Vinnerliste

Her var det mye teori, som er morsomt, men det er også mye som skjer i praksis som det ikke taes høyde for. F.eks tar tester med vifter osv lite hensyn til hvordan forskjelig type terreng og plassering i dette som vil spille inn. Vi har opplevd mye forskjellig ved sterk vind i Finnmark. Alt fra at teltet har blitt presset flatt av vind som tilsynelatende" kommer rett ovenfra, via vanlig sidepress om gir god test til bardunene til telt som ser ut til å bli "sugd rett opp". Mye har latt seg forklare der og da med vindretning, plassering i terreng osv. Vi opplever gjerne at det er mer hensiktsmessig vinterstid å lage gode levegger for en god natts søvn enn å trippelbardunere.... Og jeg tipper jeg har benyttet illustrasjonbildet før:

Koronaepidemien lærte meg at det er dasspapir man må hamstre. Resten ordner seg. 🙃

Jeg kan vel ikke bare være her og lese flotte rapporter fra dere andre. En får vel bidra litt også: Etter rådslagning med junioravdelingen tidligere i år ifht hva de ønsket gjøre i sommer, siden vi ikke kunne planlegge noen utvidet reisevirksomhet, bestemte de at vi kunne ta forskjellige turer så lokalt som mulig. Blant annet ønsket de å gå en tur eller to på Sørøya som i praksis bare er en lokalbåttur utenfor stuedøra. Vi fant ut at det passet bra å begynne med nordre del hvor de er kjent med enkelte av fjordene og turområdene fra før. Planen ble lagt og siste uken har de selv fått gjøre forberedelser som å pakke og veie sekk, planlegge og pakke matrasjoner osv. Det har i hovedsak gått i ferdig turmat ala Real/Gilde til middag, polarbrød/pålegg/banan/reinhjerter til lunch/snacks underveis og varianter av havregrøt med ymse bær/frukt og sukker/kanel til frokoster. Turplanleggingen gikk å i finne ut hvor vi skulle starte og legge en rute som delvis ville pase inn med merkede ruter underveis. Ruta ble spikret, mens campstedene skulle være flytende slik at det var ungene som skulle bestemme lengde på dagsetapper etter form, ønsker osv underveis. (Info for tur-nerder under bildene) Turruta ble dermed som følger med oppstart Langstrand: Kort fortalt gikk ruta gjennom flotte områder og lagt slik at vi kunne plukke med noen lokale Perleturer underveis. Selv om jeg er glad i å skrive så tror jeg jeg er flionkere til å fortelle med bilder, så jeg tror bildene skal få fortelle det meste så slenger jeg et og annet ord innimellom for å forklare hva, eller hvor osv slik at det er enklere å "være med på turen". Vi hadde som vanlig "de 4 årstider" her nord, men vi slapp i hvertfall unna snøvær. En snøbru som faktisk kollapset mens vi stod og så på: Emil fant en hvit åre tvers over fjellet: Ungene konkluderte at det var bedre at far ble veldig våt på beina enn at alle ble litt. (Sannheten er at Crispi Skarven og randonee-buksa med snøskjørt holdt vannet ute) Greit å øve litt navigering med GPSen (fra tidlig steinalder) når tåka kommer sigende: Teltet skal stå i nærheten av vann. Alltid! Det var forhåndspakket strenge rasjoner med frokost og alt løser seg når kanelen endelig kommer til rette: Klar for ny dag: Storsanda. 1 km med sandstrand og bare ett telt. Hadde dette vært Lofoten tipper jeg vi hadde talt 50-60 telt bortover. Vi var tidvis innom det som er merket av Sørøya-på-langs-prosjektet. Merkingen er ikke komplett i hele øyas lengde, men vi håper innsats fra kommunen og medarbeidere snart får dette i orden slik at alle kan ta denne turen selv uten særlig kartkunnskap Det er litt vanskelig å fatte dimensjonene når det ikke er folk i bildet: Et par lokale Perleturer var plottet inn på løypa på dag 2 Sandfjellet. Ganske unikt og forholdsvis vanskelig å ta bilder som forklarer dimensjoenen riktig uten at det er folk nedover hele bakken. Vi ventet noen minutter til det ikke var helt sandstorm før vi jogget ned bakkken: 2021-07-10 15.09.08.mp4 Dag 2 plukket vi med litt kvist underveis så far kunne kjøre noen ekstra kaffekopper uten å risikere