Vinnerliste

Som hobbyfotograf har jeg gått gjennom dette selv, og jo mer man besøker samme områder om og om igjen, gjerne på forskjellige tider på døgnet, kan man legge merke til stadige tegn til hvor det ofte er dyr og fugl. Man kan jo alltids være heldig og treffe på noe helt tilfeldig, men jo bedre man kjenner skogen jo mer forberedt kan man være. Har alltid med meg minst mulig, kanskje en sekk med litt utstyr i, kamera osv, men ikke noe som henger å slenger og lager lyd, bukser/klær som ikke bråker, kikker hvor jeg tråkker, stopper opp å lytter og kikker rundt meg ofte, stopper i skogkanten når jeg kommer til hogstfelt, står og gjerne stille noen minutter for å observere når jeg stopper opp på tur, ofte skjer det mye mer rundt der man stopper opp enn man skulle tro. Noen ganger kan man og lukte dyr, feks rev, da pleier jeg å stå eller sette meg ned på huk og kikke meg godt rundt. Jeg bruker ingen form for kamuflasje eller skjul, kun klær med naturlige farger. Tålmodighet er viktig, og at man er lett på foten når man går, uten å bråke.. Sporing i nysnø kan være gøy, men vær obs på at man kan bli fort skremt om et rådyr plutselig spretter opp rett foran deg Har selv flere favorittsteder her lokalt, der jeg har vært så mye nå at jeg har blitt godt kjent med hva som er i området, ofte er dette innenfor svært lite område. Litt som områdene han "Fotobonden" på NRK har, små områder man kjenner svært godt. - Jeg har en elv der det bor et fossekall-par, og for et noen år siden ble den så vant til meg at jeg kunne sitte langs elva og knipse bilder. Og når den fikk unger, så kunne jeg sitte få meter å ta bilde av de også, uten noe form for kamuflasje. Kunne satt der i timesvis og sikkert fler dager på rad, men noen ganger så bør man og kjenne sin besøkstid og la de få fred. Knipset litt bilder og stakk... Og når dette bildet satt, så takket man for opplevelsen og reiste hjem Et annet sted har jeg gjort mange observasjoner, som er klart mitt favorittsted er rundt et lite vann, der har jeg sett elg, rådyr, fossekall, bever, mår og fiskeørn, kun innen for ca 200x400meter. Og det gøye er jo når man får bilde av de Det som er synd nå, er at dette er rett der Nye veier vil bygge ny 4-felts E18........ De to neste bildene er tatt 50 meter fra hverandre (men ikke samme dag)... Var veldig opptatt av fiskeørn en periode, og visste om flere steder man kunne se disse, men ble spesielt "kjent" med et par. Er man ved et ferskvann og ser disse (de ser deg lenge før du ser de og så vil du høre de..), så er det fint å kikke på fra avstand. Har de unger, så bør man ikke forstyrre. For dette bildet lå jeg 3-4 timer i en grop i lyngen sammen med 5 millioner mygg, men ingen kamuflasje. Disse fiskeørnene hadde reir rett ved en tursti, så de var delvis vant til folk. Jeg gikk der ofte, og fikk komme nærmere og nærmere for hver gang før de begynte å varsle om "fare". Gikk i samme klær hver gang og gikk inn samme sti hver gang. Kongeørn og havørn kan man ikke observere på samme måten.. Av dyr som ikke løper avgårde, så kan jeg sterkt anbefale å se på bever og fiskeørn. De er vare, men holder seg i området de bor uten å rømme langt unna.. Rådyr kan være litt begge deler, de i skogen rømmer ofte lenge før du ser de, eller du ser de spretter opp og er vekk før man får tenkt seg om. Men noen steder er de der det er mye folk også, og ikke fullt så redde. Da er de lettere å kunne observere. Litt kortreist naturopplevelser altså Dette rådyret beiter på et jorde der det går masse folk på tur, både med og uten hund, på grusstien til venstre i bildet, og over jordet på stien til høyre i bildet. Dette rådyret kom ut bak meg for å spise på jordet kun sekunder etter jeg passerte, mens jeg gikk fra vannet og mot bilen, og ei dame med hund runda stien ned mot vannet. Haukugle er og noe man kan se som ikke rømmer så fort, da de ikke er så redde for folk. Sitter ofte og speider etter bytte i åpne områder. De er små så ikke bestandig så lett å se... Denne sto på toppen av et gammelt tre 20 meter fra meg, min mor og hunden hennes. Den brydde seg svært lite om oss. Det finnes mange flotte små paradis der ute med masse av dyre- og fugleliv, gjelder bare å finne de. Det er ganske gøy når man gjør det, og får gode opplevelser! Ønsker deg lykke til, men vær forberedt på mange bomturer. Men desto mer gøy når det faktisk klaffer, eller man får et blinkskudd med kamera, om man tar bilder også PS: Med tanke på lukt, så husk at også kaffe lukter ganske kraftig.

