Vinnerliste

Ny sesong av Monsen på Villspor 11 mars! Detta blir kos! https://www.nrk.no/kultur/ny-sesong-av-med-monsen-pa-villspor---disse-er-med-1.15856476 (nekroposting også😊)

Hull blir det, men du slipper nok å svømme i land. Kanske lurt å ha kroker uten mothaker, de er litt enklere å få ut igjen uten å lage hullet større. Jeg skifter ut treblekrokene på spinnere og sluker til enkeltkroker. Litt mer som skal til for å være uheldig da. Lurt å ha med lappesaker. Jeg har kjøpt dampsperretape til formålet. Dampsperretapen kommer med papir over limet, og det er derfor greit å ha med noe ferdig klipte stykker.

Apropos magiske krefter vil jeg våge å påstå at Lars Falt kniven fra Casstrøm er beholder av slike. Den har noen magiske krefter som gjør at jeg stadig må holde i den og beundre den. Jeg har faktisk gått så langt som å ha den med i senga for å ligge å beundre når jeg ikke får sove, til min kjære samboer sin store fortvilelse.

Ingen uhell så langt, men jeg bruker også enkeltkroker på mine sluker.

Mittet sine overtrekksboots har stramming inni sånn tilfelle man skulle føle at det vingler mer med kartanker i. Jeg gidder ikke stramme til. De sitter okke som. Også brukt med duntøfler i. Null stress. Har BC skisko og de går greit oppi også siden det er åpning hele veien ned. Har gått med skisko og gamasjer oppi uten å få ut all snøen. Null stress. Bare riste ut etterpå og så kan du bruke kartanker oppi. Det er et fleksibelt og ukomplisert opplegg.

Hei. Har gått til innkjøp av en packraft Kiparo Javri 260. Lurte jo litt på dette med fiskekroker og eventuelle punkteringer, vil helst ikke svømme i land... Noen med erfaring her?

Det stemmer det, jeg kjøpte ett blått Morabor på 80 tallet og det var med to remser av aluminium som man la mellom skjæret og boret for å forandre vinkelen.

I dag ble "1000 dager ute - med Bengt Are Barstad" lagt ut på podcasten Uteliv. Randulf Valle besøkte Bengt Are ute i villmarka.

Bare husk å ha slira på før du sovner.... Tore

Eller du får ikke sove fordi du ligger og beundrer den. Det minner meg om at jeg en gang etter en tur på byen med studiekamerater i 1980, eller var det 1981? - morgenen etter våknet opp med et sykkelhjul i senga. På hjemvei til hybelhuset hadde de andre i gjengen følge av flotte damer, mens jeg ikke hadde noen. Da jeg kom over dette sykkelhjulet ble det til at jeg inviterte det med hjem. Jeg var jo 5 hjul på vogna, så vi passet så bra sammen.

Magiske krefter? Neida, bare blitt kraftig påvirket og "hjernevasket" av noen på fjellforum, heter det

Rapport fra NINA om Villreinen i Ryfylke/Setesdalsheia fra 2010. https://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/rapport\2011\694.pdf Anbefaler å lese fra side 42. Her er det mye historie og rapporten henviser til en del lokal historisk litteratur. Hadde planer om gå gjennom litteraturlista på rapporten og spore opp bøkene. Men det har dessverre gått i glemmeboka. Kan være interessant lesning for friluftsliv folk med sans for historie

