Vinnerliste

Da har jeg "kjøpt" meg en godt brukt 26" MTB til den nette sum av kr 0,- Har smurt opp og tunet alle lager og ledd, og la i fire hundrelapper i nytt kjede, bremser og slanger. Og vipps har jeg en helt grei sykkel dedikert til litt uvøren vinterbruk.

En forsinket turrapport fra turen min i Femumdsmarka tidlig August 2021, fra Synnervika til Nedre Muggsjøen. Mest bilder, men har prøvd å få inn litt tekst innimellom. Dag 1: Kjørte fra sørlandet, opp E6 til Ringebu, og derifra via Friisvegen over til Østerdalen. Dette var fordi jeg ville se litt mer. Og angret ikke på det, selv om det ble lenger å kjøre. Var meget fint over der, selv om det kom et heftig uvær på veien over og noen kuer som ikke ville flytte seg. Over i Østerdalen ble det lang venting pga kø, sto vel i over en time... Brukte litt over 10 timer på å kjøre opp til Synnervika og det var deilig å begynne å gå, selv med 25kg sekk. Det hadde allerede blitt seint, så ble ikke lange etappen inn før jeg bestemte meg for å finne en teltplass. Når jeg kom til Lorthølbua var klokka allerede passert 19.00. Ville over på andre siden av vannet før jeg fant meg en teltplass, og på en liten høyde over vannet fant jeg meg en fin plass til teltet. De andre gode teltplassene var allerede opptatt, ikke så overaskende egentlig, og det så man jo lett med alle bålene som var i gang. Kjent bu og renne jeg kun har sett på andres bilder og youtubefilmer tidligere, godt å endelig være her selv! Perfekt teltplass på en liten høyde over vannet. Fin bålplass nede ved vannet. Litt dramatikk ble det her også. Når jeg satt nede ved vannet og kikket på kvelden klarte noen i kano å velte et stykke unna på andre siden av vannet, men de fikk raskt hjelp fra en annen leir rett på bortsiden, da de også hadde kano og kunne hjelpe. Det så ut til at alt fikk greit, og de to kom seg på land, men de nok litt overasket i det de gikk rundt, for det var skriket til jenta/damen jeg hørte. Ruta for dagen, fra Synnervika til første teltplass. Dag 2: Sov som en stein den første natta, lang dag med kjøring, mange nye inntrykk og litt tunggått terreng første dagen gjorde nok sitt. Ble enkel frokost nede ved vannet, mens man kunne se andre turfolk passere både på sti og ute på vannet. Rene motorveien fra Lorthølbua og ned mot Nordvika. Valgte stien som gikk langs Mugga på vei oppover, så det var lett tilgang til vann hele tiden. På vei tilbake derimot, valgte jeg stien som går lenger inne i skogen når jeg skulle ned til Nordvika igjen. Min nye favoritt, blande sportsdrikk i vannet, for både smak og litt energi/mineraler! Er generelt dårlig til å spise og drikke på tur og haster for å komme fram. Har brent meg på dette før, og pga varmen la jeg inn pause ca hvert 45-50 minutt, og hadde pause i 10-15 minutter der jeg drakk mye. Merket det hjalp godt i forhold til turen jeg hadde til Hardangervidda 2 år før.. det gikk ikke så bra å bare storme på og glemme å ta pauser og drikke. Så nå skal jeg bli flinkere til å holde disse rutinene fremover.. prøve hvertfall! ...men måtte jo prøve friskt Femundsmarka-vann rett fra elva! På rett side av reingjerdet. Deilig med åpen skog og at man får litt mer utsikt enn det man er vant til her på sørlandet. Endelig framme ved målet, Nedre Muggsjøen og en 400 meter lang sandstrand. Utrolig flott plass og overaskende nok var det bare et telt til her, i enden av stranda på enden av odden. Hadde jeg vært noen uker tidligere kunne det nok vært enda fler folk her. Så andre telt andre steder rundt vannet, men det var ikke mange. Kjekt å ta ferien etter alle andre, er kjekt å slippe for mye folk! Måtte bare sitte og nyte at man endelig var kommet fram. Sendte vel dette bildet rett til forumet her når det ble tatt også om jeg husker riktig. Hadde 4G både inne i og på utsiden av teltet Hele turen ble gått på lave terrengløpesko, gikk helt fint for min del. Føttene var ikke slitne eller vonde, noe de hadde blitt av skoa som ble igjen i bilen, Alfa Walk King. Alt på plass i teltet. Kvelden ble avsluttet med radio og solnedgang, som man denne gang kunne ligge i soveposen og kikke på, i motsetning til andre turer jeg har vært på. Med tanke på mye bjørketrær, lyng osv rundt leiren skulle man tro det var mye mygg, for jeg har jo hørt at det kan være mye mygg her i Femundsmarka. Eneste middelet jeg hadde med meg var et par gode gamle myggspiraler, og Djungelolje til å smøre på meg selv. Sistnevnte ble ikke brukt og myggspiralen sto mest til pynt og røyk for seg selv, for det var svært lite mygg når jeg var der heldigvis! Dagens etappe, kun ca 15km, men brukte 5t 30min inkl pauser. 3t 8 min i bevegelse. Slik går det når man skal stoppe og kikke på alt nytt og flott samt knipse masse bilder. Gikk og feil rett før Langmyrbua så måtte gå tilbake et lite stykke. Men slik stien var der, så er jeg neppe den eneste som har gått feil akkurat der...håper jeg! Dag 3: Ganske herlig å våkne opp med denne utsikten og roen på vannet... Ble en liten tur på dagen, ikke noe stress, her skulle det bare slappes av! Var mye mørke skyer som passerte, men fikk ingen nedbør. Temperaturen om natta var nede i 3-4 varmegrader. Måtte prøve fiskelykken, men var igrunn glad jeg ikke fikk noe, for da hadde det vel vært Gjedde...og den er ikke jeg så glad i, eller har sterkt nok utstyr til å sloss med. Ganske herlig sandstrand, med skikkelig finkornet sand! Mye molter i området! En som holdt meg med selskap mens jeg var der, gikk fram og tilbake på stranden flere ganger både morgen og kveld hver dag jeg var der. Unna i solnedgang. Dagens tur: Dag 4: På tide å dra hjemover! Skulle gjerne vært lenger, men værmeldingen sa at det skulle bli mye regn og vind, så bestemte meg for å dra mens turen var på sitt beste. Nå har man fått en forsmak av øvre del av Femundsmarka, og jeg skal garantert tilbake, men da litt lenger sør. Må ha ørretvann, kan ikke bare leve på tomatsuppe og nudler! Pause ved Langmyrbua: Kunne jo ikke la være å ta bilde her! Steinen var knekt FØR jeg kom altså! Pause i Nordvika: Rett etter Nordvika hadde jeg flaks, en som leide hytte her var ved båten og jeg spurte pent om skyss over til andre siden da jeg visste at turen fra Lorthølbua til Synnervika var noe skikkelig dritt. Neste gang går jeg nok fra Langen gjestegård! Den hyggelige mannen sa ja til å få meg over, mot at jeg rodde selv, noe jeg gladelig takket ja til! Kjekt å ha slik flaks på tur. Bare noen minutter senere hadde mannen vært borte og jeg måtte gått helt rundt! Endelig på andre siden, takker for turen og vinker pent til den hyggelige mannen i det han ror tilbake til hytten på andre siden igjen (Og skulle du se dette, hjertlig tusen takk igjen for båtturen!) Dagens etappe gikk en del kjappere enn turen opp, 15,2km og 4t 40 minutter totalt inkl pauser. 3t 9 min i bevegelse. Etter en tur er det alltids godt å komme fram til bilen, men denne gang med en liten bismak, ville jo vært der litt lenger, men det får bli en annen gang Kamera som ble brukt: Canon EOS M100, med originalt 15-45mm objektiv. Mobilen ble brukt på noen få bilder.

