Vinnerliste

Har sett det mange ganger. Stapp kjelen full med snø, så smelter det nederste laget, det lille vannet som skapes fordamper opp i snøen og kjelen blir tørrkokt i bunn... Hilsen oss med 3 måneder med halvdårlig skiføre...

Hei alle sammen og takk for et flott forum, er veldig glad ikke alt er på Facebook. Jeg har fulgt med på en god del av postene and tur med pulk, ser mange anbefaler at man går for en pulk som er 144 cm, jeg har gått for 118 modellen. Første tanke er at den er veldig liten, når jeg ser hva jeg har lyst å ha med på fjellet for å få en fin tur, og en del komfort. Men om man pakker riktig så har jeg fått plass til Telt(Nortent Gamme 6 med innertelt), ovn, sovepose, 2 liggeunderlag, masse masse annet som jeg har lyst å ha med på tur. Hvis man går fra sekk til pulk så er det nok i massevis, i allefall for min del. Jeg har en liten sekk med litt ekstra på ryggen, ca 10kg og det er ikke noe stress. Kan nok være enig med mange om at det er fint å ha 144, men mer å dra på er mer å dra på. Jeg klarer meg i massevis med den jeg har gått for. Skal legge ut bilder av turen når jeg er hjemme, godt å komme seg litt bort fra alt som er trist om dagen. Noen dager i fjellet og kanskje noen feite røyer? Takk for meg så langt, og skal legge ut mer når jeg er tilbake

Kommer selvsagt litt an på hva slags type snø du putter oppi kjelen hvor mye du tjener på dette. Løssnø isolerer forholdsvis godt, så jeg kan ikke skjønne annet enn litt vann oppi gjør bra. Thermosvann er det vell ingen som har pratet om?

Lest dette flere ganger, men jeg bruker aldri vann i kjelene mine og de har aldri tatt skade. Snøen smelter jo umiddelbart mot kjelebunnen når snøen blir varmere enn null grader, så den blir jo ikke svidd akkurat. Randulf Walle gjorde målinger på dette i boken sin «hvorfor er det så kaldt å være våt». Konklusjonen etter alle forsøkene var at det ikke er noe å tjene på å ha vann i kjelen først, man sparer ikke noe drivstoff for å få smeltet en liter nytt vann. Bruker man temperert vann fra en thermos går det «fortere» fordi man ved hjelp av det varme vannet smelter snø (og kjøler ned vannet). Men skal man varme opp vannet til opprinnelig temperatur igjen er man like langt.

Da begynner du vel å bli turklar?

Her er min beredskapskasser for drikke. Jeg må visst fylle på litt i kassene. Og en bærepose med Real frysetørret. Buffer av knekkebrød og pålegg (hermetikk)

Det er bare å lufte godt når gryta står på brenneren. Dette bør gjøres uansett hvilken brenner og gryte du har.

Noen tanker etter litt lett bruk er at Vengetind hvertfall funker veldig fint med lite vekt. Hadde med ei ulljakke, brodder, et lite kamera og litt annet småtjafs på en liten tur og tenkte stort sett ikke på at sekken var der. Merkbart mindre klamt på ryggen og følte også at det vare bedre sirkulasjon under jakka generelt uten skulderstropper. Eneste lille minuset jeg kan komme på så langt er at det er ganske stivt stoff som kan knitre litt, sånn om man lar seg irritere av slikt. Om en "jaktutgave" a la Langevatn hadde vært tilgjengelig til noenlunde samme pris hadde jeg kanskje valgt den isteden. Med mer vekt (prøving hjemme) er det nødvendig å flytte sekken høyere på hofta enn jeg normalt foretrekker for å gå klar av bakenden og å trekke vekta bedre inn mot nedre del av ryggen. Kommer vekta for langt ned og lang bak blir sekken fort "svinsete" å gå med. Tror uansett ikke jeg ville bruke denne om totaltvekta går over 4 kg, da får det heller bli ryggsekk. Blir sekken for tung blir den også tuvlete å få på seg. Men altså, jeg er fornøyd, den er finfin til det jeg ville ha den til, nemlig å ha plass til et mellomplagg, kamera, litt vann og mat. Funker til og med å ha øksa hengende i "drikkelomma" (den uten hel bunn), men det er kanskje ikke så ofte akkurat den komboen er aktuell.

