Vinnerliste

Men det jeg ofte leser er at folk tenker at de skal dra til skogs, eller på hytta. Selv under såpass uskyldig krise som denne pandemien synes jeg ikke det var samhold og fellesskap som preget situasjonen. Tvert i mot virket det mer som at man tenkte mest på seg selv og sine behov. Man snakket hele tiden om dugnadsånden, men jeg synes ikke det var så mye dugnadsånd. Man kunne for eksempel ikke spise på en restaurant hvis man ikke fikk kjøpt alkoholholdig drikke der. I butikkene måtte man sette grenser på en del varer fordi folk hamstret til seg selv. Polet måtte holdes åpent for enhver pris. Det var galt å stenge grensene fordi man da ikke fikk gjort det man ønsket å gjøre på andre siden av grensa. Osv. osv. Jeg synes faktisk dugnadsånden var fraværende. Det var derfor man hele tiden måtte nevne den og oppfordre til den. Det var mer plikt enn dugnad. Plikten til å tenke på de andre, kanskje mest fordi det var lover og forskrifter som påla folk det. Det lukter ikke mye dugnad av det. Ikke for meg i hvert fall. Men, men...

Litteraturen er ganske samstemt når det gjelder byer i større kriser: styr unna. Ikke på grunn av mulige manglende evner innen friluftsliv, men fordi det vil være en høy konsentrasjon av mennesker som har fått livet snudd på hodet.

Hmm. Tror at et problem med beredskap er at man prøver å "høste erfaringer" fra hva som har skjedd tidligere. Derfor kom pandemien som et "sjokk" - vi trodde dette ville bli som fugleinfluensaen. Beredskap handler om å forberede seg på mulige scenarioer - selv de som ikke har skjedd før. I DSBs krisescenarioer er det mange scenarioer som medfører bortfall av strøm. Springflo+flom, solstorm, hacking m.m. Bortfall av vann er også så sannsynlig at DSB oppfordrer til å ha litt lager. Generelt tror jeg vi som bor i byene er mye mer sårbare og bortsjemte med lett tilgang på "alt", at det er her problemene vil bli størst. Ikke er folk flest i byene så flinke til generelt friluftsliv, heller (ingen dekning for påstanden, men noe jeg tror). Krig er jo også noe annet enn krise, og Sveriges svar på DSB sendte ut en veileder til alle husstander i Sverige for noen år siden som skulle hjelpe på beredskapen både for krig og kriser.

Med Sigbjørn på vintertur. Endelig så det ut som om det skulle bli mulig med en tur i høyden. Hjemme hadde vinteren trukket vekk, jeg måtte til Brekko for å finne snø, og selv der forsvant snøen med sol og varme. Lørdag meldte YR om vind men med sol og varmegrader. Vinden kulle kunne komme opp i stiv kuling i kastene. På det jevne ville den være 10-12 m/sek, noe som ikke hindrer tur. Jeg gledet meg til turen, og pakket sekken tidlig. Selv om sekken ligger ferdig pakket nesten hele tiden, sjekker jeg innholdet, og tar med ny saft. Om vinteren fyller jeg en aluminiums flaske i vattbeholder med varm saft. Den er som regel drikke klar, men varm når jeg trenger påfyll. Det blir mindre og mindre stopp underveis. Selv på en tre – treogenhalv times tur, blir det ofte ikke noen stopp for drikking, og saften blir med hjem. Siden jeg var klar til å dra, gjensto bare å finne ut hvor. Jeg hadde egentlig bestemt meg for å ta turen til Gramstad og gå tre eller fire topper. Mattisrudlå Bjørndalsfjellet og Fjogstadnuten, og så muligens Dalsnuten som avslutning. Før jeg kom meg ut, ringte Sigbjørn, min svoger, og han ville gjerne være med. Vi ble altså to på tur denne dagen. Nå hadde Sigbjørn ikke gått inn Bjørndalsmyra mot Mattisrudlå, så dette ville bli en ny tur for ham. På Gramstad var det ikke svært mange biler, men det var folk på tur. Det så også ut som om det var folk på vei mot Mattisrudlå via Paradisskaret og Rindå. Vi startet opp bakken mot Bjørndalsfjellet. Vinden rusket godt i klærne, men jeg så likevel fram til turen. Bare et lite stykke oppe i bakken var det is på en «floe». Dette tydet ikke godt. I stien oppover var det mye is og snø. Så mye at jeg nok hadde snudd – om jeg hadde gått alene. Vi kom oss – selvsagt – greit opp til Bjørndalsmyra, selv om det nok ikke gikk like fort som vanlig. Vi måtte gå forsiktig og holde øye med hvor vi satte støvlene. Det var tungt å komme inn myra og det ble mer og mer snø oppe i høyden. Vi bestemte oss for ikke å gå det lille stykket videre mot Mattisrudlå, men satte kursen mot Bjørndalsfjellet. Oppe på bare fjellet fikk vi vinden skikkelig på oss. Samtidig var det mye is i stien. Det ble til at vi gikk ned fra fjellet og tilbake til myra, og videre ned til veien. Forsiktig og sakte. Nede ved veien var det igjen bra forhold, og vi ble enige om å ta turen over Fjogstadnuten. Det ville blitt en litt for kort tur med bare Mattisrudlå. Over Fjogstadnuten var det omtrent bart. Det lå litt is nede i søkkene, men stien var grei å gå. Det er jo ikke lange stykket fra veien til Revesholen, og da vi fikk se folk på toppen av Dalsnuten bestemte vi oss for å forsøke den også. Det lå noe is på enkelte av trinnene oppover mot toppen, men det var helt greit å komme opp. Det var andre øverst, men for oss ble det et kort opphold. Vinden var kald, og vi var varme etter bakken opp. Det var tre topper, og fortsatt var vi begge i fin form. Hva med å ta seg bort til Øvre Eikenuten også? Det går litt opp og ned og over en del myrer mellom Dalsnuten og Øvre Eikenuten, men vi fikk med oss den toppen også. Likevel ble det ikke mer enn 8-9 kilometer tilsammen. At vi brukte to og en halv time på turen, nevnes bare sånn i forbifarten.