En flott tur - midt i byen. Mars har meldt sin ankomst, og på Jæren er dette en vårmåned. Nå er våren likevel ikke helt på plass. Det er kaldt – til å være i mars og på Jæren. Rundt null på natten, og selv om det blir varmt i sola, så blir det fortsatt glatt og iset enkelte plasser. Det fikk meg til å tenke på en av mine faste vårturer. Fra Gramstad til Resasteinen, Dalevatn og tilbake til Gramstad. En ikke helt enkel tur, med en del stigning og noen utfordringer på vei ned mot Dalevann. Avhengig av stivalget og hvor heldig jeg er... Det var meldt sol og opphold. Nettopp slik vær jeg liker på denne turen. Nå var det muligens noe våtere enn det burde være, men vanntette sko pleier å redde dagen. Det var andre på tur denne dagen. Ikke like mange som på en god dag, men en del ville mot Dalsnuten. Veien og stien mot Resasteienen tar også innover mot Dalsnuten, men heldigvis ikke over toppen. Første mål: Resasteinen. En drøy bakke opp, og litt «spennende» for meg som ikke liker høyde. Andre løper både opp og ned. Ikke forstår jeg det går godt, men jeg ikke hørt om noen som har skadet seg her. Jeg går likevel «forsiktig». Den T-merkede stien fortsetter opp til Skjørestadfjellet og videre – ned og opp – til Jødestadfjellet og så skikkelig bratt ned til Dalevatnet. Opp gjennom årene, og det er blitt noen år etterhvert, har jeg forsøkt å finne beste måte å komme fra Skjørestadfjellet til Dalevatn. Det er enkelt å unngå bratthenget på nordsiden av Jødestadfjellet. Det er bare å ta til høyre – mor nord – nede i dumpa på en liten myr og rundt en kolle. Rett over myra, som bare er 100 meter, går det god sti. Problemet er at denne stien , som går over i en skogsvei, svinger mot øst. Stikk motsatt retning av hva jeg skal. Jeg vil mot vest og Dalevatnet. Jeg har noen ganger kjempet meg gjennom granskogen og kommet inn på den T-merkede stien oppe i lia. Etter hvert har jeg lært at det lønner seg å følge skogsveien til den treffer en vei som gå mot Dalevatn. Problemet er at veien forsvinner et stykke nede i lia. Sist jeg gikk her holdt jeg mer mot nord rett etter at jeg hadde krysset en grøft, og kom ned til vannet ganske greit. Denne gangen fulgte jeg samme opplegg, bare mer mot nord og kom inn på en traktor»vei» som nedover. Og nede ved vannet var det ikke langt til stien. Tidsmessig er jeg i tvil om dette stivalget går kjappere enn å ta rett over Jødestadfjellet og ned, men det er i hvert fall ingen bratte skrenter med fritt fall til venstre. Problemet denne gangen var all sorpa i veien. Jeg måtte gå inn i krattet for å komme fram, og plutselig var brillene vekk. Det tok litt tid før jeg fant brillene, de hadde havnet et stykke fra meg. Fra Dalevatn fulgte jeg veien ned til Kjerdal og videre ut mot Dale. Så var det stien opp mot Dalsnuten/Revholen. Jeg gikk og tenkte på om jeg skulle legge turen om Dalsnuten – 300 høydemeter lengre oppe. Det ble til at jeg tok turen over toppen. Det gjorde turen til en «langtur» med en del høydemeter. Jeg var godt fornøyd med dagens tur da jeg sto ved bilene, mer enn tre og en halv timer etter at jeg hadde startet.

