Vinnerliste

I vår tid med så mye informasjon tilgjengelig er det helt naturlig at de med vitebegjær foretar reale dypdykk, ikke nødvendigvis fordi de mener det er av stor betydning, men kanskje heller fordi det simpelthen tilfredsstiller nysgjerrigheten. Det er kanskje ikke nødvendig å først bestemme seg for ståltypen når man skal ha seg en kniv, men om man har eliminert seg ned til to kniver man har lyst på så er det ikke helt urimelig å la ståltypen være den avgjørende faktoren til slutt når alle andre faktorer allerede er vurdert.

I fjor leide vi skyss fra Velfjordskyss og gikk fra Børja og inn til Lomsdalen. Ungene snakker ikke om annet enn at de skal tilbake dit. Det er passe avstander inn til Strompdalen og Lomsdalen. Deretter kan man gå ut til Tosbotn via Breivatnan. Kanskje ha en bil stående der, eller at en tar en buss tilbake til Velfjord (mosjøen bussen). Det er fine fiskevann og kurante avstander. Et annet alternativ er å parkere bilene i Brønnøysund og ta hurtigbåt til Ylvingen, Vega, Herøy, Dønna og videre nordover som man ønsker og deretter ta hurtigruta tilbake til Brønnøysund fra Nesna. Dette kartet viser litt av mulighetene Det er mulig å kjøpe billetter som er åpne slik at man kan reise hvor man vil innenfor en uke https://www.reisnordland.no/travel-pass-nordland https://visithelgeland.com/no/sommerruta-nordlandsekspressen/

Enig i det du sier. Har forresten sjæl vært på jakt etter en Bear Grylls Ultimate (ikke serratert) til guttungen her i huset som er Bear Grylls fan. For den som er interessert: Link til knivstålnerding på kammeret.no. Brukeren Metallurgen er faktisk metallurg og lager kniver på si. https://www.kammeret.no/topic/1281-knivstål-faq/#comment-12048

https://turhistorie.blogspot.com/2022/02/stille-fr-stormen.html

Dette bør man gjøre før man går ut. For min egen del så er.. - kameraet alltid på, så utløseren vekker kameraet til live når noe skjer. - linsedekselet mitt er alltid av, solblenderen beskytter godt nok. - riktige innstillinger satt før man går ut i skogen, det vil man heller ikke dille med i all hast når noe skjer. Kjedelig å møte dyr og ha helt feil innstillinger, for treg lukkertid, for liten blender som gir treg lukker osv som igjen gir uskarpe bilder. Jeg setter så rask lukker som mulig, ofte rundt 1/500s - 1/1000s, så stor blender som mulig, f5,6 på mitt teleobjektiv, og jeg bruker auto-iso pga varierende lys. Ang kamuflasje, så kan en fjellduk gjøre nytten, og er jo brukenes til fler ting. _______________ Et lite tillegg: Ang kamerainnstillinger kan det og anbefales å bruke følgefokus! Man tenker jo at det er en selvfølge, men mange glemmer dette til stadighet. Veldig greit på dyr og fugler (eller motorsport der jeg bruker det mest).. Jeg bruker og "Back button focus", da er fokus vekk fra utløser-knappen og det har sine klare fordeler. Uvant å starten, men en vane etterhvert.