Du har rett i at stammen for Ryfylke/Setesdalshei utgangspunktet har vært tamrein. Det er lenge siden det var noe forsøk på tamrein på Setesdal Vesthei. Uansett er stammen nokså god miks. Det har alltid vært rein i heia, men den har variert veldig mye. På et tidspunkt var det kraftig jakt og fritt fram. Andre ganger har bønder sett på reinen som skadedyr og konkurrent for beitende buskap som sau. Senere fant de ut at var ikke liv laga for å ha sau eller annet buskap i heia på grunn av rovdyr, så da skulle de heller prøve seg på tamrein. Jeg har møtt en del grunneiere og jegere i heia, både før og under jakt. Har aldri opplevd problemer med grunneiere og jegere, tvert i mot det motsatte. Da de alltid vil høre hvor jeg har vært og hva jeg har sett. Jegere og grunneiere sitter på ekstrem lokalkunnskap som er alltid hyggelig å få tilgang til. De fleste er i mot DNT og tilrettelegging de gjør for å få mer trafikk i heia enn selve turistene. Ryfylkeheiene er i dag som en sveitserost og tilgangen etter div vannkraft utbygging i dag gjøre at du mer eller mindre kan kjøre bobil opp på heia og sette deg i vinduet og skyte enten rype eller reinsdyr. Før utbygging av vannkraft og veier kunne reinsdyra trekke så lavt om vinteren at du kunne treffe de helt nede på 100 moh. Med god kikkert kunne du sikkert sett reinen beite fra kaien ved Stavanger sentrum. Så områdene til reinen er blir mer og mer spist opp. Det siste av turister. Det er DNT hytter i områder i Ryfylke du sjelden treffer på rein, kanskje hvert 5 år. Dette var områder som det for 15 - 20 år siden var helt vanlig å treffe på reinsdyr. Så jeg tror ikke de er så veldig tamme. Nå har DNT mange nye hytter i Ryfylke, men disse er satt opp ved gamle hytter og støler. Ikke så farlig? Jo, fordi det generer mer folk på tur og flere kan overnatt samtidig.

Dette stemmer ikke. Det er varmen/energien fra kroppen og omgivelsene som bestemmer fordampingshastigheten. Den er uavhengig av hvilket materiale man har i undertøyet.

Gode spørsmål som jeg ikke har gode svar på. Om grunneiere ønsker å legge kjepper i veien for DNT har de nok andre midler de kan bruke. F.eks. nekte merking over eiendommen sin eller nekte motorferdsel for transport av varer. Men villreinen er på både den globale og nasjonale rødlisten, og Norge har et særlig ansvar for villreinen siden den er den eneste villreinstammen igjen av den europeisk stammen.

Vel, du sier at kniven heller burde hete strømeng-kniv og legger ut om at nordmenns oppfatning av samisk kultur er basert på stereotypier med bakgrunn i undertrykkelse. Dette er som tatt rett ut fra postkolonial teori og er lett å forveksle med gjengen som driver fram cancel-kultur. Men hvis jeg har misforstått så beklager jeg den konfronterende tonen. Jeg har bare blitt mektig lei av dette hysteriet.

Den største forskjellen på ull og syntet er lukten som utvikles i plagget. Jeg synes at jo tykkere trøye, jo varmere er det. Det varmeste undertøyet er ett tykt polartec undertøy beregnet for dykking, laget av weezle. Genialt under tørrdrakten på padleturer om vinteren, det er alt jeg trenger. Men det er for varmt til å gå i fjellet med eller på skiturer. Begge deler isolerer når det er vått. Bare det man man må gjøre en slik test som dette bekrefter at forskjellene ikke er allverden.

Tusen takk for delt erfaring og gode tips fra dere. Har 9 snøplugger (5x50 og 4 x30), men har vurdert lenge å kjøpe snøanker i tillegg. Like greit å kjøpe det først som sist.... Med dette teltet blir det nok kun ved pulkbruk her også.

Det er ikke nødvendig med nyhetsbrev-abonnement, men kun å ha en registrert brukerkonto på siden. Dog, det hjelper å være abonnent på nyhetsbrevet, da man gjerne får beskjed ganske tidlig når de har fylt opp outleten Er selv flittig bruker av den.

Jeg har Tova kartanker i str 38. Kunne lett hatt en størrelse mindre da til tilpasser seg foten. Mine skistøvler er str 37 og mine Mittet overtreksboots er 37/38. Alt passer perfekt sammen.