Ved og kvist og så lenge huset står er vel ikke krisen så ille. Mat (havregryn, erter, linser, litt hermetikk og turmat), nok for en mager måned (takk til NAV for intensiv kurs i rasjonering), men om ting skulle bli så gale at vannforsyningen stopper, da pakker jeg sekken. Rent vann er mangelvare i tettbebygde strøk.

Det er også en ting til som står veldig klart for meg etter denne pandemien, og det er at blir det så kritisk at polet må stenge, da er det bye, bye for veldig mange nordmenn. Ja, ja. Fra spøk til trill og trall. Jeg tror det viktigste i krisetider er samhold og samarbeid. Jeg har såpass mye fett rundt bringa at jeg nok skal vare adskillig mye lengre enn 14. dager med spagetti a la Capri ville tatt vare på meg. Men alene er man svak, sammen uendelig mye sterkere. Dette er det vel også en del forskning på innvandringstiden og gullrushet i Amerika som støtter opp om mener jeg å ha lest for lenge siden. Så i krisetider må man søke sammen. Helt utypisk tankegang for de som tenker på beredeskap der det stort sett går ut på å klare seg mest mulig alene virker det som. Men det er nå bare meg da.

Koronaepidemien lærte meg at det er dasspapir man må hamstre. Resten ordner seg. 🙃

Norge har også en veileder som oppdateres og beskriver hva man skal ha. Link til siden https://www.sikkerhverdag.no/ og selve veilederen https://www.dsb.no/globalassets/dokumenter/egenberedskap/brosjyrer-2021/rev_dsb_beredskap_brosjyre_original_bokml.pdf

Takk for tips! Som nordtrønder som er innom Levanger ganske jevnlig var det nytt for meg at det lages tørrmelk der 😅 Fint å kunne støtte lokale aktører samtidig som man omsider får tak i et produkt man har sett etter en stund

Ikke glem havregryn! Olav Thon sa han alltid hadde dette i skapet i tilfelle dette konkurs - og i disse dager er det ikke dumt. Tiden der havregryn koster next to nothing er forbi tror jeg - det er ernæring man kan leve lenge på. Vi har alltid mat så vi kan klare oss en stund, men vi er ikke der som svigers er - at de har 3 store fulle frysere med mat. I nøden kan man vel bruke vanlig bensin på brennerne også.

