Vinnerliste

Synd det ble enda en sånn kjendissesong. Er jo knapt en underholdningskonsept igjen som ikke er eller har blitt konvertert til noe basert på et knippe «kjendiser». Spesielt lei er jeg av variantene hvor det skal «snakkes om den vonde tida» eller gråtes av andre grunner. Som det ser ut til at de har fått plass til her. Jøss, nå hørtes jeg skikkelig grinebitersk ut😂 Blir nok å se på uansett, og sannsynligvis kose meg også. Synes imidlertid Monsen nytes best helt alene - selv uten bror og kompis.

I denne diskusjonen synes jeg det passer å legge ut en film om en skomaker som lager fjellsko for hånd, fra bunnnen av, tilpasset hver enkelt kundes fot. Det er en en fornøyelse å se en dyktig håndverker utføre kvalitetsarbeid. Om tilfelighetene bringer meg til Korea en gang, vil jeg helt sikkert stikke innom og få laget et par eller to.

Problemstillingen er interesant, så jeg bestemte meg for å teste ut hvordan det er håndtere fiskekrok gjennom tubestoffet i packraften Kipara Javri 260 har "TPU Nylon 210D, 0,4 mm single coated" i tuben. DIY Telkwa har TPU 250GSM i tubene. Jeg har ingen kompetanse på de ulike stoffene som er brukt i disse tubene, men jeg fant på nett at TPU 210D er 100GSM, dette tyder på at det er vesentlig tynnere stoff. Jeg gjorde forsøk med tre ulike kroker. 1) Original treble krok, ikke fullt så skarp, krevde en del kraft for penetrering. Markert mothake som står ut en del. 2) Sluk der treble er erstattet med enkeltkrok, denne er svært skarp. Liten men effektiv mothake. Denne kroken krevde minst kraft for penetrering. 3) Markkrok med innklemt mothake, nesten like skarp som 1. Her sees tydelig de ulike krokspissene og mothakene Krokene er solid festet i tubematerialet Krokene er tatt ut igjen, bare hullene er tilbake. Markkroken uten mothake var enklest å ta ut. Treblekroken med den store mothakene var vanskelig å ta ut igjen. Krevde mye jobbing. Mens kroken med liten mothake var lett å få ut. Det var ikke nødvendig med verktøy for å løsne krokene, men de to krokene med mothaker krevde begge en viss utvidelse av hullet for å få ut igjen. Så lenge kroken sitter i hullet, så vil det være rimelig tett. Bildet viser tydelig hvordan resultatet ble. Fra venstre, amrkkrok uten mothake, trblekrok med markert mothake og enkeltkrok med liten mothake. Dersom uhellet er ute, og det skal ganske mye til, så ville jeg padlet til land før jeg løsnet kroker og lappet hull. Hullene er så små så diss kan nok også tettes med Aqua Sure dersom du har tid og mulighet for å la limet tørke. Hvordan det er å få løsnet disse fra huden dersom uhellet er ute vil jeg helst ikke tenke på...

I dag ble "1000 dager ute - med Bengt Are Barstad" lagt ut på podcasten Uteliv. Randulf Valle besøkte Bengt Are ute i villmarka.

Kan du utdype hva du mener med dette? Og hva som menes med «bedre» egenskaper. Dette er hva jeg har lest: Ull og syntet kan absorbere ulik mengde fuktighet, men de avgir like mange gram fuktighet per minutt når det tørker. Ull opptar mest fukt, og tar derfor lengre tid før det er tørt. Dette er også grunnen til at det kan føles tørrere/varmere å ha syntet innerst og ull utenpå. Fuktigheten flyttes lengre ut fra huden og mer av energien til fordamping hentes fra omgivelsene og mindre energi til fordamping hentes fra kroppen. Når plagget er fuktig reduseres isolasjonsevnen, men det er fordampingen som er det som kjøler deg ned absolutt mest.

Jeg ville gått for alternativ 1. Veldig mye fint hele veien fra Børgefjell til Fauske! Spesielt området rundt Okstindan er flott. Trøndelag er også fint, men det er del strekker med mye myr. Fordelen er at det i Trøndelag er en del selvbetjente hytter der du kan kjøpe litt ekstra mat. Ellers kan du vurdere å begynne i Narvik og gå nordover, her vil du definitivt ikke bli skuffet.