Hei Sjekk også Neos overtrekks sko/støvler. Finnes i 2 utgaver. Bra saaker! Elgen

Før du hiver deg på drillen; har du prøvd å plassere den oppå noe så den får bedre tilgang til luft? Greiner, stein, eller for eks noe ala et gryteunderlag som dette :

Jeg er på tur i Øyerfjellet med dette teltet nå, og det har kommet mer snø siste uken enn jeg forventet, så er glad jeg tok med noen piranha-anker i tillegg til 50+30. Datt gjennom til livet da jeg tok av meg skiene, så den vanlige bruken av ski som plugger utgikk for å klare å komme rundt teltet uten å svømme. Brukte 50cm i hver ende av teltet og piranha til barduner. Når jeg bruker dette teltet er det med pulk til transport, så noen ekstra plugger og snøanker er ikke noe problem vektmessig. Er vekt et tema og du ikke er over tregrensa er det greit å grave ned noen kvister og hvis du ikke har med nok plugger.

Her er du på helt på feil villspor. Nytt forsøk. Les hva jeg skriver i stedet for å lese ting mellom linjene som ikke står der. Jeg er på ingen måte utøver av det du kaller krenkehysteriet eller tilhenger av cancel-kultur. På den annen side skal det innrømmes at jeg nok stort sett har holdt meg på utsida av det trådstarter spurte om. Lykke til.

Du kan ofte finne veldig gode tilbud på outlet-nettsidene til Norrøna. Gjerne med 40-60% rabatt. Du må abonnere på nyhetsbrevet for å få tilgang, men da får du også beskjed når de fyller nytt på outlet-siden.

Strømeng i Karasjok har produsert kniver i flere generasjoner, og stålet de bruker i dag er selvfølgelig noe helt annet enn forfedrene brukte. Historien om at det ble brukt bladfjærer har sikkert noe for seg, jeg vet i hvert fall at andre knivsmeder i Finnmark brukte det før i tiden da tilgang på stål var vanskelig. Det har opp gjennom årene vært ganske mange knivsmeder som lagde kniver til samene, og jeg vil tro samene stilte høye krav til deres kanskje viktigste redskap - kniven.

Helt annet telt, men tunnell det også, med 20 ish festepunkter: Jeg kommer meg fint unna med kun 6 stk. snøplugger, ski og staver. Snøpluggene og skiene/stavene brukes på endene og de viktigste bardunene mot vinden - På resten av bardunene og punktene bruker jeg de vanlige teltpluggene. Et fint triks er å sette pluggene ned i snøen, pakke mer snø oppå og stå på den i 20-30 sekunder. Hvis behov, pakk på mer snø og stå på den enda lenger. Selv de små pluggene vil sitte som støpt etter dette. Tried and true i vindstyrker opp mot full storm i kastene, men det tar litt lenger tid Det er uansett en god praksis å bruke alle bardunene hele tiden. Du får et strammere (mindre blafring) og bedre ventilert telt, og du er klar for "alt" uansett hvor fint vær det måtte være når du setter det opp.

Det er bomvei inn til Tinnhølen/Trondsbu. Du betaler med kort ved innkjøringen ved Tråstøl ved R7. Veien åpner normalt 1. juli. Du finner mine turer i området her.

Du kan få deg en virkelig fin rundtur på vidda uten å gå i egne spor ved å parkere bilen ved Tinnhølen/Trondsbu. På ti dager kan du oppleve både flate østvidda østover og spennende områder mot sør og vest. Jeg tror jeg ville gjort det og sluppet unna videre problemer med annen transport.