Drikkevann er ikke så utsatt pga fortynning. Veldig grunne vann med lite gjennomstrømming er noe utsatt. Så vil det vær noe mer ved smelting om våren da det vil være større områder med forurenset snø som smelter. Et eksempel fra Mattilsynet. Hvis et område utsettes for cesium-137 i en konsentrasjon som tilsvarer den høyeste konsentrasjonen som ble målt i Norge etter Tsjernobyl-ulykken (100 000 Bq/m2), betyr fortynningen i vann følgende hvis råvannskilden er X meter dyp: 1 meter dyp: 100 000 Bq/m3 = 100 Bq/l 10 meter dyp: 10 000 Bq/m3 = 10 Bq/l 100 meter dyp: 1 000 Bq/m3 = 1 Bq/l

Dessverre «hamstrer» enkelte jod, fordi man ikke vet hva man trenger. Enkelte kjøper dessverre også 100 pakninger, de er helst ment for skoler, barnehager, forsamlingslokaler etc. Enkelte har også kjøpt vanlig jod tilskudd, men man må ta opptil 160 tabletter av den for å få ønsket effekt. Det er jodix man trenger, og sannsynligvis holder det med èn tablett per person, kanskje 2 ved veldig alvorlig atomulykke. Og er man over 40 ansees bivikningene som større enn nytten. Dvs. en 10 pakning dekker en barnefamilie på 5 personer. De fungerer like bra langt utover holdbarhetsdato. Dette leste jeg nylig på TV2, så jeg regner med det er riktig.

Kvistbrenner og lavvo. Ammo til elgbørsa. Bare sånn i tilfelle nødretten slår inn. Ja, og så et par fiskegarn selvsagt. Men så bor jeg jo på landsbygda med skogen fire meter unna. Eller er det fem? Og to naboer har sau. Og sikkert poteter. Saus fikser jeg sjøl. 😁

Men nå har jeg beveget meg helt ut på viddene igjen i forhold til trådens tema. Jo, jeg må antakelig ha en hel bensinstasjon for meg selv hvis jeg skal holde fyr i ei hel uke i alle kokeapparatene jeg etter hvert har anskaffet meg. Blir det krisetid får jeg heller gi noen bort. Det blir en vinn-vinn situasjon siden jeg da ikke trenger så mye fuel og noen andre som ikke har kokeapparat kan få brenne noe fuel.

Ingen motsetnader for meg å tenke beredskap og fellesskap på samme tid. Tvert om.

Eg skal ikkje gi meg inn på politikken, men beredskap er ikkje dumt anten det er krig i Ukraina eller ei. Eg har beredskap ihht direktoratet sine tilrådingar, med unntak av nok vatn, må ta ei tusle der. Beredskap er også ein del av det å førebu at mine unge vaksne flyttar ut og at vi skal befinne oss i ulike landsdelar. Dette tok vi til å snakke om i fjor når det vart klart at vi endar på kvar sine kantar. Å ha ein masse ekstra greier er kanskje ikkje det som blir prioritert på studentbudsjett, så det blir mors beredskapskasse på hybelen/i kollektivet. Litt turutstyr blir også med, sjølv om ein ikkje tenkjer det blir brukt til tur. Kidsa spesielt synes eg er litt noldus. Det får stå si prøve. Klimaendringar med påfølgjande naturhendingar, uro og forsyningsproblem kjem ikkje til å avta dei neste tiåra.

Forslag (bifall) til rute, fra Langen, evt. Nordvika hvis dere tar båt. Forsåvidt samme som du skisserte selv, men tror dere peser mer enn dere koser dere med den ruta på 7 dager. Blå strek: Fra Nordvika ta nordligste sti til Muggsjøene, derfra ta av stien og opp skedbrofjellet og ned igjen mot Revsjøen og Rogen. Følg stien til Storfisktjønna i sør og ned langs Røa forbi Grislehåen til Roasten. Opp igjen til Røvoltjønna og rundt, mot Svukuriset innom Oasen og ned til Elgå. Alternativ rute - Gul strek - opp Grøådalen langs elva til Grøtådalsseter, opp i skaret innom vannene og rundt Svukuriset - evt rett over. Litt mer fiske siste dagen da. Og litt kortere enn ruta du skisserte selv. Anbefaler absolutt å gå ned langs Røa forbi Grislehåen. Skog, men grådig fint. Begge rutene mine går ned der, og unngår DNT stien fra Storfisktjønna mot Krokhåtåen. Den biten med sti syntes jeg var lite givende i forhold til resten (som jeg så på min tur) Mesteparten går langs DNT-sti og er lettgått slik at kilometerne går litt fortere. Ca 3 km i timen er vel innafor hvis dere er greit trent med tung sekk. Jeg bruker gjerne 2km timen som målestokk da det blir litt stopp, og mer hvis det fiskes. Dvs dere går jo fortere i fjellterreng enn skogsterreng, med mindre dere baller dere inn i Krattland.

