Vinnerliste

Har ikke vært, men er på tur nord på Romeriksåsene akkurat nå. Reine påskestemninga! Lage sine egne spor

Har hatt et par fine skiturer i nærområdet. I går gikk jeg via 7 lokale fjelltopper i nydelige forhold. På starten av turen - Sæterfjellet Sommermerkene vi lagde vises godt på avblåste fjellet Store fonner oppå her. Det har vært kraftig vind. Jeg har her passert Øvre Sæterstivatnet og går mot Skogmofjellet Ned fra Skogmpfjellet var det avblåst - all pudderet lå nede ved neste turmål Kaukarpallen Kaukarpall - klassisk turkasse her - gammelt melkespann Turens eneste skikkelige pause ved en gapahuk ved skogmo Så er det 3 topper igjen ved Gåsheia før jeg får skyss tilbake til bilen. En fin tur. Sørgelig at forholdene ikke vil vare - er meldt regn

I bakgården, trengte en mental pause i en travel hverdag. Tore

Snø på toppen med sol og varme i lia nedover. Hjemme var det bar bakke, ikke grønt, mer grått og brunt, men uten en snøflekk. Yr mente det ville være opphold, og lite vind. Jeg sjekket ikke temperaturen, den lå vel på rundt 5 grader mente jeg. Denne dagen var jeg ikke i tvil om hvor jeg skulle gå. Lifjellet ligger der, og det er en grei tur rundt. Selv om det ikke helt går like fort som før, så går det ikke mer enn tre timer – håper jeg. Det har blitt et par runder fra Dale i 2022. I gamle dager, for bare fire-fem år siden, gikk jeg rundt Lifjellet omtrent en gang i uka. Noen ganger gjerne både lørdag og søndag. Da var turen en kjapp tur, som gikk greit selv om forholdene var dårlige, med snø og is i stien. Jeg så litt fram til å gå denne turen. Den er så pass «krevende», med mye småklyving og til og med en liten rappellering, at jeg synes turen er kjekk. Gjennom Ganddal på vei mot Dale, ble jeg mer skeptisk til prosjektet. Det var snø på markene og rester av brøytekanter langs veien. Da ville det også være snø på toppen av Lifjell. Var dette plassen for tur denne dagen? På Dale var det ikke mange andre, selv om det var noen biler. Jeg kunne se spor utover langs fjorden, men det kunne være at «folkene» skulle til «Søsterhytta», den nye dagturhytta i Sandnes. Med spor av vinter på veien innover mot Dale, ble jeg litt overrasket over å se grønne skudd og blader på en busk. Vi er tross alt ikke mer enn i februar, og det er fortsatt en stund til bjørka blir grønn. Det ble en våt tur. Marka var våt, myrene søkkbløte og stien nok så oppgått. Utover mot Bjorhavn gikk det greit, siden jeg stoler på at skoene henger på vått berg. På nordsiden traff jeg på en kar. Han kom i mot, og sa fra om at berget oppover mot toppen var glatt. Nå går jeg en umerket sti opp gjennom skogen, og der var forholdene greie. En stund. Halvveis opp bakken begynte det å bli hvite flekker rundt meg. Det var helt hagl, og lå bare i søkkene. Lengre oppover ble det mer og mer hvitt, og en plass skle jeg – antakelig var det fortsatt is nede under snøen enkelte plasser. Det var på nordsiden. Så snart jeg kom opp over toppen og mot sør, ble det klart at det ikke var snakk om is, selv om det fortsatt var snøflekker rundt om. Det er en fjelltur å gå rundt Lifjellet, men det er også midt i Sandnes. Stavanger er ikke mer en et par kilometer unna, og er god synlig og hørlig fra store deler av stien. Flyplassen er litt lengre vekk, men innflygingen kan av og til gå omtrent rundt fjellet. Det fikk jeg grundig høre på denne turen. To jagerfly på vei mot Sola kom inn fjorden. De hadde en litt ukjent profil, og jeg fikk senere vite at dette var to av de nye jagerflyene. De holdt et syndig leven. På vei tilbake mot Dale traff jeg først en kar helt oppe mot toppen. Stor ryggsekk og kort bukse. Han var på vei rundt. Litt senere traff jeg nok en fyr, med sekk. Tre gutter alle alene + meg. Det er ikke så ofte det er gutter alen på tur lengre. Gamle mannfolk som meg treffer jeg inne i mellom, og jenter i hopetall, men ikke gutter alene. Nedover lia mot Dale, som ligger mot sør, kom sola gjennom. Det ble skikkelig vårlig og virkelig flott. En fin avslutning på en tur med både snø og sol.

