Vinnerliste

En forsinket turrapport fra turen min i Femumdsmarka tidlig August 2021, fra Synnervika til Nedre Muggsjøen. Mest bilder, men har prøvd å få inn litt tekst innimellom. Dag 1: Kjørte fra sørlandet, opp E6 til Ringebu, og derifra via Friisvegen over til Østerdalen. Dette var fordi jeg ville se litt mer. Og angret ikke på det, selv om det ble lenger å kjøre. Var meget fint over der, selv om det kom et heftig uvær på veien over og noen kuer som ikke ville flytte seg. Over i Østerdalen ble det lang venting pga kø, sto vel i over en time... Brukte litt over 10 timer på å kjøre opp til Synnervika og det var deilig å begynne å gå, selv med 25kg sekk. Det hadde allerede blitt seint, så ble ikke lange etappen inn før jeg bestemte meg for å finne en teltplass. Når jeg kom til Lorthølbua var klokka allerede passert 19.00. Ville over på andre siden av vannet før jeg fant meg en teltplass, og på en liten høyde over vannet fant jeg meg en fin plass til teltet. De andre gode teltplassene var allerede opptatt, ikke så overaskende egentlig, og det så man jo lett med alle bålene som var i gang. Kjent bu og renne jeg kun har sett på andres bilder og youtubefilmer tidligere, godt å endelig være her selv! Perfekt teltplass på en liten høyde over vannet. Fin bålplass nede ved vannet. Litt dramatikk ble det her også. Når jeg satt nede ved vannet og kikket på kvelden klarte noen i kano å velte et stykke unna på andre siden av vannet, men de fikk raskt hjelp fra en annen leir rett på bortsiden, da de også hadde kano og kunne hjelpe. Det så ut til at alt fikk greit, og de to kom seg på land, men de nok litt overasket i det de gikk rundt, for det var skriket til jenta/damen jeg hørte. Ruta for dagen, fra Synnervika til første teltplass. Dag 2: Sov som en stein den første natta, lang dag med kjøring, mange nye inntrykk og litt tunggått terreng første dagen gjorde nok sitt. Ble enkel frokost nede ved vannet, mens man kunne se andre turfolk passere både på sti og ute på vannet. Rene motorveien fra Lorthølbua og ned mot Nordvika. Valgte stien som gikk langs Mugga på vei oppover, så det var lett tilgang til vann hele tiden. På vei tilbake derimot, valgte jeg stien som går lenger inne i skogen når jeg skulle ned til Nordvika igjen. Min nye favoritt, blande sportsdrikk i vannet, for både smak og litt energi/mineraler! Er generelt dårlig til å spise og drikke på tur og haster for å komme fram. Har brent meg på dette før, og pga varmen la jeg inn pause ca hvert 45-50 minutt, og hadde pause i 10-15 minutter der jeg drakk mye. Merket det hjalp godt i forhold til turen jeg hadde til Hardangervidda 2 år før.. det gikk ikke så bra å bare storme på og glemme å ta pauser og drikke. Så nå skal jeg bli flinkere til å holde disse rutinene fremover.. prøve hvertfall! ...men måtte jo prøve friskt Femundsmarka-vann rett fra elva! På rett side av reingjerdet. Deilig med åpen skog og at man får litt mer utsikt enn det man er vant til her på sørlandet. Endelig framme ved målet, Nedre Muggsjøen og en 400 meter lang sandstrand. Utrolig flott plass og overaskende nok var det bare et telt til her, i enden av stranda på enden av odden. Hadde jeg vært noen uker tidligere kunne det nok vært enda fler folk her. Så andre telt andre steder rundt vannet, men det var ikke mange. Kjekt å ta ferien etter alle andre, er kjekt å slippe for mye folk! Måtte bare sitte og nyte at man endelig var kommet fram. Sendte vel dette bildet rett til forumet her når det ble tatt også om jeg husker riktig. Hadde 4G både inne i og på utsiden av teltet Hele turen ble gått på lave terrengløpesko, gikk helt fint for min del. Føttene var ikke slitne eller vonde, noe de hadde blitt av skoa som ble igjen i bilen, Alfa Walk King. Alt på plass i teltet. Kvelden ble avsluttet med radio og solnedgang, som man denne gang kunne ligge i soveposen og kikke på, i motsetning til andre turer jeg har vært på. Med tanke på mye bjørketrær, lyng osv rundt leiren skulle man tro det var mye mygg, for jeg har jo hørt at det kan være mye mygg her i Femundsmarka. Eneste middelet jeg hadde med meg var et par gode gamle myggspiraler, og Djungelolje til å smøre på meg selv. Sistnevnte ble ikke brukt og myggspiralen sto mest til pynt og røyk for seg selv, for det var svært lite mygg når jeg var der heldigvis! Dagens etappe, kun ca 15km, men brukte 5t 30min inkl pauser. 3t 8 min i bevegelse. Slik går det når man skal stoppe og kikke på alt nytt og flott samt knipse masse bilder. Gikk og feil rett før Langmyrbua så måtte gå tilbake et lite stykke. Men slik stien var der, så er jeg neppe den eneste som har gått feil akkurat der...håper jeg! Dag 3: Ganske herlig å våkne opp med denne utsikten og roen på vannet... Ble en liten tur på dagen, ikke noe stress, her skulle det bare slappes av! Var mye mørke skyer som passerte, men fikk ingen nedbør. Temperaturen om natta var nede i 3-4 varmegrader. Måtte prøve fiskelykken, men var igrunn glad jeg ikke fikk noe, for da hadde det vel vært Gjedde...og den er ikke jeg så glad i, eller har sterkt nok utstyr til å sloss med. Ganske herlig sandstrand, med skikkelig finkornet sand! Mye molter i området! En som holdt meg med selskap mens jeg var der, gikk fram og tilbake på stranden flere ganger både morgen og kveld hver dag jeg var der. Unna i solnedgang. Dagens tur: Dag 4: På tide å dra hjemover! Skulle gjerne vært lenger, men værmeldingen sa at det skulle bli mye regn og vind, så bestemte meg for å dra mens turen var på sitt beste. Nå har man fått en forsmak av øvre del av Femundsmarka, og jeg skal garantert tilbake, men da litt lenger sør. Må ha ørretvann, kan ikke bare leve på tomatsuppe og nudler! Pause ved Langmyrbua: Kunne jo ikke la være å ta bilde her! Steinen var knekt FØR jeg kom altså! Pause i Nordvika: Rett etter Nordvika hadde jeg flaks, en som leide hytte her var ved båten og jeg spurte pent om skyss over til andre siden da jeg visste at turen fra Lorthølbua til Synnervika var noe skikkelig dritt. Neste gang går jeg nok fra Langen gjestegård! Den hyggelige mannen sa ja til å få meg over, mot at jeg rodde selv, noe jeg gladelig takket ja til! Kjekt å ha slik flaks på tur. Bare noen minutter senere hadde mannen vært borte og jeg måtte gått helt rundt! Endelig på andre siden, takker for turen og vinker pent til den hyggelige mannen i det han ror tilbake til hytten på andre siden igjen (Og skulle du se dette, hjertlig tusen takk igjen for båtturen!) Dagens etappe gikk en del kjappere enn turen opp, 15,2km og 4t 40 minutter totalt inkl pauser. 3t 9 min i bevegelse. Etter en tur er det alltids godt å komme fram til bilen, men denne gang med en liten bismak, ville jo vært der litt lenger, men det får bli en annen gang Kamera som ble brukt: Canon EOS M100, med originalt 15-45mm objektiv. Mobilen ble brukt på noen få bilder.