Som nevnt over, er S90V litt krevende å slipe pga. høy andel vanadiumkarbid. Disse karbidene er hardere enn mange tradisjonelle slipemedia beregnet på mykere stål, og du må i praksis ha diamantmedia eller CBN for å utrette noe meningsfylt. Har du godt slipeutstyr og vedlikeholder litt regelmessig framfor å vente til kniven ikke skjærer noe som helst, så er S90V helt OK å holde på med. S90V er marginalt mindre rustfritt som f.eks 14C28N, S35VN osv, men fortsatt godt innenfor definisjonen av rustfritt. Til gjengjeld får du (med riktig herding) den mest slitesterke eggen du kan oppnå på ett forholdsvis lett tilgjengelig rustfritt stål. Og dette uten å gi slipp på for mye seighet. Jeg har noen kniver i S90V og førsteinntrykket av stålet er godt. Magefølelsen er at det fyller ett lite tomrom mellom rustfritt og de hardere verktøsytålene for de som ikke vil gi slipp på fordelene med rustfritt, men dessverre så synes jeg ikke de knivene jeg har i S90V har passet særlig godt i den nisjen. Jeg har derfor endt opp med å ikke bruke de spesielt mye, og valgt andre kniver uten at det har noe med stålet å gjøre. I en jaktkniv til utvomming o.l. kan det fungere helt supert. En av fordelene med så harde stål er jo at du kan slipe/stroppe før du drar på jakt og ha en kniv som varer hele jakta så lenge du unngår å kutte i bein. Er du litt vimsete og stadig oppdager at du har tatt med en sløv kniv på jakt, så er kanskje ikke S90V veien å gå. Av samme grunn er det lurt å ha ett slakte-sett med billigere/seigere kniver som egner seg bedre til å kutte ledd og evt. bein.

Kjapp oppdatering. Buksen kom hos posten i dag. Ikke noe ekstra gebyr, toll eller noe som helst. Litt over 2500,- for den buksen fra Fjellreven er ganske mye rimeligere enn noen annen plass jeg har sett. Varuste kan derfor anbefales (i hvert fall om du bor i Longyearbyen).

Helt ærlig, og ikke rettet mot enkeltpersoner: Jeg synes det er i overkant mye "korksniffing" (uttrykk hentet fra vinverdenen) når det gjelder knivstål. Det er selvsagt forskjeller, men i moderne, industriell metallproduksjon, så er kvaliteten høy, nesten uansett hvilken legering man velger. Skal man kun ut en kort tur, så er skjerping av kniv en del av vedlikeholdet av utstyret som er like naturlig som lufting av soveposen. Skal man ut over lenger tid, så er et feltbryne sannsynligvis alt man trenger. Det er så mange andre egenskaper ved en kniv, så valget av stål er bare en del av kabalen. Selv har jeg kniver med D2, AUS8, 440A og stål jeg ikke vet hva er, og alle fungerer helt flott. (Og ja, jeg vet at ingen av disse regnes som premium stål) @Hc.b hvilken kniv er det du vurderer?