Blir aldri lei av skriverier og bilder fra Femundsmarka, og hvertfall ikke når det er av denne kvaliteten 👌 Takk for rapport fra kjente områder.

Topp vart i stuss på den "gå på langs" og det er så mange trådar med folk som skal ut å gå til fots medan det ligg snø at eg måtte berre nett dobbeltsjekke 🙉 eg var inni der i saman med @Sig Man i vinterferien. Sett vekk frå nokre dagar inst i Imsdalen under studiar var det første gang. Flott område! God tur

Øst av skjækerhatten/Løysmundhatten er det lite folk, og på vestsida mye folk. Kan vær greit å se på høydekurvene på kartene om det er mye snirkel-høydekurver. Går stort sett fint å forflytte seg, men kan være greit å se litt nøyere på kartet om man skal krysse elver da disse kan gå i noen juv. Er masse snø der nå så det blir nok en kjempefin tur om værgudene spiller på lag. Isbor og pilkestikke kan være verdt slitet om man liker slikt.

Ja😊 Blir med ski på beina og pulk bak seg👍🏻

Bark River Knives

Meg inkludert 😕 Men, den som venter på noe godt venter aldri forgjeves!

Ja, det er jo gode grunner Jeg tror du får litt mer motbakke ved å gå den veien da, men det er mange som har klart det også fint

Tja jeg har aldri brukt telemarkbindinger med utløser, men det jeg ser som en åpenbar forskjell er at Meidjo har tec front, mens Rottefella sin er full NTN. Blir vel litt forskjell på "vippepunktet", hvor støvelen er hengslet. Har ikke studert alle like nærme, men tror at Meidjo er bedre hvis man skal gå, freeride har ikke gåfunksjon (men det har freedom). Forresten: anbefaler å ta deg en tur inn på telemark talk, mye mer erfarne telemarkkjørere der, som sikkert har prøvd alle bindingene det er snakk om.