Hei! Da har det kommet til det punktet hvor man har bestemt seg for en å gjennomføre en lengre tur, kall det gjerne ekspedisjon. Søknad om permisjon fra jobb er sendt. Nord vest territoriet i Canada skal saumfares i hele tre måneder. Ingstad sine fotspor skal avdekkes, Pikes portage og Ingstad creek skal forseres, deretter bærer det mot tundraen. Her har jeg et lite håp om å finne Ingstad sin tundracamp, men det gjenstår å se. Er noe usikker på om ferden fortsetter ned Snowdrift river eller om man skal padle Thelon river ned til Baker lake.. Har veldig lyst å padle begge elvene, men må da i såfall leie fly inn til Whitefish lake etter retur til Lutselke, noe som koster.. Turen er planglagt å starte tidlig august og vare til slutten av oktober slik at jeg får jaktet en del og slipper de værste hordene med mygg og knott. Ser at gjennomsnittstemperaturen i oktober for området er -1,4 grad.. Blir det litt i drøyeste laget å satse på at elver og innsjøer ikke fryser i oktober 2019 før jeg og kanoen min er ferdig med turen, hva sier dere som har vært der borte tidligere? Noen som har en formening om tidsforbruket på evt. å padle begge elvene? Blir tre måneder veldig lang tid om jeg bare tar en rundtur opp til tundraen og ned Snowdrift? Noen som har hatt med hund bort dit? Hva gjorde du isåfall med hundeburet og det du ikke skulle ha med på tur, gikk det greit å bare sette det fra seg på flyplassen til man evt. er tilbake? Fremdriftsmiddelet blir en 16,5ft Ally kano, selskapet blir en 5 1/2 gammel breton. Når det kommer til mat baserer jeg meg hardt på fiske og jakt, så får lykken stå meg bi som den gjorde med de gamle pelsjegerne. Noe sulting blir de nok, men skal ha med nok av havregryn og potetstappe. Bikkja får tørrfôret sitt. Boligen blir et Helsport reinsfjell 2 superlight bestående av en 9LW Exped med chairkit og en sovepose med komforttemp på 5 grader. Har også med Jervenduken i tilfelle det blir kaldt, så det blir relativt høy komfortfaktor. Tenker hovedsaklig å fyre bål for å koke vann og til matlaging, men det er jo greit å ha en backup løsning om det skulle komme uante mengder nedbør. Hva mener dere jeg skal gå for, primus med bensin eller bare en liten gassbrenner som monteres på toppen av gassflaska? Alt pakkes selvfølgelig i vanntette pakkposer etc.. turrutiner har jeg fra tidligere turer, men om noen har erfaringer fra slike lange turer setter jeg uendelig stor pris på å få høre de 😁

Jeg kjøpte mitt i 2016 og har brukt det endel netter. Har ikke hatt noe stort problem med det, men var litt usikker på vanntettheten de siste gangene jeg brukte det for et par år siden. Hadde på ingen måte dam inne altså men så at vannet begynte å trekke inn i duken på ytterteltet så hadde det vært skikkelig regn over lang tid kunne det vel blitt vått. Jeg tilskrev det slitasje, og reimpregnerte det. Har ikke brukt det noe særlig etterpå å vet ikke om det funka, og nå ligger det på lager så det hjelper vel ikke på ... Uansett helt greit fornøyd, det er jo et billig telt (vel .. det var billig når jeg kjøpte det, ser at det ikke er billig nå) .. og jeg hadde vel ikke de helt store forvntningene om at det skulle vare mer enn 4-5 år. Jeg hadde kjøpt det igjen hvis jeg skulle ha et sommer/3-sesongstelt.

Flott rapport og herlige bilder fra kjente trakter!

Koselig gjensyn med kjente trakter. Flotte bilder som inspirerer til nye turer, tusen takk for at du delte!

