Vinnerliste

Ja, denne kan jeg gå med på. Det vil også kunne gjelde andre stoffer. Det er nok bra å bli skikkelig møkkete på tur så bakterier og mugg i store mengder kan sette seg i genseren slik at genseren kan virke som et lite biovarmekraftverk. Men jeg vet ikke...jeg tror jeg vil fortsette å holde meg sånn nogenlunde rein.

En forsinket turrapport fra turen min i Femumdsmarka tidlig August 2021, fra Synnervika til Nedre Muggsjøen. Mest bilder, men har prøvd å få inn litt tekst innimellom. Dag 1: Kjørte fra sørlandet, opp E6 til Ringebu, og derifra via Friisvegen over til Østerdalen. Dette var fordi jeg ville se litt mer. Og angret ikke på det, selv om det ble lenger å kjøre. Var meget fint over der, selv om det kom et heftig uvær på veien over og noen kuer som ikke ville flytte seg. Over i Østerdalen ble det lang venting pga kø, sto vel i over en time... Brukte litt over 10 timer på å kjøre opp til Synnervika og det var deilig å begynne å gå, selv med 25kg sekk. Det hadde allerede blitt seint, så ble ikke lange etappen inn før jeg bestemte meg for å finne en teltplass. Når jeg kom til Lorthølbua var klokka allerede passert 19.00. Ville over på andre siden av vannet før jeg fant meg en teltplass, og på en liten høyde over vannet fant jeg meg en fin plass til teltet. De andre gode teltplassene var allerede opptatt, ikke så overaskende egentlig, og det så man jo lett med alle bålene som var i gang. Kjent bu og renne jeg kun har sett på andres bilder og youtubefilmer tidligere, godt å endelig være her selv! Perfekt teltplass på en liten høyde over vannet. Fin bålplass nede ved vannet. Litt dramatikk ble det her også. Når jeg satt nede ved vannet og kikket på kvelden klarte noen i kano å velte et stykke unna på andre siden av vannet, men de fikk raskt hjelp fra en annen leir rett på bortsiden, da de også hadde kano og kunne hjelpe. Det så ut til at alt fikk greit, og de to kom seg på land, men de nok litt overasket i det de gikk rundt, for det var skriket til jenta/damen jeg hørte. Ruta for dagen, fra Synnervika til første teltplass. Dag 2: Sov som en stein den første natta, lang dag med kjøring, mange nye inntrykk og litt tunggått terreng første dagen gjorde nok sitt. Ble enkel frokost nede ved vannet, mens man kunne se andre turfolk passere både på sti og ute på vannet. Rene motorveien fra Lorthølbua og ned mot Nordvika. Valgte stien som gikk langs Mugga på vei oppover, så det var lett tilgang til vann hele tiden. På vei tilbake derimot, valgte jeg stien som går lenger inne i skogen når jeg skulle ned til Nordvika igjen. Min nye favoritt, blande sportsdrikk i vannet, for både smak og litt energi/mineraler! Er generelt dårlig til å spise og drikke på tur og haster for å komme fram. Har brent meg på dette før, og pga varmen la jeg inn pause ca hvert 45-50 minutt, og hadde pause i 10-15 minutter der jeg drakk mye. Merket det hjalp godt i forhold til turen jeg hadde til Hardangervidda 2 år før.. det gikk ikke så bra å bare storme på og glemme å ta pauser og drikke. Så nå skal jeg bli flinkere til å holde disse rutinene fremover.. prøve hvertfall! ...men måtte jo prøve friskt Femundsmarka-vann rett fra elva! På rett side av reingjerdet. Deilig med åpen skog og at man får litt mer utsikt enn det man er vant til her på sørlandet. Endelig framme ved målet, Nedre Muggsjøen og en 400 meter lang sandstrand. Utrolig flott plass og overaskende nok var det bare et telt til her, i enden av stranda på enden av odden. Hadde jeg vært noen uker tidligere kunne det nok vært enda fler folk her. Så andre telt