Det er på jakt jeg har hatt de aller aller fleste opplevelsene med observasjoner av ville dyr i naturen. Og da mener jeg ikke dyr jeg jakter på. Men andre dyr og fugler. Under rådyrjakten går jeg ofte ut i marka mens det enda er mørkt om morgenen og sitter stille til ett par timer etter at det er blitt lyst. Jeg har hatt mange morsomme opplevelser. Fuglene som begynner matsøket så snart det det første lyset begynner å anes. Jeg har oppdaget at trosten er tidligst. Å oppleve at fugl lander på capsen min er morsomt. Å se rev og grevling. Ei ugle som jaktet på strikkeluen min, men heldigvis oppdaget i siste sekund at det satt en mann under luen. Hvis den hadde satt klørne gjennom luen og inn i skalpen min, tror jeg truseskift hadde vært nødvendig. Og rådyr også, selvfølgelig. Rådyr som ikke felles fordi det bare er voksen bukk som er lovlig i august. Husker en gang ei rågeit med ett kje kom ganske tidlig. Helt opp mot der jeg satt. Jeg ville ikke skremme dem, fordi jeg håpet at en bukk skulle komme rekende i sporet deres, på jakt etter damen. De gjør av og til det i august. Så jeg satt musestille og kikket på dem gjennom kikkerten min. Det var tabben. Fordi etterhvert kom kjeet så tett opp mot meg, at det kom for nært og ble utydelig i kikkerten. Så jeg senket kikkerten og den bevegelsen så kjeet. Det ble stående og stirre så lenge at mora ble oppmerksom også, og kom opp mot kjeet. Jeg huket meg så godt sammen som jeg kunne, jeg satt helt åpent, men jeg tror ikke dyrene skjønte hva de så på. Vinden sto mot meg, så de luktet meg ikke heller. Til slutt kom de så nær att jeg tror jeg kunne ha klappet dem hvis det ikke var fordi jeg begynte å le. Dermed stakk de. Artigste jaktopplevelse jeg har hatt.

Jeg fikk Mesh-innteltet til mitt Fjällräven Abisko Shape 2-telt i posten i dag. Dette var tenkt som et lite vektsparende grep i tillegg til å gjøre teltet enda litt bedre for sommerbruk. Jeg målte både det orginale innterteltet og mesh-innterteltet på kaffe-vekta, og jaggu var ikke mesh-innerteltet nesten 100 gr tyngre! Standard Abisko Lite/Shape 2 innertelt: 599 gr Abisko Lite/Shape 2 mesh innertelt: 686 gr Etter litt nøyere specs-sammenligning så kommer det tydelig frem av bunnduken er vesentlig sterkere på mesh-innerteltet. Dette kan jeg også kjenne. Det er nok der mesteparten av den ekstra vekten havner. Abisko Lite/Shape 2 innertelt: Fasthet åpen: 40D PU 6000 mm 100 % polyamide Abisko Lite/Shape 2 mesh innertelt: Fasthet åpen: 70D PU 10 000 mm 100 % polyamide Merkelig valg av Fjällräven og greit å vite for de som skulle vurdere et lignende kjøp! Jeg kommer nok ikke til å bruke Mesh-innerteltet på langtur i år av denne grunn, men det kan godt hende jeg velger å bruke det for øvrig sommertelting.

*Kjør yttersiden av Fosen-halvøya *Gå i Fosenalpene *Sykle fra Rørvik til Abelvær:https://ut.no/turforslag/1114776/sykkeltur-rrvik-abelvr-med-bat-tilbake * Yttervikna

Dette bør man gjøre før man går ut. For min egen del så er.. - kameraet alltid på, så utløseren vekker kameraet til live når noe skjer. - linsedekselet mitt er alltid av, solblenderen beskytter godt nok. - riktige innstillinger satt før man går ut i skogen, det vil man heller ikke dille med i all hast når noe skjer. Kjedelig å møte dyr og ha helt feil innstillinger, for treg lukkertid, for liten blender som gir treg lukker osv som igjen gir uskarpe bilder. Jeg setter så rask lukker som mulig, ofte rundt 1/500s - 1/1000s, så stor blender som mulig, f5,6 på mitt teleobjektiv, og jeg bruker auto-iso pga varierende lys. Ang kamuflasje, så kan en fjellduk gjøre nytten, og er jo brukenes til fler ting. _______________ Et lite tillegg: Ang kamerainnstillinger kan det og anbefales å bruke følgefokus! Man tenker jo at det er en selvfølge, men mange glemmer dette til stadighet. Veldig greit på dyr og fugler (eller motorsport der jeg bruker det mest).. Jeg bruker og "Back button focus", da er fokus vekk fra utløser-knappen og det har sine klare fordeler. Uvant å starten, men en vane etterhvert.