Mot ekorn er det neppe noe poeng å henge opp maten. Jeg driver en god del med foring av fugler og ekornet er ram til å få tak i fuglematen. Jeg har sittet og sett på et ekorn prøve å hoppe fra en trestamme og bort til foringsautomaten. Foringsautomaten var akkurat for langt unna til at den klarte det, så det gikk i bakken gjentatte ganger, ganske høyt oppe også. Her kan du se en som forsøker å stoppe ekornet fra å nå foringsautomaten: Og denne er enda morsommere. Her lager han en labyrint til ekornet:

Sånn generelt, selv om det er fullstendig vindstille og sommer så ville jeg brukt alle bardunene av den enkle grunn til at tunneltelt ikke holder en veldig god form uten og gjerne blir litt slappe i formen når de ikke er strammet i alle retninger. Strammere telt = Bedre lufting og generelt høyere fornøydhetsfaktor 😅

Vi har med mange snøplugger til bardunene, men slår gjerne sammen noen son skal i samme retning... Har du for få plugger kan du alltids skaffe noen underveis...:

Jeg har en selvbygd vestgrønlands skin on frame hvor jeg kan ta av og på en liten skeg. Dette er helt vanlig å ha på slike båter. Jeg må ut av kajakken for å ta den av og på, så jeg ser an dette før jeg legger utpå. Skal jeg padle litt distanse har jeg den stort sett alltid på. Det er slitsomt å padle et stykke i sidevind uten. Disse kajakkene vil jo gjerne opp mot vinden, men man kan forbedre det litt ved å laste mer vekt bakover. Jeg padler bare med grønlandsåre, og kompenserer også litt ved å forskyve åra litt lenger ut på vindsiden. Et annet tips er å vri åra jeg har på fordekket slik at bladet fanger mer vind. Å pakke dekksbag på bakdekket gjør den vanskeligere å holde i vinden. Disse kajakkene er jo lange (min er nesten 6 meter), og er derfor vanskelige å svinge i bølger. Jeg prøver derfor å gjøre retningsforandring og kompensasjon når jeg er oppå bølgen, når ikke baug og hekk sitter fast i vannet.

Stølsheimen

Om man skal bruke det til mere en padling, så er Spot skit og møkk! Skal du bruke penger på noe som funker, så er Inreach tingen også det eneste som er brukanes for oss turfolk, grunnen er enkel, du har dekning overalt kontra spot som sliter jo lengre nord du kommer, Inreach har to veis kom, brukt dette i 10 år fungert 100 av 100 ganger.

Nei. Trøbbelet i USA er at mye folk ferdes i områder med mye bjørn. Siden mennesker er slumsete dyr, så har bjørnene etterhvert skjønt at mennesker = søtsaker. Her til lands er det færre muligheter for slike læringssituasjoner. Ikke fordi vi er mindre søpplete enn amerikanerene, men fordi det er lite bjørn i f.eks Oslomarka.

Nå er jo ikke akkurat rein (tam eller vill) noe som ikke forskes på og i fagmiljøene er det vel ganske stor enighet om at ferdsel og tekniske inngrep er et problem for villreinen. Det er jo summen av forstyrrelser som er avgjørende, så at det er beite til mye rein på vidda sommerstid hjelper ikke når de ikke får ro til å utnytte det hverken sommer eller vinter, når det er fragmentering av leveområder og tekniske inngrep som gjør at de ikke benytter store arealer osv. NINA lagde en rapport i 2004 om inngrep i reinbeiteland, som sa noe interessant om habituering, nemlig at det (til da i alle fall, det er jo snart 20 år siden) ikke var noen studier som viste at rein, tam eller vill venner seg til inngrep slik at at unnvikelsessonene eller barriere-effektene reduseres over tid. (NINA Temahefte 26 - Inngrep i Reinbeiteland s. 18) Det er mulig det var mye folk og tuslet langs slepene i perioder "i gamle dager", men samlet sett er det vel liten tvil om at forstyrrelsene er langt større i dag. Det var lite vinterbrøytet Riksvei 7, lite høyspentledninger, lite hyttefelt med alt det medfører av veier, skiløyper etc. (selv om det var noen sætre), lite motorferdsel, lite kitere, lite demninger, Bergensbanen var vel der kanskje, og den er fortsatt en barriere for villrein, lite folk vinterstid.... and the list goes on .. Det er mye man kan ta tak i, men jeg vil tro at det ligger et solid faglig grunnlag bak denne bestemmelsen, og jeg mener DNT har gjort et godt vedtak her. Forøvrig veldig mye interessant lesing i Villrein-ferdselsanalyser på Hardangervidda (NINA rapport 1903, 2021) f.eks at 81 % av turistene på Hardangervidda kun går på merkede stier.