Da er vel også NTN Freeride et alternativ til en mye hyggeligere pris?

Veldig overbevisende 👍. Område jeg må prøve ut!

Vi har badet i Nedre Muggsjø i september, det var meget oppfriskende! I september var det heller ikke mygg.

På sin hjemmeside skriver Viking at "hemmeligheten i vår behagelige design er en bred passform som lar deg spre tærne". Dette får jeg ikke helt til å stemme - skoene er like smale i sålen som de andre skoene jeg har prøvd fra samme produsent tidligere. Og skotuppen er så smal at stortåa blir presset inn mot midten og de ytterste tærne kommer i klemme. Helt som vanlig altså. Faktisk er det så liten plass i framfoten at innleggssålen blir litt skvist sammen og er vanskelig å dytte ned i skoa (se bilde nedenfor). Derimot er skoa så høy over vristen at det er omtrent en centimeter med luft over foten, og jeg klarte ikke å stramme skoen skikkelig over vrist og ankel. Snedig passform... Her er den sammenskvisede sålen (til venstre), sammen med en såle fra Altra som er formet som en menneskefot (til høyre).

Jeg har 7tm på et par ski og det fungerer som det skal. Hele innfestingen blir med av skia ved utløsing.

Akselfjella = Gullområde:)

Det er vel bare 7TM igien som fortsatt leverer telemarksbindinger med utløser? Står litt om dem her: https://www.telemark-pyrenees.com/brand/7tm

Spennende emne - jeg er usikker på om det finnes noe slikt? Jeg er selv nærmere 60 enn 50, men tror ikke alder har så veldig stor betydning. Hele vår familie bruker 75 mm, og i går tryna dattra mi på 11 skikkelig med vridning av foten, og det er jo skikkelig vondt! Egentlig fort gjort off pist. Jeg har kuttet ut rando. Det ble bare stående i boden her. Har du sett på https://www.asnes.com/xplore/ - om det kan være en løsning?

Bader meget sjeldent, så det blir kun om jeg må. Vannet var ikke varmt i det hele tatt etter min standard Alltid ryddig i teltet. Har fått kommentarer på det her på forumet før også Mistenker at det er noe ordensgreier som henger igjen fra forsvaret...

Flott rapport og herlige bilder fra kjente trakter!