å sprenge dagskvota for gassbeholdningen Dag 3 startet med å finne gangbar vei uten for mye omveier opp gjennom buskaset ovenfor teltplasssen Gårsdagens passerte sandfjell i bakgrunnen. Vinden hadde allerede visket ut det meste av spor etter gårsdagens nedfart Kjøttvikvarden i syne - en av turens delmål Vi satt opp telt noen nedenfor varden og la igjen det meste av utstyr, foruten lunch og drikke og ekstra tøy Litt spikking av reinhjerte måtte til som snacks før innsatsen oppover bakken til varden Fra Kjøttvikvarden skimter vi Tarhalsen som var neste turmål Stedvis er det som å gå på teppe. På yttersiden er det ikke noe særlig mer Kamøyene før Bjørnøya er neste Veine ned til fyrvokterboligen er sikret med rekkverk. Ellers hadde det nok vært vesentlig færre signeringer i hytteboka GPSen viste ca 16 km på dagens etappe så da var det greit å få luftet både sokker og føtter Det blir aldri spesielt mørkt i Finnmark i juli så det kan være lurt å sette teltet slik at sola i hvertfall forsvinner noen timer bak et fjell eller 2 Ingen vind, ingen mygg, bare ro og frokost... De har vært med på noen turer disse. Nå klar for ny dag: Vel fremme i Akkarfjord er det lov med en is mens vi venter på båten til Hammerfest Litt tall og erfaringsdata: Plottet rute ga ca 39 km. Erfaringsmessig er gått strekning en del lengre. Vi ønsket ikke bruke batterikapasitet på å logge, men jeg har likevel logget en av dagene for å ha noen tall om fremdrift osv til fremtidige turer. Det ser ut som vi under gange i ujevnt terreng med oppakning har ligget på 3-3,3 km/t. Ungene har ligget på bittelitt over 1/6 av kroppsvekt i sekkevekt. Dette har de ment var meget overkommelig. Far har ligget på ca 1/4 ved start og redusert etter hvert som mat og snacks har forsvunnet. Ungene har hatt Klymit liggeunderlag på 514g samt et halvt "Biltema-skumunderlag" som beskyttelse samt til å sitte på ute. Har fungert knall. De har båret eget tøy, underlag, sovepose, frokoster, middager samt selvvalgte tillegg som bok osv. De er meget godt vant til å gå turer i terreng, men de aller fleste turer er dagsturer uten tyngre oppakning. De er normalt godt trent gjennom idrett og turaktivitet. Vi hadde med 1 stk 230g gassboks og i 100g til backup og bruk med "myggskremmer". På 230g boksen har vi laget ca følgende: 12 * vann til "Real Turmat" 6 * varm havregrøt 3 * vann til kakao/kaffe/buljong/nudler til 3 pers 5 * stekte lapper fra lapperøre Fortsatt gass igjen Telt: Helsport Rondane 4 Camp fra ca 1996 Konklusjoner ang mat: Vi hadde med litt ekstra krydder/salt/pepper og alle 3 konkluderte med at litt av dette var det som skulle til for at Gilde-variantene falt bra i smak. Tørkede bananer er en klar favoritt. Suverent med en 60g vakuumpakke tenergibombe i lomma som tilsvsarer 2 bananer. Fungerer som snacks underveis og som tilsetning til grøtfrokost. https://www.instagram.com/p/BnOOTqDHSgx/ Ruta for de som evt er interessert. OBS - dette er rute streket opp i Mapsource i etterkant av turen. Den skal gå over sikre områder, men for å være på den sikre siden vil jeg ikke anbefale noen å følge den blindt i tåke da det er noen svært bratte avgrunner i området rundt Kjøttvikvarden og Tarhalsen: Nordre Sørøy på langs.gdb (Jeg kan legge inn faktisk gått løype i utsatt område rundt Tarhalsen/Kjøttvikvarden senere når jeg får tid til å tømme GPS osv) Litt tilleggsinfo om områdene: https://turjenter.no/fyrvokterveien/ https://ut.no/hytte/10105/tarhalshytta https://hammerfest.kommune.no/tjenester/kultur-fritid-og-friluftsliv/friluftsliv/tur-og-friluftsomrader/soroya-den-gronne-oya-i-nord.3018.aspx https://kystreise.no/detaljer/4502/Kjoettvikvarden/ https://www.visitnorway.no/listings/gamvik-gjestegård/138846/ https://www.facebook.com/gamvikgjestegard/ https://ut.no/turforslag/1112258/sandfjellet-pa-srya https://www.visithammerfest.net/storsanden https://ut.no/turforslag/118275689/langstrand-naturreservatet-sandfjorden