Som hobbyfotograf har jeg gått gjennom dette selv, og jo mer man besøker samme områder om og om igjen, gjerne på forskjellige tider på døgnet, kan man legge merke til stadige tegn til hvor det ofte er dyr og fugl. Man kan jo alltids være heldig og treffe på noe helt tilfeldig, men jo bedre man kjenner skogen jo mer forberedt kan man være. Har alltid med meg minst mulig, kanskje en sekk med litt utstyr i, kamera osv, men ikke noe som henger å slenger og lager lyd, bukser/klær som ikke bråker, kikker hvor jeg tråkker, stopper opp å lytter og kikker rundt meg ofte, stopper i skogkanten når jeg kommer til hogstfelt, står og gjerne stille noen minutter for å observere når jeg stopper opp på tur, ofte skjer det mye mer rundt der man stopper opp enn man skulle tro. Noen ganger kan man og lukte dyr, feks rev, da pleier jeg å stå eller sette meg ned på huk og kikke meg godt rundt. Jeg bruker ingen form for kamuflasje eller skjul, kun klær med naturlige farger. Tålmodighet er viktig, og at man er lett på foten når man går, uten å bråke.. Sporing i nysnø kan være gøy, men vær obs på at man kan bli fort skremt om et rådyr plutselig spretter opp rett foran deg Har selv flere favorittsteder her lokalt, der jeg har vært så mye nå at jeg har blitt godt kjent med hva som er i området, ofte er dette innenfor svært lite område. Litt som områdene han "Fotobonden" på NRK har, små områder man kjenner svært godt. - Jeg har en elv der det bor et fossekall-par, og for et noen år siden ble den så vant til meg at jeg kunne sitte langs elva og knipse bilder. Og når den fikk unger, så kunne jeg sitte få meter å ta bilde av de også, uten noe form for kamuflasje. Kunne satt der i timesvis og sikkert fler dager på rad, men noen ganger så bør man og kjenne sin besøkstid og la de få fred. Knipset litt bilder og stakk... Og når dette bildet satt, så takket man for opplevelsen og reiste hjem Et annet sted har jeg gjort mange observasjoner, som er klart mitt favorittsted er rundt et lite vann, der har jeg sett elg, rådyr, fossekall, bever, mår og fiskeørn, kun innen for ca 200x400meter. Og det gøye er jo når man får bilde av de Det som er synd nå, er at dette er rett der Nye veier vil bygge ny 4-felts E18........ De to neste bildene er tatt 50 meter fra hverandre (men ikke samme dag)... Var veldig opptatt av fiskeørn en periode, og visste om flere steder man kunne se disse, men ble spesielt "kjent" med et par. Er man ved et ferskvann og ser disse (de ser deg lenge før du ser de og så vil du høre de..), så er det fint å kikke på fra avstand. Har de unger, så bør man ikke forstyrre. For dette bildet lå jeg 3-4 timer i en grop i lyngen sammen med 5 millioner mygg, men ingen kamuflasje. Disse fiskeørnene hadde reir rett ved en tursti, så de var delvis vant til folk. Jeg gikk der ofte, og fikk komme nærmere og nærmere for hver gang før de begynte å varsle om "fare". Gikk i samme klær hver gang og gikk inn samme sti hver gang. Kongeørn og havørn kan man ikke observere på samme måten.. Av dyr som ikke løper avgårde, så kan jeg sterkt anbefale å se på bever og fiskeørn. De er vare, men holder seg i området de bor uten å rømme langt unna.. Rådyr kan være litt begge deler, de i skogen rømmer ofte lenge før du ser de, eller du ser de spretter opp og er vekk før man får tenkt seg om. Men noen steder er de der det er mye folk også, og ikke fullt så redde. Da er de lettere å kunne observere. Litt kortreist naturopplevelser altså Dette rådyret beiter på et jorde der det går masse folk på tur, både med og uten hund, på grusstien til venstre i bildet, og over jordet på stien til høyre i bildet. Dette rådyret kom ut bak meg for å spise på jordet kun sekunder etter jeg passerte, mens jeg gikk fra vannet og mot bilen, og ei dame med hund runda stien ned mot vannet. Haukugle er og noe man kan se som ikke rømmer så fort, da de ikke er så redde for folk. Sitter ofte og speider etter bytte i åpne områder. De er små så ikke bestandig så lett å se... Denne sto på toppen av et gammelt tre 20 meter fra meg, min mor og hunden hennes. Den brydde seg svært lite om oss. Det finnes mange flotte små paradis der ute med masse av dyre- og fugleliv, gjelder bare å finne de. Det er ganske gøy når man gjør det, og får gode opplevelser! Ønsker deg lykke til, men vær forberedt på mange bomturer. Men desto mer gøy når det faktisk klaffer, eller man får et blinkskudd med kamera, om man tar bilder også PS: Med tanke på lukt, så husk at også kaffe lukter ganske kraftig.