Takk for flotte bilder og ditto rapport. Hyggelig og inspirerende lesning en fredagskveld!

Fin rapport - Muggsjøen er vel egentlig en strand med en skvett vann. Første gang jeg har sett ett liggeunderlag med brettekanter

Fantastisk god turrapport av den gamle gode sorten. Nydelige bilder også. Takk for deling!

Ser ut som det var en herlig tur. Med alle disse sandstrendene; ble det noe bading? Og har du det alltid så ryddig i teltet? 😀

Noen tanker om pulk: Jeg mener at badekar-normen som gjelder for pulker her på berget er litt misforstått. Fjellpulken har bygget sin virksomhet på barnepulker; brede og korte, slik at nordmenn skulle kunne ta små barn med på ski. At de forlenger sin eksisterende form for å lage en ekspedisjonspulk gjør ikke at denne er på noen måte optimal. Svakheten med at all kraftoverføring skjer via dragfestet i baugen på pulken er et kjent problem. Hvilken løsning leveres på større pulker? Tre fester i stedet for to. Virkelig? Ved siden at dette i seg selv er en innrømmelse av et design-problem, så vitner det ikke akkurat om innovasjon, eller at utstyrsprodusentene søker å lage best mulig utstyr: Du har en kjent svakhet ved eksisterende design, og et ekstra feste er det beste du kan gjøre? Jeg har gått utallige mil med barn i pulk, både med fjellpulken og med Nordic Cab. Fjellpulken er best for små barn som gjerne sover i en pose, og Cab'en med snøski for hjul funket helt suverent for ungene, som kunne sitte ved siden av hverandre og sitte oppreist bak kalesje, i ly for vind men med god utsikt. Men kun egnet for skispor, ikke for dyp snø. Fjellpulken funker i dyp snø, men det er noe herk å "brøyte" en gate med pulken som er mye bredere enn det skisporet du tråkker. I forsvaret brukte man lenge ski-sledene (hjelpekjelke av kanvas og aluminium med nato-plank som ski) ved siden av vanlige pulker i tre. Problemet med sleder generelt er tyngdepunktet, og at de derfor også må være relativt brede for ikke å velte, og da har man samme problem med at man må tråkke skispor pluss at man må dra vekten av å brøyte spor til sleden. Amundsen gikk tross alt til sydpolen med ski-sleder, men mannskapet brukte hele vinteren i snøhulene rundt Framheim til å høvle ned sledene for lavest mulig vekt, og jeg er usikker på om pulken hadde hatt sitt gjennombrudd på ekspedisjonsfronten på det tidspunkt. Hvorfor lager ingen en smalere men lengre pulk, for å gjøre det lettere og mer effektivt å trekke en pulk i skisporet du selv tråkker gjennom snøen? Se på hva de bruker i Alaska og nord i Canada: Sleder. Lange, såkalte "toboggans" som ALDRI er bredere enn det sporet du selv tråkker i snøen, men de er gjerne både 2, 3 og 4 meter lange, avhengig av hvor mye du skal trekke. Og de går gjerne med 100-150kg inkludert store kanvas-telt, vedovner og generell skogs-utrustning: Det skal sies at de i disse strøkene hovedsakelig går på truger og ikke på ski, og at de bruker "kano-logikk" også om vinteren: Du følger store vann og horisontale flater så langt du kan, og så sleper du alt utstyret over s.k. "portage trails" som tar deg over en ås og ned på neste vann, og da jobber laget gjerne med en pulk av gangen til alle er over. Dette er ikke sammenlignbart med norske fjell, MEN: konseptet med at pulken er en flat slede som ikke er bredere enn skisporet du tråkker (heller bare lengre), og ligger helt flatt på bakken med lavest mulig tyngdepunkt; det er veldig smart. OK, skal du gå til sydpolen så må du kanskje ha en stor glassfiberpulk på 200x60cm for å få med deg alt, og for at den skal tåle to måneder med juling i møte med is og sastruger. Men det er det ingen turfolk som har behov for, selv for en ukes tur på vidda. Paris-pulken er ikke noe mer enn et akebrett/lastebrett som er veldig lett men også lite stivt og lite robust. Men det er enkelt å transportere og det funker fint for å dra en stor bag, d og best på flate vidder og med taudrag. Slenger du imidlertid en arctic bedding (som er laget for, og funker godt på, en ekspedisjonspulk av tilnærmet beddingens størrelse) oppå et Paris-brett, slik mange gjør nå, så ser det med all respekt ut som om du har tatt med deg et akebrett på handletur til IKEA en vintersdag 😂 Jeg har sluttet å bruke fjellpulken til last og til tur, men har bygget flere sleder og pulker av PVC-rør, med både stivt drag og med tau-drag (og en med begge deler montert, for å enkelt veksle mellom taudrag på flater og stivt drag ved utforkjøring), for å forsøke å ta vare på alle gode sider ved en norsk ski-pulk med stivt drag, som glir like lett som et laste-brett på hard fokksnø, samtidig som man høster fordelene av en flat slede med lavt tyngdepunkt, som går naturlig i skisporet du tråkker selv gjennom snøen, med to viktige effekter: Den er lettere å trekke, og den er mindre utsatt for velting ned i sporet du selv tråkker. I tillegg er den mye lettere å trekke over vidda, og enkel å legge flat på taket av bilen. Et annet pluss er at de er enkle å bygge og koster 5-600kr i materialer. Du trenger bare et antall PVC-rør, metallbånd til stag og forsterkning, pop-nagler, og et tau. Draget lages dobbelt av 16mm og 20mm rør utenpå hverandre for stivhet, resten kan bygges i 16mm, men jeg har også bygget i en kombinasjon av 35mm og 20mm for mer stivhet, der 35mm-rørene blir kjelkens "ski" langs ytterkant og i full lengde. Jeg har også designet meg bort fra de kjente svakhetene med både tradisjonelle pulker og brett, relatert til at et velkjent "point of failure" er der draget festes i pulken. På mine pulker går draget fra karabinkrokene som er festet i hoftebeltet, via tau inne i og gjennom draget, deretter inn i siderørene i baugen av pulken, og hele veien til bakerst på pulken, og sammenhengene frem igjen til karabin på motsatt hofte. På denne måten trekkes hele vekten fra bakerst på pulken, og det er ingen fester, maljer eller hengsler som kan ryke. Dette gjør at pulken ikke trenger stort mer styrke enn et lastebrett, men fordelen er at det er 2m langt og kan bære like mye volum som en 180cm ekspedisjonspulk fra Fjellpulken, samtidig som den er mye lettere. Pulken på bildet over veier neppe mer enn 3kg, og har tjent meg vel på flere turer. En gang var jeg på tur i 20- i marka med en tidligere versjon, med lavvo og vedovn på pulken, og når jeg hadde satt camp brukte jeg pulken til å frakte tømmer tilbake til camp. Selv med 6-7 store stokker á ca 3m, og sikkert over 100kg trevirke, så var det - på grunn av designet som er uten enkeltpunkter som utsettes for store krefter - litt tungt å trekke, men ingen skader eller stress-brudd i selve pulken.