Jeg har aldri opplevd at maten min har blitt rørt på tur i skog og fjell i Norge. Jeg pleier å pakke den inn i ryggsekken som jeg pleier å ha der jeg sover (i fortelt, på bakken under hengekøya, under eller ved siden av gapahuk/presenning). Ofte kan jeg også bare henge den på en grein utafor teltet i en bærepose, for enkelthets skyld. Jeg henger den på en grein fordi hvis maten ligger i en åpen pose på bakken kan det komme maur og andre insekter til, Tar gjerne med mat inn i teltet også hvis jeg vil spise i teltet. I nordvestlige Canada har jeg kun opplevd en gang at jordekorn har spist på maten min (de blir så tamme at du kan mate dem av hånda, også langt ute i villmarka). Men det anbefales å i hvert fall oppbevare maten noen titalls meter unna der du sover i tilfelle en bjørn skulle stikke innom, og er det mulig, så kan man henge den høyt opp (men mange steder er trærne opp mot polare strøk og mot fjellene i vestlige Canada så spinkle at det er bare tull å prøve å henge noe opp). At bjørn tar mat er mest vanlig (men skjer ikke ofte) der det ferdes mye folk og bjørnen har blitt vant til folk. Og oftest er det svartbjørn som er mest nærgående, og som oftest er det i USA fordi folk ikke kan gå like fritt rundt i naturen der som i Canada. I villmarka stikker bjørnen unna når den får ferten av mennesker med mindre den står i matfatet sitt (fisker i elv, slått en elg...). Den vil overhode ikke ha noe å gjøre med deg. Ulven er enda mer sky. Mange på tur nord for polarsirkelen i Canada/Finland/Russland får se bjørn. Ulv er det svært få forunt å få se. Så, i Norge ville jeg bare glemt hele problemstillingen med dyr og mat. Det er det jeg gjør. Men jeg legger ikke biffen på en stein utenfor teltet da. Det er jo ingen vits å prøve å få en rev til å stikke av med den. Men du kan gjerne teste med noe mat du ikke skal spise, så får du se hvor enkelt det er å få et dyr til å komme inn i leiren din og ta den i løpet av natta. Det er sikkert noen som har opplevd det, men vanlig er det ikke.

Har mine i en stor plastkasse jeg og, med en mer eller mindre fungerende rekkefølge etter et slags geografisystem... Det som var greit med de første utgavene fra Nordeca var at man kunne lese nummer og navn på kartbladet på permsiden. Dette har de nå gått bort i fra, i tillegg til en mye mer upraktisk brett i forhold til standard kartmapper...

Maten henges opp vekk fra leir fordi bjørnen ikke skal lukte den og oppsøke leiren med de farer det innebærer

Nja, ikke så nødvendig om du ikke trenger flere kart. De fleste kartene jeg har, har jeg kjøpt til 10-50% av nypris, så da har det nå bare etterhvert blitt en liten samling med kart over de områdene som jeg finner interessante og som jeg har lyst å besøke. Og som deg bruker jeg gjerne digitalt kart når planleggingen skal gjøres (dritt at Lommekjent ble nedlagt, men ut.no eller norgeskart.no fungerer forsåvidt fint for planleggingen..) Kartsamlingen Digitalt kart presentert på 85" skjerm i kinostua Sjekket litt med perm og A4 lommer, men det funker ikke til mitt bruk. Skal se om jeg finner enn boks der kartene passer fint oppi slik de gjorde i pappesken og heller gå for det.

En ting til.. Siden duken lett blir utsatt for slitasje ved knekkpunktene er det vanlig å legge på en liten list under for- og akterstevn for å beskytte seg ved grunnstøting. Selv om de er små har de nok også en retningsstabiliserende effekt. Jeg har også en Tahe Reval Midi, og den er langt mindre retningsstabil enn grønlandskajakken når jeg padler begge uten skeg. På bildet har den skegen montert.

