Vinnerliste

En forsinket turrapport fra turen min i Femumdsmarka tidlig August 2021, fra Synnervika til Nedre Muggsjøen. Mest bilder, men har prøvd å få inn litt tekst innimellom. Dag 1: Kjørte fra sørlandet, opp E6 til Ringebu, og derifra via Friisvegen over til Østerdalen. Dette var fordi jeg ville se litt mer. Og angret ikke på det, selv om det ble lenger å kjøre. Var meget fint over der, selv om det kom et heftig uvær på veien over og noen kuer som ikke ville flytte seg. Over i Østerdalen ble det lang venting pga kø, sto vel i over en time... Brukte litt over 10 timer på å kjøre opp til Synnervika og det var deilig å begynne å gå, selv med 25kg sekk. Det hadde allerede blitt seint, så ble ikke lange etappen inn før jeg bestemte meg for å finne en teltplass. Når jeg kom til Lorthølbua var klokka allerede passert 19.00. Ville over på andre siden av vannet før jeg fant meg en teltplass, og på en liten høyde over vannet fant jeg meg en fin plass til teltet. De andre gode teltplassene var allerede opptatt, ikke så overaskende egentlig, og det så man jo lett med alle bålene som var i gang. Kjent bu og renne jeg kun har sett på andres bilder og youtubefilmer tidligere, godt å endelig være her selv! Perfekt teltplass på en liten høyde over vannet. Fin bålplass nede ved vannet. Litt dramatikk ble det her også. Når jeg satt nede ved vannet og kikket på kvelden klarte noen i kano å velte et stykke unna på andre siden av vannet, men de fikk raskt hjelp fra en annen leir rett på bortsiden, da de også hadde kano og kunne hjelpe. Det så ut til at alt fikk greit, og de to kom seg på land, men de nok litt overasket i det de gikk rundt, for det var skriket til jenta/damen jeg hørte. Ruta for dagen, fra Synnervika til første teltplass. Dag 2: Sov som en stein den første natta, lang dag med kjøring, mange nye inntrykk og litt tunggått terreng første dagen gjorde nok sitt. Ble enkel frokost nede ved vannet, mens man kunne se andre turfolk passere både på sti og ute på vannet. Rene motorveien fra Lorthølbua og ned mot Nordvika. Valgte stien som gikk langs Mugga på vei oppover, så det var lett tilgang til vann hele tiden. På vei tilbake derimot, valgte jeg stien som går lenger inne i skogen når jeg skulle ned til Nordvika igjen. Min nye favoritt, blande sportsdrikk i vannet, for både smak og litt energi/mineraler! Er generelt dårlig til å spise og drikke på tur og haster for å komme fram. Har brent meg på dette før, og pga varmen la jeg inn pause ca hvert 45-50 minutt, og hadde pause i 10-15 minutter der jeg drakk mye. Merket det hjalp godt i forhold til turen jeg hadde til Hardangervidda 2 år før.. det gikk ikke så bra å bare storme på og glemme å ta pauser og drikke. Så nå skal jeg bli flinkere til å holde disse rutinene fremover.. prøve hvertfall! ...men måtte jo prøve friskt Femundsmarka-vann rett fra elva! På rett side av reingjerdet. Deilig med åpen skog og at man får litt mer utsikt enn det man er vant til her på sørlandet. Endelig framme ved målet, Nedre Muggsjøen og en 400 meter lang sandstrand. Utrolig flott plass og overaskende nok var det bare et telt til her, i enden av stranda på enden av odden. Hadde jeg vært noen uker tidligere kunne det nok vært enda fler folk her. Så andre telt andre steder rundt vannet, men det var ikke mange. Kjekt å ta ferien etter alle andre, er kjekt å slippe for mye folk! Måtte bare sitte og nyte at man endelig