Vil der treffe minst mulig folk er det alltids greit å holde seg unna stien og komme seg lengst mulig inn. Men, er det først tur kan det være greit å følge litt sti for å få en føling med terrenget. Stuper dere inn utenfor stien kan det bli en langsom ferd gjennom blokkmark. Tidlig juni i midtuke tipper jeg ikke dere får så mange nye venner, med mindre myggen klekker… Sjekk også alle turrapportene her inne, særlig Bjarne HS sin, og YouTube, der finner dere grådig mye god informasjon!

Forslag (bifall) til rute, fra Langen, evt. Nordvika hvis dere tar båt. Forsåvidt samme som du skisserte selv, men tror dere peser mer enn dere koser dere med den ruta på 7 dager. Blå strek: Fra Nordvika ta nordligste sti til Muggsjøene, derfra ta av stien og opp skedbrofjellet og ned igjen mot Revsjøen og Rogen. Følg stien til Storfisktjønna i sør og ned langs Røa forbi Grislehåen til Roasten. Opp igjen til Røvoltjønna og rundt, mot Svukuriset innom Oasen og ned til Elgå. Alternativ rute - Gul strek - opp Grøådalen langs elva til Grøtådalsseter, opp i skaret innom vannene og rundt Svukuriset - evt rett over. Litt mer fiske siste dagen da. Og litt kortere enn ruta du skisserte selv. Anbefaler absolutt å gå ned langs Røa forbi Grislehåen. Skog, men grådig fint. Begge rutene mine går ned der, og unngår DNT stien fra Storfisktjønna mot Krokhåtåen. Den biten med sti syntes jeg var lite givende i forhold til resten (som jeg så på min tur) Mesteparten går langs DNT-sti og er lettgått slik at kilometerne går litt fortere. Ca 3 km i timen er vel innafor hvis dere er greit trent med tung sekk. Jeg bruker gjerne 2km timen som målestokk da det blir litt stopp, og mer hvis det fiskes. Dvs dere går jo fortere i fjellterreng enn skogsterreng, med mindre dere baller dere inn i Krattland.