Tradisjoner er viktige. Det vil muligens overraske noen at jeg – fortsatt – går skiturer. Det overrasker meg også. Rundt om i Norge er det sikkert tusenvis av menn på min alder og eldre som fortsatt bruker mange timer på ski. Antakelig synes de fleste av disse at skitur er toppen. Det er ikke like sikkert at så mange fra min landsdel opplever ski og snø som like kjekt. Jeg kjenner flere som fortsatt bruker ski jevnlig og som deltar i Sesilåmi, og som er på min alder. Det er kjekke folk, som er aktive også utenom i skisesongen. For egen del, er ikke skitur det første jeg velger. Ikke det andre heller, for denne saks skyld. Likevel har det blitt en slags tradisjon med noen runder i Brekko, når vær og føre tillater. Det har antakelig vært dager med skiføre i Brekko tidligere, men jeg har konsentrert meg om å gå tur på beina og «glemt» ski og vinter. E kikk på værmeldingen og føremeldingen fra Brekko, fortalte meg at om jeg skulle få til en skitur, så burde jeg skynde meg. Alt lørdagen kunne det bli varmere, og de få centimeterne i Brekko med snø, kunne lett forsvinne. Det kan komme mer snø og skiføre, men våren er ikke langt vekk. Det tar litt tid å finne fram ski, staver, skisko og - ikke minst – skismøring. Med bare en eller to skiturer i året, ligger ikke utstyret helt øverst. Skismøring er jo egentlig en vitenskap, som jeg lett kunne unngå med smørefri ski. Som jeg også har. Det er et par Fischer fjellski, som ikke helt passe i sporene rundt Foretjørn i Brekko. Jeg har et par andre «billige» ski med egne skisko, men altså ikke smørefri. Heldigvis kan alder av og til være en fordel. Jeg har smurt noen ski opp gjennom årene, og treffer ofte sånn noenlunde. Brekko ligger et godt stykke inn av Ålgård, og noen meter høyere. Det hender at veien er snødekket fra E39, men denne gangen var det omtrent bar vei helt opp. Bare den siste bakken var dekket med snø og slaps. Det var ikke mange andre på ski denne dagen. Jeg var omtrent alene i løypa Det ble bare den korte løypa på meg denne gangen. Jeg så ikke syn på å stå ned de bratteste bakkene. Det var tung snø og vanskelig å få til skikkelige svinger. I sporet var det greit, med nesten tørr snø, og inne i skogen kom det ned mer fra trærne. Det var greit føre – i sporet. Der hadde jeg truffet med smøringen. Med godt føre ble det noen runder. Siste runden gikk litt tråere, og da var det begynt å bli så pass varmt at snøen i sporet også ble bløt. Det var antakelig tid for å smøre med klister. Heldigvis, og igjen er det erfaringen som slår til, så vet jeg at enkelte muskler blir temmelig stive dagene etter en skitur. Og spesielt den første for sesongen. Jeg hadde vett nok til å avslutte etter et par timer. Likevel var det ikke helt bra dagene etter. Årets første skitur.

Ville bare si ifra her hvis folk ikke har fått det med seg. Primus har nå en kampanje hvor de sender deg reservedeler gratis i posten. Jeg får nå ny piezotenner til min Easyfuel. Genialt! Det gjelder til 31. Mars. https://www.primusequipment.com/eu/en-gb/service-for-a-reason?fbclid=IwAR0VVt-YIcWf_whDPb4vZ6quG0nx3YCij6mmYe57B0CvvG9NUNnJll-lfpw

Aldri så galt så alltid godt for noe. Nå må "primussene" være i stand, og jeg må ha drivstoff for minst en uke med mye fyring. Energisituasjonen er vel noe av det mest sårbare vi kan bli utsatt for i de nærmeste ukene. Så får vi la være å diskutere selve konflikten her og håpe på et godt utfall etter egen og privat definisjon.

Jeg satser på ved hvis det blir så krise (bålpanne/kvistbrenner/kaminen i stua duger faktisk også). Og vann finner jeg 500 meter herfra i to tjern, og akkurat nå rett utenfor døra i form av snø. Og fryseren trenger faktisk å tømmes for en del, så ei lita 14-dagerskrise hadde ikke vært ueffent akkurat nå nei. Polvarer skal vi fint klare oss uten, men dasspapir er det verre med da. Kanskje jeg må bygge et kriselager. 😁

Ingen motsetnader for meg å tenke beredskap og fellesskap på samme tid. Tvert om.