andre steder rundt vannet, men det var ikke mange. Kjekt å ta ferien etter alle andre, er kjekt å slippe for mye folk! Måtte bare sitte og nyte at man endelig var kommet fram. Sendte vel dette bildet rett til forumet her når det ble tatt også om jeg husker riktig. Hadde 4G både inne i og på utsiden av teltet Hele turen ble gått på lave terrengløpesko, gikk helt fint for min del. Føttene var ikke slitne eller vonde, noe de hadde blitt av skoa som ble igjen i bilen, Alfa Walk King. Alt på plass i teltet. Kvelden ble avsluttet med radio og solnedgang, som man denne gang kunne ligge i soveposen og kikke på, i motsetning til andre turer jeg har vært på. Med tanke på mye bjørketrær, lyng osv rundt leiren skulle man tro det var mye mygg, for jeg har jo hørt at det kan være mye mygg her i Femundsmarka. Eneste middelet jeg hadde med meg var et par gode gamle myggspiraler, og Djungelolje til å smøre på meg selv. Sistnevnte ble ikke brukt og myggspiralen sto mest til pynt og røyk for seg selv, for det var svært lite mygg når jeg var der heldigvis! Dagens etappe, kun ca 15km, men brukte 5t 30min inkl pauser. 3t 8 min i bevegelse. Slik går det når man skal stoppe og kikke på alt nytt og flott samt knipse masse bilder. Gikk og feil rett før Langmyrbua så måtte gå tilbake et lite stykke. Men slik stien var der, så er jeg neppe den eneste som har gått feil akkurat der...håper jeg! Dag 3: Ganske herlig å våkne opp med denne utsikten og roen på vannet... Ble en liten tur på dagen, ikke noe stress, her skulle det bare slappes av! Var mye mørke skyer som passerte, men fikk ingen nedbør. Temperaturen om natta var nede i 3-4 varmegrader. Måtte prøve fiskelykken, men var igrunn glad jeg ikke fikk noe, for da hadde det vel vært Gjedde...og den er ikke jeg så glad i, eller har sterkt nok utstyr til å sloss med. Ganske herlig sandstrand, med skikkelig finkornet sand! Mye molter i området! En som holdt meg med selskap mens jeg var der, gikk fram og tilbake på stranden flere ganger både morgen og kveld hver dag jeg var der. Unna i solnedgang. Dagens tur: Dag 4: På tide å dra hjemover! Skulle gjerne vært lenger, men værmeldingen sa at det skulle bli mye regn og vind, så bestemte meg for å dra mens turen var på sitt beste. Nå har man fått en forsmak av øvre del av Femundsmarka, og jeg skal garantert tilbake, men da litt lenger sør. Må ha ørretvann, kan ikke bare leve på tomatsuppe og nudler! Pause ved Langmyrbua: Kunne jo ikke la være å ta bilde her! Steinen var knekt FØR jeg kom altså! Pause i Nordvika: Rett etter Nordvika hadde jeg flaks, en som leide hytte her var ved båten og jeg spurte pent om skyss over til andre siden da jeg visste at turen fra Lorthølbua til Synnervika var noe skikkelig dritt. Neste gang går jeg nok fra Langen gjestegård! Den hyggelige mannen sa ja til å få meg over, mot at jeg rodde selv, noe jeg gladelig takket ja til! Kjekt å ha slik flaks på tur. Bare noen minutter senere hadde mannen vært borte og jeg måtte gått helt rundt! Endelig på andre siden, takker for turen og vinker pent til den hyggelige mannen i det han ror tilbake til hytten på andre siden igjen (Og skulle du se dette, hjertlig tusen takk igjen for båtturen!) Dagens etappe gikk en del kjappere enn turen opp, 15,2km og 4t 40 minutter totalt inkl pauser. 3t 9 min i bevegelse. Etter en tur er det alltids godt å komme fram til bilen, men denne gang med en liten bismak, ville jo vært der litt lenger, men det får bli en annen gang Kamera som ble brukt: Canon EOS M100, med originalt 15-45mm objektiv. Mobilen ble brukt på noen få bilder.