Som nevnt over, er S90V litt krevende å slipe pga. høy andel vanadiumkarbid. Disse karbidene er hardere enn mange tradisjonelle slipemedia beregnet på mykere stål, og du må i praksis ha diamantmedia eller CBN for å utrette noe meningsfylt. Har du godt slipeutstyr og vedlikeholder litt regelmessig framfor å vente til kniven ikke skjærer noe som helst, så er S90V helt OK å holde på med. S90V er marginalt mindre rustfritt som f.eks 14C28N, S35VN osv, men fortsatt godt innenfor definisjonen av rustfritt. Til gjengjeld får du (med riktig herding) den mest slitesterke eggen du kan oppnå på ett forholdsvis lett tilgjengelig rustfritt stål. Og dette uten å gi slipp på for mye seighet. Jeg har noen kniver i S90V og førsteinntrykket av stålet er godt. Magefølelsen er at det fyller ett lite tomrom mellom rustfritt og de hardere verktøsytålene for de som ikke vil gi slipp på fordelene med rustfritt, men dessverre så synes jeg ikke de knivene jeg har i S90V har passet særlig godt i den nisjen. Jeg har derfor endt opp med å ikke bruke de spesielt mye, og valgt andre kniver uten at det har noe med stålet å gjøre. I en jaktkniv til utvomming o.l. kan det fungere helt supert. En av fordelene med så harde stål er jo at du kan slipe/stroppe før du drar på jakt og ha en kniv som varer hele jakta så lenge du unngår å kutte i bein. Er du litt vimsete og stadig oppdager at du har tatt med en sløv kniv på jakt, så er kanskje ikke S90V veien å gå. Av samme grunn er det lurt å ha ett slakte-sett med billigere/seigere kniver som egner seg bedre til å kutte ledd og evt. bein.

I dag ble det sporing av ulv (Ulvåa-flokken) med Foreningen våre rovdyr: Mange deltagere i alle aldersklasser: Og tradisjonen tro ble det hele selvsagt avsluttet med bål, skaukaffe og grillpølser med masse ketchup og sennep: ...og jammen var det noen som kom over et jervespor helt på tampen, rett i nærheten av der vi satt og skjøv i oss pølser: Her har'n gått:

Viktigheten av god bardunering testet i kuling og stormkast på Hardangervidda denne uken. Mine plugger og snøanker som avbildet over var helt gratis, men med rett konstruksjon gjør de like god nytte som Hilleberg-plugger av aluminium. Slitestyrke og varighet er ikke det samme, men når du alltid kan lage flere etter behov, who cares. Jeg kan tilføye et par tips basert på egen erfaring: - Om du dobler lengden så vil den ekstra elastikken tillate stramme barduner som likevel skåner teltduk og sømmer i hard vind. -Om du også dobler tykkelsen er det mye lettere å håndtere barduner, løkker og knuter i kulda.

Jeg er veldig fornøyd med mine Osprey Kamber-sekker (22 og 42 liter). Disse har egen lomme for skredutstyr, isolert lomme for drikkeslange i høyre skulderreim, store drakjeder på alle glidelåser samt store klips for enkel håndtering med hansker på, egen fôret lomme for skibriller, holder/nett for utvendig feste av hjelm, og én ting det virker som det for meg virker som mange topptursekker manger; godt hoftebelte med to store lommer! 42-literen har glidelåsåpning i ryggen da hovedrommet på sekken har "bøtteåpning" samt avtagbart topplokk. Sekkene har i tillegg litt ulike muligheter for feste av ski, selvfølgelig, avhengig av størrelsen. Kamber-sekkene kom i ny versjon i fjor såvidt jeg husker, så nå er det vel 20, 30 og 40 liter som gjelder, men ser ut som sekkene ikke er veldig mye forandret. Eneste ulempen jeg kan komme på for disse sekkene er at de er tyngre enn mange modeller, men for min del er det viktigere med en komfortabel sekk med godt hoftebelte enn å spare noen hundre gram.