Det er også en ting til som står veldig klart for meg etter denne pandemien, og det er at blir det så kritisk at polet må stenge, da er det bye, bye for veldig mange nordmenn. Ja, ja. Fra spøk til trill og trall. Jeg tror det viktigste i krisetider er samhold og samarbeid. Jeg har såpass mye fett rundt bringa at jeg nok skal vare adskillig mye lengre enn 14. dager med spagetti a la Capri ville tatt vare på meg. Men alene er man svak, sammen uendelig mye sterkere. Dette er det vel også en del forskning på innvandringstiden og gullrushet i Amerika som støtter opp om mener jeg å ha lest for lenge siden. Så i krisetider må man søke sammen. Helt utypisk tankegang for de som tenker på beredeskap der det stort sett går ut på å klare seg mest mulig alene virker det som. Men det er nå bare meg da.

Joda, men vi har kanskje litt forskjellige teorier og litt forskjellige forklaringer og forskjellige hvorfor-svar. Erfaringa jeg har fra plugger i snø er at når man først har gravd de ned og trampet til, så må man hakke de opp igjen med en solid spade. De løsner ikke av seg selv. Andre kan ha andre erfaringer.

Keb Endurance vant vindtesten til outdoormagzin. Jeg har brukt Abisko Endurance 3 med stengene til Keb i stiv kuling med full storm i kastene, og Abisko shape 3 med vanlige stenger i kuling. Shape er lavere, smalere og mer aerodynamisk. Det er ganske stor forskjell på hvor mye de blir påvriket av vinden, Shape fanger lite vind

Fikk ny slange med justeringsventil til min eldgamle Himalaya brenner. Pluss en pakning og flamme spreder til en gammel Omnifuel . Nå er begge som nye igjen , og jeg har ALT for mange brennere 🙂

Skal forsøke meg litt på det. Jeg har opplevt at jeg måtte presse den litt andre veien for å få helt blå flamme. Mulig nøkkelen til suksess er avstand mellom dysa og sprederen(?)

Pulseringen/flap ringen ble jeg kvitt ved å ta av flammesprederen, legge den på kjærefjøl opp-ned, så trykket jeg på midten med en finger slik at "bena" på sprederen var nesten jevn med "skåla", da ble jeg kvitt denne lyden/effekten. De andre problemene har ikke jeg opplevd sålangt

Har et lager jevnt. KJøper inn turmat når jeg finner noe på tilbud så jeg har vel ca 14 dager liggende nå,, mulig litt mer. Så tynnes det ut på turer utover sommeren. Samme med fuel. 6 liter bensin på Obs for kr 100,- har igjen 4 liter enda pluss noe parafin og gass. 5-6 primuser som alle er brukt siste måneder. Som turperson har man jo gjerne telt, soverposer, gode klær etc.

Jeg tenkte akkurat det samme. Så har jeg en unnskyldning for å ta frem de gamle parafinbrennerne og leke litt med dem. For en tid tilbake kom det en påminnelse fra direktoratet for beredskap eller hva det nå heter om hva man alltid bør ha hjemme. Da supplerte jeg lageret med turmat for å ha litt ekstra liggende. Har vel ca 15 middager (i en husholdning på 1..) Det er egentlig ganske behagelig å ha en stor bunke, for da kan man plukke hva man vil til turer på sparket. Tror egentlig turfolk er blant de best rustede om det en gang skulle komme en periode med litt problemer med forsyning..

Nå har ikke jeg en Vengetind 10, men jeg tok i bruk en Bergans Langevatn 11 L under fuglejakta i fjor, og må si jeg ble ganske positivt overrasket. Denne ser ut til å være ganske lik Vengetind, bortsett fra at det er rypenett og avtagbare hoftelommer på Langevatn, samt reimer for å feste sitteunderlag etc. på undersiden. Jeg snudde metallskinna i ryggen bak-frem for at den skulle passe bedre med ryggen min, og med strammereimene i topp av hoftesekken synes jeg denne ble sittende relativt godt inn mot ryggen. Overraskende godt, faktisk. De er såklart ikke veldig godt egnet til tung last, da "humper" den i takt med gangen, men for litt lettere last var den god! Var en fordel at det ble mindre klamt enn med en ryggsekk, og i tillegg å slippe en skulderreim i veien for hagla I og med at denne har integrert rypenett på ryggen kan man også gå med litt enkle skulderreimer om ønskelig. Fikk pakket mer enn nok til korte dagsturer i denne. Halvliters kokekar med 1 L Nalgene-flaske oppi passet veldig fint ned i sidelomma, og god plass til litt snacks i hoftelomma. Nå er jo ikke dette Vengetind-modellen jeg har prøvd, men tenkte at det kanskje kunne være nyttig med noen erfaringer fra en lignende modell. Jeg fikk kjøpt min for 300, så kan ikke si annet enn at det var et godt kjøp for min del