Species: H. sapiens Class: Mammalia Order: Primates Genus: Homo Height: 1.7 m, 1.6 m Speed: 13 km/h (Running), 10 km/h (Running) Life cycle Humans are the most abundant and widespread species of primate, characterized by bipedalism and large, complex brains. This has enabled the development of advanced tools, culture, and language. In summary, the human life cycle has six main stages: foetus, baby, child, adolescent, adult and elderly. Although we describe the human life cycle in stages, people continually and gradually change from day to day throughout all of these stages. Bite force 162 pounds per square inch The average strength of a human bite is 162 pounds per square inch (PSI), but this pales in comparison to nature's champion chompers. Issues A human being in survival mode only cares about the immediate future. ... So, we have the information, the experts and the solutions to the biggest problems facing humanity: climate change, war, loss of jobs due to automation, risk of economic collapse, famine, poverty and overpopulation. Evolution stages The evolution of modern humans from our hominid ancestor is commonly considered as having involved four major steps: evolving terrestriality, bipedalism, a large brain (encephalization) and civilization. ----------------------------- Mener jeg traff på noen eksemplarer av arten ute i skogen her, men jeg synes ikke de virket veldig aggressive akkurat da. Men jeg var nok heldig og møtte dem når de nettopp hadde spist. Ellers har jeg lest nylig at Kremlinger kan være veldig aggressive, spesielt i områdene rundt Ukraina. Nå finnes vel ikke de i skogene våre - foreløpig.

Farligste dyret i norsk villmark er en fjernimportert ape som er både hyperaggresiv og langsint. Styr unna eksemplarer av den arten, så blir det lettere å se normale dyr. Ellers så er det mye tilfeldigheter. Typisk vil være at du etter en lang våkenatt uten så mye som uglerop, snubler over en søvnig elgokse idet du skal pakke ned kamoteltet.

Vi har sett en del dyr i Bymarka i Trondheim, elg, elgkalv, rev, rådyr, og mange fugler. Selv setter jeg stor pris på dompap, siden den ikke trives nede i byen der vi bor. Men hadde sidensvans på besøk i hagen en vinter, det var stas! Det bor (bodde) en ekornfamilie ved koia Dreiers Minne, vi har alltid med noe mat til fuglene og da kommer ekorn og forsyner seg de også. Artig å se. Det er også der vi har sett dompap. De fleste dyrene har vi sett når vi har dradd til Bymarka grytidlig om morgenen. Vi så også spor i snøen etter den berømte jerven som holdt til i Bymarka en stund, men vi fikk ikke sett den. Men la oss på lur i kveldingen ved Kobberdammen og fikk sett beveren som holder til der. Ellers har vi god erfaring med å ta lange pauser og bare sitte i ro, uten bål selvsagt. Vi fikk en stor reinflokk rundt oss i Femundsmarka da vi tok en lang pause, ekstra morsomt var elgen som kom tuslende sammen med reinflokken. Antar det var en elg som nettopp hadde skilt lag med elgmor og ville ha selskap. Vi ble iallfall sittende i ro lenge og bare nyte nærværet av dyrene.

Personlig tror jeg kanskje prosjektet med å legge ut mat og prøve å sitte og vente å se vil bli en tålmodighetsprøve. Men man skal selvsagt aldri vite. Jeg gikk meg på en jerv en gang og det var en stor opplevelse få forunt. Skal man oppleve dyra i sitt rette elemen tror jeg det er en fordel å være mye ute. Om man går tur hver dag i områder med mye harespor så skal det godt gjøres å ikke gå seg på en hare. Spretne dyr. Vi har 3 ekorn utenfor hytta som er mer en plage enn en glede som sant skal sies, men de er no der og lite redd for oss. Han mest gråhåra tror jeg nesten er avhengig av å rane alt av fuglebrettene for å klare seg. Det er i grunnen imponerende at de klarer seg - ene dagen er det minus 30 og neste dag er det snøstorm og plussgrader. Det er jo fascinerende å se alle sporene etter disse skapningene samtidig som man ikke kan se de. Kan jo også vurdere å sette ut et viltkamera, men da må man sette seg inn i reglene for dette. Avtaler med grunneier osv.