✔️ Februar Min favoritt-friluftslivsaktivitet er uten tvil fjellrypejakt i februar. Vanligvis tar jeg ut ferie for å nyte godværsdager, når sola endelig begynner å varme igjen. Slutten av februar er den flotteste tida på året! Men ikke i år: Februar startet med et trøblete kne etter den strabasiøse turen i slutten av januar. Deretter fulgte ei lita uke med forkjølelse, og når den slapp taket, kom mr. Covid på besøk. Jeg, barna, samboeren har hatt fullt opp med å holde hverdagslivet flytende i februar. I månedsskiftet februar - mars var det likevel en liten åpning. Madammen tok med seg barna og dro på hytta i vinterferien. Jeg, som ikke hadde tatt ut ferie, gikk etter. Riktignok ble ikke det en tur mellom hjem og jobb, men en tur til og fra hytta. Jeg pakket sammen en sekk etter jobb og labbet 9,21 km inn på fjellet. Det var grått og trått føre. Jeg forstår mindre og mindre av de som sverger til mohair-kortfeller (Åsnes). Jeg synes det gir dårlig glid og til tider dårlig feste. På hytta ble det kun ei overnatting, før det begynte å blåse opp. Ungene var allerede lei, og vi så mørkt på to dager innomhus med to smårollinger. Derfor ble det retur allerede dagen etter jeg kom opp. Etter ei natt på hytta, var det bare å labbe tilbake igjen. I et pussig vær som skiftet hver halvtime, fra flott vintervær med sol og opphold, til snøstorm og null sikt, ble det en kontrastrik retur. Før returen gikk jeg en runde med ungene, og opplevde at det klabbet noe enormt på fellene Jeg droppet fellene til fordel for perfekt smurte ski under krevende smøreforhold (vekslet mellom våt og tørr snø og +2°C). Kameraet var selvfølgelig bare fremme når det var fint vær, og returen kan virke som rene påsketuren. Det ble en tur i februar og, men langt fra det jeg hadde forestilt meg. Skikkelig nedtur!

Det enkleste vil jo være en VHF med DSC? Mye enklere enn mobil, særlig i havkajakk synes jeg. Er du i nød trykker du på èn knapp, og ferdig. Enhåndsbetjening, så slipper du å miste kajakken/båten underveis. Man foretar seg ikke noe mer før man blir kalt opp. Da ser alle fartøy i nærheten umiddelbart at du trenger assistanse, hjelpen er oftest nærmere enn man tror og man når de ikke med mobil. Samtidig mottar Kystradioen signalet. Kystradioen er samlokalisert med hovedredningssentralen. Det åpne sambandet er også en stor fordel når helikopter, båt eller skip kommer for å hjelpe deg. Dypper du mobilen èn gang i vannet, så er høyttaler og mikrofon i beste fall ekstremt dårlig. Er det touch skjerm så kan den ikke brukes med våte hender. —————— Utover å utføre radiosjekker, ringe hjem, værmeldinger, sende Securitè melding ved kryssing av fjord i tåke, og «meld fra hvor du drar» har jeg kalt opp en ferge en gang via VHF. Den hadde kurs rett mot meg i kajakken, og jeg hadde solen bak meg. Det får du ikke til med mobil. Ved lange kryssinger av hvor det kan komme trafikk, og til mørkepadling, er VHF meget nytting. Og ikke minst, den trenger ikke å pakkes vanntett, betjenes enhånds med våte padlevotter og man har ikke problemer med å høre og selv når man padler med neoprenhette og radioen er våt —————— Lisens er en regning som kommer i posten èn gang i året. Når du har lisens legger du inn informasjon om deg selv, nødkontakter, informasjon om fartøy etc. Da har nødetatene allerede mye info om deg tilgjengelig. MMSI nummeret legger du inn i VHF enheten èn gang, ikke mye styr, MMSI nummeret sendes ut sammen med DSC meldingen. —————— Og er man i motorbåt burde man ihvertfall ha VHF. Da er man en del av nødnettet til sjøs, og kan assistere de som trenger hjelp. Det kan ligge en å kjempe for livet, eller driver uten motor, bak nærmeste holme eller rett foran nesen din uten at man vet om det.