var kommet fram. Sendte vel dette bildet rett til forumet her når det ble tatt også om jeg husker riktig. Hadde 4G både inne i og på utsiden av teltet Hele turen ble gått på lave terrengløpesko, gikk helt fint for min del. Føttene var ikke slitne eller vonde, noe de hadde blitt av skoa som ble igjen i bilen, Alfa Walk King. Alt på plass i teltet. Kvelden ble avsluttet med radio og solnedgang, som man denne gang kunne ligge i soveposen og kikke på, i motsetning til andre turer jeg har vært på. Med tanke på mye bjørketrær, lyng osv rundt leiren skulle man tro det var mye mygg, for jeg har jo hørt at det kan være mye mygg her i Femundsmarka. Eneste middelet jeg hadde med meg var et par gode gamle myggspiraler, og Djungelolje til å smøre på meg selv. Sistnevnte ble ikke brukt og myggspiralen sto mest til pynt og røyk for seg selv, for det var svært lite mygg når jeg var der heldigvis! Dagens etappe, kun ca 15km, men brukte 5t 30min inkl pauser. 3t 8 min i bevegelse. Slik går det når man skal stoppe og kikke på alt nytt og flott samt knipse masse bilder. Gikk og feil rett før Langmyrbua så måtte gå tilbake et lite stykke. Men slik stien var der, så er jeg neppe den eneste som har gått feil akkurat der...håper jeg! Dag 3: Ganske herlig å våkne opp med denne utsikten og roen på vannet... Ble en liten tur på dagen, ikke noe stress, her skulle det bare slappes av! Var mye mørke skyer som passerte, men fikk ingen nedbør. Temperaturen om natta var nede i 3-4 varmegrader. Måtte prøve fiskelykken, men var igrunn glad jeg ikke fikk noe, for da hadde det vel vært Gjedde...og den er ikke jeg så glad i, eller har sterkt nok utstyr til å sloss med. Ganske herlig sandstrand, med skikkelig finkornet sand! Mye molter i området! En som holdt meg med selskap mens jeg var der, gikk fram og tilbake på stranden flere ganger både morgen og kveld hver dag jeg var der. Unna i solnedgang. Dagens tur: Dag 4: På tide å dra hjemover! Skulle gjerne vært lenger, men værmeldingen sa at det skulle bli mye regn og vind, så bestemte meg for å dra mens turen var på sitt beste. Nå har man fått en forsmak av øvre del av Femundsmarka, og jeg skal garantert tilbake, men da litt lenger sør. Må ha ørretvann, kan ikke bare leve på tomatsuppe og nudler! Pause ved Langmyrbua: Kunne jo ikke la være å ta bilde her! Steinen var knekt FØR jeg kom altså! Pause i Nordvika: Rett etter Nordvika hadde jeg flaks, en som leide hytte her var ved båten og jeg spurte pent om skyss over til andre siden da jeg visste at turen fra Lorthølbua til Synnervika var noe skikkelig dritt. Neste gang går jeg nok fra Langen gjestegård! Den hyggelige mannen sa ja til å få meg over, mot at jeg rodde selv, noe jeg gladelig takket ja til! Kjekt å ha slik flaks på tur. Bare noen minutter senere hadde mannen vært borte og jeg måtte gått helt rundt! Endelig på andre siden, takker for turen og vinker pent til den hyggelige mannen i det han ror tilbake til hytten på andre siden igjen (Og skulle du se dette, hjertlig tusen takk igjen for båtturen!) Dagens etappe gikk en del kjappere enn turen opp, 15,2km og 4t 40 minutter totalt inkl pauser. 3t 9 min i bevegelse. Etter en tur er det alltids godt å komme fram til bilen, men denne gang med en liten bismak, ville jo vært der litt lenger, men det får bli en annen gang Kamera som ble brukt: Canon EOS M100, med originalt 15-45mm objektiv. Mobilen ble brukt på noen få bilder.