Dette er en svært god fluefiskekanal. Bør ikke sees av folk som ikke takler catch and release fiske

120 x 230 cm 😊 dette er det lille to manns teltet. (Tremanns teltet er større ) https://www.helsport.com/no/telt-og-tarp/3-sesong/reinsfjell-superlight-2/?code=7029981039376

Bildene er fra Stormåsan, rundt en kilometer øst for Grøsåkervangen. Knedybde i snitt. Nå har ikke jeg noen erfaring med pulk, men jeg kan ikke helt forestille meg at det ikke skal gå helt fint. Jeg hadde i hvert fall ikke sagt nei til å dra på en pulk, i hvert fall ikke på grunn av snøen. Snøen er fastere på 10 cm dyp. Veldig fint trugeføre. Snellingen er høyere opp enn her, så der er det antakelig enda bedre. Tror du får en fin tur.

Jeg har ikke padlet Norge på langs, men har slitt ut en Spot jeg også. Det var dog gen 2 tror jeg. Jeg har også gått over til Ocean Signal PLB. Hvis man absolutt skal ha en dings man kan kommunisere med utover nødfunksjonen, så har vel Gramin bedre dekning enn Spot?

Hei, Dette gjelder jo stort sett for alt vilt! Både rovdyr -alt fra løver til lokale ulv og rev, hjort, zebraer, mmm. Så lenge menneskene er inne i en motorisert sardinboks enser de ingenting. Går du ut forsvinner de - eller blir spist av løvene. Helikopter er nok en litt annen sak. En ulv ble skutt illegalt i Danmark, hvor de jo også er nå i lite antall. Den gikk omkring på et jorde, hvor en traktor pløyde uten å ulven ble skremt. Ivrig mobilkontakt til Pappa, som kom i 4x4'en og skjøt den fra bilvinduet. Uheldigvis ble dette filmet og det ble sak. Dette brukes jo også mer legalt av viltforvalterne, når de skal ta ut sjuke/skadet dyr fx. i en flokk, hvor de ikke kan snike sig inn, men kjøre forsiktig inn med bil. Elgen

Hei. Jeg har nettop vært igjennom en tilsvarende runde med min omnifuel. Nytt utstyr er urent. Alt må skylles / renses. Flaske. Så flaske og slange. Så dette uen dyse så med dyse. Tenn på og la det bli varmt, så slukk og stramme til dyse mens den er varm. Sier de 20 pump, bruk 30. Forvarm med rødsprit istedenfor bensin om du ønsker å være 100% da unngår du evt. Forurensning. Tro ikke på tallene produsenten oppgir 😢. Alltid vær trent på utstyret før turen 😅 Mvh Thøger

På fjellet om vinteren bardunerer jeg alltid alle fester uansett hvor lite det blåser. Hver gang. Skal du i Nordmarka holder det gjerne med to syltetøystrikker... 😉

Tre rustne menn padlet norge på langs. På 3 måneder ødela de 6 Spoter pga. sjøvann. Bare styr unna, uansett hvilke IP-grad de har prestert å stemple på den saken. Bruk noe du han trykke på mens du ligger der hjelpeløs i sjøen, og kajakken blåser bort fra deg mye raskere enn du klarer å svømme.

Vil ikke retningsstabiliteten være mye avhengig av hor mye spring du har i kjølen? Jeg har ingen erfaring med Skin-On-Frame, men padler en Qanik med mye spring i kjølen. Jeg får lite effektivt framdrift uten skeg nede. Kajakken vingler mye dersom jeg ikke konsentrerer meg om holde retningen. Jeg hadde en tur før jul, der skeg ikke ville ned, pga frost i kabling, det ble slitsomt. Med sidevind så kan jeg kompensere for "retningsvridning" ved å justere dybden på skeg.