Jeg kan vel ikke bare være her og lese flotte rapporter fra dere andre. En får vel bidra litt også: Etter rådslagning med junioravdelingen tidligere i år ifht hva de ønsket gjøre i sommer, siden vi ikke kunne planlegge noen utvidet reisevirksomhet, bestemte de at vi kunne ta forskjellige turer så lokalt som mulig. Blant annet ønsket de å gå en tur eller to på Sørøya som i praksis bare er en lokalbåttur utenfor stuedøra. Vi fant ut at det passet bra å begynne med nordre del hvor de er kjent med enkelte av fjordene og turområdene fra før. Planen ble lagt og siste uken har de selv fått gjøre forberedelser som å pakke og veie sekk, planlegge og pakke matrasjoner osv. Det har i hovedsak gått i ferdig turmat ala Real/Gilde til middag, polarbrød/pålegg/banan/reinhjerter til lunch/snacks underveis og varianter av havregrøt med ymse bær/frukt og sukker/kanel til frokoster. Turplanleggingen gikk å i finne ut hvor vi skulle starte og legge en rute som delvis ville pase inn med merkede ruter underveis. Ruta ble spikret, mens campstedene skulle være flytende slik at det var ungene som skulle bestemme lengde på dagsetapper etter form, ønsker osv underveis. (Info for tur-nerder under bildene) Turruta ble dermed som følger med oppstart Langstrand: Kort fortalt gikk ruta gjennom flotte områder og lagt slik at vi kunne plukke med noen lokale Perleturer underveis. Selv om jeg er glad i å skrive så tror jeg jeg er flionkere til å fortelle med bilder, så jeg tror bildene skal få fortelle det meste så slenger jeg et og annet ord innimellom for å forklare hva, eller hvor osv slik at det er enklere å "være med på turen". Vi hadde som vanlig "de 4 årstider" her nord, men vi slapp i hvertfall unna snøvær. En snøbru som faktisk kollapset mens vi stod og så på: Emil fant en hvit åre tvers over fjellet: Ungene konkluderte at det var bedre at far ble veldig våt på beina enn at alle ble litt. (Sannheten er at Crispi Skarven og randonee-buksa med snøskjørt holdt vannet ute) Greit å øve litt navigering med GPSen (fra tidlig steinalder) når tåka kommer sigende: Teltet skal stå i nærheten av vann. Alltid! Det var forhåndspakket strenge rasjoner med frokost og alt løser seg når kanelen endelig kommer til rette: Klar for ny dag: Storsanda. 1 km med sandstrand og bare ett telt. Hadde dette vært Lofoten tipper jeg vi hadde talt 50-60 telt bortover. Vi var tidvis innom det som er merket av Sørøya-på-langs-prosjektet. Merkingen er ikke komplett i hele øyas lengde, men vi håper innsats fra kommunen og medarbeidere snart får dette i orden slik at alle kan ta denne turen selv uten særlig kartkunnskap Det er litt vanskelig å fatte dimensjonene når det ikke er folk i bildet: Et par lokale Perleturer var plottet inn på løypa på dag 2 Sandfjellet. Ganske unikt og forholdsvis vanskelig å ta bilder som forklarer dimensjoenen riktig uten at det er folk nedover hele bakken. Vi ventet noen minutter til det ikke var helt sandstorm før vi jogget ned bakkken: 2021-07-10 15.09.08.mp4 Dag 2 plukket vi med litt kvist underveis så far kunne kjøre noen ekstra kaffekopper uten å risikere å sprenge dagskvota for gassbeholdningen Dag 3 startet med å finne gangbar vei uten for mye omveier opp gjennom buskaset ovenfor teltplasssen Gårsdagens passerte sandfjell i bakgrunnen. Vinden hadde allerede visket ut det meste av spor etter gårsdagens nedfart Kjøttvikvarden i syne - en av turens delmål Vi satt opp telt noen nedenfor varden og la igjen det meste av utstyr, foruten lunch og drikke og ekstra tøy Litt spikking av reinhjerte måtte til som snacks før innsatsen oppover bakken til varden Fra Kjøttvikvarden skimter vi Tarhalsen som var neste turmål Stedvis er det som å gå på teppe. På yttersiden er det ikke noe særlig mer Kamøyene før Bjørnøya er neste Veine ned til fyrvokterboligen er sikret med rekkverk. Ellers hadde det nok vært vesentlig færre signeringer i hytteboka GPSen viste ca 16 km på dagens etappe så da var det greit å få luftet både sokker og føtter Det blir aldri spesielt mørkt i Finnmark i juli så det kan være lurt å sette teltet slik at sola i hvertfall forsvinner noen timer bak et fjell eller 2 Ingen vind, ingen mygg, bare ro og frokost... De har vært med på noen turer disse. Nå klar for ny dag: Vel fremme i Akkarfjord er det lov med en is mens vi venter på båten til Hammerfest Litt tall og erfaringsdata: Plottet rute ga ca 39 km. Erfaringsmessig er gått strekning en del lengre. Vi ønsket ikke bruke batterikapasitet på å logge, men jeg har likevel logget en av dagene for å ha noen tall om fremdrift osv til fremtidige turer. Det ser ut som vi under gange i ujevnt terreng med oppakning har ligget på 3-3,3 km/t. Ungene har ligget på bittelitt over 1/6 av kroppsvekt i sekkevekt. Dette har de ment var meget overkommelig. Far har ligget på ca 1/4 ved start og redusert etter hvert som mat og snacks har forsvunnet. Ungene har hatt Klymit liggeunderlag på 514g samt et halvt "Biltema-skumunderlag" som beskyttelse samt til å sitte på ute. Har fungert knall. De har båret eget tøy, underlag, sovepose, frokoster, middager samt selvvalgte tillegg som bok osv. De er meget godt vant til å gå turer i terreng, men de aller fleste turer er dagsturer uten tyngre oppakning. De er normalt godt trent gjennom idrett og turaktivitet. Vi hadde med 1 stk 230g gassboks og i 100g til backup og bruk med "myggskremmer". På 230g boksen har vi laget ca følgende: 12 * vann til "Real Turmat" 6 * varm havregrøt 3 * vann til kakao/kaffe/buljong/nudler til 3 pers 5 * stekte lapper fra lapperøre Fortsatt gass igjen Telt: Helsport Rondane 4 Camp fra ca 1996 Konklusjoner ang mat: Vi hadde med litt ekstra krydder/salt/pepper og alle 3 konkluderte med at litt av dette var det som skulle til for at Gilde-variantene falt bra i smak. Tørkede bananer er en klar favoritt. Suverent med en 60g vakuumpakke tenergibombe i lomma som tilsvsarer 2 bananer. Fungerer som snacks underveis og som tilsetning til grøtfrokost. https://www.instagram.com/p/BnOOTqDHSgx/ Ruta for de som evt er interessert. OBS - dette er rute streket opp i Mapsource i etterkant av turen. Den skal gå over sikre områder, men for å være på den sikre siden vil jeg ikke anbefale noen å følge den blindt i tåke da det er noen svært bratte avgrunner i området rundt Kjøttvikvarden og Tarhalsen: Nordre Sørøy på langs.gdb (Jeg kan legge inn faktisk gått løype i utsatt område rundt Tarhalsen/Kjøttvikvarden senere når jeg får tid til å tømme GPS osv) Litt tilleggsinfo om områdene: https://turjenter.no/fyrvokterveien/ https://ut.no/hytte/10105/tarhalshytta https://hammerfest.kommune.no/tjenester/kultur-fritid-og-friluftsliv/friluftsliv/tur-og-friluftsomrader/soroya-den-gronne-oya-i-nord.3018.aspx https://kystreise.no/detaljer/4502/Kjoettvikvarden/ https://www.visitnorway.no/listings/gamvik-gjestegård/138846/ https://www.facebook.com/gamvikgjestegard/ https://ut.no/turforslag/1112258/sandfjellet-pa-srya https://www.visithammerfest.net/storsanden https://ut.no/turforslag/118275689/langstrand-naturreservatet-sandfjorden

Du kan få deg en virkelig fin rundtur på vidda uten å gå i egne spor ved å parkere bilen ved Tinnhølen/Trondsbu. På ti dager kan du oppleve både flate østvidda østover og spennende områder mot sør og vest. Jeg tror jeg ville gjort det og sluppet unna videre problemer med annen transport.