Noen tanker om pulk: Jeg mener at badekar-normen som gjelder for pulker her på berget er litt misforstått. Fjellpulken har bygget sin virksomhet på barnepulker; brede og korte, slik at nordmenn skulle kunne ta små barn med på ski. At de forlenger sin eksisterende form for å lage en ekspedisjonspulk gjør ikke at denne er på noen måte optimal. Svakheten med at all kraftoverføring skjer via dragfestet i baugen på pulken er et kjent problem. Hvilken løsning leveres på større pulker? Tre fester i stedet for to. Virkelig? Ved siden at dette i seg selv er en innrømmelse av et design-problem, så vitner det ikke akkurat om innovasjon, eller at utstyrsprodusentene søker å lage best mulig utstyr: Du har en kjent svakhet ved eksisterende design, og et ekstra feste er det beste du kan gjøre? Jeg har gått utallige mil med barn i pulk, både med fjellpulken og med Nordic Cab. Fjellpulken er best for små barn som gjerne sover i en pose, og Cab'en med snøski for hjul funket helt suverent for ungene, som kunne sitte ved siden av hverandre og sitte oppreist bak kalesje, i ly for vind men med god utsikt. Men kun egnet for skispor, ikke for dyp snø. Fjellpulken funker i dyp snø, men det er noe herk å "brøyte" en gate med pulken som er mye bredere enn det skisporet du tråkker. I forsvaret brukte man lenge ski-sledene (hjelpekjelke av kanvas og aluminium med nato-plank som ski) ved siden av vanlige pulker i tre. Problemet med sleder generelt er tyngdepunktet, og at de derfor også må være relativt brede for ikke å velte, og da har man samme problem med at man må tråkke skispor pluss at man må dra vekten av å brøyte spor til sleden. Amundsen gikk tross alt til sydpolen med ski-sleder, men mannskapet brukte hele vinteren i snøhulene rundt Framheim til å høvle ned sledene for lavest mulig vekt, og jeg er usikker på om pulken hadde hatt sitt gjennombrudd på ekspedisjonsfronten på det tidspunkt. Hvorfor lager ingen en smalere men lengre pulk, for å gjøre det lettere og mer effektivt å trekke en pulk i skisporet du selv tråkker gjennom snøen? Se på hva de bruker i Alaska og nord i Canada: Sleder. Lange, såkalte "toboggans" som ALDRI er bredere enn det sporet du selv tråkker i snøen, men de er gjerne både 2, 3 og 4 meter lange, avhengig av hvor mye du skal trekke. Og de går gjerne med 100-150kg inkludert store kanvas-telt, vedovner og generell skogs-utrustning: Det skal sies at de i disse strøkene hovedsakelig går på truger og ikke på ski, og at de bruker "kano-logikk" også om vinteren: Du følger store vann og horisontale flater så langt du kan, og så sleper du alt utstyret over s.k. "portage trails" som tar deg over en ås og ned på neste vann, og da jobber laget gjerne med en pulk av gangen til alle er over. Dette er ikke sammenlignbart med norske fjell, MEN: konseptet med at pulken er en flat slede som ikke er bredere enn skisporet du tråkker (heller bare lengre), og ligger helt flatt på bakken med lavest mulig tyngdepunkt; det er veldig smart. OK, skal du gå til sydpolen så må du kanskje ha en stor glassfiberpulk på 200x60cm for å få med deg alt, og for at den skal tåle to måneder med juling i møte med is og sastruger. Men det er det ingen turfolk som har behov for, selv for en ukes tur på vidda. Paris-pulken er ikke noe mer enn et akebrett/lastebrett som er veldig lett men også lite stivt og lite robust. Men det er enkelt å transportere og det funker fint for å dra en stor bag, d og best på flate vidder og med taudrag. Slenger du imidlertid en arctic bedding (som er laget for, og funker godt på, en ekspedisjonspulk av tilnærmet beddingens størrelse) oppå et Paris-brett, slik mange gjør nå, så ser det med all respekt ut som om du har tatt med deg et akebrett på handletur til IKEA en vintersdag 😂 Jeg har sluttet å bruke fjellpulken til last og til tur, men har bygget flere sleder og pulker av PVC-rør, med både stivt drag og med tau-drag (og en med begge deler montert, for å enkelt veksle mellom taudrag på flater og stivt drag ved utforkjøring), for å forsøke å ta vare på alle gode sider ved en norsk ski-pulk med stivt drag, som glir like lett som et laste-brett på hard fokksnø, samtidig som man høster fordelene av en flat slede med lavt tyngdepunkt, som går naturlig i skisporet du tråkker selv