Høres ut som en fantastisk tur. Skal du gå alene? Jeg var i Georgia for noen år siden og gikk randonee turer. Mest rundt Mkinvartsveri og til slutt opp på Mount Kazbek på ski. Vi bodde på et slags bed and breakfast hjemme hos en georgisk "bestemor" som serverte fantastisk hjemmelaget mat og vin. Samt noen dager i en hytte på 3600 høydemeter i fjellet, de fleste fjøs har bedre standard.. men til tross for at vi sov rett på treplankene og frøs er det ett av de stedene jeg husker med mest sjarm (hvis du ser på videoen nedenfor er det rommet med alle flaggene på veggene). Generelt vil jeg si Georgia er et flott land, maten er god og folk er stort sett hyggelige. Dog kommer man ikke kjempe langt med engelsk i alle settinger. Men med nikking og smiling kommer man langt. Men ett tips kan jeg gi. Vi avtalte med en guide å møtes klokken 06:00 for å starte en av turene. Han kom klokken 9 og satte seg ned for å spise. Da de fleste av oss var sveitsiske og med et litt annerledes forhold til tid var stemningen litt anspent. Da spurte guiden: "do you know what GMT time is?" Alle av oss var i "ja" leiren.. Guiden svarte "nei nei, GMT is Georgia Maybe Time" og spiste fredfullt frokosten videre. Så bare å ta livet med ro der Hvis du vil see hvordan stemningen var og litt slikt er youtube videoen fra turen nedenfor. Bare å glede seg, Georgia er en reise i tid og kultur. Georgia historie er interessant og fargerik. De har et innslag av alle kulturer og jeg anbefaler virkelig å ta en guided tur i Tiblisi. De har en unik identitet og tilnærming til livet. Guiden mente Georgia har blitt invadert i gjennomsnitt hvert 40 år de siste 2000 årene. Ikke sikker på om det stemmer men bare titt på denne listen av kriger Georgia har vært involvert i https://en.m.wikipedia.org/wiki/List_of_wars_involving_Georgia_(country) Derfor har Tiblisi moderne og mest av alt gammel arkitektur med miks av alle verdensdeler. Jeg misunner deg i alle fall!

Vi har bestemt oss for og gjennomføre turen så jeg har vært og parkert bilen på Haukeliseter i dag. Da vi har med oss hunder ble det eneste løsningen. Sitter på bussen hjemover mot Oslo nå. Så blir det tog til Finse i morgen. Vi gleder oss vanvittig til både strabasene og kosen man får på tur.

Du kan få deg en virkelig fin rundtur på vidda uten å gå i egne spor ved å parkere bilen ved Tinnhølen/Trondsbu. På ti dager kan du oppleve både flate østvidda østover og spennende områder mot sør og vest. Jeg tror jeg ville gjort det og sluppet unna videre problemer med annen transport.

Nok en ny helg på fjellski. Det begynner å bli bra med mil på Nansen-skiene nå, men jeg har nok mye å lære på å kjøre nedover 😅. Denne gangen valgte jeg Hardangervidda fra Rjukan, via Krossobanen (taubane). Jeg rakk denne litt før stengetid på fredagskvelden og fikk eglet meg opp over tregrensen via scootersporene til hyttefolket. Jeg har alltid forstått viktigheten av å låse ned teltet til f.eks. pulken når det skal settes opp, men aldri gjort dette tidligere fordi jeg har stolt på at de to/tre første pluggene jeg setter ned i enden mot vinden gjør jobben tilstrekkelig. Spol frem til meg som knoter med å få stengene inn i koppene fordi duken er blitt for stram (tørket litt for godt etter forrige tur?). Plutselig kommer et monster av et vindkast og får tak i teltet i det jeg knoter. De tre snøpluggene rives opp og jeg rekker akkurat å kaste meg over teltet før det forsvinner. Her blir jeg liggende i noen sekunder for å ikke rekke å gjøre noe mer dumt. Teltet ble omsider satt opp skikkelig. De tre snøpluggene fant jeg igjen ca. 10m fra der de først ble satt ned 🙃 Når jeg kommer hjem blir det endelig å få festet en snor i teltet på en karabiner 😁 I dag er dagen brukt på en mil+ runde i området, og i morgen blir det noen korte kilometer ned til Krossobanen igjen. Gaustatoppen sett fra toppen av Krossobanen. Nydelig skydekke!