Jeg er litt kjent med Nordlandsruta og tror det vil være en fin plan å gå nordover fra Namsvatnet. De som går Norge på lang skryter i hvertfall over at Nordland var den største opplevelsen på hele turen. Tror det er mulig å handle mat underveis uten de helt store problemene. Namsvatnet - Hattfjelldal. Hattfjelldal - Umbukta. (Her er det ikke butikk, men fullt mulig å få skyss eller buss t/r for å handle). Umbukta - saltfjellet. Saltfjellet - sulis. Det er kun i Børgefjell at det ikke er hytter. Det som er litt greia er at man ofte kommer inn i en rytme der man naturlig stopper på de hyttene som ligger etter ruta. Så min erfaring er at det egentlig er bare tull å ha med telt. Jeg har allikevel hatt det med for det gir selvsagt stor fleksibilitet, men summa summarum er det bortkastet vekt om det ikke blir brukt. Det er noen som går og som planlegger turen så nøyaktig at de kun benytter telt i Børgefjell og går med lett sekk ellers. Bakdelen med planen din er at man fort tenker progresjon/mat - kontra å ta det med ro og stoppe å fiske osv. Det blir fort fokus på å gå

Kjenner ikke Nordlandsruta, men den du skisserer fra Elgå og nordover er jeg litt kjent med. Ingen fare med for mye skog. Mer fjell og daler enn typisk vidde, men du kan legge macheten igjen hjemme

Du kan jo måle beinlengde du trenger. Sett deg inntil en vegg meg rette bein å se hvor langt de når. Men utifra 193 vil jeg tro av Javri går fint, den er 155 indre lengde. Jeg har Char285 som er 170 indre lengde og da ha jeg en del plass foran beina, jeg er 187. KJøpte den litt stor i tilfelle det skulle bli bikkje etterhvert. Jeg hadde en Alpackaraft Liama tidligere en kort perioden. Den er 124cm indre lengde og jeg synes den ble litt kort. jeg synes spraycover er greit, blir alltid litt drypp. Og greit hvis du må padle i regn.

Det er ikke noe som heter det på Fjellforum! Det skal bli spennende med Lars Monsen på villspor igjen. Imponerende at de har klart å holde disse opptakene skjult. Slike ting bruker jo å ryktes. Spent på hvor de drar denne gangen..

Null hull. Heller aldri vært nervøs for hull grunnet fiskekroker.

Tusen takk, var ikke klar over det. Skal sjekke det ut 🙌

Vært fastpris der med den rabatten hvertfall to år. Godt kjøp uansett. 👍

Etter væromslag i siste halvdel av mai nærmer det seg turstart. Jeg har hatt parallelle planer gjennom våren og sliter helt til avreisedagen med å bestemme meg. Men så kommer dagen og alt er klart, men hvor klar er jeg?

Du har rett i at stammen for Ryfylke/Setesdalshei utgangspunktet har vært tamrein. Det er lenge siden det var noe forsøk på tamrein på Setesdal Vesthei. Uansett er stammen nokså god miks. Det har alltid vært rein i heia, men den har variert veldig mye. På et tidspunkt var det kraftig jakt og fritt fram. Andre ganger har bønder sett på reinen som skadedyr og konkurrent for beitende buskap som sau. Senere fant de ut at var ikke liv laga for å ha sau eller annet buskap i heia på grunn av rovdyr, så da skulle de heller prøve seg på tamrein. Jeg har møtt en del grunneiere og jegere i heia, både før og under jakt. Har aldri opplevd problemer med grunneiere og jegere, tvert i mot det motsatte. Da de alltid vil høre hvor jeg har vært og hva jeg har sett. Jegere og grunneiere sitter på ekstrem lokalkunnskap som er alltid hyggelig å få tilgang til. De fleste er i mot DNT og tilrettelegging de gjør for å få mer trafikk i heia enn selve turistene. Ryfylkeheiene er i dag som en sveitserost og tilgangen etter div vannkraft utbygging i dag gjøre at du mer eller mindre kan kjøre bobil opp på heia og sette deg i vinduet og skyte enten rype eller reinsdyr. Før utbygging av vannkraft og veier kunne reinsdyra trekke så lavt om vinteren at du kunne treffe de helt nede på 100 moh. Med god kikkert kunne du sikkert sett reinen beite fra kaien ved Stavanger sentrum. Så områdene til reinen er blir mer og mer spist opp. Det siste av turister. Det er DNT hytter i områder i Ryfylke du sjelden treffer på rein, kanskje hvert 5 år. Dette var områder som det for 15 - 20 år siden var helt vanlig å treffe på reinsdyr. Så jeg tror ikke de er så veldig tamme. Nå har DNT mange nye hytter i Ryfylke, men disse er satt opp ved gamle hytter og støler. Ikke så farlig? Jo, fordi det generer mer folk på tur og flere kan overnatt samtidig.