gjennom snøen, med to viktige effekter: Den er lettere å trekke, og den er mindre utsatt for velting ned i sporet du selv tråkker. I tillegg er den mye lettere å trekke over vidda, og enkel å legge flat på taket av bilen. Et annet pluss er at de er enkle å bygge og koster 5-600kr i materialer. Du trenger bare et antall PVC-rør, metallbånd til stag og forsterkning, pop-nagler, og et tau. Draget lages dobbelt av 16mm og 20mm rør utenpå hverandre for stivhet, resten kan bygges i 16mm, men jeg har også bygget i en kombinasjon av 35mm og 20mm for mer stivhet, der 35mm-rørene blir kjelkens "ski" langs ytterkant og i full lengde. Jeg har også designet meg bort fra de kjente svakhetene med både tradisjonelle pulker og brett, relatert til at et velkjent "point of failure" er der draget festes i pulken. På mine pulker går draget fra karabinkrokene som er festet i hoftebeltet, via tau inne i og gjennom draget, deretter inn i siderørene i baugen av pulken, og hele veien til bakerst på pulken, og sammenhengene frem igjen til karabin på motsatt hofte. På denne måten trekkes hele vekten fra bakerst på pulken, og det er ingen fester, maljer eller hengsler som kan ryke. Dette gjør at pulken ikke trenger stort mer styrke enn et lastebrett, men fordelen er at det er 2m langt og kan bære like mye volum som en 180cm ekspedisjonspulk fra Fjellpulken, samtidig som den er mye lettere. Pulken på bildet over veier neppe mer enn 3kg, og har tjent meg vel på flere turer. En gang var jeg på tur i 20- i marka med en tidligere versjon, med lavvo og vedovn på pulken, og når jeg hadde satt camp brukte jeg pulken til å frakte tømmer tilbake til camp. Selv med 6-7 store stokker á ca 3m, og sikkert over 100kg trevirke, så var det - på grunn av designet som er uten enkeltpunkter som utsettes for store krefter - litt tungt å trekke, men ingen skader eller stress-brudd i selve pulken.

Hei alle sammen og takk for et flott forum, er veldig glad ikke alt er på Facebook. Jeg har fulgt med på en god del av postene and tur med pulk, ser mange anbefaler at man går for en pulk som er 144 cm, jeg har gått for 118 modellen. Første tanke er at den er veldig liten, når jeg ser hva jeg har lyst å ha med på fjellet for å få en fin tur, og en del komfort. Men om man pakker riktig så har jeg fått plass til Telt(Nortent Gamme 6 med innertelt), ovn, sovepose, 2 liggeunderlag, masse masse annet som jeg har lyst å ha med på tur. Hvis man går fra sekk til pulk så er det nok i massevis, i allefall for min del. Jeg har en liten sekk med litt ekstra på ryggen, ca 10kg og det er ikke noe stress. Kan nok være enig med mange om at det er fint å ha 144, men mer å dra på er mer å dra på. Jeg klarer meg i massevis med den jeg har gått for. Skal legge ut bilder av turen når jeg er hjemme, godt å komme seg litt bort fra alt som er trist om dagen. Noen dager i fjellet og kanskje noen feite røyer? Takk for meg så langt, og skal legge ut mer når jeg er tilbake

Et lite a propos slo meg da jeg var innom nettbanken nå. De driver jo og sorterer hva de tror at man har brukt penger på, jeg stussa veldig da de påsto at jeg har vært på hotell nylig. Det har jeg da vitterlig ikke, så jeg fikk litt sånn svindel-angst der et tidels sekund. Det viste seg å være skredkurset i det lokale turlaget…Så liten tvil hva banken forbinder DNT inkludert lokalforeningene med, i hvert fall.

Det er 51x183cm ifølge siden til Thermarest: https://www.thermarest.com/ie/sleeping-pads/fast-and-light/z-lite-sol-sleeping-pad/z-lite-sol.html (under tech specs)

Det er veldig individuelt hvor mye greier man har med seg til forskjellige turer. Derfor har vi et lite utvalg. Jeg bruker mye en 168 Fjellpulk, men innnimellom klarer jeg meg med en Paris...

Jeg har også gått for 118 cm lange Xcountry modellen til Fjellpulken. Denne har mer enn nok plass for mitt behov, selv for 8-dagerstur som planlegges i påsken. Faktisk så tror jeg at jeg hadde angret om jeg gikk for en større modell. Denne er svært lett å bære rundt på der det trengs, og den går perfekt inn i baksetet på en ganske liten bil. Om jeg noen gang skulle trenge mer plass i pulken, da kan jeg alltids flytte skumgummi-liggeunderlaget fra innsiden til oppå pulken istedenfor. God tur!

Da begynner du vel å bli turklar?