Bør kanskje nevnes at det er snakk om rimelig heftig vær før man får alvorlige problemer med å få teltet til å bli på sin plass. Kan også nevne et triks fra Ekspedisjonshåndboka til Ousland at de "sydde" teltet fast i bakken med bretau på kryss og tvers over teltet under ekstremvær i Patagonia. Han nevner også at et nett over teltet for å feste det i baken kan fungere. Men her snakker vi nok ikke om typisk påskevær i Jotunheimen. Ja, mange bra tips å ta med seg i denne tråden.

Har vært i Skottland på rundreise med fotturer i Juli (bodde på hoteller). Ble veldig advart av en skotte om mygg- og knottplage før jeg dro - særlig i Juli. Tok med en thermacell men fikk ikke tak i gasspatroner så ble ikke brukt. Myggnett og caps er veldig greitå ha - fås kjøpt mange steder.. Skal man gå mange dager hadde jeg spandert på å bære med et i reserve siden de kan ryke ganske fort.. veier ikke veldig mye;-) (men lurt å kjøpe et litt skikkelig med en gang?) Vi hadde noen syke knottsvermer enkelte dager (men heldigvis ikke hele tiden) - bl.a. når vi hadde stoppet for lunch. Knotten tåler og kan fortsatt fly i regn.. Jeg fløy til Aberdeen og tok tog til Glascow der vår tur startet (og vi sluttet i Edinburgh der jeg hadde en ekstra dag før jeg tok tog tilbake til Aberdeen). Tog funker veldig bra til interntransport. Er forresten en stor og god sports/fjellbutikk på jernbanestasjonen i Aberdeen (i alle fall var den der før 2020..). Vi gikk tur i glen nevis - altså dalen under ben nevis. Tror toppen er ganske grei men regn med litt folk. Advarsler er gjerne beregnet på de som skal på den høyeste toppen uten egentlig å ha forutsetninger for det..(uten å ha gått i fjell før). Gikk også turer på Isle of Sky - kjempefint der ute og gode stier (turene våre var basert på buss til hver ende og gikk også der det ikke var mest folk). En erfaring jeg har gjort både i Skottland, Irland og Wales er at det er en grunn til at det er grønt der.. Samme som vestlandet i Norge. Lurt med godt regntøy..