Som hobbyfotograf har jeg gått gjennom dette selv, og jo mer man besøker samme områder om og om igjen, gjerne på forskjellige tider på døgnet, kan man legge merke til stadige tegn til hvor det ofte er dyr og fugl. Man kan jo alltids være heldig og treffe på noe helt tilfeldig, men jo bedre man kjenner skogen jo mer forberedt kan man være. Har alltid med meg minst mulig, kanskje en sekk med litt utstyr i, kamera osv, men ikke noe som henger å slenger og lager lyd, bukser/klær som ikke bråker, kikker hvor jeg tråkker, stopper opp å lytter og kikker rundt meg ofte, stopper i skogkanten når jeg kommer til hogstfelt, står og gjerne stille noen minutter for å observere når jeg stopper opp på tur, ofte skjer det mye mer rundt der man stopper opp enn man skulle tro. Noen ganger kan man og lukte dyr, feks rev, da pleier jeg å stå eller sette meg ned på huk og kikke meg godt rundt. Jeg bruker ingen form for kamuflasje eller skjul, kun klær med naturlige farger. Tålmodighet er viktig, og at man er lett på foten når man går, uten å bråke.. Sporing i nysnø kan være gøy, men vær obs på at man kan bli fort skremt om et rådyr plutselig spretter opp rett foran deg Har selv flere favorittsteder her lokalt, der jeg har vært så mye nå at jeg har blitt godt kjent med hva som er i området, ofte er dette innenfor svært lite område. Litt som områdene han "Fotobonden" på NRK har, små områder man kjenner svært godt. - Jeg har en elv der det bor et fossekall-par, og for et noen år siden ble den så vant til meg at jeg kunne sitte langs elva og knipse bilder. Og når den fikk unger, så kunne jeg sitte få meter å ta bilde av de også, uten noe form for kamuflasje. Kunne satt der i timesvis og sikkert fler dager på rad, men noen ganger så bør man og kjenne sin besøkstid og la de få fred. Knipset litt bilder og stakk... Og når dette bildet satt, så takket man for opplevelsen og reiste hjem Et annet sted har jeg gjort mange observasjoner, som er klart mitt favorittsted er rundt et lite vann, der har jeg sett elg, rådyr, fossekall, bever, mår og fiskeørn, kun innen for ca 200x400meter. Og det gøye er jo når man får bilde av de Det som er synd nå, er at dette er rett der Nye veier vil bygge ny 4-felts E18........ De to neste bildene er tatt 50 meter fra hverandre (men ikke samme dag)... Var veldig opptatt av fiskeørn en periode, og visste om flere steder man kunne se disse, men ble spesielt "kjent" med et par. Er man ved et ferskvann og ser disse (de ser deg lenge før du ser de og så vil du høre de..), så er det fint å kikke på fra avstand. Har de unger, så bør man ikke forstyrre. For dette bildet lå jeg 3-4 timer i en grop i lyngen sammen med 5 millioner mygg, men ingen kamuflasje. Disse fiskeørnene hadde reir rett ved en tursti, så de var delvis vant til folk. Jeg gikk der ofte, og fikk komme nærmere og nærmere for hver gang før de begynte å varsle om "fare". Gikk i samme klær hver gang og gikk inn samme sti hver gang. Kongeørn og havørn kan man ikke observere på samme måten.. Av dyr som ikke løper avgårde, så kan jeg sterkt anbefale å se på bever og fiskeørn. De er vare, men holder seg i området de bor uten å rømme langt unna.. Rådyr kan være litt begge deler, de i skogen rømmer ofte lenge før du ser de, eller du ser de spretter opp og er vekk før man får tenkt seg om. Men noen steder er de der det er mye folk også, og ikke fullt så redde. Da er de lettere å kunne observere. Litt kortreist naturopplevelser altså Dette rådyret beiter på et jorde der det går masse folk på tur, både med og uten hund, på grusstien til venstre i bildet, og over jordet på stien til høyre i bildet. Dette rådyret kom ut bak meg for å spise på jordet kun sekunder etter jeg passerte, mens jeg gikk fra vannet og mot bilen, og ei dame med hund runda stien ned mot vannet. Haukugle er og noe man kan se som ikke rømmer så fort, da de ikke er så redde for folk. Sitter ofte og speider etter bytte i åpne områder. De er små så ikke bestandig så lett å se... Denne sto på toppen av et gammelt tre 20 meter fra meg, min mor og hunden hennes. Den brydde seg svært lite om oss. Det finnes mange flotte små paradis der ute med masse av dyre- og fugleliv, gjelder bare å finne de. Det er ganske gøy når man gjør det, og får gode opplevelser! Ønsker deg lykke til, men vær forberedt på mange bomturer. Men desto mer gøy når det faktisk klaffer, eller man får et blinkskudd med kamera, om man tar bilder også PS: Med tanke på lukt, så husk at også kaffe lukter ganske kraftig.

Jeg har nå kjøpt en 3-sesongs sovepose. Det ble Warmpeace Viking 600 https://www.hektapatur.no/sove-ute/soveposer/warmpeace-viking-600 i Long Wide utgave (den største). Jeg er som sagt 184cm høy og bruker XXXL på overkroppen, så jeg er ganske omfangsrik. Jeg skal ikke si noe om temperaturgrense, for det har jeg ikke testet, men jeg testet posen i soverom i natt med åpent vindu og et par minusgrader og vind ute. Den var meget behagelig og stor nok til at jeg greit kan snu meg inni posen uten at den følger med (jeg sover gjerne litt over på siden og kan bytte side i løpet av natten). Jeg er meget fornøyd med kjøpet så lang, og mener at jeg har funnet et godt kompromiss mellom vekt, pris og kvalitet. Størrelsen er super for meg, og jeg har fortsatt litt å gå på i lengden, noe som kan være kjekt når man skal snøre sammen i toppen med puter i posen (ja, jeg må ha pute(r) for å ligge på siden).