Se på fotobonden serien som ligger på NRK. Han er ganske dyktig på det tråden her handler om. Utrolig hva riktig åte gjør 😀

He he, en svært så talende og treffende analogi , men ... ;

Det er det definitivt, og hos meg er takhøyden så stor ang. nerding at folk må få lov til å ha som eneste kriterie for knivene sine at de har en Bear Grylls logo om de så vil Men, jeg kan til dels skjønne at noen nevner dette med über-nerding på knivstål da det i noen sammenhenger ikke egentlig er relevant. Det er gjerne ikke det man skal fokusere på når noen ber om råd til å finne ut hvilken kniv de skal velge når de skal ha sin første villmarkskniv/verktøy, men når det samtales mellom personer som gjerne har hver sin samling meg 9 forskjellige typer stål så blir det litt annerledes om man tenker å gå for type nr. 10 på neste tilskudd i samlingen. Da spiller det ikke lenger noen rolle om forskjellene er så små at det nærmest blir av akademisk karakter, det er jo det som er litt av greien med nerding i utgangspunktet spør du meg.

En god kikkert er grei å ha! Ellers svært mange gode tips i tråden. Man må være ute for å se noe det er nok nummer 1. Bor litt landlig til og har ofte besøk i fjæra. Men ikke på bestilling. Oteren ser jeg nok 1 gang i uka fra kjøkkenvinduet i perioder. Ørnen kan sitte på 100 m. En og annen rev men sjelden. Hater å fryse og fryser jeg ute ser jeg ingenting. Da haster jeg videre. Spor som flere nevner er morro å følge. Spesielt når barna var små. Da kom vi noen 100 m lengre på tur men så sjelden dyret som hadde lagd sporene. Ferske eller gamle spor? Ikke alltid like enkelt. Har man fast løype kan man ha litt kontroll på om sporene er nye. Et bål er bra for sjela. Kan sitte i timevis å se på flammene. Terapi for sjel og legeme. Da er det ikke så nøye med dyr og sne. Og så har jeg ikke nevnt mygg... I perioder kan det være umulig å sitte stille på en plass. Innsmurt i myggmiddel er nok lukten av oss ganske sterk og lite dyrevennlig. Tore

Super tråd dette, noterer alle tips. Verdt å merke seg i alle fall for de som er mer tålmodige enn meg, er dette med et trenet øye og øre. Jo mer man har sett før, jo lettere ser man mer, på en måte. Da kjenner man igjen en formasjon, for eksempel ei ørn som sitter et sted, eller man stusser over noe som "stikker seg ut" og det viser seg å være et dyr. Lyder er som nevnt før også kjekt å kunne en del om. Jeg hører når det er et ørnereir i nærheten, eller en oterunge/oter med unge, for eksempel. Vet man hva man ser etter, er det lettere å finne, på en måte. Når man går er gjerne varsellyder på grunn av mennesket som kommer gående, men sitter man kamuflert så er varselllyder tegn på at bildet rundt en endrer seg. Så å bruke tid ute vil på en måte få dobbel effekt - jo mer tid, jo større sjans for at man er der når det skjer noe, men all erfaringa vil også gi bedre uttelling etter hvert.

Heisann. Sitter å planlegger årets familietur, og fikk lyst til å være litt kystnært. Problemet er jo at det er så forbanna mye tettsteder, veier og andre forstyrrende elementer langs kysten, så derfor har jeg aldri sett på det som alternativ for mine turer. Og er ganske blank. Noen som har tips å komme med? Kan informere at vi er 2 turvante familier som tilbringer 7-10 dager på tur hver sommer sammen. 4 voksne, 4 barn og 2 hunder. Vi padler ikke kajakk, så det er ikke noe tema. Har hatt et par turer i kano, men er vel ikke å anbefale på sjøen og heller ikke noe vi vil gjøre. (er oppvokst med sommerhus på kysten og båtliv og er over snittet sjøvant). Heller ikke båt er noe tema. (før @Tessatroll og undertegnede får overtalt våre bedre halvdeler til å investere i en colin archer skøyte). Lange dagsetapper trenger man ikke å legge opp til, men noe forflytning er greit. Basecamp er også fint enkelte dager, gjerne ved noe fine strender e.l. badeplasser. Ungene lever i vannet selv om det er like etter isen har gått i Børgefjell eller om det er 22 varmegrader i vannet.

