegg til at det var djupt spilte heller ikke føret helt på lag: -2°C og regn gjorde at fellene fort ble ubrukelige. Etter en liten kilometer var disse så nediset at jeg ikke hadde noe feste. Jeg hadde så vidt begynt på stigningene før jeg måtte bytte fra feller til festesmuring. Nydelig vinterføre, men dette skulle bli i tyngste laget. De første fire timene var et salig slit i djupsnøen, og jeg skjønte at denne turen ble krevende, mye mer krevede enn først tenkt. Jeg hadde som mål å komme meg til fjells før det mørknet ut, men det var bare å glemme. Når jeg kom så høyt at jeg kunne se huset hjemme, tok jeg på meg hodelykt, ringte familien og sa at jeg hadde det bra tross lavt tempo. Da hadde jeg såvidt kommet meg over tregrensa. Eller 3,5 km på 3,5 time.. Fredagen uka før gikk jeg til samme høydedrag, for å lage "løype", da brukte jeg 1 time og 20 minutter, inkludert ei brødskive og en appelsin. Løypa var forresten ikke i nærheten av å være synlig. Det lå minst en meter snø oppå løypa. Når jeg hadde passert første fjelltopp (Båtfjellknausen) kom jeg på litt mer vindpåvirket snø, og det ble litt enklere føre. Dessverre hadde den lilla festesmurninga som jeg brukte tidligere, alt for godt feste mot den kalde snøen i fjellet. På baksiden av Båtfjellknausen tok det seg også opp med vind og snø. Det var med andre ord null sikt. Jeg gikk kun på GPS, men i kjent og flatt terreng gikk dette nokså greit. Planen var å komme forbi "vannskillet" slik at jeg bare hadde nedoverbakker på dag 2 på tur til jobb. Jeg gikk hele turen med pulsklokke. Torsdagen gikk jeg 9,26 km og brukte 6 timer og 27 minutter, en snittfart på 1,24 km/t og en gjennomsnittspuls på 153 bpm. Til slutt måtte jeg bare kapitulere for manglende krefter, samt at klokka begynte å bli mye med tanke på at jeg hadde en morgentur jeg skulle rekke. Halv ti bestemte jeg meg for å slå leir og sette opp telt. Vel fremme i teltet tok jeg til å koke vann og nyte ei iskald Coca-Cola. Jeg prøvde meg på en pose Real Turmat, men etter tre skjeer var det stopp. Bikkja var ikke helt sikker på hva hun skulle mene om denne turen. Hun har aldri vært med på noe som har vært i nærheten av dette. Hun var også veldig sliten, og lå hele natta på samme plass inne i innerteltet på jervenduken. Hun fikk mange rypesituasjoner å jobbe med, men som den unghunden hun er ble det bare støkking. Siden hun også er blandingsrase er det jo heller ikke 100 % sikkert at hun noen gang vil ta stand. Jeg har jo hatt hjemmekontor hele januar.. Så kontorutstyret måtte være med over fjell. Jeg prøvde meg på å jobbe litt i teltet, men pcen slo seg av, antakeligvis på grunn av lav temperatur? Jeg har fått mange gode tips her på forumet om telting på vinteren. Jeg endte til slutt med å lage meg egne snøplugger av strø, og så kjøpte jeg tre pakker med snøplugger på thansen. Og jeg supplerte med både ski og staver. Utpå natta tok det til å blåse, og ut fra meldingen vil jeg tro det var en plass mellom stiv kuling og liten storm i vindstyrke. Teltet sto fjellstøtt! Jeg slet litt med å sove til å begynne med. Kroppen min verket, det vil si krampetendenser, og jeg hadde ikke fått i meg særlig næring. Jeg våkna flere ganger mellom 23 og 01:30. Da bestemte jeg meg for å stå opp å spise resten av Real Turmaten, drikke mer vann og gå ut på do, før jeg gjorde et nytt forsøk på å krype ned i posen. Da sov jeg uavbrutt til vekkerklokka ringte 07:30. Deilig! På morgenen tok jeg meg endelig bryet med å ta det klassiske "utenfor-teltet-bildet". Her hadde jeg som smått begynt å pakke sammen tingene for å rekke jobb klokka 09:00....(!) Etter et times gåing begynte det å lysne og fjellene kom til syne. Den toppen man ser bakerst på bildet er Solvågtind. For oss lokale er dette et kjent fjell langs denne ruta, men de fleste kjenner det nok best igjen fra øst. Etter å ha gått stort sett hele torsdagen i mørket, var det deilig at dagslyset kom mer og mer frem utover fredagen. Men her skjønte jeg at tidsskjemaet kom til å ryke så det holdt. Ølfjell i Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark. Her var det rart å forestille seg at Saltdal skulle ligge mellom meg og fjellet, for det syntes så nært. Etter hvert bar det nedover mot jobb. Rundt 700 høydemeter skulle forseres, noe som heller ikke var bare bare med pulk. Nå var jeg faktisk litt glad for den dype snøen. Terrenget er formet som terrasser. Der man går en terrasse 500 meter, slipper seg ned 50 meter, før man går neste terrasse 500 meter (se kart under så skjønner dere). Disse terrassene var ikke akkurat flate som fotballbaner, men småkupert og skogkledd. Dette var siste bilde jeg orket å ta fra turen. Det viser godt hvordan de siste kilometerne var. Når jeg endelig kom på kjerreveien, som skulle bringe med trygt ned til Storjord, så satte jeg meg i hockey og lot pulken presse meg ned bakkene. Helt til de siste 500 meterne. Der var det nesten ikke snø igjen, og det var stort sett bare is på veien. Nye utfordringer, nye forsinkelser. Tidsskjemaet sprakk med 3 timer.. For å rekke dagens gjøremål på jobb (hvor vi skulle skifte saksbehandlingssystem klokka 14), måtte jeg rett og slett løpe inn på kontoret uten å ta et eneste bilde på at jeg hadde kommet frem. Fredagen gikk jeg 9,94 km på 4 timer og 22 minutter, med en maksfart på 2,27 km/t. Dette til tross for at jeg kjørte ned 700 høydemeter. Turen over fjell en helt annen opplevelse enn jeg hadde sett for meg. Selv om jeg kjenner ruta brukbart, bydde den på noen overraskelser. Særlig det siste stykket ned mot jobb. I tillegg ble jeg overrasket over hvor høyt i fjellet jeg måtte grynne i djupsnø. Som regel blir snøen vindpåvirka en god stund før tregrensa, men her måtte jeg over første fjell før jeg kom på vindpåvirket snø. Halvveis på ruta ligger to fiskevann (rett nord for teltplass- se kart under og bilder i åpningsinnlegg). Om sommeren går man normalt til disse på under to timer. Jeg hadde sett for meg at hele turen skulle ta 5-6 timer. Kanskje opp til 7 timer på en dårlig dag. Jeg brukte 10 timer og 49 minutter på 19,2 km! Jeg lærte meg mange nye banneord på turen! Og før helga var jeg bare glad for at turen endelig var over.. Nå er denne gleden byttet med mestringsfølelse, og har allerede begynt å tenke på turen for februar. Hvor skal jeg gå? Kan den stien som går parallelt med der jeg gikk ned være et bedre valg? Bør jeg ha andre feller? Bør jeg ha noe annet enn barnepulk? Kanskje er pariserpulk et bedre alternativ? Svarene finner jeg nok her inne! 😁 Kart: Rød GPS-spor fra pulsklokke. Gult flagg viser teltplass.