Ja MEN hyttene i bjørkeskogen fører til fleire turgåere i villreinområder. Folk har ikkje hytter på fjellet eller i tregrensa for å sitje inne. Hytter på Imingefjell, Haugastøl, Ustaoset m.m. mater folk inn i villreinområder. Til fleire hytter i randsonene, til meir folk nytter randsoner og villreinområda til tur. Men som det er påpeika så er ikkje dette enten hytter og anna utbygging eller DNT, det er begge deler. Forskjellen er at i dette tilfellet gjer DNT noko,.

Jeg synes konklusjonen i sammendraget i Nina-rapporten som @josteink lenker til er såpass viktig at jeg utvider sitatet til hele avsnittet (turisthytter er også nevnt der, så de er ikke unntatt): Fragmentering av habitater er en veldig viktig faktor i veldig mange trusler mot artsmangfold, ikke bare for villrein. Mange arter krever store habitater. Gaupas revir er typisk mellom 600 og 900/300-600 kvadratkilometer for hanngauper/hunngauper avhengig av tettheten av byttedyr. Noen tror kanskje at det er mange gauper i for eksempel Østmarka, men Østmarkas areal er altså rundt 250 kvadratkilometer. Hann og hunn kan ha overlappende revir, og de 1-4 ungene, hvorav statistisk sett halvparten dør i løpet av det første leveåret, følger mora første året før de utvandrer. Så, hvor mange gauper er det i Østmarka?

Definer hva fagfolk er da? I disse dager evner jo vi ikke å stole på noen, uansett hvilken utdannelse de har. Vi tar et kjapt søk på nettet. finner meninger som støtter egne tanker og meninger før vi konkluderer 🤣

Et salig leven utenfor teltet vekker meg i 4-halv 5 tiden på morra´n, men trøtt som jeg er sovner jeg igjen. Noen timer etter at resten av verden har startet er jeg også på beina, spent på hva dagen bringer. Her er del 2:

Hei. Jeg er stadig på tur og bruker mye kniv. Jeg lager også kniver selv og får endel tilbakelemdinger fra brukerne. For min egen del så går jeg alltid på tur med en helt vanlig tollekniv, 75 mm blad. Denne er god til det aller meste. Hvis det er bålsesong så har jeg i tillegg med meg en foldesag. Det optimale ville være å ha en god foldesag og en øks men jeg dropper ofte øksa på grunn av vekta. Tidligere gikk jeg alltid rundt med en stor Strømeng kniv. Denne kan som det sies brukes til det meste, dog kan den ikke etter min mening erstatte en god øks og jeg ble til slutt lei av at den hang å dingla i beltet, tung var den også. Det siste året har jeg laget flere kniver av typen "Hunter" etter en Brusletto modell. Først synes jeg ikke noe om denne kniven men kundene vil ha den fordi den, som de sier, kan brukes til det meste. Skal du skjære brød så trenger du ikke å skjære deg en runde rundt, slik som med 75mm tollekniven. Jeg lager endel samekniver etter en Mikkelsen modell som har total lengde på ca 26 centimeter, alstå 5,5 tommer . Denne kniven er etter min mening ganske optimal som turkniv. Du kan hugge opptenningsved med den, sløye, slakte, skjære biff, brød, ost, brie, smør og alt mulig. Det blir ikke så lett å kløyve ved med den, da må man opp i machete størrelse eller helst øks. Etter min mening blir det å velge kniv "hver si løst" som vintapperen sa, han drakk mens de andre sloss. God tur.