For 5-6 år siden kjøpte jeg en 25L dunk med parafin for kokeapparater i en butikk i Sandnes som solgte parafinovner. Jeg tenkte den kunne komme godt med i jaktbua vår, der vi kokte alt på en 111 primus. Men så kom kameraten med en gass koketopp fra hytta si, fordi kona hans ville ha ny. Så jeg har det meste av parafinen enda. Og ca 5 L bensin til bensin primusene mine. Vi kan koke her i huset med noen ukers strømstans.

Jeg er ikke helt fornøyd med denne, enda, men landet til slutt på Trangia sin 4,5 liters kjele i aluminium for snøsmelting. Brukes kun til snøsmelting, og jeg lette også etter dedikerte kjeler, men fant at det ble kompromiss uansett, og da var Trangia sin den som sto frem som det beste valget. Har kjørt full pupp på MSR XGK EX uten problemer, men bruker å starte litt lendt på varmen frem til noe av snøen har smeltet slik at den ikke "tørrkokes" i starten. Den scorer ikke helt på punktene du oppgir, da lokket blir litt lett og den har stor munning slik at det ikke er så lett å tømme over vann på drikkeflasker/Thermos uten å søle. Dog tenker jeg gjøre noen endringer selv, som egentlig ble planlagt da jeg landet på Trangia'en og før jeg gikk til innkjøp, for å bedre egenskapene slik at lokket holder seg på plass og at det blir lettere å helle vann fra den. Tanken er å: 1. Poppe på festeanordning for lokket (eventuelt bruke hullene som er der allerede for løftebøylen). Har ikke landet på løsning enda, men blir noe lett og enkelt. 2. Bore små hull i lokket for å lettere se når det koker, og for å helle ut fra. Slik at det blir noenlunde likt som det er på MSR Reactor 2,5l Pot. Jeg har denne og det funker greit å helle fra med lokket på, og det blir mindre kondens i teltet når lokket ikke trengs å åpnes/tas av) 3. Kanskje bøye til en liten "tut" på kasserollen, Men frem til nå har jeg bare brukt den som den er, da jeg ikke helt har fått ut fingeren til å modifisere den enda. https://www.xxl.no/trangia-balkjele-4-5-l-m-lokk-gra/p/1009439_1_style Her er ett bilde av MSR Reactor Pot'en (Hullene som referert til ovenfor merket med rød ring) Jeg bruker denne når jeg er alene eller har en av ungene med, blir for liten når vi er flere en det. (Eller det dvs jeg gidder ikke smelte snø i for mange omganger. Det blir mindre kondens i teltet av å gjøre det i en operasjon.)