Bortsett fra en veeeeldig sjelden historie om olme okser i paringstida velger elgen flight 10 av 10 ganger. Ville ikke vært bekymra for det i det hele tatt. Ellers, pass på vindretningen. Rett sted til rett tid vil gjøre veldig mye, og selvsagt minst mulig lyd og bevegelse. Har opplevd at dyr kommer veldig nær om du bare står/sitter helt stille. En gang kom jeg over et sovende rådyr. Det lå i sola ved en øde grusvei. Jeg oppdaga det ikke før det kvapp til kanskje 5 meter unna. Jeg frøs og ble stående dørgende stille mens rådyret så seg litt forvirra rundt før det reiste seg opp og rusla rolig vekk fra meg mens det nippa noen gresstrå. Litt off-topic, men om du vil ut og gå for å se dyr kan en gå-safari varmt anbefales. F.eks. i Sør-Afrika trenger ikke det være så fryktelig dyrt (om enn i en ganske annen kategori enn en tur i nærmarka, jeg innser det!)

Tusen takk til alle som har bidratt med både gode tips og fine/rørende dyrehistorier her, det er flott å lese, og inspirerende! Min plan nå er som følger: Jeg har et et sted/strekning jeg pleier å gå mye på tur, hvor det er få andre som beveger seg rundt. Her ser jeg mye spor. Jeg har begrenset kunnskap om spor, så det eneste jeg kan si helt sikkert er at det ikke er togspor, men små klovspor gjetter jeg på er rådyr/dådyr, små poter kan jo være både rev, katt og hund kanskje (jerv?). Et og annet spor etter hare er det også. Langs denne stien har jeg sett meg ut et sted eller to hvor det kan være passende å sitte og observere, gjerne med kamera. Nå er tanken å legge igjen litt epleskall og gulrøtter ved denne stien, på samme sted hver gang, i nærheten av et av stedene jeg har sett meg ut. Hiver det litt unna stien, så jeg evt kan se hvilke spor som går bort til "åtet" hvis det etterhvert forsvinner. Jeg har tenkt å gjøre dette en stund (en uke eller to), og i mellomtiden får jeg tak i meg vinterkamo jakke/bukse, og et lite vinterkamo-nett. Så er planen å sette opp en liten "gapahuk" (type telt, en slik de pleier å selge på Magasinet eller XXL), kamuflere den litt med nettet, og sette meg inne i den før soloppgang, og bare sitte og vente, gjerne med et kamera satt opp klart på stativ (men jeg er redd at aktiviteten ifbm med å gjøre klart kamera kan skremme bort evt dyr. Må slå på kameraet, ta av linsedekselet, zoome etc når dyrene forhåpentligvis dukker opp) Et par ting jeg er bekymret for: 1) At jeg skulle sovne. Jeg snorker så j*vlig at det garantert vil oppfattes som parringsrituale for bjørn, og da vet man jo aldri hva som dukker opp 2) Elg! Ironisk nok. Jeg vil jo gjerne oppleve elgen, men er drit skeptisk til den Hva skjer hvis den plutselig oppdager meg der jeg sitter og skuler i skjulet mitt 20 meter unna liksom? Velger den fight or flight? Time will show.

Hehe, de hadde jo et prosjekt for noen år siden, vet ikke om det fortsatt er aktivt. Vil vel uansett ta litt tid... https://www.nrk.no/vestland/na-kan-du-ga-til-trolltunga-i-google-1.13454065

I mitt tilfelle er det mer kniven jeg ønsker meg og stålet som følger med. Leser at S90v er vanskelig å slipe. Det er en Benchmade Hunter 😊

Jeg vil heller si utfordringer 😁 Og det grådigste er vi nok, men stygge? Jeg ser mange pene jeg...hele tiden. Særlig hun jeg deler hi med. 😄