Apropos folk som hamstrer jod. Ser av kartet at nordvest av Pripyat, så ligger "Kantine nr 19". Gode kritikker tross dørvakt med geigerteller.

Nå er det vel ingen, ei heller undertegnede, som har foreslått at teori er viktigere enn erfaring. Det er som diskutert ikke bare forholdene, men også eget telt som vil gi ulike utslag avhengig av topografi, bakkeforhold, vær og vind. Men det er vel interessant å forsøke å forklare og forstå - også med teori - de observasjoner som erfaringen inneholder, er det ikke? Det er jo nettopp forståelse av hvorfor, og ikke bare erfaring med hva, som gjør at erfaring er av verdi i situasjoner man ikke har erfart. På fjellet, som i livet for øvrig. 🧐

Med Sigbjørn på vintertur. Endelig så det ut som om det skulle bli mulig med en tur i høyden. Hjemme hadde vinteren trukket vekk, jeg måtte til Brekko for å finne snø, og selv der forsvant snøen med sol og varme. Lørdag meldte YR om vind men med sol og varmegrader. Vinden kulle kunne komme opp i stiv kuling i kastene. På det jevne ville den være 10-12 m/sek, noe som ikke hindrer tur. Jeg gledet meg til turen, og pakket sekken tidlig. Selv om sekken ligger ferdig pakket nesten hele tiden, sjekker jeg innholdet, og tar med ny saft. Om vinteren fyller jeg en aluminiums flaske i vattbeholder med varm saft. Den er som regel drikke klar, men varm når jeg trenger påfyll. Det blir mindre og mindre stopp underveis. Selv på en tre – treogenhalv times tur, blir det ofte ikke noen stopp for drikking, og saften blir med hjem. Siden jeg var klar til å dra, gjensto bare å finne ut hvor. Jeg hadde egentlig bestemt meg for å ta turen til Gramstad og gå tre eller fire topper. Mattisrudlå Bjørndalsfjellet og Fjogstadnuten, og så muligens Dalsnuten som avslutning. Før jeg kom meg ut, ringte Sigbjørn, min svoger, og han ville gjerne være med. Vi ble altså to på tur denne dagen. Nå hadde Sigbjørn ikke gått inn Bjørndalsmyra mot Mattisrudlå, så dette ville bli en ny tur for ham. På Gramstad var det ikke svært mange biler, men det var folk på tur. Det så også ut som om det var folk på vei mot Mattisrudlå via Paradisskaret og Rindå. Vi startet opp bakken mot Bjørndalsfjellet. Vinden rusket godt i klærne, men jeg så likevel fram til turen. Bare et lite stykke oppe i bakken var det is på en «floe». Dette tydet ikke godt. I stien oppover var det mye is og snø. Så mye at jeg nok hadde snudd – om jeg hadde gått alene. Vi kom oss – selvsagt – greit opp til Bjørndalsmyra, selv om det nok ikke gikk like fort som vanlig. Vi måtte gå forsiktig og holde øye med hvor vi satte støvlene. Det var tungt å komme inn myra og det ble mer og mer snø oppe i høyden. Vi bestemte oss for ikke å gå det lille stykket videre mot Mattisrudlå, men satte kursen mot Bjørndalsfjellet. Oppe på bare fjellet fikk vi vinden skikkelig på oss. Samtidig var det mye is i stien. Det ble til at vi gikk ned fra fjellet og tilbake til myra, og videre ned til veien. Forsiktig og sakte. Nede ved veien var det igjen bra forhold, og vi ble enige om å ta turen over Fjogstadnuten. Det ville blitt en litt for kort tur med bare Mattisrudlå. Over Fjogstadnuten var det omtrent bart. Det lå litt is nede i søkkene, men stien var grei å gå. Det er jo ikke lange stykket fra veien til Revesholen, og da vi fikk se folk på toppen av Dalsnuten bestemte vi oss for å forsøke den også. Det lå noe is på enkelte av trinnene oppover mot toppen, men det var helt greit å komme opp. Det var andre øverst, men for oss ble det et kort opphold. Vinden var kald, og vi var varme etter bakken opp. Det var tre topper, og fortsatt var vi begge i fin form. Hva med å ta seg bort til Øvre Eikenuten også? Det går litt opp og ned og over en del myrer mellom Dalsnuten og Øvre Eikenuten, men vi fikk med oss den toppen også. Likevel ble det ikke mer enn 8-9 kilometer tilsammen. At vi brukte to og en halv time på turen, nevnes bare sånn i forbifarten.

