Vinnerliste

Jeg har fra tidlig nittitallet kun hørt og brukt topptur om ski/brett på vinteren for å gå opp fjell/fjelltopp og stå ned igjen. Har aldri hørt det om barmark før de siste årene her inne på forumet (og etterhvert andre medier), og etter hvert også om å gå opp på en kolle i lavlandet. I barmarkssesongen går jeg på fjelltur, klatrer/etc. Men derfor jeg tenkte det var greit med en presisering fra trådstarter, siden vi legger forskjellig mening i samme ord. Vandring ser jeg også som en barmarksaktivitet, men trådstarter etterspør sekk til "topptur, vandring og muligens litt klatring."

Tradisjoner er viktige. Det vil muligens overraske noen at jeg – fortsatt – går skiturer. Det overrasker meg også. Rundt om i Norge er det sikkert tusenvis av menn på min alder og eldre som fortsatt bruker mange timer på ski. Antakelig synes de fleste av disse at skitur er toppen. Det er ikke like sikkert at så mange fra min landsdel opplever ski og snø som like kjekt. Jeg kjenner flere som fortsatt bruker ski jevnlig og som deltar i Sesilåmi, og som er på min alder. Det er kjekke folk, som er aktive også utenom i skisesongen. For egen del, er ikke skitur det første jeg velger. Ikke det andre heller, for denne saks skyld. Likevel har det blitt en slags tradisjon med noen runder i Brekko, når vær og føre tillater. Det har antakelig vært dager med skiføre i Brekko tidligere, men jeg har konsentrert meg om å gå tur på beina og «glemt» ski og vinter. E kikk på værmeldingen og føremeldingen fra Brekko, fortalte meg at om jeg skulle få til en skitur, så burde jeg skynde meg. Alt lørdagen kunne det bli varmere, og de få centimeterne i Brekko med snø, kunne lett forsvinne. Det kan komme mer snø og skiføre, men våren er ikke langt vekk. Det tar litt tid å finne fram ski, staver, skisko og - ikke minst – skismøring. Med bare en eller to skiturer i året, ligger ikke utstyret helt øverst. Skismøring er jo egentlig en vitenskap, som jeg lett kunne unngå med smørefri ski. Som jeg også har. Det er et par Fischer fjellski, som ikke helt passe i sporene rundt Foretjørn i Brekko. Jeg har et par andre «billige» ski med egne skisko, men altså ikke smørefri. Heldigvis kan alder av og til være en fordel. Jeg har smurt noen ski opp gjennom årene, og treffer ofte sånn noenlunde. Brekko ligger et godt stykke inn av Ålgård, og noen meter høyere. Det hender at veien er snødekket fra E39, men denne gangen var det omtrent bar vei helt opp. Bare den siste bakken var dekket med snø og slaps. Det var ikke mange andre på ski denne dagen. Jeg var omtrent alene i løypa Det ble bare den korte løypa på meg denne gangen. Jeg så ikke syn på å stå ned de bratteste bakkene. Det var tung snø og vanskelig å få til skikkelige svinger. I sporet var det greit, med nesten tørr snø, og inne i skogen kom det ned mer fra trærne. Det var greit føre – i sporet. Der hadde jeg truffet med smøringen. Med godt føre ble det noen runder. Siste runden gikk litt tråere, og da var det begynt å bli så pass varmt at snøen i sporet også ble bløt. Det var antakelig tid for å smøre med klister. Heldigvis, og igjen er det erfaringen som slår til, så vet jeg at enkelte muskler blir temmelig stive dagene etter en skitur. Og spesielt den første for sesongen. Jeg hadde vett nok til å avslutte etter et par timer. Likevel var det ikke helt bra dagene etter. Årets første skitur.