Jeg har ikke vitenskapelige data å vise til, men alt for mange års erfaring - det kaldes vel empirisk forskning? Erfaringen er fra almindelig friluftsliv, men også fra en god del års yrkesdykking i tørrdrakt med diverse underdrakter. Da jeg dykket i marinen var det først med de utleverte forsvarets lange bomullslongs med lodden vrang og bomullshelsetrøje + evt. en ull trøye og en fiberpels over. Tørrdraktene var ofte godt utslitte Viking drakter fra Stavanger inntil jeg fikk rappet en svart HD fra marinejegerne. Så man ble regelmessig veldig våt og bomullsundertøyet forferdelig vått og fullstendig kalt og longsene kunne bli meterlange, når man tok dem av. Helsetrøyen hadde den bieffekt, at man ble helt vaflet på skuldrene, når man bar tungt (lufttanke + grejsekk). Meget kalt og vått alt sammen. Så jeg byttet bomullsgreierne med egne private ski ull-stillongs og ullgensere. Samtidig lanserte Helly Hansen sitt Lifa undertøy i polypropylene (PP). Så det kom under ullen i varierende mengder og tykkelser (3 par ullsokker inkl raggsokker) og fungerte ganske bra. Vinterdykking var for så vidt ok. Verst var egentlig å stå som stand-by dykker i sommervarme og bli totalt svett i gummidrakten for så å bli senket ned i 4 C kalt vann på dypet. Flere typer "teknisk" undertøy er fremkommet senere. (hva er egentlig teknisk ved det?) Kunstfiber altså, hvor fiberen i sig selv ikke trekker vann. Av disse foretrekker jeg polyester/terilene og fleece fremfor PP. Jeg syns, at det er behageligere å ha på - og så lukter PP raskere stygt. I friluftslivet bruker jeg polyester eller fleece, men nesten alltid med en varierende tykk ullgenser over. Blir det kalt < -ca.8 blir det ull stillongs, men på overkroppen nesten alltid en "teknisk" trøye under ullen for å føles litt mer "tørr". Erfaringen tilsier også, at en våt ullgenser er mye lenger om å tørke enn en fleecejakke. Ved telting bør man bruke et "gå-sett" undertøy som man så bytter til et "telt-sovesett". Jeg syns så ikke at kunststoff trøyer kommer til å lukte så ille veldig rask - bortsett PP altså. Hvis man bruker det samme hele tiden inkl. sove i det er det litt annerledes. Elgen

Helt grei vinterjakke til en rimelig penge fra Magasinet.no. 599,- før 1199,- https://www.magasinet.no/dovrefjell-finn-hytec-jakke-m-herre-black (ikke noe typisk turplagg kanskje , men fin pris og grei kvalitet, så jeg deler linken)

Dette er nok tilfelle for de fleste større vannforsyningssystemer i landet. Dette er en av grunnene til at det bygges høydebasseng for drikkevannet på vannforsyningsnettet, da disse vil fungere som buffer i tilfelle pumpebortfall pga. strømbrudd for eksempel. Drikkevannsforskriften legger jo opp til at det skal være planer/løsninger for leveranse av drikkevann også i slike situasjoner. Det er vel kanskje i mer uforutsette situasjoner med strømbrudd over lang tid at dette kan bli problematisk. Det er relativt store lekkasjer på vannleveransenettene i Norge, så noe av bufferen vil i så fall "spises opp" av dette hvis man ikke får etterfylt med vann.

Ikke glem havregryn! Olav Thon sa han alltid hadde dette i skapet i tilfelle dette konkurs - og i disse dager er det ikke dumt. Tiden der havregryn koster next to nothing er forbi tror jeg - det er ernæring man kan leve lenge på. Vi har alltid mat så vi kan klare oss en stund, men vi er ikke der som svigers er - at de har 3 store fulle frysere med mat. I nøden kan man vel bruke vanlig bensin på brennerne også.

En rask opptelling av primuser sier at jeg skal klare meg, har kanskje mer drivstoff på lager enn DSB synes er greit. Propanflaska til grillen er full, og vedlageret er bare tømt halvveis i løpet av vinteren. Har en del Real og annen tørrmat. Får presset eplesaft av eplehøsten på glassflasker, lagres i kjelleren (liggende), har hatt noen "overliggere" og den holder seg faktisk fint 3-4x lengre enn de påstemplede 2 årene. Har en liten bekk som renner over tomten. Og skulle situasjonen gjøre at jeg føler for å bli alkoholiker, kan jeg holde det gående et par mnd på gamle taxfree kvoter..

Ingen motsetnader for meg å tenke beredskap og fellesskap på samme tid. Tvert om.

Eg skal ikkje gi meg inn på politikken, men beredskap er ikkje dumt anten det er krig i Ukraina eller ei. Eg har beredskap ihht direktoratet sine tilrådingar, med unntak av nok vatn, må ta ei tusle der. Beredskap er også ein del av det å førebu at mine unge vaksne flyttar ut og at vi skal befinne oss i ulike landsdelar. Dette tok vi til å snakke om i fjor når det vart klart at vi endar på kvar sine kantar. Å ha ein masse ekstra greier er kanskje ikkje det som blir prioritert på studentbudsjett, så det blir mors beredskapskasse på hybelen/i kollektivet. Litt turutstyr blir også med, sjølv om ein ikkje tenkjer det blir brukt til tur. Kidsa spesielt synes eg er litt noldus. Det får stå si prøve. Klimaendringar med påfølgjande naturhendingar, uro og forsyningsproblem kjem ikkje til å avta dei neste tiåra.