Optimal skilengde påvirkes av brukerens høyde, vekt, skiteknikk, erfaring og preferanser, samt av skiens oppbygging som spenn/rocker/camber, bredde. osv) men for å kunne finne alt dette selv så må man ha en del kunnskap... så generelle anbefalinger står det en del om på nett, f.eks. her: https://braasport.no/blogg/alpin-topptur/denne-lengden-velger-du-pa-toppturski Illustrasjonen nedenfor kan også gi en viss pekepinn ift skilengde på toppturski, ihvertfall som et utgangspunkt. Jeg er 175 cm høy, over optimal vekt ihht BMI skalaen (uansett hvor trent eller utrent jeg er i ulike perioder ), og har toppturski fra 172 cm (med 86 mm midtbredde), til 186 cm (med 107 mm) midtbredde som dekker ulike bruksområder. På ski til "frikjøring" foretrekker jeg alltid lengre ski en kroppslengde, men f.eks. bauting og knoting i bratt terreng så kan kortere ski være fordelaktig. Kortere ski veier jo også mindre en lengre så det er en fordel om oppturen teller mye ift nedturen.

Jeg vil tro at det beste vil være å ta utgangspunkt i det som du vet fungerer for deg i dag, og gradvis øke vekta på sekken og lengden på turene og se hvordan det går? Det at skoene passer deg og ikke gir deg problemer underveis er viktigere enn at de er solide og slitesterke over tid. Sekken bør vel også passe optimalt og ikke gi unødvendig stor belastning på hofter og skuldre. Jeg har drevet med terrengløping i noen år, men da aldri med tyngre sekk enn en Camelbak på 2-3 kg. Men jeg har vært på ukesturer i fjellet med terrengløpesko og sekk på rundt 10 kg, og jeg går ofte så raskt at jeg har blitt beskyldt for å løpe. Jeg har gjort meg opp noen erfaringer rundt dette, og kanskje kan det som fungerer for meg fungere for andre også. Her er noen generelle tips: - Skoene bør ha god drenering og lufting slik at vannet kan renne ut og skoene kan tørke raskere. Dette er viktig for god fothelse over flere dager. Glem GTX og andre membraner. - Sålen bør ikke være for høy. Det kan være fristende med høy såle for god demping, men noe av dempingen forsvinner uansett etter noen dager, og for høyt oppbygd såle kan føles litt som å gå på stylter og blir ustabilt, og man mister kontakten med underlaget. Det å f. eks. løpe sideveis i skråninger blir da ikke noe særlig gøy. Jeg synes også det er en stor fordel med nulldropp-sko, slik at hælen blir lavere og ikke kommer i veien i løpssteget. - Framfot og tær vil utvide seg en del underveis på disse dagene, så det er viktig å velge en sko med bred nok tåboks for å unngå smerter og gnagsår. Produsenter som f. eks. Altra og Topo har sko som har god nok plass i tåboks til at føttene kan utvide seg, men samtidig lar deg stramme godt til rundt vrist og hæl. - Skal du løpe i mye ulendt terreng med sekk kan det være lurt med et par vandrestaver for avlasting på de mest utfordrende underlagene. Du får vandrestaver til under 500g pr par, og de kan festes på sekken når du ikke bruker dem.

Kan du utdype hva du mener med dette? Og hva som menes med «bedre» egenskaper. Dette er hva jeg har lest: Ull og syntet kan absorbere ulik mengde fuktighet, men de avgir like mange gram fuktighet per minutt når det tørker. Ull opptar mest fukt, og tar derfor lengre tid før det er tørt. Dette er også grunnen til at det kan føles tørrere/varmere å ha syntet innerst og ull utenpå. Fuktigheten flyttes lengre ut fra huden og mer av energien til fordamping hentes fra omgivelsene og mindre energi til fordamping hentes fra kroppen. Når plagget er fuktig reduseres isolasjonsevnen, men det er fordampingen som er det som kjøler deg ned absolutt mest.