Jeg fisker med allslags utstyr i packraften, og har satt fast flua i tuben under kast i vind. Jeg klippet bare av snøret og lot flua sitte i til jeg uansett skulle på land en halvtime senere. Hullet blir så lite at det tar en evighet før det blir et problem med lite luft. Han som driver DIY packraft har eksperimentert litt med punkteringer, og kjørte en kniv gjennom tuben utpå vannet med vilje. Det var ingen problem å padle i land da heller.

@Franke - det er på ingen måte noe dumt spørsmål, og intuitivt virker det logisk at jo mer man forankrer teltet til bakken, desto stødigere vil det stå. Men svaret er faktisk det motsatte. Forklaringen er å finne i fysikkens verden, og i matematikken som kalles vektorregning, der alle krefter kan tilegnes en styrke og en retning, og styrken kan dermed for eksempel dekomponeres ifht vertikal og horisontal virkning. Først: Det er ingen krefter som virker på teltet oppover, (tyngdekraften virker nedover, men la oss ignorere den fordi et telt ikke har ærlig vekt). De eneste kreftene som både teltplugger (langs kanten av teltet) og barduner er ment å motvirke er vind. Men la oss for argumentets skyld si at pluggene langs teltet holder det nede, og bardunenes funksjon er å hindre teltet å blåse bortover. Og vind blåser som kjent horisontalt. Dernest, og før vi går til barduner, tenk på snø, ski og feste. Snøens friksjon under gitte forhold er den samme på flatmark som i oppoverbakke. Like vel trenger du mer feste når du går oppover, i form av feller eller smøring. Hvorfor? Jo, fordi tyngdekraften virker vertikalt, og det er denne som gir friksjon mot underlaget, men når du står i en bakke, så er det bare en andel av tyngdekraften som virker vertikalt (altså 90 grader) på underlaget. En skiløper som med utstyr veier 100kg, vil i 30 graders helling bare "veie" 85kg i forhold til underlaget. Derfor er friksjon og feste mye mindre i bakke enn på flatmark, og med stigende vinkel, så får du mindre igjen for det du fester med. Det samme gjelder bardunering: Alle vet at dersom du bardunerer slik teltet står utstilt i sportsbutikken (eller på campingplassen), med barduner plugget en halvmeter fra teltveggen, så vil det ikke holde spesielt godt. Logikken de fleste aksepterer er at kraften som vinden øver på teltet, vil resultere i at for bratte barduner trekkes oppover og derfor løsner. Dersom bardunen er 45 grader, vil strekket i bardunen fortsatt virke delvis horisontalt og delvis oppover. Det siste er ikke ønskelig, og vi må derfor sette pluggen i 30-40 graders vinkel for å unngå at den løsner, men samtidig stikker jo en plugg som står i 45 grader bare halvparten av sin egen lengde i form av dybde under bakken. Jo lavere vinkel på bardunen, desto mindre vinkel trenger pluggen, og derfor kan den settes dypere, og vil holde bedre. Det som også skjer, og som er en undervurdert effekt av å tenke vinkel og ikke alltid lage bardunene så lange som du har tau til, er at jo skarpere vinkel, desto større andel av vindens kraft vil overføres til å presse teltet ned. Dersom du bardunerer med 45 graders vinkel, så vil fortsatt mye av vindens kraft overføres til en kraft som presser bardunfestet på teltveggen vertikalt mot bakken. Med en tilnærmet horisontal bardun så vil ikke bardunen presse teltet nedover i sterk vind. Tenk at bardunen er den sorte pilen under, og at vinden er den røde. Den grønne pilen er stengene som holder teltet oppe, men når det blåser vil vinden (og bardunenes vinkel) medføre en kraft lik den grønne pilens lengde, bare nedover. Jo lavere vinkel (altså, jo lengre bardun), desto mer tar bardunen opp av vindens krefter, og desto mindre vil vindens horisontale krefter medføre vertikalt press nedover på teltet. Effekten er at teltet både står mye mer stødig, og er mindre avhengig av justering av barduner hvis det blåser opp. I tillegg til at kreftene som virker på pluggen som holder bardunen også virker mest mulig horisontalt, og risikoen minimeres for at en plugg eller et snøanker trekkes ut. Litt forenklet sagt: Med tre ganger så lange barduner kan du campe i storm med et halvparten så solid telt (uten at det revner ved bardunfestet), og halvparten så store plugger (uten at de løsner fra bakken). Eller med andre ord: Lengre barduner både sikrer teltet bedre, skåner selve teltet og krever mindre av pluggene.