Hehe, har fått mange svar og gode stunder mens jeg leser denne tråden ja 😛 Så skal det sies at engasjementet og kunnskapen her på fjellforum er så bra at jeg har også valgt å bli støttemedlem, en herlig plass hvor man finner svar på så mangt eller kan spørre (uten å bli flamet), må bare passe på spørre veldig konkret har jeg funnet ut Takk til alle sammen, her skal det spikkes, graves og strekkes barduner. Ps. satt på hytta og gjorde klart teltet for kommende vinter hike, det var da jeg stod og funderte. det tok ikke lang tid før jeg skjønte at her var det bare å feste barduner i alle hemper og ha et par i lomma på teltet. Teltet er nå rullet sammen pulk style i ny egensydd teltpose og klar til tur. (må som sagt bare lage snøankre og ekstra vinterplugger. Tror ikke jeg kjøper 30 snøplugger i tillegg til de 8 jeg alt har kjøpt

Da var det dus for turskildringen som jeg har tenkt lenge på å skrive. Det var de dager, sommeren 2021, jeg hadde min lange sommerferie. 2 måneder hvor jeg kjørte i min gamle yaris oppi nord. Planen var klar. Saltfjellet, og ikke minst, Børgefjell! Børgefjell har vært planlagt siden vinter 2019-2020. Grunnet høy elveføring sommer 2020 måtte vi utsette turen til 2021. Planen var og møtes på majavatn togstasjon fredag 30.juli. Jeg skulle gå turen med min gode venn Kyrre, men han ringte 1 uke i forveien og sa han hadde knekt et ribben. Da fikk det bli solo. Ila juli hadde jeg gått saltfjellet på langs (se turskildring), leid feriehus på Nesna, kjørt til tromsø, senja, og lyngsalpan. Nå var det bare å bunkre opp med mat, fyre madammen på toget til Oslo og hive meg oppover lia. Dag 1 - Grå kveld i simskardet. Det startet med å kjøpe frosne grønnsaker, karbonader og egg. Jeg skulle spise så mye jeg klarte før jeg dro innover. På perrongen til Majavatn stekte jeg 6 karbonader, 6 egg og grønnsaker og spiste med maria. Kl var 17 og toget gikk litt før 18. Det var kanskje 8 grader og vind og oppi heimen var det tåkete og lumskt. Jeg må si jeg gruet meg litt til potensielt 14 dager alene i noenlunde drøy villmark. Jeg hadde dagen før kjøpt mat for 16 dager og pakket sekken. Maria tok toget hjemover og jeg kjørte inn til simskardet. Parkerte, gikk over alt sammen og gikk oppover. Kl var vel kanskje 19.30. Planen var å gå 4km inn og sette opp teltet og starte tidlig. Jeg møtte på et hyggelig par som sa at simskardet åpnet akkurat så der var det bare å ta inn. Jeg kom til simskardet, gikk inn, slengte fra meg, drakk to øl utenfor og merket at det var litt for kjipt å sove i en nyoppusset hytte enn å være i det fri. Det ble for stille og isolert. Jeg pakket sammen kl 21.30 og gikk 1 km lenger opp til en nydelig furu med en kampestein foran. Her var første campen. Det var yr i luften og tåken lå tung i dalen. Dag 2 - Simskardhytta til Simskardvatnet. God natt søvn, tidlig morgen, grått i været men lett til sinns. Spise graut og begi seg oppover. Det må sies at det er svært befriende å gå etter kart og kompass i oversiktlige forhold. Så lenge nesegrevet ikke drar for mye til verken høyre eller venstre. Jeg bega meg oppover og planla å ende på sørsiden av vann. Det blåste godt fra vest så jeg formelig fløy oppover lia. Jeg var i god form og sekk med 30kg var ikke et problem. Jeg satt opp camp i 16 draget. Det var ikke drømmeforhold rundt vannet. En del humpete og vanskelig, men fant noe som dugde. Jeg følte meg alene og fri. Fisken beit ikke selvfølgelig men får skylde på vinden og det kalde været! Dag 3 - Simskardet til Gapsfjella. Etter å ha campet ned og en solid porsjon med havregraut og valnøtter dro jeg