...som kommer til å glede deg i lang lang tid. Tenker man slik høres det med ett ikke så dyrt ut, så du får prøve den med kona: Du får nok en tur dings, hun en glad(ere) gutt!

Noen tanker jeg gjorde under- og etter turen min: Dette var første lengre turen min alene. Jeg fikk også flere turer denne sommeren, om enn ikke helt i samme kategori. Prøver etterhvert å skrape sammen noen bilder og ord fra dem og, så som fire dager i Hardangervidda (øst), to dager i Langsua, to dager på Isteren, tre dager ved Søre Mistsjøen og kanotur ned Atna. Noen turen til ble det, men kanskje ikke like mye å skrive hjem om. En av første og beste erfaringene er nettopp planlegging. Det å planlegge mer konkret for turen jeg skal på. Å legge ut på tur med litt for tung sekk gjør at slitet tar bort litt av bevegelsesfriheten. Jeg pakket med meg for mye som var kjekt å ha, uten at det ga noen verdi. Hvor mye og hvilke klær, og hvilket utstyr er nødvendig. Komfort er viktig til en viss grad, så hva kan en droppe samtidig som en har det komfortabelt. Bare til neste tur hadde jeg slanket sekken over 6 kilo! Det kom godt med! En ting som overrasket meg var hvor lite jeg spiste på turen. Stort sett er jeg sulten det meste av dagen. Ute på tur spiste jeg nesten heller etter klokka enn sulten. Og hvilken mat metter og veier lite. Det er jo en grunn til at frysetørret turmat funker bra! Jeg kom vel hjem med et par kilo uspist mat… En av tingene som Femundsmarka og området rundt generelt som jeg liker veldig godt er type furuskogen. Har vokst opp i granskogen og har et noe begrenset kjærlighetsforhold til den. Stein og vann er moro, men endelause steinrøyser ikke like moro, med mindre en er høyt til værs, som feks godt oppe i Rondane og lignende. Jeg glemte navnet på Grislehåen tidlig i innlegget mitt. Det er elvesystemet en kommer inn i ovenfor Øvre Roasten. Det syntes jeg var helt spesielt. Og oppover derfra langs Røa mot Storbuddhåen er kanskje området som sitter godt igjen i minnet. (Selv om bildeorigen er fra Oasen) Der tuslet jeg rundt og glemte både tid og retning. Et helt fantastisk område! Jeg nevnte også følelsen av å være alene. Jeg var usikker på hvordan jeg skulle oppleve det. Her var jeg virkelig alene og det føltes bare godt. Var hverken urolig dag- eller nattestid. Jeg tok meg mye i se _etter_ om det var andre i nærheten, akkurat som jeg ikke trodde på roen jeg opplevde. For nettopp roen var overveldende. Skikkelig batterilader. Sammen med venner hadde vi også snakket om kano eller lignende ned Røa tidligere. Men etter å ha sett vannføringen på deler av elva, bilder og videoer, tror jeg det utgår. Det blir i så fall heller å bære packraft inn for å bruke spesifikt og bære ut igjen. Jeg klarer ikke å finne videoer eller mange gode erfaringer på kanotur fra feks Rogen til Femunden? I etterkant har selvfølgelig lysten til å dra tilbake bare vokst seg sterkere, og jeg tror en tur fra Langen til Muggsjøen og området rundt blir neste. Jeg trenger mer erfaring før jeg legger ut på tur utenom stiene med stor sekk. Kanskje heller prøver meg på dagsturer ut fra camp med lett sekk. Så nå er det bare å suge på minnene, gå i hi for vinteren og drømme om våren!

Ser flytiden fra OSL til Leknes (Lofoten) kontra Hammerfest er ca 40 minutter i forskjell Det er mindre enn tiden brukt på å pakke sekken