Jeg antok for min anbefaling at det var snakk om barmark, siden det var snakk om "vandring". Mulig jeg tar feil, men det ordet brukes mest om å gå på beina, ikke på ski.

Nå har ikke jeg en Vengetind 10, men jeg tok i bruk en Bergans Langevatn 11 L under fuglejakta i fjor, og må si jeg ble ganske positivt overrasket. Denne ser ut til å være ganske lik Vengetind, bortsett fra at det er rypenett og avtagbare hoftelommer på Langevatn, samt reimer for å feste sitteunderlag etc. på undersiden. Jeg snudde metallskinna i ryggen bak-frem for at den skulle passe bedre med ryggen min, og med strammereimene i topp av hoftesekken synes jeg denne ble sittende relativt godt inn mot ryggen. Overraskende godt, faktisk. De er såklart ikke veldig godt egnet til tung last, da "humper" den i takt med gangen, men for litt lettere last var den god! Var en fordel at det ble mindre klamt enn med en ryggsekk, og i tillegg å slippe en skulderreim i veien for hagla I og med at denne har integrert rypenett på ryggen kan man også gå med litt enkle skulderreimer om ønskelig. Fikk pakket mer enn nok til korte dagsturer i denne. Halvliters kokekar med 1 L Nalgene-flaske oppi passet veldig fint ned i sidelomma, og god plass til litt snacks i hoftelomma. Nå er jo ikke dette Vengetind-modellen jeg har prøvd, men tenkte at det kanskje kunne være nyttig med noen erfaringer fra en lignende modell. Jeg fikk kjøpt min for 300, så kan ikke si annet enn at det var et godt kjøp for min del

Når man prøver å forklare det som skjer i praksis med teorien, er det trolig en del forhold man ikke har kontroll på når det gjelder dette temaet. Eksempelvis kan nevnes at Fjellreven Keb Endrurance 2 tåler mer vind fra siden enn fra fotenden ref. tester med vindmaskin i outdoormagazin. Hvis man ikke visste det på forhånd ville man kunne forklart med «fysikkens lover i hånden» at det naturligvis tåler mest vind fra enden. Vindbelastingen endres jo med kvadratet av arealet mot vinden så dette ville jo vert opplagt, men nei - her er det noe man ikke har tenkt på Kanskje er det faktisk mer aerodynamisk fra siden, selv om for øyet ser det mer aerodynamisk ut fra kortenden? Kanskje fanger kortenden mer vind når den blir presset inn enn det siden på teltet gjør? Kanskje turbulens på baksiden presser teltet tilbake, slik at hard vind hjelper å støtte teltet når det kommer vind fra siden? Jeg aner ikke, jeg bare slenger ut noen muligheter som trolig ikke er undersøkt.