Jeg kan vel ikke bare være her og lese flotte rapporter fra dere andre. En får vel bidra litt også: Etter rådslagning med junioravdelingen tidligere i år ifht hva de ønsket gjøre i sommer, siden vi ikke kunne planlegge noen utvidet reisevirksomhet, bestemte de at vi kunne ta forskjellige turer så lokalt som mulig. Blant annet ønsket de å gå en tur eller to på Sørøya som i praksis bare er en lokalbåttur utenfor stuedøra. Vi fant ut at det passet bra å begynne med nordre del hvor de er kjent med enkelte av fjordene og turområdene fra før. Planen ble lagt og siste uken har de selv fått gjøre forberedelser som å pakke og veie sekk, planlegge og pakke matrasjoner osv. Det har i hovedsak gått i ferdig turmat ala Real/Gilde til middag, polarbrød/pålegg/banan/reinhjerter til lunch/snacks underveis og varianter av havregrøt med ymse bær/frukt og sukker/kanel til frokoster. Turplanleggingen gikk å i finne ut hvor vi skulle starte og legge en rute som delvis ville pase inn med merkede ruter underveis. Ruta ble spikret, mens campstedene skulle være flytende slik at det var ungene som skulle bestemme lengde på dagsetapper etter form, ønsker osv underveis. (Info for tur-nerder under bildene) Turruta ble dermed som følger med oppstart Langstrand: Kort fortalt gikk ruta gjennom flotte områder og lagt slik at vi kunne plukke med noen lokale Perleturer underveis. Selv om jeg er glad i å skrive så tror jeg jeg er flionkere til å fortelle med bilder, så jeg tror bildene skal få fortelle det meste så slenger jeg et og annet ord innimellom for å forklare hva, eller hvor osv slik at det er enklere å "være med på turen". Vi hadde som vanlig "de 4 årstider" her nord, men vi slapp i hvertfall unna snøvær. En snøbru som faktisk kollapset mens vi stod og så på: Emil fant en hvit åre tvers over fjellet: Ungene konkluderte at det var bedre at far ble veldig våt på beina enn at alle ble litt. (Sannheten er at Crispi Skarven og randonee-buksa med snøskjørt holdt vannet ute) Greit å øve litt navigering med GPSen (fra tidlig steinalder) når tåka kommer sigende: Teltet skal stå i nærheten av vann. Alltid! Det var forhåndspakket strenge rasjoner med frokost og alt løser seg når kanelen endelig kommer til rette: Klar for ny dag: Storsanda. 1 km med sandstrand og bare ett telt. Hadde dette vært Lofoten tipper jeg vi hadde talt 50-60 telt bortover. Vi var tidvis innom det som er merket av Sørøya-på-langs-prosjektet. Merkingen er ikke komplett i hele øyas lengde, men vi håper innsats fra kommunen og medarbeidere snart får dette i orden slik at alle kan ta denne turen selv uten særlig kartkunnskap Det er litt vanskelig å fatte dimensjonene når det ikke er folk i bildet: Et par lokale Perleturer var plottet inn på løypa på dag 2 Sandfjellet. Ganske unikt og forholdsvis vanskelig å ta bilder som forklarer dimensjoenen riktig uten at det er folk nedover hele bakken. Vi ventet noen minutter til det ikke var helt sandstorm før vi jogget ned bakkken: 2021-07-10 15.09.08.mp4 Dag 2 plukket vi med litt kvist underveis så far kunne kjøre noen ekstra kaffekopper uten å risikere å sprenge dagskvota for gassbeholdningen Dag 3 startet med å finne gangbar vei uten for mye omveier opp gjennom buskaset ovenfor teltplasssen Gårsdagens passerte sandfjell i bakgrunnen. Vinden hadde allerede visket ut det meste av spor etter gårsdagens nedfart Kjøttvikvarden i syne - en av turens delmål Vi satt opp telt noen nedenfor varden og la igjen det meste av utstyr, foruten lunch og drikke og ekstra tøy Litt spikking av reinhjerte måtte til som snacks før innsatsen oppover bakken til varden Fra Kjøttvikvarden skimter vi Tarhalsen som var neste turmål Stedvis er det som å gå på teppe. På yttersiden er det ikke noe særlig mer Kamøyene før Bjørnøya er neste Veine ned til fyrvokterboligen er sikret med rekkverk. Ellers hadde det nok vært vesentlig færre signeringer i hytteboka GPSen viste ca 16 km på dagens etappe så da var det greit å få luftet både sokker og føtter Det blir aldri spesielt mørkt i Finnmark i juli så det kan være lurt