@Skogens Stønn @eeespen @Marius Engelsen - jeg har tenkt litt på dette, og vi snakker vel om to forhold her; 1. hva som gir større eller lavere belastning på barduner, duk/fester og plugger så lenge teltet står i vinden, og 2. hva man må ta hensyn til av løft som følge av aerodynamikk og vindens gang over og rundt teltet. Jeg tror det siste må vurderes helt spesifikt ifht hva slags telt man har med seg, og hvor viktig pkt 2 er for vurderingen og relevansen av pkt 1. Har du et telt som løfter kraftig, så må du selvsagt enten ha kraftigere og flere plugger langs teltkanten, og/eller barduner som også har som funksjon å holde teltet nede, som @Franke sier. Selv bruker jeg stort sett bare tunell- og enstangstelt, og har ikke brukt mitt selvstående telt på mange år (av hensyn til vekt og tiden det tar å sette opp), og jeg tror nok at for et dome-telt så bør man i sterk vind bardunere med hensyn til begge forhold, eventuelt med en kombinasjon av barduner i høy og i lav vinkel. Jeg tar selvkritikk for generelle og kategoriske uttalelser uten denne nyansen. Jeg vil dog stadig hevde at redegjørelsen med vektor-eksempelet over, for hvordan vindens krefter virker på en vegg støttet av en bardun, er både korrekt og relevant. Fysikken er klar, og at det også er andre forhold å hensynta, endrer ikke det faktum at en bardun utsettes for større krefter desto større vinkel mot bakken og mot vinden. Og det fremstår for meg lite ønskelig å akseptere at teltet presses ned, legger seg eller tillates å blafre i kastene, som et akseptabelt tiltak for at belastningen skal reduseres når barduner i 45 graders vinkel "spares" for belastning ved at de overfører økte krefter til et press nedover på bardunfeste og telt. Da er det for meg åpenbart bedre å rigge barduner slik at belastningen blir lavere i samme vindstyrke, uten press og blafring. Når det gjelder aerodynamikken, som på generelt grunnlag er viktig, så vil det som dere påpeker (og som videoen i innlegge over viser) alltid være slik at jo mer aerodynamisk teltet er, desto raskere vil vinden gå over toppen av teltet, og desto mindre turbulens på leside. Når luften over tvinges til å gå raskere, skapes undertrykk på oversiden. Dette er fysikken som gir en flyvinge sitt løft. MEN: Nettopp fordi det er den samme effekten, så vil det også være slik at jo mer aerodynamisk profil, desto mer løft, eller hva? En simpel levegg vil lett blåse ned, men ikke løfte. Et perfekt og stramt dome-telt vil være veldig stødig, men gi mye løft, og mer løft jo hardere det blåser. På den annen side følger det vel av samme resonnement at et mindre aerodynamisk telt vil kunne blafre mer, men vil samtidig gi mindre vinge-effekt og dermed ha mer behov for forankring opp i vinden enn ned mot bakken. På konto for erfaring (som alltid er subjektiv) så er det flere grunner til at jeg bruker et en-stangs telt med teleskop-stang og uten innertelt når været er krevende: -For det første så er det mindre å bale med av stenger og duk i sterk vind; du rigger plugger og slakke barduner med snøanker og alt festet, og så, med et enkelt grep reises teltet. Deretter strammes alt til for ønsket form, og med gode fester og stram duk så blafrer det minimalt, selv i kuling. -For det andre så kan du enkelt og raskt redde telt og utstyr hvis vinden truer med å blåse alt bort, ved å senke eller til og med fjerne stangen, så sitter du i en vindsekk som er spikret til bakken og sikret med barduner og snøanker. Risikoen for at telte letter eller blåser bort med folk og utrustning er heller ikke tilstede når du ikke bruker innnertelt. -Til slutt, så er min erfaring at det håndterer sterk vind meget bra, og jeg rigger det brattere i lo og slakt i le for å få minst mulig "drag" og turbulens på lesiden, men jeg lurer på om fravær av løft også har med aerodynamikk å gjøre: Dette har jeg ikke tenkt så mye på før nå, men et enstangstelt har jo relativt lite vindfang annet enn helt nede ved bakken, og toppen, som er spiss, vil på ingen måte gi en vinge-profil, og tvinger vinden til å gå rundt stanga, med mindre og mindre drag jo høyere du kommer. Dette kan være grunnen til at jeg har en preferanse for denne type telt i sterk vind. Høres det rimelig ut? Takk til @Thøger Amundsen for å ha startet en interessant diskusjon av teoretisk telt-nerderi

Jeg gravde vel ned ca 30 cm. Det var stiv kuling, og tok voldsomt lang tid. Men det hjalp meget bra på vinden, og bardunene fikk en veldig fin vinkel da de kom litt høyere enn ellers. Jeg hadde samtidig en levegg i enden mot vinden, og kunne grave ned pluggfestene mot vinden mens jeg rullet ut teltet. Teltet «tok av» rett oppover og røsket opp pluggene. Snøanker er fine å grave skikkelig ned mens man ruller ut teltet, før man spenner buene. Så klarer man å holde teltet ned til bakken.

Jeg tror vinkelen har mer å si for om teltet legger seg ned eller ikke enn det har å si for om det sitter fast i bakken. Liten vinkel (altså mer horisontale vinkler) vil gjøre at teltet holder seg mer oppreist enn bratt vinkel. Om det er gunstig å tvinge teltet til å stå mest mulig oppreist i kraftig vind aner jeg ikke. Det minsker kanskje sjansen for stangbrekk, men det vil øke risikoen for at noe rives i stykker på grunn av økt areal i vindretningen vil jeg tro. I siste tilfelle vil også belastningene på pluggene bli større. Vektorregningen som presenteres her er å betrakte teltet som en plankevegg som står oppreist mot vinden. Men tenk deg at man tar plankeveggen og legger den ned i vindretningen. Da vil belastningen på bardunene på losida bli mindre enn om plankeveggen holdes oppreist.