Har vært i Skottland på rundreise med fotturer i Juli (bodde på hoteller). Ble veldig advart av en skotte om mygg- og knottplage før jeg dro - særlig i Juli. Tok med en thermacell men fikk ikke tak i gasspatroner så ble ikke brukt. Myggnett og caps er veldig greitå ha - fås kjøpt mange steder.. Skal man gå mange dager hadde jeg spandert på å bære med et i reserve siden de kan ryke ganske fort.. veier ikke veldig mye;-) (men lurt å kjøpe et litt skikkelig med en gang?) Vi hadde noen syke knottsvermer enkelte dager (men heldigvis ikke hele tiden) - bl.a. når vi hadde stoppet for lunch. Knotten tåler og kan fortsatt fly i regn.. Jeg fløy til Aberdeen og tok tog til Glascow der vår tur startet (og vi sluttet i Edinburgh der jeg hadde en ekstra dag før jeg tok tog tilbake til Aberdeen). Tog funker veldig bra til interntransport. Er forresten en stor og god sports/fjellbutikk på jernbanestasjonen i Aberdeen (i alle fall var den der før 2020..). Vi gikk tur i glen nevis - altså dalen under ben nevis. Tror toppen er ganske grei men regn med litt folk. Advarsler er gjerne beregnet på de som skal på den høyeste toppen uten egentlig å ha forutsetninger for det..(uten å ha gått i fjell før). Gikk også turer på Isle of Sky - kjempefint der ute og gode stier (turene våre var basert på buss til hver ende og gikk også der det ikke var mest folk). En erfaring jeg har gjort både i Skottland, Irland og Wales er at det er en grunn til at det er grønt der.. Samme som vestlandet i Norge. Lurt med godt regntøy..

@Skogens Stønn @eeespen @Marius Engelsen - jeg har tenkt litt på dette, og vi snakker vel om to forhold her; 1. hva som gir større eller lavere belastning på barduner, duk/fester og plugger så lenge teltet står i vinden, og 2. hva man må ta hensyn til av løft som følge av aerodynamikk og vindens gang over og rundt teltet. Jeg tror det siste må vurderes helt spesifikt ifht hva slags telt man har med seg, og hvor viktig pkt 2 er for vurderingen og relevansen av pkt 1. Har du et telt som løfter kraftig, så må du selvsagt enten ha kraftigere og flere plugger langs teltkanten, og/eller barduner som også har som funksjon å holde teltet nede, som @Franke sier. Selv bruker jeg stort sett bare tunell- og enstangstelt, og har ikke brukt mitt selvstående telt på mange år (av hensyn til vekt og tiden det tar å sette opp), og jeg tror nok at for et dome-telt så bør man i sterk vind bardunere med hensyn til begge forhold, eventuelt med en kombinasjon av barduner i høy og i lav vinkel. Jeg tar selvkritikk for generelle og kategoriske uttalelser uten denne nyansen. Jeg vil dog stadig hevde at redegjørelsen med vektor-eksempelet over, for hvordan vindens krefter virker på en vegg støttet av en bardun, er både korrekt og relevant. Fysikken er klar, og at det også er andre forhold å hensynta, endrer ikke det faktum at en bardun utsettes for større krefter desto større vinkel mot bakken og mot vinden. Og det fremstår for meg lite ønskelig å akseptere at teltet presses ned, legger seg eller tillates å blafre i kastene, som et akseptabelt tiltak for at belastningen skal reduseres når barduner i 45 graders vinkel "spares" for belastning ved at de overfører økte krefter til et press nedover på bardunfeste og telt. Da er det for meg åpenbart bedre å rigge barduner slik at belastningen blir lavere i samme vindstyrke, uten press og blafring. Når det gjelder aerodynamikken, som på generelt grunnlag er viktig, så vil det som dere påpeker (og som videoen i innlegge over viser) alltid være slik at jo mer aerodynamisk teltet er, desto raskere vil vinden gå over toppen av teltet, og desto mindre turbulens på leside. Når luften over tvinges til å gå raskere, skapes undertrykk på oversiden. Dette er fysikken som gir en flyvinge sitt løft. MEN: Nettopp fordi det er den samme effekten, så vil det også være slik at jo mer aerodynamisk profil, desto mer løft, eller hva? En simpel levegg vil lett blåse ned, men ikke løfte. Et perfekt og stramt dome-telt vil være veldig stødig, men gi mye løft, og mer løft jo hardere det blåser. På den annen side følger det vel av samme resonnement at et mindre aerodynamisk telt vil kunne blafre mer, men vil samtidig gi mindre vinge-effekt og dermed ha mer behov for forankring opp i vinden enn ned mot bakken. På konto for erfaring (som alltid er subjektiv) så er det flere grunner til at jeg bruker et en-stangs telt med teleskop-stang og uten innertelt når været er krevende: -For det første så er det mindre å bale med av stenger og duk i sterk vind; du rigger plugger og slakke barduner med snøanker og alt festet, og så, med et enkelt grep reises teltet. Deretter strammes alt til for ønsket form, og med gode fester og stram duk så blafrer det minimalt, selv i kuling. -For det andre så kan du enkelt og raskt redde telt og utstyr hvis vinden truer med å blåse alt bort, ved å senke eller til og med fjerne stangen, så sitter du i en vindsekk som er spikret til bakken og sikret med barduner og snøanker. Risikoen for at telte letter eller blåser bort med folk og utrustning er heller ikke tilstede når du ikke bruker innnertelt. -Til slutt, så er min erfaring at det håndterer sterk vind meget bra, og jeg rigger det brattere i lo og slakt i le for å få minst mulig "drag" og turbulens på lesiden, men jeg lurer på om fravær av løft også har med aerodynamikk å gjøre: Dette har jeg ikke tenkt så mye på før nå, men et enstangstelt har jo relativt lite vindfang annet enn helt nede ved bakken, og toppen, som er spiss, vil på ingen måte gi en vinge-profil, og tvinger vinden til å gå rundt stanga, med mindre og mindre drag jo høyere du kommer. Dette kan være grunnen til at jeg har en preferanse for denne type telt i sterk vind. Høres det rimelig ut? Takk til @Thøger Amundsen for å ha startet en interessant diskusjon av teoretisk telt-nerderi