Jeg tenker jeg tar det viktigste først; det beste du gjør er alltid å bruke den metoden/typen brenner du selv føler er best, liker best eller føler er tryggest. Det å bytte fra noe du liker til noe annet bare fordi det er andre som mener at det er bedre er bare tull. Om du ikke kommer til samme konklusjon som den som gir deg råd/tips, så er det ingen grunn til å endre på rutinene. Det er ikke uvanlig at jeg også fyrer kvistbrenneren på etablerte bålplasser, jeg setter den gjerne midt i bålsirkelen når jeg gjør det, for der er underlaget tryggest i de aller fleste tilfeller. Det ser kanskje litt rart ut, men slike ting bryr ikke jeg meg om personlig. En av fordelene er at jeg ikke trenger noe stativ eller oppheng, kvistbrenneren er i seg selv en stabil og plan plattform å sette kjelen ol. på. Er det en godt brukt bålplass så ligger det gjerne småkvist, flis, kongler ol. overalt som jeg kan bruke til brensel, mye av det rester etter andre som har kløyvd større ved og greiner, så jeg trenger ikke bruke tid på å prosessere ved i det heletatt, ofte er det nok å fyre opp en opptenningsbrikett og så bare plukke rett fra bakken og mate brenneren. Hvis det er slik at jeg står i fare for å tenne på gress el. på bakken med gnistene fra tennstålet så er jeg på feil plass, det samme gjelder om det skulle falle ut glør fra den åpne brenneren. Jeg fyrer kun opp der slike ting kan skje uten at noe antenner. Er det veldig tørt, men vindstille, så finner jeg gjerne en flat stein el. og plasserer den litt uti en fuktig myr, eller helt nede i vannkanten hvis jeg er ved et vann, eller på underlag av sand. For meg er det slik at det skal kunne falle en glo eller f.eks en halv brennende kvist ut av brenneren og ned på bakken når jeg snur meg vekk uten at det er noen fare for at omgivelsene antenner. Det kommer gnist av brennerne, både åpne og de lukkede som solo stove, personlig føler jeg det kommer litt mindre fra solo stove, andre mener det er i praksis likt. Hvis jeg fyrer i vannkanten og det blåser utover vannet så er jeg ikke så veldig skeptisk. Solo stove, som er en såkalt gasifier, soter også. Den soter riktignok mindre når den kommer opp i full effekt, men man må mate ganske jevnt og trutt for at det skal holde seg over tid, brenner det for mye ned før du fyller på igjen så får du perioder med mer røyk og sot før den er opp i full effekt igjen. Det er litt både og med denne typen etter min mening, den er i teorien mer effektiv og bruker kortere tid på f.eks å koke vann, men jeg har aldri dårlig tid når jeg først fyrer opp en kvistbrenner siden jeg liker bålkosen, så tidsaspektet er ikke det viktigste. Er det mye mygg ol. så vil man gjerne ha litt røyk for å jage dem vekk, Har man flere tarper oppe som dekker flere sider så ønsker man kanskje ikke å bli sittende i en røyksky som ikke forsvinner. Solostove har jeg for lengre turer der samboer er med, siden den passer oppi et kar som er stort nok til å lage mat til oss begge, og jeg synes den lettere håndterer "vanskelig" ved, ting som er småfuktig på utsiden og kongler. Hadde den som eneste brenner på 18 dagers tur i Femunden/Rogen og det var kun en dag det ikke ble varm middag, så den stoler jeg veldig på. Sammenleggbar har jeg mer for dagsturer, eller solo turer hvor den også fungerer som stativ til spritbrenner som jeg har med som backup. Den største fordelen slik jeg ser det er dog når man er på lengre turer, der man fort kommer ut for nedbør. Jeg har fyrt bål eng gang under en jervenduk som vi spente opp mellom noen trær ca. 3m over bakken, og det går jo på et vis, men med kvistbrenneren så kan jeg fyre den under tarpen med mye lavere klaring, spesielt så lenge det står en kjele oppå, og da har du i praksis et helt tørt bål som ikke blir vått. Litt våt ved tørker jo under tarpen selv om det regner ute, og det fungerer for oss siden vi stort sett liger mange dager på samme plass. Om man vandrer videre hver dag og det er mye dårlig vær så kan det jo bli en annen sak med tørt brensel.

Da har den ankommet. Om det er den ultimate turkniv vet jeg ikke, men den sitter veldig godt i handa.

Først kjøpte jeg boka "fluefiske fra A til Z" på Finn. Så fikk jeg tak i et brukt fluefiskesett (også på Finn). Nå står jeg på plenen og vifter...

Solgt mitt helsport Nordmarka 2 Og Svalbard 3 extreme. Erstattet disse med ett brukt 2017 reinsfjell 2 pro. Prøveoppsatt i stuen og ser veldig bra ut. Spent på liggelengde med soveposen på, kan bli sånn akkurat. Vekten er på 3,4kg inkl alt, langt over oppgitt vekt på nett(2,95). Litt skuffende men det er fortsatt mye lettere enn mitt Svalbard og det er dette behovet det skal dekke. Turer med jentungen, komfortturer og rolige vinterturet. Planen var ett nytt tunelltelt Mtp fortelt og pulk men kuppel har Sine fordeler ellers.