@eeespen - helt enig. Hvis jeg skal oppsummere mine tips uten å oppfordre noen til å rigge teltet med nye og lengre barduner, så må det være følgende: Bruk alltid de barduner du har, og bruk alltid så mye av bardunens lengde som mulig, for å få lavere vinkel og mindre belastning i vind. Uansett; gøy med litt dyp-nerding over et trivielt mens viktig tema 🤪 Det er altfor mange som kjøper telt og tror barduner kun er noe man setter når det blåser opp og man blir engstelig for vinden.

@Franke - det er på ingen måte noe dumt spørsmål, og intuitivt virker det logisk at jo mer man forankrer teltet til bakken, desto stødigere vil det stå. Men svaret er faktisk det motsatte. Forklaringen er å finne i fysikkens verden, og i matematikken som kalles vektorregning, der alle krefter kan tilegnes en styrke og en retning, og styrken kan dermed for eksempel dekomponeres ifht vertikal og horisontal virkning. Først: Det er ingen krefter som virker på teltet oppover, (tyngdekraften virker nedover, men la oss ignorere den fordi et telt ikke har ærlig vekt). De eneste kreftene som både teltplugger (langs kanten av teltet) og barduner er ment å motvirke er vind. Men la oss for argumentets skyld si at pluggene langs teltet holder det nede, og bardunenes funksjon er å hindre teltet å blåse bortover. Og vind blåser som kjent horisontalt. Dernest, og før vi går til barduner, tenk på snø, ski og feste. Snøens friksjon under gitte forhold er den samme på flatmark som i oppoverbakke. Like vel trenger du mer feste når du går oppover, i form av feller eller smøring. Hvorfor? Jo, fordi tyngdekraften virker vertikalt, og det er denne som gir friksjon mot underlaget, men når du står i en bakke, så er det bare en andel av tyngdekraften som virker vertikalt (altså 90 grader) på underlaget. En skiløper som med utstyr veier 100kg, vil i 30 graders helling bare "veie" 85kg i forhold til underlaget. Derfor er friksjon og feste mye mindre i bakke enn på flatmark, og med stigende vinkel, så får du mindre igjen for det du fester med. Det samme gjelder bardunering: Alle vet at dersom du bardunerer slik teltet står utstilt i sportsbutikken (eller på campingplassen), med barduner plugget en halvmeter fra teltveggen, så vil det ikke holde spesielt godt. Logikken de fleste aksepterer er at kraften som vinden øver på teltet, vil resultere i at for bratte barduner trekkes oppover og derfor løsner. Dersom bardunen er 45 grader, vil strekket i bardunen fortsatt virke delvis horisontalt og delvis oppover. Det siste er ikke ønskelig, og vi må derfor sette pluggen i 30-40 graders vinkel for å unngå at den løsner, men samtidig stikker jo en plugg som står i 45 grader bare halvparten av sin egen lengde i form av dybde under bakken. Jo lavere vinkel på bardunen, desto mindre vinkel trenger pluggen, og derfor kan den settes dypere, og vil holde bedre. Det som også skjer, og som er en undervurdert effekt av å tenke vinkel og ikke alltid lage bardunene så lange som du har tau til, er at jo skarpere vinkel, desto større andel av vindens kraft vil overføres til å presse teltet ned. Dersom du bardunerer med 45 graders vinkel, så vil fortsatt mye av vindens kraft overføres til en kraft som presser bardunfestet på teltveggen vertikalt mot bakken. Med en tilnærmet horisontal bardun så vil ikke bardunen presse teltet nedover i sterk vind. Tenk at bardunen er den sorte pilen under, og at vinden er den røde. Den grønne pilen er stengene som holder teltet oppe, men når det blåser vil vinden (og bardunenes vinkel) medføre en kraft lik den grønne pilens lengde, bare nedover. Jo lavere vinkel (altså, jo lengre bardun), desto mer tar bardunen opp av vindens krefter, og desto mindre vil vindens horisontale krefter medføre vertikalt press nedover på teltet. Effekten er at teltet både står mye mer stødig, og er mindre avhengig av justering av barduner hvis det blåser opp. I tillegg til at kreftene som virker på pluggen som holder bardunen også virker mest mulig horisontalt, og risikoen minimeres for at en plugg eller et snøanker trekkes ut. Litt forenklet sagt: Med tre ganger så lange barduner kan du campe i storm med et halvparten så solid telt (uten at det revner ved bardunfestet), og halvparten så store plugger (uten at de løsner fra bakken). Eller med andre ord: Lengre barduner både sikrer teltet bedre, skåner selve teltet og krever mindre av pluggene.