Da var det dus for turskildringen som jeg har tenkt lenge på å skrive. Det var de dager, sommeren 2021, jeg hadde min lange sommerferie. 2 måneder hvor jeg kjørte i min gamle yaris oppi nord. Planen var klar. Saltfjellet, og ikke minst, Børgefjell! Børgefjell har vært planlagt siden vinter 2019-2020. Grunnet høy elveføring sommer 2020 måtte vi utsette turen til 2021. Planen var og møtes på majavatn togstasjon fredag 30.juli. Jeg skulle gå turen med min gode venn Kyrre, men han ringte 1 uke i forveien og sa han hadde knekt et ribben. Da fikk det bli solo. Ila juli hadde jeg gått saltfjellet på langs (se turskildring), leid feriehus på Nesna, kjørt til tromsø, senja, og lyngsalpan. Nå var det bare å bunkre opp med mat, fyre madammen på toget til Oslo og hive meg oppover lia. Dag 1 - Grå kveld i simskardet. Det startet med å kjøpe frosne grønnsaker, karbonader og egg. Jeg skulle spise så mye jeg klarte før jeg dro innover. På perrongen til Majavatn stekte jeg 6 karbonader, 6 egg og grønnsaker og spiste med maria. Kl var 17 og toget gikk litt før 18. Det var kanskje 8 grader og vind og oppi heimen var det tåkete og lumskt. Jeg må si jeg gruet meg litt til potensielt 14 dager alene i noenlunde drøy villmark. Jeg hadde dagen før kjøpt mat for 16 dager og pakket sekken. Maria tok toget hjemover og jeg kjørte inn til simskardet. Parkerte, gikk over alt sammen og gikk oppover. Kl var vel kanskje 19.30. Planen var å gå 4km inn og sette opp teltet og starte tidlig. Jeg møtte på et hyggelig par som sa at simskardet åpnet akkurat så der var det bare å ta inn. Jeg kom til simskardet, gikk inn, slengte fra meg, drakk to øl utenfor og merket at det var litt for kjipt å sove i en nyoppusset hytte enn å være i det fri. Det ble for stille og isolert. Jeg pakket sammen kl 21.30 og gikk 1 km lenger opp til en nydelig furu med en kampestein foran. Her var første campen. Det var yr i luften og tåken lå tung i dalen. Dag 2 - Simskardhytta til Simskardvatnet. God natt søvn, tidlig morgen, grått i været men lett til sinns. Spise graut og begi seg oppover. Det må sies at det er svært befriende å gå etter kart og kompass i oversiktlige forhold. Så lenge nesegrevet ikke drar for mye til verken høyre eller venstre. Jeg bega meg oppover og planla å ende på sørsiden av vann. Det blåste godt fra vest så jeg formelig fløy oppover lia. Jeg var i god form og sekk med 30kg var ikke et problem. Jeg satt opp camp i 16 draget. Det var ikke drømmeforhold rundt vannet. En del humpete og vanskelig, men fant noe som dugde. Jeg følte meg alene og fri. Fisken beit ikke selvfølgelig men får skylde på vinden og det kalde været! Dag 3 - Simskardet til Gapsfjella. Etter å ha campet ned og en solid porsjon med havregraut og valnøtter dro jeg sydover mot gapsfjella. Planen var å dra til Ranseren og vurdere hva jeg gjorde derfra. Turen nedover var fabelaktig. Oversiktlig og fint med kvigtinden som hilste hele veien. Etter et par timer måtte Storskavlbekken forseres. Heldigivs var det lav vannføring denne sommeren så den tok jeg uten sko til og med. Lunsjen ble satt til livs her nede. Typisk lunsj for meg er 50gr nøttemiks, 50 gr kokesjokolade, 2 knekkebrød og 4 bixit kjeks. På toppen av gapsfjella var det dystert med litt tåke og regn i luften. Det var vel gjerne bare 5 grader på toppen, maks! Ved vann 1072 var det lite gjestmildt for telt. Men jeg fant en liten stripe med flatt gress, riktig posisjonert mot vinden så jeg var fornøyd. Mener å huske jeg var temmelig sliten da jeg satt opp camp denne kvelden. Brukte Urberg UL 1P med Mackenzie tarp som fortelt. Smørstekt pannebrød til frokost Dag 4 - Gapsfjella Ranseren. Det må ha vært minusgrader på natten siden vannet var blitt flakete i flasken. Men jeg hadde sovet som en stein i steinete landskap. Været var sånn halvveis. Jeg peilet meg mot vannene nedenfor Ratetinden. Da jeg kom til flåfjellet satt jeg fra meg sekken og løp oppover fjellet for å se om det var dekning for å si at jeg levde. På veg ned fant jeg ikke sekken. Jeg brukte en stor poncho med viddemønster som var over sekken. Den var ikke til å finne. Panikken begynte å sette seg men jeg fant sekken etter å rasjonalisere søket. Følte meg temmelig forbanna idiot der. Lunsjen ble inntatt med utsikt over dalen på veg ned til vannene nedenfor Ratetiden. Herrejemini der var det flott! Det bærte videre innover til Ranserbua. Jeg var sliten på dette tidspunktet ved bua. Jeg ville ta en natt her, men det var opptatt. Det så ut som noen skulle bo der over flere dager siden det såg relativt etablert ut. Jeg gikk mot ranseren, tok et dårlig valg hvor jeg gikk over elva og gikk midt mot elva. Det var kjempetabbe. Vanskelig og vått og tungt. Da jeg kom frem til enden var det attpåtil dårlig med teltplasser. Altfor kupert. Men igjen, fant jeg meg noe som dugde, og sovnetsom en stein. Tror