Hei Skal på ukestur til Hardangervidda i sommer med hund, i en uke. Tanken er muligens at reise første uken i august, eller fra ca 16-17 august. Er det stor forskjell i mygg og knott på disse 2 ukene ?? Har ikke lyst at hunden skall utsettes for den verste mygg perioden. Ser at middeltemperatur er endel lavere fra mitten av august enn 2 uker tidligere. Takk på forhånd jonas

Har gått en femdagers hytte-til-hytte med en 65L Berghaus etellerannet. Var uproblematisk med sekken, og langt mer skiglede enn kompisen med pulk. Nå er jeg 195cm, så sekken blir kanskje mindre på meg enn deg. Nå i dag ville jeg brukt 45 litern min. Gregory Stout 45. Kanskje litt bedre ski-egenskaper med Targhee da 🤔

Jeg støtter deg i at den AG 65L sekken blir for voldsom til dette formålet ja. Har herreutgaven av den selv, og den er stor og klumpete og har relativt høy egenvekt. Du har sett på Exos/Eja 48 ja ser jeg, og den har jeg hørt mange som har vært veldig fornøyd med, så den burde være et trygt valg om den passer ryggen din. Selv valgte jeg Osprey Levity 45 (damemodellen heter Lumina 45) framfor Exos på grunn av den fantastisk lave egenvekten på 800g, samt at den mangler lommene på hoftebeltet - som jeg uansett ikke bruker og kan bli litt i veien ved bruk av staver. Anbefales.

Kjøpte Iiglo-lykta på bakgrunn av denne testen og har fått testet den litt. -Liker at den er framstår som solid etter å ha eid lykter hvor enten ledningen kjapt brytes (LedLenzer) eller festet ryker (Olight). Her er det ingen spinkle fester eller ledning til batteripakke på bakhodet. -Den har bredt lys og nok lys til skigåing og løping men er ikke av lyskastertypen som gir dagslys en halv kilometer foran deg. Den kan ikke blendes veldig ned, men nok synes jeg. -Enkel betjening via en knapp på toppen og mulighet for å enkelt skifte batteri. Alt i alt godt fornøyd så langt, og håper jeg har kjøpt en lykt som varer noen år.

For meg er faktisk en av de viktigste egenskapene ved ei hodelykt at den kan gi veldig lite lys, så lite at jeg kun skimter hvor jeg setter foten når bakken er snødekket eller akkurat kan se hva jeg holder i henda, for eksempel kompassnåla på et kompass. Da bevarer jeg nattesynet. Når nattesynet er på sitt beste er selv et stearinlys i hånda ute i møtket alt for sterkt - for meg. Men selvfølgelig er det like viktig at lykta også har nogenlunde sterkt lys for å få oversikt over det nærmeste området når det er behov for det, for eksempel ved pakking av sekk eller etablering av leir i mørket. Når jeg går i mørkne på kjente stier i tett skog bruker jeg lykta på ett av de to laveste stegene for akkurat tidsnok å få øye på en kvist før den treffer meg i ansiktet.

Nja, dette er vel varmelagring, ikke varmegenerering. Sånn jeg forstår det vil du trekke energi ut av den fuktige lufta når fukten absorberes i ulla, og da bare så lenge ulla absorberer fukt. Men denne fukten må da komme fra lufta utenfor genserer/votten, ikke fra svetten. Når ulla så tørker opp vil du få mottatt effekt, varme overføres fra ulla til lufta og ulla vil avkjøles. Men det genereres ingen varme her. Den overføres fra (trekkes ut av) den fuktige lufta så lenge ulla trekker til seg fukt. Vanskelig å se hvordan dette skal kunne utnyttes i tur klær der jo fukta og dermed varneenergien stort sett kommer fra kroppen. Kan kanskje utnyttes hvis du beveger deg fra tørr inneluft (hvor det uansett er varmt nok til at du tåler varmetapet når fukta forsvinner ut av ulla) til kald fuktig uteluft hvor ulla trekker varme ut av lufta ved sorpsjon (hvis ulla har rukket å tørke tilstrekkelig i mellomtida). Og kanskje ved å dyppe tørre ullvotter i vannet (men virkningen vil snu seg når ulla gir fra seg vann i stedet for å ta til seg vann, så...) Fremfor alt betyr ikke dette at du får en slags varmepakke som genererer varme ved å blande ull og vann. Termodynamikkens lover er tydelig på det. Energi kan ikke oppstå av intet eller forsvinne uten å ta veien ett eller annet sted, kun ta en ny form og/eller transporteres.