*Kjør yttersiden av Fosen-halvøya *Gå i Fosenalpene *Sykle fra Rørvik til Abelvær:https://ut.no/turforslag/1114776/sykkeltur-rrvik-abelvr-med-bat-tilbake * Yttervikna

Jeg hadde en foldekniv fra Benchmade med dette stålet, det er et stål som holder seg skarpt lenge, sliping er ikke mye vanskeligere enn andre typer stål om man har rett bryne og ikke lar kniven bli skikkelig sløv. Ulempen med stålet er at det er veldig sprøtt så om du er uheldig å komme borti bein eller annet hardt kan du risikere at det chipper biter av stålet, så om du liker å bruke kniven til mye forskjellig er ikke S90V å anbefale, skal det kun brukes til slakt og du har en egen grovkniv i tillegg fungerer det nok bra.

Vi har blitt oppdratt i naturfilmer på TV om at det bare er å gå ut i skogen og se dyrene stå der og spise mens vi titter på dem. Naturprogrammene har mye interessante opplysninger om dyr og fugler, men som du selv har oppdaget, så er de er ikke i nærheten av å beskrive hvordan du vil oppleve naturen om du går ut i den. Jeg tar det med en stor neve grovsalt hvis noen påstår å se mye dyr både titt og ofte når de er på tur i skogen, og jeg har store never. Som regel må du lete dem opp eller vente på dem der du vet at de med stor sannsynlighet kommer (gjerne foringsplasser eller saltsteiner). Selv i Nordmarka (nord for Oslo) som vel har en av landets tetteste elgbestander er det ikke sånn at det bare er å gå ut i skogen, så ser du dyr. Ville dyr vil unngå mennesker som best de kan. De gjemmer seg eller flykter når de får teften av mennesker. Og de er flinke til å gjøre dette uten at du merker dem. En stor elg kan for eksempel bare trekke bak ei granbusk og stå helt i ro til du har passert (dette har jeg selv sett flere ganger), og du ser den ikke med mindre du vet at den er der, og selv da kan det være utrolig vanskelig. Og en elg kan løpe i stor fart over et hugstfelt uten at du hører en eneste kvist knekke. En bjørn kan legge seg flat ned i lyngen eller gresset og vente til du er forbi. Av og til vil du tilfeldig treffe på dyr, og da er nok skumringstimen morgen og kveld den beste tiden. Jeg vil anbefale deg to ting: Gå ut i skogen nå som det er snø. Der vil du finne spor etter dyrene. Disse kan du følge, så får du se hvor de pleier å være og hvor de pleier å gå når de forflytter seg. Men du må gå der folk vanligvis ikke går. Det nytter lite å følge skiløyper og veier (bortsett fra der de krysser og som du kan bruke som startpunkt). Du må rett og slett pløye dine egne spor utenom der alle går. Selv om du ikke ser dyrene er det utrolig artig å følge sporene deres og se hva de har foretatt seg. Du bør da spore bakover i sporet. Det er det to grunner til, og det er at du helst ikke bør forstyrre dyrene nå når det er så knepent med mat i skogen for dem. De har nok med å få spist nok om de ikke skal bruke opp spisetid på å løpe vekk fra maten fordi du støkker dem, og i tillegg bruke opp den lille energien de har klart å ta til seg. Det andre er at du ved å spore bakover vil finne ut hva dyret har foretatt seg i stedet for å finne ut når dyret oppdaget deg og tok avsted. Så er det selvsagt noen steder der det stadig og støtt er elg og rådyr, gjerne langs veier der det finnes ungskog å beite på. Det er gjerne her de fleste ser dyr gjentatte ganger, gjerne på samme stedet hver gang, og gjerne i skumringstimen. Elg og rådyr har steder der de beiter ofte fordi det ofte er mat å finne der (åkerkanter, veikanter, hager og annen innmark). Det andre jeg vil anbefale deg er å lære deg fuglesang. Fugler er ikke lett å få øye på, særlig ikke når trærne får løvverk. Men sangen er lett å høre. Du vil oppdage at det er mange forskjellige arter der ute, og at de forskjellige artene har sine foretrukne steder. Det er helt andre arter rundt ett vann med masse siv og buskvegetasjon enn det er i en løvtreskogen , eller på fjellet, eller i barskogen (granskogen er som regel nokså fattig på arter). Det er også helt andre arter som synger om natta enn om dagen. Utover nå og fram til rundt sankthans er det å gå ut og finne fuglene ved hjelp av fuglesang en av mine artigste aktiviteter. Det beste er om man kan gå kurs eller gå med folk som kan en del fra før. BirdLife Trøndelag sitt lokallag i Trondheim bør du kanskje følge med på. Det vil forundre meg om ikke de arrangerer fugleturer, både for å se og for å høre dem. Ja, ja. Det var nå bare noen tanker fra en annen som sjelden treffer på dyr når han er på tur i skogen.