jeg gikk nærmere 10 timer denne dagen, nesten uten pauser. Dag 5 - Hviledag´ish Idag var det tid for å hvile. Jeg følte meg bra etter en god frokost og lå under tarpen og smilte. Planen var å forsere elva med dagstursekk og gå langs sørsiden av ranseren og fiske. Bettet var meget dårlig til nå. Det var ingen fisk å få langs ranseren så jeg gikk opp til Monsens famøse navnløse 905 vann på svenskegrensen. Ikke et napp der heller etter 2 timers fiske. Men jaggu var det flott der! Dag 6 - Ranseren store kjukkelvatnet Jeg kan begynne med å si at det var unødvendig å gå dette strekket i ett drag. Det var langt! Samme vei tilbake i det kjipe terrenget fra Ranseren til reingjerdet. Jeg fikk hoppet over og gikk nordover mot Rotnan. Det var fint vær og lettgått terreng. Nydelig opplegg rett og slett. Lunsjen ble inntatt ved Rotnan. Ingen fisk dessverre. Jeg møtte på en liten gjeng som hadde vært ute i 10 dager allerede. De hadde kommet fra tiplingen og sa det ikke var like fint der grunnet ungbjørkeskogen. Jeg fikk sjokolade av dem før vi dro hver vår vei. Jeg fant en fin høydekurve jeg fulgte nord for Reinfjella. Denne holdt jeg hele veien til Store Kjukkelvatnet. Jeg vurderte å slå camp kl 16 på en nydelig flate ved en elv med flott utsikt. Men jeg følte det var for lenge av dagen til å ikke gå mer. Jeg sjekket forsåvidt også Topo GPS kartet i flightmode. Den viste posisjonen min i sanntid selv uten dekning. Der ble jeg overrasket. Ellers brukte jeg kart og kompass hele turen. Det ble en seig camp ved vannet for jeg var skikkelig sliten. Det var ei noen opplagte campesteder. Mange humper og steiner. Sent på kvelden kom det en bande og satt opp camp 50 meter fra meg. Noe overrrasket ble jeg av denne vulgære handingen, men det fikk gå siden de var desperat etter lang marsj. Dag 7 - Store Kjukkelen til kjukkelvassdragan Denne dagens husker jeg som blandt de flotteste på turen. Det var fint vær og jeg var ved godt mot. Jeg vurderte hvor jeg ville angripe de veldige vassdragene lenger vestover. Jeg forstod at det var vanligst å gå på sørsiden av store kjukkelen. Da endte jeg med å gå på nordsiden over passet nord for Lille kjukkelen (fjellet). Denne passasjen var ordnetlig vakker. Jeg fisket selvfølgelig så mye jeg klarte men bettet var der ikke, men dagen idag var varmere, mindre vind og fiskedeltaet var i anmarsj. Da jeg ankom området så jeg vake veldig i et lite vann. Jaggu fikk jeg ikke to fine 400grams ila 10 minutter. Da jeg gikk videre innover tenkte jeg bare at ejg skulle slå meg ned ved første og flotteste campespott. Det endte med at jeg fant et nydelig høydedrag ved et middels stort vann og begynte å fiske. Endte med å få 7 fisk totalt ila 2 timer. Jeg var i himmelen og endelig skulle jeg få oppleve fiskemanien i fjellheimen. Middagen bestod kun av fisk, Jeg kokte kraft av haler og hodene, deretter kokte jeg et par fisk i kraften. I tillegg ble et par biter stekt med smør så ble det med det. kraften drakk jeg til slutt. Jeg hadde mye mer fisk igjen så det ble med til frokosten og middagen dagen etter. Herlig dag og for noen omgivelser! Dag 8 - Kjukkelvatnan til Nedre rørskardvatnet. Dette var opprinnelig tiltenkt å være en hviledag. Jeg våknet og spiste stekt fisk på knekkebrød. Solen skinte men det var ordentlig styrke i vindkastene. Jeg gikk en lengre runde og fisket og hilste på de jeg støtte borti. Etter å ha vadet i elven etter en trøblete forsering tok jeg en kort lunsj i teltet etterfulgt av en noe risky kaffekoking i det lille forteltet. Det blåste slik at jeg trodde duken skulle ta fyr. Klokken var slagen ett og jeg fikk rasten i meg. Jaggu pakket jeg ikke ned og dro nordover. Dette strekket vet jeg ikke hvor langt er men kanskje 15-18km eller noe. Jeg gikk det i rekordfart. Turen var meget fin. Nydelig utsikt, vann, og fjellformasjoner. Da jeg kom frem var jeg dautrøtt. Toro fiskesuppe blandet med potetmos og stekt fisk gjorde susen. Det var nå bare til å legge seg etter å ha lest noen sider i Pan av Knut Hamsun. Dag 9 - Rørskardvatnet - Simskardet. Siste dagen var kommet. Nå skal det sies at jeg hadde mat til en liten uke til åi bagasjen, men tanken på å besøke venner i molde og drikker uendelig med øl var for sterk der og da. Det er rart hvordan en higer etter de trivielle tingene når en er i verdens vakreste natur. Når jeg tenker tilbake på det nå skulle jeg bare blitt men der og da var det det riktige. Nå var det bare å gå rørskardet rett nord så ender en opp i simskardet. Dette strekket var også helt fantastisk fint. Det er ikke så mye å si annet enn at det var vemodig å avslutte turen. Jeg hadde kost meg gløgg i hjel og oppdaget Børgefjell. Jeg har også lært meg å kjenne at jeg trives best i selskap med andre når jeg er ute. Tilbake skal jeg absolutt og da kanskje oppleve de mer østlige og sydlige delene av nasjonalparken.