Nå var det ikke meg du spurte. Men se for deg at du ligger i vannet, og skal gurgle ut en nødmelding med posisjon med radioen tidvis under vann og dårlig rekkevidde. Da vil det være bedre og enklere å holde inne DSC knappen og få kringkastet en presis forståelig melding med korrekt posisjon og bedre rekkevidde. Du kan høre innslaget fra Kystradioen på kjakkpodden, og sende melding til kystradioen på messenger

45 km på langrennski i preppa spor er i utgangspunktet heilt kurant. Det er forskjel på det og eit halvdårleg scooterspor i høgfjell og med orientering i dårleg vêr. Vert det kjørt skikkelege løyper kan ein ta utgangspunkt i at det er ok, men lurt å ha med det som trengs med tanke på ventetid til dømes ved ein skade, dvs vindsekk, ein spade og varme kle. Litt meir niste enn ein trur, og kanskje kan gruppa ha med eit stk langt liggeunderlag om noko skulle oppstå (skade). Av sekkane du nevner kan eg trekke fram Targhee som ein sekk som sitt veldig godt på. Den er smal nok til eit noko lunde stavisett på langrenn, meinar eg. Når du pakkar sekk på ski pakkar du gjerne tyngdepunktet lenger ned enn når du pakkar for fottur. Ein smal, litt høgare sekk gjer ingenting så lenge du pakkar den korrekt (og innanfor rimelegheit sjølvsagt.)

Jeg kjenner ikke modellene personlig, men cobra har litt dårlig rykte. Jeg har selv en liten Standard Horizon (210?) til bruk i kajakken, den minste modellen som ikke flyter. Jeg har flytedekselet til den, da blir den samme størrelse som en som flyter men tåler mye mer (blir som en bumper på en mobiltelefon). Men jeg har festet den i en snor på padlevesten og legger den i padlevestlommen. Den med AIS har jeg hørt er ganske stor, det er noe å tenke på i kajakken. Sjekk det i så fall, den må passe i vesten. DSC har bedre dekning enn vanlig anrop, og om du havner i vannet reduseres rekkevidden ytterligere og lyden blir dårligere for både deg og mottaker når høyttaler og mic er våt (jeg rister og blåser på min, så er den brukbar igjen). Nødknappen er god å ha, den kan trykkes på når du ligger i sjøen. Disse med DSC bruker mer strøm enn en uten DSC. Skal du på langturer kan du velge modell som du får batterideksel til slik at du kan bruke AA batterier. Jeg må lade min via en overgang til sigarettutak på en powerbank. Jeg har uten DSC pga. batteritid, men revurderer stadig valget. Jeg har en PLB på vesten, så derfor gikk jeg for en vanlig liten standard horizon VHF. Batteriet holder da ca 1,5 uker på langtur, hvor jeg «melder fra hvor jeg drar» 3 ganger daglig til kystradioen og hører 2-3 værmeldinger for dagen. Jeg har ikke med nok batteri til å opprettholde lytteplikten, men jeg slår den på i trafikkerte områder og ved dårlig sikt. Jeg har også en vanntett gammel tastetelefon vanntett pakket i padlevesten. (Telefonen tåler vann, men har elendig lyd når den er våt). Men til dagsturer og helgeturer ville jeg gått for en kompakt VHF med DSC utvilsomt - da er batteri ingen problem. Lades mellom turene. Om den flyter eller ikke er ikke det viktigste om du alltid har den alltid festet til vesten, de blir større med innebygget flyteelement. Velger du en uten DSC bør du vurdere eks. en ocean signal PLB som festes på skulderstroppen på vesten, da kan du tilkalle hjelp om du ligger i vannet og glipper kajakken (den blåser vekk fortere enn du svømmer). Padler du ikke alene langt til havs i grov sjø kan du klare deg ned litt «lettere» kommunikasjonsutstyr om du er trygg på egenredning i forholdene du padler i.