Jeg gravde vel ned ca 30 cm. Det var stiv kuling, og tok voldsomt lang tid. Men det hjalp meget bra på vinden, og bardunene fikk en veldig fin vinkel da de kom litt høyere enn ellers. Jeg hadde samtidig en levegg i enden mot vinden, og kunne grave ned pluggfestene mot vinden mens jeg rullet ut teltet. Teltet «tok av» rett oppover og røsket opp pluggene. Snøanker er fine å grave skikkelig ned mens man ruller ut teltet, før man spenner buene. Så klarer man å holde teltet ned til bakken.

Kjøpte en brukt Fjellpulken Snerten 118 inkl. drag og sele for den nette sum av 500. Litt eldre modell, men veldig god stand, så her er det mye pulk igjen! Ikke den største pulken akkurat, men gjør nok nytten for kortere turer.

I fjor leide vi skyss fra Velfjordskyss og gikk fra Børja og inn til Lomsdalen. Ungene snakker ikke om annet enn at de skal tilbake dit. Det er passe avstander inn til Strompdalen og Lomsdalen. Deretter kan man gå ut til Tosbotn via Breivatnan. Kanskje ha en bil stående der, eller at en tar en buss tilbake til Velfjord (mosjøen bussen). Det er fine fiskevann og kurante avstander. Et annet alternativ er å parkere bilene i Brønnøysund og ta hurtigbåt til Ylvingen, Vega, Herøy, Dønna og videre nordover som man ønsker og deretter ta hurtigruta tilbake til Brønnøysund fra Nesna. Dette kartet viser litt av mulighetene Det er mulig å kjøpe billetter som er åpne slik at man kan reise hvor man vil innenfor en uke https://www.reisnordland.no/travel-pass-nordland https://visithelgeland.com/no/sommerruta-nordlandsekspressen/