I bakgården, trengte en mental pause i en travel hverdag. Tore

Har hatt et par fine skiturer i nærområdet. I går gikk jeg via 7 lokale fjelltopper i nydelige forhold. På starten av turen - Sæterfjellet Sommermerkene vi lagde vises godt på avblåste fjellet Store fonner oppå her. Det har vært kraftig vind. Jeg har her passert Øvre Sæterstivatnet og går mot Skogmofjellet Ned fra Skogmpfjellet var det avblåst - all pudderet lå nede ved neste turmål Kaukarpallen Kaukarpall - klassisk turkasse her - gammelt melkespann Turens eneste skikkelige pause ved en gapahuk ved skogmo Så er det 3 topper igjen ved Gåsheia før jeg får skyss tilbake til bilen. En fin tur. Sørgelig at forholdene ikke vil vare - er meldt regn

På fjellet om vinteren bardunerer jeg alltid alle fester uansett hvor lite det blåser. Hver gang. Skal du i Nordmarka holder det gjerne med to syltetøystrikker... 😉

Det krevde en god del kraft for alle krokene før de trengte gjennom. Mulig at Telkwa duken er kraftigere enn på din Javri. Jeg kommer til å bruke de skarpeste krokene, og da blir det enkeltkrol og ikke treble. Jeg anser risiko for punktering som svært liten. Du skal nokk være ganske uheldig for at kroken lager hull, men det kan selvsagt skje. Jeg forsøkte å penetrere bunnduken, som er TPU 450GSM, med singlekroken. Det måtte mye kraft til, og jeg måtte skjære opp stoffet for å løsne kroken igjen...

Hvis vi først starter med handlelista : https://www.biltema.no/bilpleie/bilvedlikehold/bilsparkel/finsparkel-2000041672 https://www.biltema.no/bilpleie/bilvedlikehold/bilsparkel/herder-2000040361 https://www.biltema.no/bygg/maling/maleverktoy/sparkler/japansparkler-sett-med-4-2000017166 https://www.biltema.no/bat/batpleie/polyester/gelcoat-2000017193 https://www.biltema.no/bygg/maling/maleverktoy/rulle/rullesett-2000017202 https://www.biltema.no/verktoy/handverktoy/nagleverktoy/nagler/nagler-2000016806sandpapir Sandpapir (jeg ville brukt eksentersliper) Hvordan anngripe pulken? Få av beleggene, matt ned hele pulken der der skal sparkles, man trenger bare å pusse litt da man bare skal ripe den opp for å få vedheft. Legg sparkel der det er "skader" altså større riper. Legg bare ett tynt lag da det overflødige skal pusses vekk. Når det kommer til ferdigheter på sparkling dømmer man etter hvor mye pussing det er når man er ferdig med å sparkle Hele pulken er da jevn og "matt" bland så gelcoat og rull på. Bruk gjerne 2 lag. Få på nye skinner som du enten har kjøpt eller laget selv. Jeg ville laget selv da dette er enkel.. Jeg ville brukt en tynn plast plate og kappet på mål og varmet opp og formet sånn det skal være (enkel jobb) Lapp det gammle trekket eller få sydd nytt Done gjort på noen kvelder