Har vært i Skottland på rundreise med fotturer i Juli (bodde på hoteller). Ble veldig advart av en skotte om mygg- og knottplage før jeg dro - særlig i Juli. Tok med en thermacell men fikk ikke tak i gasspatroner så ble ikke brukt. Myggnett og caps er veldig greitå ha - fås kjøpt mange steder.. Skal man gå mange dager hadde jeg spandert på å bære med et i reserve siden de kan ryke ganske fort.. veier ikke veldig mye;-) (men lurt å kjøpe et litt skikkelig med en gang?) Vi hadde noen syke knottsvermer enkelte dager (men heldigvis ikke hele tiden) - bl.a. når vi hadde stoppet for lunch. Knotten tåler og kan fortsatt fly i regn.. Jeg fløy til Aberdeen og tok tog til Glascow der vår tur startet (og vi sluttet i Edinburgh der jeg hadde en ekstra dag før jeg tok tog tilbake til Aberdeen). Tog funker veldig bra til interntransport. Er forresten en stor og god sports/fjellbutikk på jernbanestasjonen i Aberdeen (i alle fall var den der før 2020..). Vi gikk tur i glen nevis - altså dalen under ben nevis. Tror toppen er ganske grei men regn med litt folk. Advarsler er gjerne beregnet på de som skal på den høyeste toppen uten egentlig å ha forutsetninger for det..(uten å ha gått i fjell før). Gikk også turer på Isle of Sky - kjempefint der ute og gode stier (turene våre var basert på buss til hver ende og gikk også der det ikke var mest folk). En erfaring jeg har gjort både i Skottland, Irland og Wales er at det er en grunn til at det er grønt der.. Samme som vestlandet i Norge. Lurt med godt regntøy..

Jeg har ikke gått de stedene du vil på tur, men har forsøkt meg på "The Speyside way" og spasert opp til Lochnagar noen ganger. Jeg anbefaler sterkt å bestille plass på hotell eller B&b. Det kan bli vanskelig å få plass om du ikke har bestilt på forhånd. Når det gjelder selve turen, så ville jeg ha tatt med kart. Slik jeg husker det, så er stien langt fra så godt merket som i Norge. Jeg har aldri hatt problemer med mygg eller knott, men har heller aldri vært ute på natten. Det er lett å glemme at Scotland er langt nord, og vinteren kan henge igjen. Vi hadde snø og vanskelige forhold et år - tidlig i mai.

Jeg fisker med allslags utstyr i packraften, og har satt fast flua i tuben under kast i vind. Jeg klippet bare av snøret og lot flua sitte i til jeg uansett skulle på land en halvtime senere. Hullet blir så lite at det tar en evighet før det blir et problem med lite luft. Han som driver DIY packraft har eksperimentert litt med punkteringer, og kjørte en kniv gjennom tuben utpå vannet med vilje. Det var ingen problem å padle i land da heller.

Det krevde en god del kraft for alle krokene før de trengte gjennom. Mulig at Telkwa duken er kraftigere enn på din Javri. Jeg kommer til å bruke de skarpeste krokene, og da blir det enkeltkrol og ikke treble. Jeg anser risiko for punktering som svært liten. Du skal nokk være ganske uheldig for at kroken lager hull, men det kan selvsagt skje. Jeg forsøkte å penetrere bunnduken, som er TPU 450GSM, med singlekroken. Det måtte mye kraft til, og jeg måtte skjære opp stoffet for å løsne kroken igjen...