Vi har blitt oppdratt i naturfilmer på TV om at det bare er å gå ut i skogen og se dyrene stå der og spise mens vi titter på dem. Naturprogrammene har mye interessante opplysninger om dyr og fugler, men som du selv har oppdaget, så er de er ikke i nærheten av å beskrive hvordan du vil oppleve naturen om du går ut i den. Jeg tar det med en stor neve grovsalt hvis noen påstår å se mye dyr både titt og ofte når de er på tur i skogen, og jeg har store never. Som regel må du lete dem opp eller vente på dem der du vet at de med stor sannsynlighet kommer (gjerne foringsplasser eller saltsteiner). Selv i Nordmarka (nord for Oslo) som vel har en av landets tetteste elgbestander er det ikke sånn at det bare er å gå ut i skogen, så ser du dyr. Ville dyr vil unngå mennesker som best de kan. De gjemmer seg eller flykter når de får teften av mennesker. Og de er flinke til å gjøre dette uten at du merker dem. En stor elg kan for eksempel bare trekke bak ei granbusk og stå helt i ro til du har passert (dette har jeg selv sett flere ganger), og du ser den ikke med mindre du vet at den er der, og selv da kan det være utrolig vanskelig. Og en elg kan løpe i stor fart over et hugstfelt uten at du hører en eneste kvist knekke. En bjørn kan legge seg flat ned i lyngen eller gresset og vente til du er forbi. Av og til vil du tilfeldig treffe på dyr, og da er nok skumringstimen morgen og kveld den beste tiden. Jeg vil anbefale deg to ting: Gå ut i skogen nå som det er snø. Der vil du finne spor etter dyrene. Disse kan du følge, så får du se hvor de pleier å være og hvor de pleier å gå når de forflytter seg. Men du må gå der folk vanligvis ikke går. Det nytter lite å følge skiløyper og veier (bortsett fra der de krysser og som du kan bruke som startpunkt). Du må rett og slett pløye dine egne spor utenom der alle går. Selv om du ikke ser dyrene er det utrolig artig å følge sporene deres og se hva de har foretatt seg. Du bør da spore bakover i sporet. Det er det to grunner til, og det er at du helst ikke bør forstyrre dyrene nå når det er så knepent med mat i skogen for dem. De har nok med å få spist nok om de ikke skal bruke opp spisetid på å løpe vekk fra maten fordi du støkker dem, og i tillegg bruke opp den lille energien de har klart å ta til seg. Det andre er at du ved å spore bakover vil finne ut hva dyret har foretatt seg i stedet for å finne ut når dyret oppdaget deg og tok avsted. Så er det selvsagt noen steder der det stadig og støtt er elg og rådyr, gjerne langs veier der det finnes ungskog å beite på. Det er gjerne her de fleste ser dyr gjentatte ganger, gjerne på samme stedet hver gang, og gjerne i skumringstimen. Elg og rådyr har steder der de beiter ofte fordi det ofte er mat å finne der (åkerkanter, veikanter, hager og annen innmark). Det andre jeg vil anbefale deg er å lære deg fuglesang. Fugler er ikke lett å få øye på, særlig ikke når trærne får løvverk. Men sangen er lett å høre. Du vil oppdage at det er mange forskjellige arter der ute, og at de forskjellige artene har sine foretrukne steder. Det er helt andre arter rundt ett vann med masse siv og buskvegetasjon enn det er i en løvtreskogen , eller på fjellet, eller i barskogen (granskogen er som regel nokså fattig på arter). Det er også helt andre arter som synger om natta enn om dagen. Utover nå og fram til rundt sankthans er det å gå ut og finne fuglene ved hjelp av fuglesang en av mine artigste aktiviteter. Det beste er om man kan gå kurs eller gå med folk som kan en del fra før. BirdLife Trøndelag sitt lokallag i Trondheim bør du kanskje følge med på. Det vil forundre meg om ikke de arrangerer fugleturer, både for å se og for å høre dem. Ja, ja. Det var nå bare noen tanker fra en annen som sjelden treffer på dyr når han er på tur i skogen.

Jeg har nå kjøpt en 3-sesongs sovepose. Det ble Warmpeace Viking 600 https://www.hektapatur.no/sove-ute/soveposer/warmpeace-viking-600 i Long Wide utgave (den største). Jeg er som sagt 184cm høy og bruker XXXL på overkroppen, så jeg er ganske omfangsrik. Jeg skal ikke si noe om temperaturgrense, for det har jeg ikke testet, men jeg testet posen i soverom i natt med åpent vindu og et par minusgrader og vind ute. Den var meget behagelig og stor nok til at jeg greit kan snu meg inni posen uten at den følger med (jeg sover gjerne litt over på siden og kan bytte side i løpet av natten). Jeg er meget fornøyd med kjøpet så lang, og mener at jeg har funnet et godt kompromiss mellom vekt, pris og kvalitet. Størrelsen er super for meg, og jeg har fortsatt litt å gå på i lengden, noe som kan være kjekt når man skal snøre sammen i toppen med puter i posen (ja, jeg må ha pute(r) for å ligge på siden).