sydover mot gapsfjella. Planen var å dra til Ranseren og vurdere hva jeg gjorde derfra. Turen nedover var fabelaktig. Oversiktlig og fint med kvigtinden som hilste hele veien. Etter et par timer måtte Storskavlbekken forseres. Heldigivs var det lav vannføring denne sommeren så den tok jeg uten sko til og med. Lunsjen ble satt til livs her nede. Typisk lunsj for meg er 50gr nøttemiks, 50 gr kokesjokolade, 2 knekkebrød og 4 bixit kjeks. På toppen av gapsfjella var det dystert med litt tåke og regn i luften. Det var vel gjerne bare 5 grader på toppen, maks! Ved vann 1072 var det lite gjestmildt for telt. Men jeg fant en liten stripe med flatt gress, riktig posisjonert mot vinden så jeg var fornøyd. Mener å huske jeg var temmelig sliten da jeg satt opp camp denne kvelden. Brukte Urberg UL 1P med Mackenzie tarp som fortelt. Smørstekt pannebrød til frokost Dag 4 - Gapsfjella Ranseren. Det må ha vært minusgrader på natten siden vannet var blitt flakete i flasken. Men jeg hadde sovet som en stein i steinete landskap. Været var sånn halvveis. Jeg peilet meg mot vannene nedenfor Ratetinden. Da jeg kom til flåfjellet satt jeg fra meg sekken og løp oppover fjellet for å se om det var dekning for å si at jeg levde. På veg ned fant jeg ikke sekken. Jeg brukte en stor poncho med viddemønster som var over sekken. Den var ikke til å finne. Panikken begynte å sette seg men jeg fant sekken etter å rasjonalisere søket. Følte meg temmelig forbanna idiot der. Lunsjen ble inntatt med utsikt over dalen på veg ned til vannene nedenfor Ratetiden. Herrejemini der var det flott! Det bærte videre innover til Ranserbua. Jeg var sliten på dette tidspunktet ved bua. Jeg ville ta en natt her, men det var opptatt. Det så ut som noen skulle bo der over flere dager siden det såg relativt etablert ut. Jeg gikk mot ranseren, tok et dårlig valg hvor jeg gikk over elva og gikk midt mot elva. Det var kjempetabbe. Vanskelig og vått og tungt. Da jeg kom frem til enden var det attpåtil dårlig med teltplasser. Altfor kupert. Men igjen, fant jeg meg noe som dugde, og sovnetsom en stein. Tror jeg gikk nærmere 10 timer denne dagen, nesten uten pauser. Dag 5 - Hviledag´ish Idag var det tid for å hvile. Jeg følte meg bra etter en god frokost og lå under tarpen og smilte. Planen var å forsere elva med dagstursekk og gå langs sørsiden av ranseren og fiske. Bettet var meget dårlig til nå. Det var ingen fisk å få langs ranseren så jeg gikk opp til Monsens famøse navnløse 905 vann på svenskegrensen. Ikke et napp der heller etter 2 timers fiske. Men jaggu var det flott der! Dag 6 - Ranseren store kjukkelvatnet Jeg kan begynne med å si at det var unødvendig å gå dette strekket i ett drag. Det var langt! Samme vei tilbake i det kjipe terrenget fra Ranseren til reingjerdet. Jeg fikk hoppet over og gikk nordover mot Rotnan. Det var fint vær og lettgått terreng. Nydelig opplegg rett og slett. Lunsjen ble inntatt ved Rotnan. Ingen fisk dessverre. Jeg møtte på en liten gjeng som hadde vært ute i 10 dager allerede. De hadde kommet fra tiplingen og sa det ikke var like fint der grunnet ungbjørkeskogen. Jeg fikk sjokolade av dem før vi dro hver vår vei. Jeg fant en fin høydekurve jeg fulgte nord for Reinfjella. Denne holdt jeg hele veien til Store Kjukkelvatnet. Jeg vurderte å slå camp kl 16 på en nydelig flate ved en elv med flott utsikt. Men jeg følte det var for lenge av dagen til å ikke gå mer. Jeg sjekket forsåvidt også Topo GPS kartet i flightmode. Den viste posisjonen min i sanntid selv uten dekning. Der ble jeg overrasket. Ellers brukte jeg kart og kompass hele turen. Det ble