Det kommer mange spørsmål knyttet til kjøp av ny sekk her inne. Jeg har tatt meg friheten (forsåvidt med admin og moderatorenes velsignelse) til å forsøke å lage en guide til hvordan man skal gå frem for å kjøpe sekk. Den er generalisert, men det må det nok bli. Hvis ikke det kommer mange protester så er målet at dette kan bli en sticky i starten på denne tråden. Kommentarer og forslag til endringer/forbedringer mottas med takk og bakes inn etterhvert. Etter en stund låses tråden og det endelige resultatet blir liggende igjen. Kanskje også uten kommentarer, det vil tiden vise. Så her er forslaget: Sekkeguide – hvilken sekk passer til meg? Skal du ha ny sekk? Enten du er ekspedisjonsdeltager eller sofagris, vi har alle behov for å bære når vi skal ut på tur. Det kan være en liten tur i parken der du trenger matpakke, drikke og en ekstra genser. Kanskje skal du litt lenger og vil tilbringe natten i hytte, eller en 14 dagers vandring med alt av mat og utstyr for kalde vinternetter og usikre isforhold. Denne gjennomgangen vil ta for seg det grunnleggende du bør se på når du skal ha ny sekk. I all hovedsak henvender den seg til deg som skal ha tursekk. Løpesekker, transportbagger, skredsekker osv. beskrives ikke. Innholdet deles inn i følgende kategorier: 1. Formål med sekken 2. Sekketyper 3. Hvordan prøve sekk Formål med sekken Jasså, du skal ha ny sekk! Hva skal du bruke den til da? Skal du har en stor eller liten sekk? Sekken skal brukes til å bære det du trenger. Da må du vite hva du skal ha med deg, og hvor stor plass dette tar. Skal du bære langt og tungt trenger du en helt annen støtte og konstruksjon enn hvis du bare skal ha termos og matpakke. Sekker kommer i alle størrelser. Som regel måles volumet i liter, der 10 liter er en liten sekk, type barnehagesekk, mens 120 liter ligger et stykke over hva de aller fleste trenger. En sekk på 40 – 50 liter vil romme det meste du trenger for en hytte-til-hytte tur i fjellet. For den bevisste lettpakkeren er dette nok for teltturer, men vanligvis kan en 70-liter vurderes hvis telt og sovepose skal med. Andre faktorer er om du har små barn og skal bære for flere, skal du ha mulighet til å feste ting på utsiden, som ski eller fiskestang? Trenger du en sekk som tåler vann? Noen sekker er laget for å bære tungt. Når det er sagt så er det viktig å få med seg at sekken også har en egenvekt. Det kan være et vesentlig moment for å ta stilling til hvor mye man klarer å bære. Veier sekken fire kilo før innhold kan dette gi utslag på turens komfort fremfor en sekk som veier en kilo. Samtidig kan det være at en lett sekk er vond å bære med innhold over 12 kg, mens firekilossekken kan hjelpe deg å frakte 30 kg reinsdyr ned fra fjellet etter en vellykket jakt. Du må også ta stilling til hva slags bevegelser du gjør når sekken er på ryggen. En stor sekk med et bredt hoftebelte vil ofte være i veien for bevegelsene mens du sykler. Skal du gå fort på ski ønsker du kanskje en smal sekk som gir armslag. Skal du ha med deg mye smått som må være tilgjengelig hele tiden trenger du andre åpninger enn han som bare skal frakte noe fra A til B. Å velge sekk er altså ikke bare å ta den første og beste du ser i butikken, men en definisjon av hva du skal bruke den til. Ingen sekker dekker alle bruksområder. Sekk er noe du skaffer deg når du vet hva du skal ha oppi. Noen tanker om hva du skal bruke sekken til, kan hjelpe deg til å finne frem i jungelen. Sekketyper Sekker kommer i mange forskjellige utforminger. Vi kan skille mellom størrelse, type ramme eller om det ikke er ramme i det hele tatt, eller spesielle bruksområder. Størrelse Små sekker, opp til 30 liter, er typiske dagstursekker. Ryggen er gjerne stiv, og det kan være brystreim og magereim for at sekken skal sitte nærme kroppen og ikke hoppe fra side til side ved fysisk aktivitet. For turbruk er dette gjerne sekker som kan brukes ved mer aktivitet enn ren gange, som løpe/sykkel/intensiv utfoldelse. Mellomstore sekker, fra 30 til 60 liter, er gjerne laget for vekt opp mot 15 kg. Dette er sekker for de som skal gå hytte til hytte, eller teltturer om sommeren med begrenset lengde. Her finnes alt fra sekker uten hoftebelte, til de som har store hoftebelter for overføring av tyngde. Store sekker, fra 70 liter, er laget for store og tunge bører, 16 kilo og oppover. Disse har god overføring av tyngde til hoftebelte, gjerne kraftig materiale som veier mer, og noen har også utvendige rammer for virkelige tunge løft. Bæresystem Med bæresystem menes det som ligger i sekkens rygg, og som er bygget for å overføre vekt fra skuldre til hoftebelte, og som alt annet er festet til. Pakkrammesekker har en ramme i aluminium eller lignende som ligger utenpå sekken. De aller største sekkene har dette. Slike bæresystemer er meget stive for at vekten ikke skal påvirke forholdet mellom hoftebeltet og skulderreimene. Disse sekkene lar deg ofte stille på avstand mellom hoftebelte og skulderreim, men rammen begrenser mulighetene for individuell tilpasning. Anatomiske sekker har rammen innebygget i ryggen. Dette systemet er det aller mest brukte på sekker fra middels til stor størrelse. Her kan man på noen sekker stille på individuell skulderlengde, vinkel på hoftebelte, på noen sekkemerker kan man bytte ut hoftebelte og skulderreimer slik at det som passer deg best brukes. Rammeløse sekker har ingen avstivning i ryggen, og er avhengig av at brukeren pakker slik at ryggen blir stiv. Dette gjøres gjerne med bruk av sitte-/liggeunderlag som avstivning. Disse sekkene skiller seg også ut i at de veier betraktelig mindre enn ellers. Bruksområde Det skilles også mellom bruksområde for sekkene i forhold til utforming. Du kan gjerne kjøpe en sekk du liker som er laget for en annen aktivitet enn den du bedriver, men husk at du da får med særskilte funksjoner som du ikke trenger. Eksempel: Klatre- og bresekker har gjerne