Devold mener at hvis man blander ull og vann vill temperaturen i ulla øke? Det er fire mulige årsaker til dette: 1) Ulla brytes ned og som følge av dette vil hele blandingen av ull og vann øke temperaturen (ulla ødelegges, kjemisk reaksjon/biologisk aktivitet som bryter ned ulla og produserer varme, lite trolig da ull i så fall ville være lite egnet til å lage klær av, og det gjør man jo) 2) Vannet ble kaldere når ulla ble varmere (umulig hvis ikke vannet var varmere enn ulla i utgangspunktet, bryter med termodynamikkens 2. lov, ingen har i hvert fall klart det til i dag, muligens da med unntak av Devold museet da), 3) Man laget (varme)energi av ingen ting (umulig, bryter med termodynamikkens 1. lov, ingen har i hvert fall klart det til i dag, muligens da med unntak av Devold museet da), 4) eksperimentet ble ikke riktig utført eller gikk feil (i forhold til hva de påsto at det viste). Personlig holder jeg en knapp på alternativ 4, og den knappen er stor. Termodynamikkens første lov sier at energi aldri kan oppstå eller tilintetgjøres, men kun kan gå over i andre former Termodynamikkens andre lov sier at varme kun kan gå fra noe med høyere temperatur til noe med lavere temperatur Våt ull vil bli kaldere enn tørr ull hvis vannet i ulla kan fordampe. Fordamping krever energi som vanligvis tas fra den overflaten vannet befinner seg på i tillegg fra lufta vannet er i kontakt med. Jo mer du klarer å forhindre denne fordampingen, jo mindre varme vil ulla tape. Men våt ull vil også lede varme bedre enn tørr ull fordi vann er en god varmeleder.

På tur med Bestyrerinnen. Det var meningen at det bare skulle bli en kjapp og grei tur. Opp og ned til Skjørestadfjellet og Resasteinen, på østsiden og ikke opp den bratte bakken. Det ble ikke helt som planlagt. Forslaget var å kjøre inn til Fjogstad et stykke lengre inne enn Gramstad, og gå til Skjørestadfjellet gjennom «Skaret» og opp bakken på østsiden. Meningen var å gå samme vei tilbake. En helt grei liten tur på bare 4-5 kilometer og en lang bakke opp. Vi kom greit til den nye parkeringsplassen og veien videre mot «Skaret» er nå skikkelig flott etter at kommunen har utbedret denne. Selv i strålende sol og flotte forhold så vi for oss bare en enkel tur denne dagen. På vei mot «Skaret» langs den flotte veien, måtte vi ned til myra før bakken opp til garden. På myra var det et tydelig tråkk direkte mot Resasteienen. Hva om vi forsøkte den veien opp. Jeg har noen ganger forsøkt å finne en vei mot Resasteienen direkte fra Fjogstadnuten. Det har ikke vært helt lett. Det er noen bratte skrenter og gjerder i veien. I tillegg så må myra krysses. Det så ut til å være mulig å komme noenlunde tørrskodd over myr nede fra bunnen av veien. Vi kom i hvert fall et godt stykke før vi ble stoppet av en liten bekk i myra, som vi måtte ovenfor for å komme forbi. Det gikk en kar med en hund litt lengre oppe i bakken, og det kunne se ut som om det gikk en sti der. Vi kom likevel fram til en sti som gikk mot bakken under Resasteinen. Til og med gjerdet vi måtte over, gikk greit. Noen hadde fjernet piggtråden øverst. Det kom to karer over myra fra Fjogstadnuten. De hadde heller ikke funnet noen god sti. Vi tok følge et lite stykke oppover. Fra Resasteienen bar det opp til Skjørestadfjellet over toppene, forbi flyvraket og ned på østsiden. Der var stien igjen forbedret, og det var tatt vekk en del trær både i stien nedover og i skogsveien mot «Skaret». Videre var det meningen å gå kjappeste vei tilbake til bilen. Rett før bunn av bakken gikk det en tydelig sti innover mot Resasteienen. Jeg fulgte denne, og det var helt tydelig denne stien vi hadde sett folk på da vi gikk nede på myra. Denne stien var langt fra «tørr», men det var helt greit å komme innover. Dette er altså en kjapp vei opp til Resasteienen. Den flotte rundturen var litt kort. I fint turvær kunne vi ikke sette kursen hjem. Vi stoppet ved stien mot Fjogstadnuten og gikk innover og oppover. Det var hyggelig å krysse den lille heia. Dalsnuten var godt synlig der den ligger og stenger for utsikten mot havet. Hva om vi la turen opp på toppen også. Bestyrerinnen var villig til å forsøke seg oppover. Midt i bakken ble det stopp for drikke og noen kjeksbiter. Det hjalp, og vi kom til toppen uten problem. Nedover la vi turen rundt Revholen, og fikk en fin tur mot Gramstad i sol og varme. Turen rund Resasteienen og Skjørestadfjellet var kort, men med Fjogstadnuten og Dalsnuten i tillegg ble det en bra dagstur.