Sånn generelt, selv om det er fullstendig vindstille og sommer så ville jeg brukt alle bardunene av den enkle grunn til at tunneltelt ikke holder en veldig god form uten og gjerne blir litt slappe i formen når de ikke er strammet i alle retninger. Strammere telt = Bedre lufting og generelt høyere fornøydhetsfaktor 😅

Jeg har aldri brukt ringer på kombi-festet bardun, et pålestikk på barduntauet gir en løkke som ikke strammer på løkka mellom festene, og den kan da flytte seg under belastning, slik at teltet får samme belastning på begge fester. Langs teltet bruker jeg 60cm treplugger jeg har laget selv, for som du sier; sommerpluggene kan ikke holde teltet i snø. Jeg liker å vite at selv om et bardunfeste skulle ryke i sterk vind, og om en stang skulle brekke, så våkner jeg med duken på ansiktet, ikke under åpen himmel med teltet over alle hauger 😜

(men ikke for nye produkter) - bare for skikkelig god service! Jeg har et gammelt Helsport Børgefjell T3 telt. Dette brukes av meg når jeg er på telttur med barna mine, og vil ikke bli byttet ut før det er absolutt nødvendig. Etter som tiden har gått har det også blitt en viss stolthet i å bruke et telt som er gammelt - nå har det passert 30 år. I den sammenheng fikk jeg lyst til å finne ut akkurat hvor gammelt det er. Jeg har lett i gamle fotoalbum fra da jeg var yngre, første gang det dukker opp er på en telttur til Katnosa i Nordmarka utenfor Oslo sommeren 1991. Jeg sendte en epost til Helsport AS, lurte på om de hadde oversikt over produksjonsnummer eller tilsvarende som kunne hjelpe meg med å finne ut når teltet var laget. Helsport beklaget - de hadde skiftet produksjonsnummer over tid, dessuten var det så mange versjoner av Børgefjell-teltet, så de kunne ikke si mer enn at teltet ble produsert mellom 1987 og 1995. Den informasjonen var ikke akkurat ny for meg, og hjalp meg ikke mye. Ved en innskytelse sendte jeg en epost til Barents Outdoor - de er så langt jeg har forstått den gamle Helliksenfamiliens nye teltfirma, og mange av syerskene og designerne fra Helsport jobber der idag. Og tror du ikke de kunne hjelpe meg? Nå har jeg både produksjonsmåned og år på teltet - juni 1990. Dette stemmer også veldig bra med at jeg har bursdag på sensommeren og mener å huske at teltet var en bursdagsgave. Så Barents Outdoor altså - snakk om service!

Studerer Arctic Nature Guide på Svalbard og vi hadde for noen dager siden en lang diskusjon om Snømur/levegg. Hvilke som fungerer best og om det faktisk fungerer. Tenkte å skrive litt om punktene som ble tatt opp (lite ble konkludert, men mye skal testes utover vinteren) samt spørre om noen har andre alternativer eller erfaring de vil dele om temaet. spørsmålene som ble tatt opp: - Vil leveggen gjøre at snø akkumulerer på teltet og knekker en teltstang på den måten i stede for vinden, hvis ja, vil modell 3 og 5 minske akkumuleringen? - Vil akkumuleringen av snø på teltet belaste teltet mer eller mindre en selve vinden? - Vil det fungere og grave "vollgrav" rundt teltet for å unngå akkumulering av snø(sett at snøen fyller opp denne vollgraven i stede for å legge seg på teltet?) - Er man på tur med flere telt har plasseringen av disse garantert noe å si, er det noen bedre alternativ en V-form? - Hvor tykk bør en levegg være? - Vil man ved å plassere leveggen veldig nære teltet akkumulere mindre eller mer snø på teltet? - (teori) Ved å ha hull i snømuren vil det ikke akkumulere så mye snø bak veggen, da noe vind slipper gjennom, men konstruksjonen blir svakere (går eventuelt ann og lage en spiss levegg som model 5 og ta bort spissen for samme effekt), fungerer det i praksis? - Da det som regel er teltstengene som tar kvelden før duken, er det ikke bare bedre og ha doble stangsett? på bildet er 5 typer vegger tegnet opp av en tidligere klasse basert hva som var mest populært blant utallige guider som ble intervjuet. (I følge vår lærer er det en variant av modell 5 som fungerer best, men alt kan forbedres)