kraftigere løftestropper, mange løkker til feste av utstyr på utsiden og eget feste til isøks. Toppturentusiaster og randonéfolket vil gjerne ha gode festemuligheter for ski eller snøbrett, og utforming som egner seg godt for hjelm. Har du med deg mye fotoutstyr ønsker du kanskje mange forskjellige rom tilpasset objektiver. Kanskje du ønsker at sekken skal ha innebygget stol i ryggen. Som nevnt i innledningen er det bare du som vet hva du skal bruke sekken til. Jo bedre du definerer bruksområdet, jo lettere er det å finne frem til den rette sekken. Hvilken sekk? Når du så vet hva slags tur du skal på og har tatt en runde i butikken for å se hva som frister, husk at sekken må prøves skikkelig før du kjøper. Dette gjøres ved: A. Finne en sekk som passer til din rygg B. Tilpasning av sekken til din rygg C. Prøving av sekken med høvelig vekt D. Prøving av sekk i trapper/ujevnt underlag Når du spør venninnen din om anbefaling av sekk så sier hun sikkert at “den sekken er utrolig god å bære”. Husk da at den sekken er god for henne, men det betyr ikke at den er god for deg. Vi har alle litt forskjellige rygger. Når sekken er mellom kroppen din og lasten du har med deg på tur, er det vesentlig at den er god for DIN rygg. Den knalldyre sekken alle andre sier er så bra, hjelper deg fint lite når du etter et par dager på tur kryper til nærmeste bussholdeplass med tannverk i nakke, skuldre, rygg, hofter og knær. Derfor må du finne den rette sekken, og vite hvordan du stiller den inn for din rygg. A. Finne en sekk som passer til din rygg Når du skal finne ut hvilken sekk som passer deg, tenker jeg ikke på størrelsen på sekkeposen, men formen på bæresystemet og om denne lar seg tilpasse din rygglengde. De fleste seriøse ryggsekkprodusenter snakker ikke lengre om sekker tilpasset etter kroppslengde, men rygglengde. Rygglengden finner du ved å trekke en loddrett strek fra toppen av hoftekammen og opp til topp skulder/ryggvirvelen C7. Denne lengden er rygglengden din. Du kan være nesten to meter høy og ha sekk med kortere rygg enn en på 1,70. Noen merker (Eksempelvis Arc`teryx) har egne ryggskinner som skal bøyes til slik at de passer svaien i ryggen din. Dette merket har også egne tabeller som viser hvilken sekkestørrelse som passer deg. Et annet merke, Osprey, har en egen telefonapp for at du skal finne egnet rygglengde. B. Tilpasning av sekken til din rygg Når du skal prøve sekker er det viktig å gå frem likt hver gang. Start med å løsne alle reimer. Ta så i) hoftebeltet. La dette ligge slik at midten av beltet treffer på toppen av hoftekammen. Dette er selvfølgelig individuelt ut fra kroppsfasong, men en slik innstilling er en god huskeregel. Stram til sånn at det sitter fast og følger kroppen når du beveger deg ii) skulderreimene. Disse skal følge skulderen. Festet for skulderreimene skal ikke være over toppen av ryggen, men ligge slik at reimen følger skulderen helt rundt. Videre skal skulderreimen går rundt hele skulderen slik at strammespennen ikke ligger mot skulderen men kommer under armhulen. Når du strammer skulderstroppene skal ikke strammingen føre til at du løfter opp hoftebeltet, eller “komprimerer” ryggen. Bruk gjerne et speil slik at du ser at du gjør det likt fra gang til gang. Skulderreimenes funksjon, hvis du har et godt hoftebelte, er å holde sekken inntil ryggen, ikke å bære særlig mye vekt. Ømhet/gnagsår på toppen av skuldrene er derved ikke et tegn på en tøff tur, men et signal om feil tilpasning eller bruk av sekken. iii) toppstrammerne. Disse skal strammes slik at sekken ikke henger løst, men ikke slik at toppen av sekken presses inn mot nakken mens bunnen blir trukket ut. Toppstrammerne er til for å regulerer sekkens stilling når du går. Ved tunge motbakker kan de slakkes på slik at tyngdepunktet til sekken kommer lenger bak og mot baken/hofta. Tilsvarende kan de strammes når du går nedover for å motvirke sideveisrotasjon av vekten på sekken, vekk fra den veien du vil gå. iv) brystremmen. Denne skal ikke gå så høyt at den presser på halsen. Den skal heller ikke trekke skulderreimene mot midten, men holde de på plass. C. Prøving av sekk med høvelig vekt Når du så har fått stilt inn ryggen rett og funnet rett størrelse på bæresystemet, må du for all del ikke kjøpe noe før du har prøvd sekken med last. En tom sekk er alltid behagelig å ha på og det kan være nok prøving det, om du skal ha sekk som står til fargen på joggeskoene dine. Men vi skal ut på tur, så prøv med last i sekken. Er det en storsekk du skal kjøpe, så be om å få minst 20 kg balast i butikken. Tenk uansett på hva du skal bruke den til og prøv å tilpasse prøvevekt til dette. Når du har fått vekt i sekken og satt den skikkelig på ryggen (med hoftebeltet på samme sted som før) kan du: D. Prøve sekk i trapp/ujevnt underlag Gå rundt i butikken i fottøyet du skal ha på turen. Finn en trapp, skritt over kasser og benker, tenk deg frem til hindre i butikken som kan ligne det du finner ute. Tramp i vei med vekt i sekken for å se hvordan den kjennes ut når du beveger deg. Sitter sekken godt? Hvor fritt kan du bevege degg? Gnager det noe sted? Kanskje du skal prøve en annen sekk? De sekkeinnstillingene du finner i butikken, må sitte når du skal på tur også. Selv kjøpte jeg en kjempefin 100-liters sekk for de lange turene. Brukte opp alt av sparepenger på kjøpet. Etter noen turer viste det seg at rygginnstillingen ikke holdt seg på plass. Lite hjelp i stor fin sekk når turen går med til forargelse over en sekk som ikke virker! Den eneste måten å finne en sekk som passer deg er ved å prøve den så realistisk som mulig. Skal du kjøpe en ny lenestol til stuen, da prøvesitter du den i butikken før du handler. Du prøver gjerne bukser også. Men hverken lenestolen eller buksene er i stand til å påføre like mye smerte som en feil sekk. Tenk over dette når du skal kjøpe sekk; så blir den din beste venn på tur!