Jeg husker mange frustrerte kunder, da jeg jobbet med å selge sports- og friluftsutstyr. Det er ikke alltid lett, når skoprodusentene kommer fra ulike tradisjoner, føtter endre seg gjennom livet og noen produsenter lager samme modell med ulike bredde. Det er ikke enklere i dag, hvor mange handler på nett uten mulighet for veiledning av fagfolk. Det hjelper så heller ikke at de fysiske butikker i liten grad har fagfolk, men hellere ansetter han/hun som "er flink og driver mye med xxx". Men, alle seriøse produsenter angir mondo-størrelsen (lengden i mm på den fot skoen er ment for) gjerne på kassen noen også i skoene, og alle seriøse forhandlere bruker også dette. Den flinke velutdannede selger taler kanskje ikke om mondo med kundene, han/hun kan trulig konverterings modellen for de produsenter som butikken har, og det er mondo han/hun jobber ut fra. Mondo er det eneste mål en skal (kan) bruke - der er en grunn til at flinke fagfolk alltid insisterer på å måle din fot, selv om du insisterer like mye på at du ALLTID har brukt str. 43. Fagfolk vil da måle lengde og bredde. Da får de din lengde (mondo) og hvilken bredde (lest) du bør ha. De vil i samme porses også oppdage om foten din "avviker" fra "normalen", unormal smal hæl, plattfot, ekstra høy svang osv. . Utfordring blir da om butikken har et sortiment som dekker DIN fot - spør hva lengde og bredde (lest) din fot har, spør der etter om hvilke modeller som dekker dette (spør gjerne etter hva lesten er når du blir presentert for en sko - fin kontroll av selger). Jeg var for mange år siden i jobbsamtale med en norsk frilufts-butikk, etter deres utsagn den ledende butikk i området. På vei til møtelokalet gikk vi forbi "sko-veggen"; Utelukkende La Spotiva og Asolo sko. Første spørsmålet til eieren var om jeg ville ha innvirkning på utvalget i butikken... Asolo og La Sportiva lager veldig gode sko! Men begge er italienske, og brukte (bruker?) stort sett identisk lester... Men selv når en har funnet rett lengde og lest, kan man få problemer - hva skal skoen brukes til? Jeg bruker ikke samme skisko til lange turer i Arktis, og på korte turer her på Vestlandet. Jeg bruker ikke samme klatresko til lange rolige klatrerturer i høyfjellet, og persing i buldre- eller klatreveggen. Jeg bruker ikke samme par med alpine skisko når jeg underviser på et skredkurs, som når jeg går alpine skiturer på fritiden. Jeg bruker m26,5 og 99-100mm i lest i skisko, men bruker m27,0 og 100-102 lest når jeg driver med kurs og vegledning (og bytter innerskoen med en mer fyldig). Foden er den samme, men jeg ønsker mer komfort når jeg er på jobb (varme ). Tradisjon og kultur... Jeg tror mange, som meg, er vokset opp med sko om er for store. Jeg spillet handball i 10-12 år, før det gikk opp for meg at mitt fotarbeid var hemmet av for store sko... Jeg klatret i 5-6 år før det gikk opp for meg, at jeg fikk en meget bedre turopplevelse om jeg brukte litt større sko på lange klatreturer i høyfjellet. Det vi driver med har gjerne en kultur for hvordan ting skal være. Hos Speideren da jeg var ungdom var mantraet du må ha plass til en kraftig ullsokk i "vandrestøvlerne" dine. Da jeg flyttet til alpene, var mantraet tettsittende presise sko. Da jeg kom til Norge møtte jeg to ulike kulturer - det tradisjonelle friluftslivet med store romslige sko og det alpine friluftslivet som var mer i samme båt som alpene. Min anbefaling er å gå i en butikk, eller en plass en kan få faglig god veiledning (og sorry, det er nok ikke internett fora og SoMe en henter slikt - ja, vet jeg skyter meg selv i foten no ). Bruk din faktiske lengde (mm), bredde (mm) og from på foten til å velge modell. Tenk i gjennom hva og hvordan du kommer til å bruke skoen - komfort eller presisjon?

Som introvert og menneskesky har jeg merket en fordel med rødt telt, folk flest viker unna når de ser teltet på avstand, istedenfor å trampe opp i leiren og bli overasket av et telt som går i ett med omgivelsene. Det er to telt på dette bildet...