Dette bør man gjøre før man går ut. For min egen del så er.. - kameraet alltid på, så utløseren vekker kameraet til live når noe skjer. - linsedekselet mitt er alltid av, solblenderen beskytter godt nok. - riktige innstillinger satt før man går ut i skogen, det vil man heller ikke dille med i all hast når noe skjer. Kjedelig å møte dyr og ha helt feil innstillinger, for treg lukkertid, for liten blender som gir treg lukker osv som igjen gir uskarpe bilder. Jeg setter så rask lukker som mulig, ofte rundt 1/500s - 1/1000s, så stor blender som mulig, f5,6 på mitt teleobjektiv, og jeg bruker auto-iso pga varierende lys. Ang kamuflasje, så kan en fjellduk gjøre nytten, og er jo brukenes til fler ting. _______________ Et lite tillegg: Ang kamerainnstillinger kan det og anbefales å bruke følgefokus! Man tenker jo at det er en selvfølge, men mange glemmer dette til stadighet. Veldig greit på dyr og fugler (eller motorsport der jeg bruker det mest).. Jeg bruker og "Back button focus", da er fokus vekk fra utløser-knappen og det har sine klare fordeler. Uvant å starten, men en vane etterhvert.

Som hobbyfotograf har jeg gått gjennom dette selv, og jo mer man besøker samme områder om og om igjen, gjerne på forskjellige tider på døgnet, kan man legge merke til stadige tegn til hvor det ofte er dyr og fugl. Man kan jo alltids være heldig og treffe på noe helt tilfeldig, men jo bedre man kjenner skogen jo mer forberedt kan man være. Har alltid med meg minst mulig, kanskje en sekk med litt utstyr i, kamera osv, men ikke noe som henger å slenger og lager lyd, bukser/klær som ikke bråker, kikker hvor jeg tråkker, stopper opp å lytter og kikker rundt meg ofte, stopper i skogkanten når jeg kommer til hogstfelt, står og gjerne stille noen minutter for å observere når jeg stopper opp på tur, ofte skjer det mye mer rundt der man stopper opp enn man skulle tro. Noen ganger kan man og lukte dyr, feks rev, da pleier jeg å stå eller sette meg ned på huk og kikke meg godt rundt. Jeg bruker ingen form for kamuflasje eller skjul, kun klær med naturlige farger. Tålmodighet er viktig, og at man er lett på foten når man går, uten å bråke.. Sporing i nysnø kan være gøy, men vær obs på at man kan bli fort skremt om et rådyr plutselig spretter opp rett foran deg Har selv flere favorittsteder her lokalt, der jeg har vært så mye nå at jeg har blitt godt kjent med hva som er i området, ofte er dette innenfor svært lite område. Litt som områdene han "Fotobonden" på NRK har, små områder man kjenner svært godt. - Jeg har en elv der det bor et fossekall-par, og for et noen år siden ble den så vant til meg at jeg kunne sitte langs elva og knipse bilder. Og når den fikk unger, så kunne jeg sitte få meter å ta bilde av de også, uten noe form for kamuflasje. Kunne satt der i timesvis og sikkert fler dager på rad, men noen ganger så bør man og kjenne sin besøkstid og la de få fred. Knipset litt bilder og stakk... Og når dette bildet satt, så takket man for opplevelsen og reiste hjem Et annet sted har jeg gjort mange observasjoner, som er klart mitt favorittsted er rundt et lite vann, der har jeg sett elg, rådyr, fossekall, bever, mår og fiskeørn, kun innen for ca 200x400meter. Og det gøye er jo når man får bilde av de Det som er synd nå, er at dette er rett der Nye veier vil bygge ny 4-felts E18........ De to neste bildene er tatt 50 meter fra hverandre (men ikke samme dag)... Var veldig opptatt av fiskeørn en periode, og visste om flere steder man kunne se disse, men ble spesielt "kjent" med et par. Er man ved et ferskvann og ser disse (de ser deg lenge før du ser de og så vil du høre de..), så er det fint å kikke på fra avstand. Har de unger, så bør man ikke forstyrre. For dette bildet lå jeg 3-4 timer i en grop i lyngen sammen med 5 millioner mygg, men ingen kamuflasje. Disse fiskeørnene hadde reir rett ved en tursti, så de var delvis vant til folk. Jeg gikk der ofte, og fikk komme nærmere og nærmere for hver gang før de begynte å varsle om "fare". Gikk i samme klær hver gang og gikk inn samme sti hver gang. Kongeørn og havørn kan man ikke observere på samme måten.. Av dyr som ikke løper avgårde, så kan jeg sterkt anbefale å se på bever og fiskeørn. De er vare, men holder seg i området de bor uten å rømme langt unna.. Rådyr kan være litt begge deler, de i skogen rømmer ofte lenge før du ser de, eller du ser de spretter opp og er vekk før man får tenkt seg om. Men noen steder er de der det er mye folk også, og ikke fullt så redde. Da er de lettere å kunne observere. Litt kortreist naturopplevelser altså Dette rådyret beiter på et jorde der det går masse folk på tur, både med og uten hund, på grusstien til venstre i bildet, og over jordet på stien til høyre i bildet. Dette rådyret kom ut bak meg for å spise på jordet kun sekunder etter jeg passerte, mens jeg gikk fra vannet og mot bilen, og ei dame med hund runda stien ned mot vannet. Haukugle er og noe man kan se som ikke rømmer så fort, da de ikke er så redde for folk. Sitter ofte og speider etter bytte i åpne områder. De er små så ikke bestandig så lett å se... Denne sto på toppen av et gammelt tre 20 meter fra meg, min mor og hunden hennes. Den brydde seg svært lite om oss. Det finnes mange flotte små paradis der ute med masse av dyre- og fugleliv, gjelder bare å finne de. Det er ganske gøy når man gjør det, og får gode opplevelser! Ønsker deg lykke til, men vær forberedt på mange bomturer. Men desto mer gøy når det faktisk klaffer, eller man får et blinkskudd med kamera, om man tar bilder også PS: Med tanke på lukt, så husk at også kaffe lukter ganske kraftig.