Du kan også velge å ligge på sovesal der til en helt annen pris. Men for den gjennomsnittlige fjellvandreren er det vel heler de selvbetjente og ubetjente hyttene som er mest aktuelle å benytte seg av. Der er det jo helt andre priser enn på turisthyttene. Det er i hvert fall disse hyttene som for meg fremstår som DNTs tilbud, ikke turisthyttene. Turisthyttene blir som å legge seg inn på hotell. Det synes jeg er helt greit hvis man ønsker eget rom, dusj og kafe/restaurant. Det er ikke det jeg forbinder med fjelltur fra hytte til hytte.

Jag var ute endast 1/2 tiden och startvikt på + 30 kg (men då inkl stegjärn i stål och isyxa) se tur rapport Abisko Föreslår max 20 kg gärna 15 kg Du kan dra in på kläder men ta med lagnings utr som nål och mycket tråd och laglappar +silvertejp lite ståltråd eller nylonlina,du kommer få tvätta kläder några ggr i veckan. Ta med slitstarkt rymligt 1 mans tält jag hade HB unna ev kan lite tunnare vävar väljas men helst med utrymme för matlagning inne + torkning av kläder och bra luftning som går att stänga om kallare väder.änd Räkna med 700-1000 gr mat ber. på egen vikt och hur god omvxl. och smaklig kost inkl godis och kryddor och lite socker,The/kaffe smör/olja nötter ,cholkad,russin,kex., Tag med Liten bra kamera,karta,kompass samt telefon med liten skärm och bra batteri +liten powerbank ev GPS. Tag med bandage ev neopren skydd en omfattande sjukvårdsväska spec när du går ensam tex sårtejp,diare med,smärtstillande,korsedyl mot muninfektion ,fotkräm,nagelklippare,handkräm,serat ev solkräm solglasögon,solkeps/hatt. Köp gas och mat under vägen ev sänd egen mat dit det går med post eller buss. Planera in vilodagar spec om du är ovan vid ryggsäck och ej är van att träna och röra på dig varje dag under lång tid,konditionen kommer att bli bättre under längre tur om du äter bra och sover så mycket du behöver. Gå ev till tandläkare och doktor i god tid före turen och gå ev upp några kilo i vikt . Köp EJ nya kängor/skor före resan dessa ska var hela men väl ingångna tag med extra snören dubbla strumpor en tunnare + en tjockare 2 par av varje då du bör tvätta dessa ofta för att minska fotproblem och tex vid vad smörja in fötterna om du tex anv Croccs tofflor vid högre vattenstånd än kängor/skor tål.