Har litt tid til Fjellforum innimellom planlegging og pakking.😃 En hundeslede beregnet på nordisk-kjøring, med hundekjøreren på ski, er en merkbart bedre doning til hundekjøring enn en pulk. Det er flere faktorer som virker inn, men de viktigste er: - Bredden på skiene som gjør den mer stabil enn en pulk. - Kjøreegenskapene til sleden som gjør at den følger hunden og terrenget bedre/mykere enn en pulk. - Det er plass til en ski under sleden, sånn at du kan stå med en ski under og en ved siden av i lange utforkjøringer. Dette er langt mindre belastende enn å stå med skiene på hver sin side av en pulk. Pulkens eneste fordel er egentlig at den har noe bedre flyteegenskaper i løssnø, men dette er i stor grad en teoretisk fordel. Realiteten er jo at om snøen bærer hunden, så bærer den også sleden. Og om du må tråkke spor for hunden, så har du samtidig også tråkket spor for sleden. Polarisen har brems som standard, og enten man tror det eller ikke så er en brems veldig nyttig, selv med kun én hund. Polarisen er også kanskje lettere enn en pulk av tilsvarende størrelse med påmontert brems. Og om man sammenligner så er vel en Polaris en del billigere enn en ny pulk med brems.

Bare litt bilder og sånn for den som måtte lure. Og før noen kritiserer, det er mye ved dette teltet jeg skulle endret på, men det er nå dette jeg har. Teltet ferdig oppslått: Full luftemodus: Overgang duk - myggnett- gulv: Jeg har en easton karbonstang som holder teltet oppe. 54 gram og 120 cm lang (ca). Når jeg bruker den får jeg ca 20 cm klaring mellom gulv og telttak der hvor myggnettingen er, ca 30 cm der hvor bardunfestet på sideveggen er. Hadde jeg brukt gåstaver ville jeg ha satt høyden på ca 130-140 cm. Da ville gulvet også fått litt mer karmer på kanten. Det får jeg ikke til med karbonstangen min. Dette kunne gitt meg kanskje 5 - 10 cm mer klaring også. Jeg er 189 cm høy, og ligger ca fra bardunfestet til bardunfestet. Jeg bruker vanligvis å spenne opp bardunene for å ha litt mer klaring innvendig. Bredden på det smaleste innvendig er ca 1 meter. Teltet veier 729 gram på kjøkkenvekten min. Man trenger 6 plugger, men jeg bruker 8 for å få med bardunene også.