en seig camp ved vannet for jeg var skikkelig sliten. Det var ei noen opplagte campesteder. Mange humper og steiner. Sent på kvelden kom det en bande og satt opp camp 50 meter fra meg. Noe overrrasket ble jeg av denne vulgære handingen, men det fikk gå siden de var desperat etter lang marsj. Dag 7 - Store Kjukkelen til kjukkelvassdragan Denne dagens husker jeg som blandt de flotteste på turen. Det var fint vær og jeg var ved godt mot. Jeg vurderte hvor jeg ville angripe de veldige vassdragene lenger vestover. Jeg forstod at det var vanligst å gå på sørsiden av store kjukkelen. Da endte jeg med å gå på nordsiden over passet nord for Lille kjukkelen (fjellet). Denne passasjen var ordnetlig vakker. Jeg fisket selvfølgelig så mye jeg klarte men bettet var der ikke, men dagen idag var varmere, mindre vind og fiskedeltaet var i anmarsj. Da jeg ankom området så jeg vake veldig i et lite vann. Jaggu fikk jeg ikke to fine 400grams ila 10 minutter. Da jeg gikk videre innover tenkte jeg bare at ejg skulle slå meg ned ved første og flotteste campespott. Det endte med at jeg fant et nydelig høydedrag ved et middels stort vann og begynte å fiske. Endte med å få 7 fisk totalt ila 2 timer. Jeg var i himmelen og endelig skulle jeg få oppleve fiskemanien i fjellheimen. Middagen bestod kun av fisk, Jeg kokte kraft av haler og hodene, deretter kokte jeg et par fisk i kraften. I tillegg ble et par biter stekt med smør så ble det med det. kraften drakk jeg til slutt. Jeg hadde mye mer fisk igjen så det ble med til frokosten og middagen dagen etter. Herlig dag og for noen omgivelser! Dag 8 - Kjukkelvatnan til Nedre rørskardvatnet. Dette var opprinnelig tiltenkt å være en hviledag. Jeg våknet og spiste stekt fisk på knekkebrød. Solen skinte men det var ordentlig styrke i vindkastene. Jeg gikk en lengre runde og fisket og hilste på de jeg støtte borti. Etter å ha vadet i elven etter en trøblete forsering tok jeg en kort lunsj i teltet etterfulgt av en noe risky kaffekoking i det lille forteltet. Det blåste slik at jeg trodde duken skulle ta fyr. Klokken var slagen ett og jeg fikk rasten i meg. Jaggu pakket jeg ikke ned og dro nordover. Dette strekket vet jeg ikke hvor langt er men kanskje 15-18km eller noe. Jeg gikk det i rekordfart. Turen var meget fin. Nydelig utsikt, vann, og fjellformasjoner. Da jeg kom frem var jeg dautrøtt. Toro fiskesuppe blandet med potetmos og stekt fisk gjorde susen. Det var nå bare til å legge seg etter å ha lest noen sider i Pan av Knut Hamsun. Dag 9 - Rørskardvatnet - Simskardet. Siste dagen var kommet. Nå skal det sies at jeg hadde mat til en liten uke til åi bagasjen, men tanken på å besøke venner i molde og drikker uendelig med øl var for sterk der og da. Det er rart hvordan en higer etter de trivielle tingene når en er i verdens vakreste natur. Når jeg tenker tilbake på det nå skulle jeg bare blitt men der og da var det det riktige. Nå var det bare å gå rørskardet rett nord så ender en opp i simskardet. Dette strekket var også helt fantastisk fint. Det er ikke så mye å si annet enn at det var vemodig å avslutte turen. Jeg hadde kost meg gløgg i hjel og oppdaget Børgefjell. Jeg har også lært meg å kjenne at jeg trives best i selskap med andre når jeg er ute. Tilbake skal jeg absolutt og da kanskje oppleve de mer østlige og sydlige delene av nasjonalparken.

Ang sidevind på tunelltelt. I outdoor magazin sine tester med vindmaskin tålte fjellreven keb enburance mest vind av alle telt i testen. Overraskende nok tålte det faktisk litt mer vind fra siden enn fra enden… Så jeg er ikke redd for skiftende vindretning.