Problemstillingen er interesant, så jeg bestemte meg for å teste ut hvordan det er håndtere fiskekrok gjennom tubestoffet i packraften Kipara Javri 260 har "TPU Nylon 210D, 0,4 mm single coated" i tuben. DIY Telkwa har TPU 250GSM i tubene. Jeg har ingen kompetanse på de ulike stoffene som er brukt i disse tubene, men jeg fant på nett at TPU 210D er 100GSM, dette tyder på at det er vesentlig tynnere stoff. Jeg gjorde forsøk med tre ulike kroker. 1) Original treble krok, ikke fullt så skarp, krevde en del kraft for penetrering. Markert mothake som står ut en del. 2) Sluk der treble er erstattet med enkeltkrok, denne er svært skarp. Liten men effektiv mothake. Denne kroken krevde minst kraft for penetrering. 3) Markkrok med innklemt mothake, nesten like skarp som 1. Her sees tydelig de ulike krokspissene og mothakene Krokene er solid festet i tubematerialet Krokene er tatt ut igjen, bare hullene er tilbake. Markkroken uten mothake var enklest å ta ut. Treblekroken med den store mothakene var vanskelig å ta ut igjen. Krevde mye jobbing. Mens kroken med liten mothake var lett å få ut. Det var ikke nødvendig med verktøy for å løsne krokene, men de to krokene med mothaker krevde begge en viss utvidelse av hullet for å få ut igjen. Så lenge kroken sitter i hullet, så vil det være rimelig tett. Bildet viser tydelig hvordan resultatet ble. Fra venstre, amrkkrok uten mothake, trblekrok med markert mothake og enkeltkrok med liten mothake. Dersom uhellet er ute, og det skal ganske mye til, så ville jeg padlet til land før jeg løsnet kroker og lappet hull. Hullene er så små så diss kan nok også tettes med Aqua Sure dersom du har tid og mulighet for å la limet tørke. Hvordan det er å få løsnet disse fra huden dersom uhellet er ute vil jeg helst ikke tenke på...

Mi erfaring er at dersom ein er tørr i klenå så betyr det ikkje så mykje kva ein går i, det er når dei blir våte at ull kjem til sin rett.

Artig lesning. Men dette gjelder råull i baller, og det er bakterier og muggvekst som lager varmen. Jeg tror nok ikke dette gjelder klesplagg vi bruker, og ullen vi kjøper er allikevel rengjort. Virker som det samme som skjer i en kompostbinge når den får stå og komme i gang. Finnes forsøk som viser det motsatte også. Er det snakk om flere lag klær har man minst fuktighet nær kroppen om man bruker det minst absorberende nærmest kroppen. Har man bare ett baselayer under en skalljakke spiller det liten rolle. Pusteegenskaper har vel mer med konstruksjon å gjøre, en netting «puster» bedre enn andre plagg. Men de fleste baselayers blåser det vel rett gjennom uansett hva det er laget av og puster rikelig godt.

Blir ullen våt, selv om man enda «føler» seg rimelig tørr vil isolasjonsegenskapene allikevel være dårligere enn i tørr tilstand (vann leder varme bedre enn luft). Fordamping vil også starte og stjele energi. Denne har jeg ikke hørt før. Finnes det noen kilde til denne påstanden? Dette må i så fall være svært interessant om det stemmer, klær som kan lage varme vil være overlegent alt annet. Lager plagget da varme når det blir vått, og ekstra kulde når det tørker da? Energien må jo bli tilført på en måte om den skal kunne avgis på nytt.

Dette stemmer ikke. Det er varmen/energien fra kroppen og omgivelsene som bestemmer fordampingshastigheten. Den er uavhengig av hvilket materiale man har i undertøyet.

Hmm 🤔 Dette får jeg ikke til å stemme. Fordamping av av viss mengde fukt vil kreve like mye energi og nedkjøle deg like mye, med mindre den kan flyttes lengre ut fra huden før den fordamper. Derfor lager eks. brynje skjorte med polypropylen innerst, og ull utenpå.

Kanskje ikke den helt typiske drømmejobben, men drømmer man om å prøve seg et år på Svalbard og er litt intressert i friluftsutstyr (og det er det jo en og annen på dette forumet som er ...) så går det an å prøve seg på en jobb i sportsforretningene 1 års vikariat i Longyearbyens største Outdoor-forretning!