å sette teltet slik at sola i hvertfall forsvinner noen timer bak et fjell eller 2 Ingen vind, ingen mygg, bare ro og frokost... De har vært med på noen turer disse. Nå klar for ny dag: Vel fremme i Akkarfjord er det lov med en is mens vi venter på båten til Hammerfest Litt tall og erfaringsdata: Plottet rute ga ca 39 km. Erfaringsmessig er gått strekning en del lengre. Vi ønsket ikke bruke batterikapasitet på å logge, men jeg har likevel logget en av dagene for å ha noen tall om fremdrift osv til fremtidige turer. Det ser ut som vi under gange i ujevnt terreng med oppakning har ligget på 3-3,3 km/t. Ungene har ligget på bittelitt over 1/6 av kroppsvekt i sekkevekt. Dette har de ment var meget overkommelig. Far har ligget på ca 1/4 ved start og redusert etter hvert som mat og snacks har forsvunnet. Ungene har hatt Klymit liggeunderlag på 514g samt et halvt "Biltema-skumunderlag" som beskyttelse samt til å sitte på ute. Har fungert knall. De har båret eget tøy, underlag, sovepose, frokoster, middager samt selvvalgte tillegg som bok osv. De er meget godt vant til å gå turer i terreng, men de aller fleste turer er dagsturer uten tyngre oppakning. De er normalt godt trent gjennom idrett og turaktivitet. Vi hadde med 1 stk 230g gassboks og i 100g til backup og bruk med "myggskremmer". På 230g boksen har vi laget ca følgende: 12 * vann til "Real Turmat" 6 * varm havregrøt 3 * vann til kakao/kaffe/buljong/nudler til 3 pers 5 * stekte lapper fra lapperøre Fortsatt gass igjen Telt: Helsport Rondane 4 Camp fra ca 1996 Konklusjoner ang mat: Vi hadde med litt ekstra krydder/salt/pepper og alle 3 konkluderte med at litt av dette var det som skulle til for at Gilde-variantene falt bra i smak. Tørkede bananer er en klar favoritt. Suverent med en 60g vakuumpakke tenergibombe i lomma som tilsvsarer 2 bananer. Fungerer som snacks underveis og som tilsetning til grøtfrokost. https://www.instagram.com/p/BnOOTqDHSgx/ Ruta for de som evt er interessert. OBS - dette er rute streket opp i Mapsource i etterkant av turen. Den skal gå over sikre områder, men for å være på den sikre siden vil jeg ikke anbefale noen å følge den blindt i tåke da det er noen svært bratte avgrunner i området rundt Kjøttvikvarden og Tarhalsen: Nordre Sørøy på langs.gdb (Jeg kan legge inn faktisk gått løype i utsatt område rundt Tarhalsen/Kjøttvikvarden senere når jeg får tid til å tømme GPS osv) Litt tilleggsinfo om områdene: https://turjenter.no/fyrvokterveien/ https://ut.no/hytte/10105/tarhalshytta https://hammerfest.kommune.no/tjenester/kultur-fritid-og-friluftsliv/friluftsliv/tur-og-friluftsomrader/soroya-den-gronne-oya-i-nord.3018.aspx https://kystreise.no/detaljer/4502/Kjoettvikvarden/ https://www.visitnorway.no/listings/gamvik-gjestegård/138846/ https://www.facebook.com/gamvikgjestegard/ https://ut.no/turforslag/1112258/sandfjellet-pa-srya https://www.visithammerfest.net/storsanden https://ut.no/turforslag/118275689/langstrand-naturreservatet-sandfjorden

Takk for bra svar! Dette skal vurderes

Fjellforum,no ser ut til å ha vært et veldig levende diskusjonsforum gjennom ganske lang tid. Mange andre lignende forum har bare visnet bort. En vanlig grunn er at noen bestemmer hva som er dumme eller unødvendige spørsmål. Like skadelig er alle slags innspill som gir inntrykk av å "ta personer" og ikke retter seg mot det som diskuteres. Det er bare et tidspørsmål før nesten alt har blitt diskutert og da kan man velge mellom å la nettstedet bli et oppslagsverk hvor kun experter kan tilføre noe nytt, eller et sted for all slags kommunikasjon. Helt avgjørende på sikt er at nettstedet rekruterer nye deltagere etter hvert som andre forsvinner. Tror man kan si at konkurransen om folks oppmerksomhet er stor. Nye deltagere vil ofte være nybegynnere og veldig ofte skygger slike unna hvis "det faglige nivået" gir inntrykk av å være for høyt eller rett og slett for autoritært. Jeg er ingen typisk forumtype selv men jeg har sett at kommunikasjon i seg selv er en veldig vesentlig faktor for å gi folk nye varige interesser.