Det blir nok bra! Her har du pluggene jeg lagde meg for telting på vidda. De var helt gratis. På enhver trevarehandel ligger plank og bjelker adskilt av små lister/plank for luftingens skyld. Disse går i container når materialene er solgt, så hvis du spør så får du ta med deg så mye du vil 😎

Ja, villreinen er annerledes. Den er mye skyere. I tillegg kommer det at Norge har en internasjonal forpliktelse for denne arten, siden det bare er her den er viltlevende i Europa. Det er riktig at reinen kan "tilvennes" til mer folk. På Blefjell og Norefjell er stammene fullstendig omringet og fluktresponsen er gjennomsnittlig 50 meter når de møter folk, mens på Dovrefjell er det nærmere en halv kilometer. Når simla er drektig eller kalvene nyfødte kan dette få fatale følger. Det må aldri bli et mål at vi skal tvinge villreinen tammere fordi det passer oss. Vi må tilpasse oss denne reinen.

Fjellforum,no ser ut til å ha vært et veldig levende diskusjonsforum gjennom ganske lang tid. Mange andre lignende forum har bare visnet bort. En vanlig grunn er at noen bestemmer hva som er dumme eller unødvendige spørsmål. Like skadelig er alle slags innspill som gir inntrykk av å "ta personer" og ikke retter seg mot det som diskuteres. Det er bare et tidspørsmål før nesten alt har blitt diskutert og da kan man velge mellom å la nettstedet bli et oppslagsverk hvor kun experter kan tilføre noe nytt, eller et sted for all slags kommunikasjon. Helt avgjørende på sikt er at nettstedet rekruterer nye deltagere etter hvert som andre forsvinner. Tror man kan si at konkurransen om folks oppmerksomhet er stor. Nye deltagere vil ofte være nybegynnere og veldig ofte skygger slike unna hvis "det faglige nivået" gir inntrykk av å være for høyt eller rett og slett for autoritært. Jeg er ingen typisk forumtype selv men jeg har sett at kommunikasjon i seg selv er en veldig vesentlig faktor for å gi folk nye varige interesser.